Så mange er enebarn i dag.

[AnonymBruker]

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint! Enebarn får mer støtte fra foreldrene og klarer seg generelt bra i livet, mange søsken krangler og kommer ikke overens hverken som voksne eller barn. Langt bedre med ett barn man klarer å ta seg godt av en  flere som blir halvforsømte.

Anonymkode: 4b72b...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syns det er fint! Enebarn får mer støtte fra foreldrene og klarer seg generelt bra i livet, mange søsken krangler og kommer ikke overens hverken som voksne eller barn. Langt bedre med ett barn man klarer å ta seg godt av en  flere som blir halvforsømte.

Anonymkode: 4b72b...66b

Men man går glipp av så mye som enebarn!

Anonymkode: 7de09...704

[17.11]

Jeg har tre søsken, og skulle helt ærlig mye heller vært enebarn. Helt idiotisk at folk får unger de har verken tid eller råd til å følge opp skikkelig.

[AnonymBruker]

Skulle gjerne hatt søsken til mitt enebarn, som nå er voksen, men livet ble ikke slik, jeg møtte en med egne barn, så levde i et forhold med mine og dine barn, og da hadde vi nok barn. Men det tok slutt, og jeg fant meg ikke ny mann før i 40 årene og da var det for sent. Livet går ikke slik vi ønsker alltid. Alle er ikke så heldige å ha en mor og far som holder sammen, 2-3 barn, oppvekst med kjærlighet og trygghet.

Anonymkode: 30f6a...b0d

[AnonymBruker]

Føler ikke jeg har gått glipp av noe her. Tvert imot. Hos oss var det fritt til å ta med venner hjem. Hadde ofte venninner på overnatting, eller jeg var hos de. Jeg fikk nok et mye tettere forhold til et par jevnaldrende venninner enn jeg sikkert hadde hatt om jeg hadde hatt søsken. Har hatt et sterkt bånd til de helt til idag. Mens jeg var vitne til mye ekkel atferd mellom søsken da jeg var på besøk hos venner. Noen av venninnene mine ble utsatt for vold av brødrene sine. Noen venninner har ikke idag kontakt med sine søstre, siden foreldrene har behandlet de så ulikt at det har oppstått dårlig søskentilknytning. Mine foreldre hadde alltid tid og overskudd til meg. Følte meg alltid sett og verdsatt for den jeg var. Ikke har jeg blitt noe egoistisk menneske heller, tvert imot vil jeg si. 

Anonymkode: ab242...4b3

[Unn9]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er så trist at mange går glipp av søskenforholdene som var før i tiden. Satt inne med søsknene en lørdagskveld og spiste chips, lekte på rommene, lagde hytte om kveldene og sov inni der.

Jeg har såå mange gode minner med mine søsken, hadde vært rart å vært uten de. Ikke samme barndommen.

Trist å se at så mange blir enebarn i dag pga foreldrene ikke klarer mer enn ett barn. Ja, alle må prioritere seg selv men trist er det! De går glipp av så mye.

 

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 7de09...704

Er det så mange enebarn da? Det er nok når man av forskjellige grunner ikke har anledning til å ha flere barn. Barnet kan jo ha en god barndom for det. Man må bare passe på å ha kontakt med andre med barn på samme alder. Mange har jo mye kontakt med søskenbarna sine. Og venners barn. Det er ofte veldig gode grunner til at man ikke får til flere barn. Noen får heller ikke flere, selv om dem ønsker det.

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde klart meg bedre uten søskenet mitt som ble rusmisbruker, og krevde og krevde så mye av alle rundt seg at jeg knapt kunne eksistere og ene forelderen omtrent gikk til grunne 😅 Selv om jeg er glad i h*n likevel. Er langt i fra alltid at søsken er en berikelse.

Anonymkode: 1dcd9...d5a

[AnonymBruker]

Jeg prioriterer ikke meg selv når jeg får ett barn, jeg prioriterer barnet. Det er ett barn jeg har kapasitet til. 

Eksen min har også fem søsken, og alle hater hverandre. Så vet ikke hvor mye barnet mitt nødvendigvis mister av å ikke ha søsken.

Anonymkode: b8527...217

[AnonymBruker]

Akkurat nå misunner vi våre venner som har ett barn og tenker på hvor mye lettere livet vårt hadde vært med bare ett barn. Jeg tror de enebarna vi kjenner kommer til ha det helt topp. Men håper jo at våre to får mye glede av hverandre senere i livet 😊

Anonymkode: 977ee...90f

[AnonymBruker]

17.11 skrev (10 minutter siden):

Jeg har tre søsken, og skulle helt ærlig mye heller vært enebarn. Helt idiotisk at folk får unger de har verken tid eller råd til å følge opp skikkelig.

Her også. Jeg hadde hatt en bedre barndom.

TS har et merkelig rosenrødt bilde av å ha søsken. En ting er at det kanskje var sånn for TS, men å gå fra det til å tro at det gjelder for alle er ganske naivt. Etter å ha levd litt så må man ha fått med seg at ikke alle har samme forhold til søsknene sine.

Anonymkode: db385...458

[AnonymBruker]

Jeg er selv enebarn og bestemte meg tidlig for å mer enn ett barn selv, dersom det var mulig selvfølgelig. Jeg har i dag 3 stk. 

Jeg hadde en fin oppvekst og nærmeste nabo var også enebarn. Vi vokste opp som bestevenninner og «søstre». Reiste på ferier sammen og delte alt oppigjennom barndommen. 
Men som voksen, der foreldrene mine begynner å bli eldre savner jeg mer og mer søsken. Noen å dele alderdommen til mine foreldre med, og ikke minst når de en gang forsvinner. Det har alltid vært et sårt savn. Min mor mistet tvillinger i svangerskapet når jeg var 6-7 år, og jeg har tenkt mye på hvordan livet hadde vært hvis jeg hadde hatt tvillingene i livet mitt nå💔

Jeg har heldigvis en fantastisk svigerinne som jeg ser på som en søster♥️
 

 

Anonymkode: bd4c5...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men man går glipp av så mye som enebarn!

Anonymkode: 7de09...704

Der er fordeler og ulemper med alt. 

Anonymkode: e781c...60b

[AnonymBruker]

Unn9 skrev (14 minutter siden):

Er det så mange enebarn da? Det er nok når man av forskjellige grunner ikke har anledning til å ha flere barn. Barnet kan jo ha en god barndom for det. Man må bare passe på å ha kontakt med andre med barn på samme alder. Mange har jo mye kontakt med søskenbarna sine. Og venners barn. Det er ofte veldig gode grunner til at man ikke får til flere barn. Noen får heller ikke flere, selv om dem ønsker det.

I følge ssb bor det 216k uten hjemmeboende søsken. Der er det nok flere som har voksne søsken som ikke bor hjemme lenger. 
886k bor hjemme med søsken. 

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger

Anonymkode: e781c...60b

[Olive_North]

17.11 skrev (19 minutter siden):

Jeg har tre søsken, og skulle helt ærlig mye heller vært enebarn. Helt idiotisk at folk får unger de har verken tid eller råd til å følge opp skikkelig.

Samme her… 

[GammelKaktus]

Jeg tenker at det ikke er alle som deler din opplevelse, flere som kunne vært foruten sine søsken for å si det slik.

 

 

[AnonymBruker]

Du romantiserer veldig det å ha en søskenflokk, å jeg skjønner det hvis du er en av de heldige som har vokst opp i en harmonisk familie. Hvor mange familier har vel ikke blitt splittet fordi søsknene ikke takler hverandre, hos mange er det bråk nesten 24/7 hjemme fordi barna er så forskjellige og ikke går godt sammen i hverdagen. Noen har flere barn enn de har kapasitet til å følge opp, eller penger til. Man har ikke nødvendigvis noen å støtte seg på når foreldrene blir gamle selv om man har søsken. 
 

det er bra foreldre ser sine begrensninger når de velger antall barn. Barna får venner i barnehage/skole, og man har kanskje i større grad mulighet til å ta med en venn på ferietur feks. Tenker folk skal få velge dette selv uten å bli dømt for det. Folk har sine grunner, å de trenger faktisk ikke å forsvare hvorfor de har enebarn. 

Anonymkode: ad3b7...07e

[AnonymBruker]

Jeg har eldre søsken. Men på grunn av den store aldersforskjellen, så var vi i praksis "enebarn" begge to. 

Når jeg gikk i første klasse på barneskolen, så gikk hun allerede på ungdomsskolen liksom. Vi hadde jo overhodet ingenting til felles.    

Anonymkode: 024d8...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har eldre søsken. Men på grunn av den store aldersforskjellen, så var vi i praksis "enebarn" begge to. 

Når jeg gikk i første klasse på barneskolen, så gikk hun allerede på ungdomsskolen liksom. Vi hadde jo overhodet ingenting til felles.    

Anonymkode: 024d8...a81

Hvor mange år er det mellom dere da?

Anonymkode: 7de09...704

[Peanut]

Jeg er enebarn. På et studium jeg gikk på en gang var det ei som hadde to søstre, men hun sa hun følte seg som et enebarn fordi søstrene ikke ville ha noe med foreldrene eller henne å gjøre. Man er ikke alltid venner selv om man har samme mor og far.