Venner som svikter

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært den rause, snille, inkluderende og støttende. 
blitt brukt som hobbypsykolog av venner.. 

Nå som jeg står i en vanskelig situasjon har jeg tatt kontakt med venner for å få støtte. Hun ene skriver; er opptatt, ringer straks.. hører ingenting. 
Andre skriver; sender deg styrkeklemmer og hjerte.. 

Det er så overfladisk at det er til å spy av. Styrkeklemmer? Jeg ber om en prat og noen som lytter.. men nei.

tok i dag kontakt med rask psyk helse i kommunen, og spurte om jeg kunne få snakke med noen da jeg har det litt vanskelig. Fikk time neste uke. 
Det er jeg glad for. 
Men venner som bare trekker seg unna? Samme vennene jeg har brukt sikkert 100 timer på å støtte når de har trengt det. 
Har heldigvis ei venninne som jeg ikke trodde var ei som kom til å støtte som ikke er så veldig nær. 
Hun sender ofte mld og spør hvordan det går, ringer og vil møtes. 
i dag kom hun på uventet besøk med blomster og sushi. Jeg kommer til å stå i takknemlighetsgjeld til henne livet ut. 
Det er i tøffe perioder en ser hvem som er der og hvem som ikke er der 

Anonymkode: 7d2da...521

[AnonymBruker]

Dette er jeg SÅ enig i!! Når jeg mistet bestevennen min, så jeg hvem som var der for meg. Mistet nesten alle vennene mine når han døde. De viste hvor lite jeg betydde for dem. 

For meg var det en wake up call. Har ikke brukt tid på dem etter dette. 

Det er når en møter motgang at en ser hvem som virkelig bryr seg. 

Anonymkode: f8e85...b90

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også noe liknende. Det var krise hjemme, alvorlig sykdom. Spurte om noen kunne møtes på cafe elns og bare skravle litt så jeg kunne få litt annen innputt enn bare sykdom. Fikk hjerter men ingen hadde tid. Sende melding til psykhelse, skrev hva det gjaldt og at jeg trengte en time bare for å få snakket litt om alt. Fikk "god bedring" til svar. Etter det har jeg ikke orket å involvere meg i venners utfordringer.

Anonymkode: 008f3...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er jeg SÅ enig i!! Når jeg mistet bestevennen min, så jeg hvem som var der for meg. Mistet nesten alle vennene mine når han døde. De viste hvor lite jeg betydde for dem. 

For meg var det en wake up call. Har ikke brukt tid på dem etter dette. 

Det er når en møter motgang at en ser hvem som virkelig bryr seg. 

Anonymkode: f8e85...b90

Fy sørn.. ❤️ Kondolerer. 
Enkelte mennesker tar bare. Det er så sant det du skriver, en wake up call 

Anonymkode: 7d2da...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg opplevde også noe liknende. Det var krise hjemme, alvorlig sykdom. Spurte om noen kunne møtes på cafe elns og bare skravle litt så jeg kunne få litt annen innputt enn bare sykdom. Fikk hjerter men ingen hadde tid. Sende melding til psykhelse, skrev hva det gjaldt og at jeg trengte en time bare for å få snakket litt om alt. Fikk "god bedring" til svar. Etter det har jeg ikke orket å involvere meg i venners utfordringer.

Anonymkode: 008f3...69b

Hæ? Psyk helse i kommunen? 
Dette var hjerteskjærende å lese. Når folk står i alvorlig sykdom og søker kontakt med venner for et avbrekk, så får du hjerte? 
skjønner godt du ikke orker å involvere deg i venners utfordringer etter dette. 
 

Anonymkode: 7d2da...521

[AnonymBruker]

Støtte er ikke en bank der man setter inn og tar ut. Ting og livet skjer. Når du trenger bestevenninnen din, har hun plutselig en baby som trenger henne, holder på å flytte eller har begynt i ny krevende jobb. 

Støtte er mer flytende. Man gir når man kan, får av den som kan. 

Slutt å være bitter, vær litt mer «what comes around, goes around» i tankesettet. ❤️

Anonymkode: 86d6a...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Støtte er ikke en bank der man setter inn og tar ut. Ting og livet skjer. Når du trenger bestevenninnen din, har hun plutselig en baby som trenger henne, holder på å flytte eller har begynt i ny krevende jobb. 

Støtte er mer flytende. Man gir når man kan, får av den som kan. 

Slutt å være bitter, vær litt mer «what comes around, goes around» i tankesettet. ❤️

Anonymkode: 86d6a...84f

Ikke enig. Folk flest jobber åtte timer i døgnet, og har man en venn i nød kan man fint stille opp en time eller to ila de resterende 16 timene. Har man en baby, så kan babyen tas med. Hvis en venn møter veggen eller havner i en krise, så stiller man opp for dem uansørensett!!

Anonymkode: be94a...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Støtte er ikke en bank der man setter inn og tar ut. Ting og livet skjer. Når du trenger bestevenninnen din, har hun plutselig en baby som trenger henne, holder på å flytte eller har begynt i ny krevende jobb. 

Støtte er mer flytende. Man gir når man kan, får av den som kan. 

Slutt å være bitter, vær litt mer «what comes around, goes around» i tankesettet. ❤️

Anonymkode: 86d6a...84f

Ingen av mine venninner har hverken baby, ny jobb eller flytter. Ei heller pusser opp. 
Jeg har fått tlf fra venner midt på natta når de trenger å snakke, til og med kjørt til hun ene midt på natta fordi hun var redd noe som var i Hagen.. jeg hadde både lagt meg og var trøtt. 
ingen er så travel at de ikke kan ta en tlf til ei god venninne når venninnen ber om å få snakke. 
bare sender styrkeklemmer.. 

 

 

Anonymkode: 7d2da...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke enig. Folk flest jobber åtte timer i døgnet, og har man en venn i nød kan man fint stille opp en time eller to ila de resterende 16 timene. Har man en baby, så kan babyen tas med. Hvis en venn møter veggen eller havner i en krise, så stiller man opp for dem uansørensett!!

Anonymkode: be94a...ebe

Helt enig! 
det er først når en er i en krise og trenger venner en ser hvem som virkelig ønsker å være en venn.

 

Anonymkode: 7d2da...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke enig. Folk flest jobber åtte timer i døgnet, og har man en venn i nød kan man fint stille opp en time eller to ila de resterende 16 timene. Har man en baby, så kan babyen tas med. Hvis en venn møter veggen eller havner i en krise, så stiller man opp for dem uansørensett!!

Anonymkode: be94a...ebe

Jeg er litt uenig her. Jeg har vært/er i en stor personlig krise, men har full forståelse for at venner har travle dager. Jobb, barn, middag, aktiviteter, avslapning, lekser med barn osv. Det er ofte ekstremt krevende og tungt å være i nær relasjon med noen som er psykisk syke, og jeg har full forståelse for at andre kan være så sliten i sitt eget liv at de ikke har kapasitet til den psykisk syke. Iallfall ikke ofte. 

Men jeg har ei venninne som er litt i samme situasjon som meg. Vi møtes ett par ganger i uken for å gå små turer, der fokuset er å motivere hverandre til å bygge hverandre opp igjen. Det er en relasjon gir gjensidig positivitet og energi. Ikke en relasjon der en tapper den andre for energi. 

Anonymkode: f9dbd...440

[AnonymBruker]

Har vært igjennom det samme og det er veldig sårende. Ei som jeg så på som min beste venninne. Jeg stilte opp i tide og utide og var nærmest hobbypsykolog for henne, men når jeg trengte støtte var hun ikke der for meg. Vennskapet ble ikke det samme og nå er vi mer som bekjente. Hun stilte heller ikke opp da jeg mistet en av foreldrene mine så jeg er glad for at jeg ikke kastet bort tid på å reparere vennskapet.

Anonymkode: ca87a...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen av mine venninner har hverken baby, ny jobb eller flytter. Ei heller pusser opp. 
Jeg har fått tlf fra venner midt på natta når de trenger å snakke, til og med kjørt til hun ene midt på natta fordi hun var redd noe som var i Hagen.. jeg hadde både lagt meg og var trøtt. 
ingen er så travel at de ikke kan ta en tlf til ei god venninne når venninnen ber om å få snakke. 
bare sender styrkeklemmer.. 

 

 

Anonymkode: 7d2da...521

Men dette har du selv valgt. Jeg hadde ikke kunne tatt telefoner/kjørt til venninner på natten for eksempel. Iallfall ikke fordi de var redd for noe i hagen. Da skulle det vært snakk om et uventet og alvorlig dødsfall i så fall, eller at ett av barna til ei venninne hadde forsvunnet. Man har ulike grenser. Du høres ut til å være ei som har strekt deg veldig langt, og kanskje litt for langt i noen situasjoner?

Jeg kan gjerne stille opp som hobbypsykolog til venner til en viss grad. Men blir mentalt sliten om det blir omtrent bare seriøs prat om fysisk eller psykisk sykdom, hendelser som påvirker vedkommende negativt osv nesten hver gang vi møtes. Om personen ikke klarer å se noe positivt i sin situasjon, bare fokuserer på det negative. Om personen syns ekstremt synd i seg selv. Da kan jeg bli så tappet for energi, at jeg går i en døs flere dager etterpå. På grunn av det, har jeg for eksempel ei venninne jeg kun klarer å møte maks ca. en gang i måneden. Vi er barndomsvenner, og jeg er glad i henne, men det blir ekstremt mye prat om fysisk og psykisk helse og ting hun opplever som vanskelig. Så vi har alle ulike grenser når det kommer til å møte og være sammen med andre mennesker i ulike livssituasjoner. 

Anonymkode: f9dbd...440

[AnonymBruker]

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke orker å være hobbypsykolog for venner. Jeg kan gjerne snakke med venner som har vansker med sykdom, ekteskap, barn, jobb ect, men jeg klarer ikke folk som mangler helt evne til fremdrift og bare kverner om og om og om igjen på det negative. Det sliter meg ut mentalt, jeg orker det ikke. Jeg står i andres sykdom og lidelse hver dag på jobb, det blir fort for mye hvis store deler av fritiden også skal dreie seg om det. Og så mener jeg at folk får slutte å hinte og gå rundt grøten hvis det er noe de vil snakke om, ikke bare surmul og vær bitter hvis ingen tok kontakt ut fra små hint. Hvis du faktisk vil snakke med noen om noe så vær direkte, f.eks "forholdet til Morten går til helvete og jeg trenger å snakke om det, kan vi gå en tur en dag så jeg får luftet hodet", eller "jeg blir utredet for brystkreft og holde på å frike ut, jeg trenger å snakke med noen, kan vi møtes?". 

Anonymkode: 80a4d...a13

[TLR]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har alltid vært den rause, snille, inkluderende og støttende. 
blitt brukt som hobbypsykolog av venner.. 

Nå som jeg står i en vanskelig situasjon har jeg tatt kontakt med venner for å få støtte. Hun ene skriver; er opptatt, ringer straks.. hører ingenting. 
Andre skriver; sender deg styrkeklemmer og hjerte.. 

Det er så overfladisk at det er til å spy av. Styrkeklemmer? Jeg ber om en prat og noen som lytter.. men nei.

tok i dag kontakt med rask psyk helse i kommunen, og spurte om jeg kunne få snakke med noen da jeg har det litt vanskelig. Fikk time neste uke. 
Det er jeg glad for. 
Men venner som bare trekker seg unna? Samme vennene jeg har brukt sikkert 100 timer på å støtte når de har trengt det. 
Har heldigvis ei venninne som jeg ikke trodde var ei som kom til å støtte som ikke er så veldig nær. 
Hun sender ofte mld og spør hvordan det går, ringer og vil møtes. 
i dag kom hun på uventet besøk med blomster og sushi. Jeg kommer til å stå i takknemlighetsgjeld til henne livet ut. 
Det er i tøffe perioder en ser hvem som er der og hvem som ikke er der 

Anonymkode: 7d2da...521

Det er selvfølgelig trist men det er en positiv ting å si. Motgang gjør deg sterkere. Ønsker deg god bedting 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ingen av mine venninner har hverken baby, ny jobb eller flytter. Ei heller pusser opp. 
Jeg har fått tlf fra venner midt på natta når de trenger å snakke, til og med kjørt til hun ene midt på natta fordi hun var redd noe som var i Hagen.. jeg hadde både lagt meg og var trøtt. 
ingen er så travel at de ikke kan ta en tlf til ei god venninne når venninnen ber om å få snakke. 
bare sender styrkeklemmer.. 

 

 

Anonymkode: 7d2da...521

Jeg tror du velger venner som har det vanskelig, og da har de lite å gi tilbake når du trenger det. Jeg har gått i den fellen selv. 
Prøv å sette deg selv først. Ikke gi og gi til venner bare fordi de trenger det. Det er ikke ditt ansvar. Venner som du må ta ansvar for vil ikke klare å være der for deg.

Finn venner med interesser som du deler og la interessene være mest i fokus mens dere bruker tid på å bli kjent. Og så fokuserer du på å gi DEG SELV det du trenger for å ha det bra. Gi når du merker at det er gjensidighet.

 

Anonymkode: f177e...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.6.2022 den 0.15):

Hæ? Psyk helse i kommunen? 
Dette var hjerteskjærende å lese. Når folk står i alvorlig sykdom og søker kontakt med venner for et avbrekk, så får du hjerte? 
skjønner godt du ikke orker å involvere deg i venners utfordringer etter dette. 
 

Anonymkode: 7d2da...521

Det er en opplevelse som satt seg. Svaret fra psyk helse (jeg har hatt timer hos henne før) var nesten det verste. Terskelen for å søke hjelp ble betraktelig høyere nå. Hun anså ikke slike samtaler som behandling så...

Anonymkode: 008f3...69b

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis noen venner jeg kan prate med og som bryr seg om meg ❤️ 
Men når min situasjon er bedre og jeg er kommet med opp på hesten igjen, kommer jeg ikke til å strekke meg for å stille opp for andre. 
Mitt regnestykke er såre enkelt, jeg stiller opp for de som stiller opp for meg. 
vil legge til at dette er første ganger jeg trenger de. 
og ja, jeg har presisert at jeg trenger de nå.

Men folk er opptatt med sitt og så lenge de selv har det bra så driter de litt i andre. 
Helt til det skjer noe med de, da er det meldinger, tlf og snørrpapir på bordet når de kommer. 
Det skjer ikke lenger nå

Anonymkode: 7d2da...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2022 den 23.57):

Jeg har alltid vært den rause, snille, inkluderende og støttende. 
blitt brukt som hobbypsykolog av venner.. 

Nå som jeg står i en vanskelig situasjon har jeg tatt kontakt med venner for å få støtte. Hun ene skriver; er opptatt, ringer straks.. hører ingenting. 
Andre skriver; sender deg styrkeklemmer og hjerte.. 

Det er så overfladisk at det er til å spy av. Styrkeklemmer? Jeg ber om en prat og noen som lytter.. men nei.

tok i dag kontakt med rask psyk helse i kommunen, og spurte om jeg kunne få snakke med noen da jeg har det litt vanskelig. Fikk time neste uke. 
Det er jeg glad for. 
Men venner som bare trekker seg unna? Samme vennene jeg har brukt sikkert 100 timer på å støtte når de har trengt det. 
Har heldigvis ei venninne som jeg ikke trodde var ei som kom til å støtte som ikke er så veldig nær. 
Hun sender ofte mld og spør hvordan det går, ringer og vil møtes. 
i dag kom hun på uventet besøk med blomster og sushi. Jeg kommer til å stå i takknemlighetsgjeld til henne livet ut. 
Det er i tøffe perioder en ser hvem som er der og hvem som ikke er der 

Anonymkode: 7d2da...521

Så vondt!❤️
 

 Sånn har det vært for meg også. Men nå har jeg begynt å distansere meg litt fra de som er sånn.. Det skulle jeg ønske at jeg begynte med tidligere også. For det kan jo bli skikkelig ensomt, og man kan føle på at man sikkert ikke er like viktig som alle andre liksom.. 

Selv strekker jeg meg ganske langt hvis det er en venn som går igjennom noe, eller er i krise. Det er så viktig å være der.

Det er selvfølgelig viktig at man setter grenser også, og ikke brenner seg helt ut på det. Men jeg synes at man burde kunne strekke seg litt for sine næreste. Og for de som alltid stiller opp for deg.

Anonymkode: 8c4e8...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.6.2022 den 0.18):

Støtte er ikke en bank der man setter inn og tar ut. Ting og livet skjer. Når du trenger bestevenninnen din, har hun plutselig en baby som trenger henne, holder på å flytte eller har begynt i ny krevende jobb. 

Støtte er mer flytende. Man gir når man kan, får av den som kan. 

Slutt å være bitter, vær litt mer «what comes around, goes around» i tankesettet. ❤️

Anonymkode: 86d6a...84f

Ikke enig i dette, man støtter venner alltid uansett

Anonymkode: 797a6...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke enig i dette, man støtter venner alltid uansett

Anonymkode: 797a6...135

Nei, så krevende kan du ikke være. Alle har sitt eget liv også.

Man skal ikke være hobbypsykolog for "venner". Det blir veldig belastende.

Oppsøk heller riktig hjelp, en person du ikke pleier å omgås.

Anonymkode: 1ddf2...d88