Sinna barn (uten grunn)

[AnonymBruker]

Er fortvila over sønnen min. Han er en kvikk, morsom og sosial 5-åring som stadig får voldsomme sinneutbrudd. Vi har i alle barnehageår fått høre at han har sterke følelser. Kan liksom ikke huske at hverdagslivet har vært enkelt med han. Jeg (mamma'n) er nokså god på grensesetting, pappa'n er ikke så god. Vi burde begge bli bedre, sikkert. Men vi har et normalt hjem med masse kos og kjærlighet, nokså forutsigbart, aktiviteter, sosiale greier og tid sammen. Jeg forstår ikke hvordan ungen kan være så misfornøyd og av de som utpeker seg pga dårlig oppførsel i barnehagen. Vi skal straks begynne på foreldrekurs og håper vi får flere verktøy til å takle dette. Jeg gruer meg til skolestart allerede. Ikke for det faglige; han er god på fokus-og konsemtrasjon, men bare når det følelsesmessige er på plass. Og det er det jeg bekymrer meg for. Andre her som vil dele sine erfaringer med krevende barn?

Anonymkode: ceaae...f1b

[AnonymBruker]

En med så sterke følelser behøver enda tydelige og konsekvente rammer. Jeg mener ikke mer streng egentlig, bare helt konsekvent og rolig. Klem fra en med samme gutt😅

Anonymkode: 2dcde...8a1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

En med så sterke følelser behøver enda tydelige og konsekvente rammer. Jeg mener ikke mer streng egentlig, bare helt konsekvent og rolig. Klem fra en med samme gutt😅

Anonymkode: 2dcde...8a1

Når vokste sønnen din det av seg?

Anonymkode: ceaae...f1b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Når vokste sønnen din det av seg?

Anonymkode: ceaae...f1b

Han har ikke vokst det av seg egentlig, men han håndterer følelsene bedre. Å kjefte på ham for å bli sint var lite fruktbart, selv om det er lett å bli så frustrert at man glemmer seg. Vi gikk i oss selv og var nøye med å forklare våre forventninger for ham. Eks: i dag er det kaldt ute og du skal ha på en tynn ullgenser innerst. Ville han ikke det kunne det ta lang tid med hyl og skrik, men vi stod rolig på vårt og til slutt (etter hva som føltes som en halv dag, men kanskje egentlig «bare» var 45 min) så ga han seg. Da vi først bestemte oss for å stå i de kampene vi valgte oss ble det ganske raskt bedre. Han tåler fortsatt dårlig at forventningene hans ikke blir innfridd, men klikker ikke lenger i vinkel selv om han nok reagerer sterkere enn andre ville gjort. Er det cos-kurs dere skal gå på?

Anonymkode: 2dcde...8a1

[AnonymBruker]

Prøv å møte han i de vonde følelsene. Kjeft er lite konstruktivt. Det forteller ham bare at det han føler ikke er ok. Det er liv å bli sint. Det er lov å bli lei seg. Sett deg ned i samme høyde. Behold roen inni deg. Se barnet inn i øynene og si at du forstår at han er sint. Da validerer du følelsene hans, og roer ham ned. Han er trigget, og klarer ikke å kontrollere seg selv. Din jobb er å roe ham ned, trøste, forstå og hjelpe han til å "bli seg selv igjen" 

Når han er rolig og ikke sint eller lei seg lengre (En god klem hjelper alltid) kan du prate med ham om det som skjedde. Hva var det som gjorde at du ble så sint? Da kan du gjerne forklare litt og. Jeg forstår at du gjerne ville ha den sjokoladen, men hvis vi spiser sjokolade hver dag, får vi hull i tennene. Jeg og har ofte lyst på sjokolade, det er ikke alltid så lett når en har skikkelig lyst på noe. Kanskje vi neste gang han ha en plan for hva du kan få kjøpe i butikken?" 

Anonymkode: a9b39...bee

[AnonymBruker]

Har PPT vært inne i bildet? Jeg ser jo at dette har med følelsesregulering å gjøre, som er en vanlig vanske i ADHD. Men du skriver at han ikke sliter med fokus og konsentrasjon, så da stemmer jo liksom ikke det. 

Anonymkode: 61d37...6c4

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Har PPT vært inne i bildet? Jeg ser jo at dette har med følelsesregulering å gjøre, som er en vanlig vanske i ADHD. Men du skriver at han ikke sliter med fokus og konsentrasjon, så da stemmer jo liksom ikke det. 

Anonymkode: 61d37...6c4

Nei, er ganske sikker på at det ikke er ADHD. Han kan være rolig og fokusert i riktige omstendigheter. Og er ikke noe unormalt hyper. "Bare" veldig sterke følelser.

Anonymkode: ceaae...f1b

[AnonymBruker]

Har en på 4 år som høres ganske lik ut. Frustrerende å se "alle" andre barn på samme alder som virker så rolige og behersket, mens min er en duracell på godt og vondt, som til tider har hyppige sinneutbrudd. 

Jeg er alene med han, så har desverre ingen å dele kampene med. Mister jeg hodet selv, blir det bare 10 ganger verre, så forsøker alltid å ha det i bakhodet (selvom det er langt fra lett).

Jeg må enten sette meg ned og snakke rolig til han, typ "er lov/ skjønner du er sint og frustrert, og det er lov, MEN det er ikke greit å slå eller dytte".  Andre ganger når jeg ikke frem og han må bare rope fra seg, så tar jeg praten/ trøsten etterpå (lar han dog ikke gjøre dette utenfor hjemmet).

Min kar har dårlig språk, så håper det blir lettere når han klarer å gjøre seg bedre forstått. Han trenger klare grenser og en viss forutsigbarhet. Faren hans har mye temperament og adhd, så er ganske lik han der. Er han sliten blir alt feil, så må passe litt på at jeg ikke drar han mer opp enn nødvendig.

Ellers en superglad og hærlig gutt, som får meg i latter hver dag.

Anonymkode: ae812...00f