Er babytiden bare et helvete?

[AnonymBruker]

Kommer an på babyen. Vår første skrek og skrek og skrek, og måtte bæres i armene 24/7. Men så viste han seg også å ha et lass med smerter fra diverse sykdommer, da, så vi krysser fingrene for at nestemann ikke sliter med like mye. Eller at vi i alle fall nå kjenner igjen ting og kan slå i bordet hos helsevesenet. 

Anonymkode: 86d01...991

[AnonymBruker]

Hadde veldig rolig tid med min baby, som var glad i å sove. Veldig lite gråting. Trillet lange turer hver dag, og hadde aldri hatt så ryddig og rent hjem før. Han trivdes godt i lekegrind og på gulvet. Det var lett å lage rutiner for dagen. Jeg hadde nok overskudd, så vi gikk flere kurs med babysvømming, og var ellers ganske sosiale. Han var enkel å ha med seg på besøk, hytte, camping og bilturer. Hadde han med på innenlands flyturer fra han var 1,5 mnd. uten problem. Kanskje det stemmer at rolige og avbalanserte foreldre gir rolige barn 🙂

Anonymkode: 92d1f...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Den kan være et helvete, men bare vent til de blir 4-5år gamle...da kan det bli enda verre.

Jeg fant ut følgende med nr.1: Aldri gi etter, ikke la barnet få viljen sin. Dette startet så tidlig, lenge ør de er 1år. Ikke stimuler de med skjermen/mobilen så du gjør de avhengige av den. Noe som er vanlig i dag dessverre.

Med nr.2 kjørte jeg steinhardt hele veien, fikk et barn som klarer å styre seg. Aldri hatt noe krangling om ting, dette var nok pga jeg bestemte fra dag 1. Med nr.1 var vi litt for naive, lot barnet bestemme for mye. Da ble det endel hyling og grining når hen ikke fikk viljen sin på butikken/andre ting.

Så, vær sjefen!  Noe de fleste forledre glemmer totalt i dag.

https://www.klikk.no/foreldre/smabarn/tegnene-pa-at-barna-er-sjefen-din-2376116

Anonymkode: 97740...708

Støtter helt klart det med å ikke ty til skjermen, men sånn ellers bør man bruke fornuften når det gjelder det å gi barnet viljen sin. 

Det beste for barn er forutsigbarhet, og man bør forklare barn hva som skal skje på forhånd. Skal man inn i en butikk, bør man på forhånd fortelle barnet at man ikke skal handle is/blad/godteri etc. Om de begynner å mase, forklarer du igjen at dere ikke skal ha det, men at du skjønner godt at de har lyst på x. De trenger forståelse/medfølelse og en forklaring, ikke bare et nei. Er man hjemme og barnet vil ha den blå asjetten i stedet for den gule, tenker jeg at barnet kan få det forutsatt at begge er rene og lett tilgjengelig. Er de ikke det, kan man si at man forstår at barnet gjerne vil ha den, men at den ikke er ren.

(Kan hende du gjør noe slikt allerede...)

Se også an barnet ditt. Mine to eldste er svært forskjellige, og jeg kan ikke behndle dem helt likt.

Anonymkode: 9173b...c36

[AnonymBruker]

Hvordan babytida blir, kommer an på hvordan babyen din er. For de fleste er babytida slitsom, men ikke et helvete.

Jeg gikk inn med et åpent sinn og forventet ikke at det skulle være rosenrødt, men det ble likevel mye mer krevende enn jeg kunne forestilt meg. Min eldste var ufattelig krevende. Han var et klistremerke, hadde kolikk til hen var tre måneder og sov kun oppå meg på dagtid i sju-åtte måneder og med konstant kroppskontakt etter det. Skulle vi kjøre bil, skrek babyen så mye at det hørtes ut som han ble mishandla. Selv om det avtok litt etter hvert, var det hylskriking hele det første året. Flere ganger var jeg redd noe var alvorlig galt. Man blir også helt ødelagt i hodet av å gå rundt og trøste en baby som skriker hele tida, som hylskriker når han blir lagt ned for bleieskift eller når man må på do. Det var null overskudd til å møte noen. Jeg klarte ikke følge en samtale mer enn et par minutter før hjernen koblet ut. Det var selvsagt også fine glimt, men mesteparten var dessverre forferdelig.

Jeg er hjemme med tredjemann nå, den klart enkleste babyen (som nok er normalt krevende), og det er mye kos, og ikke i nærheten av helvete selv om det også er slitsomt.

Jeg tror folk sier det fordi det var veldig krevende, og for at du skal være forberedt på at det kan bli veldig slitsomt. Det er bedre å være forberedt på det, og få en positiv overraskelse om du får en enkel sovebaby.

Anonymkode: 9173b...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 Kanskje det stemmer at rolige og avbalanserte foreldre gir rolige barn 🙂

Anonymkode: 92d1f...892

Nei, det stemmer ikke på spedbarn. Samme foreldre kan få ekstremt ulike babyer. Å få et rolig spedbarn er flaks, og ikke noe man har gjort som forelder. 

Anonymkode: 86d01...991

[Luckiness]

Både slitsomt og kos her. Var en del perioder som var mer strevde enn andre. Men forsøkte å ikke legge listen for krav til meg selv høyt. Diverse husarbeid kan ligge til far kommer hjem. Det er ikke krise om det noen dager ikke blir mulighet eller ork til trilletur. Det er heller ikke krise å hive på seg behagelige og mindre pene klær, ikke få stelt seg helt og å bare bli sittende i sofaen/sengen med amming og serie på TV-en. Det er lov å komme for sent til avtaler (tenker da type kafé med venninner, ikke lege og slikt), så lenge de er informert om at det kan oppstå forsinkelse dersom plutselig behov for amming på vei ut døren, bleieskift, urolighet feks. Da er alle parter forberedt og har ikke for høye forventninger. Det er lov å få pass til barnet eller få noen til å trille tur så mor får slappet av litt. Pass/bistand til byssing/mating/lek osv kan fint gjøres hjemme dersom babyen er for liten til pass/avhengig av å være nærme mor pga amming/nærhet/nyfødt. Men alt kan hjelpe på. Bare det å kunne ha hendene fri litt  bæresele/sjal er et must dersom «klistremerkebaby» forresten. 
Generelt forsøke å ta livet med ro og nyte. Ikke sammenligne seg selv med andre i permisjon. Selv om en får snap av en venninne som er sminket, stelt, har på fine klær, ser opplagt ut og nyter en kaffe ute så er det ikke gitt at alt kommer med på bildet 😉 og selvfølgelig har folk forskjellige dager, så det er lov å være opplagt og finne på hyggelige ting altså. Men dette med en konstant sammenligning med hva andre mødre får gjort/ikke kommer ikke godt med  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det stemmer ikke på spedbarn. Samme foreldre kan få ekstremt ulike babyer. Å få et rolig spedbarn er flaks, og ikke noe man har gjort som forelder. 

Anonymkode: 86d01...991

Forklarte meg litt dårlig 🙂. Da jeg fikk barn (1996) ble vi informert om at det hjalp i litt stressa situasjoner at man beholdt roen. Mye lettere å roe baby da. De merker med en gang om man er irritert, sliten, stressa, lei seg osv. Og da bruker man mye lenger tid på å roe baby.

Anonymkode: 92d1f...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde veldig rolig tid med min baby, som var glad i å sove. Veldig lite gråting. Trillet lange turer hver dag, og hadde aldri hatt så ryddig og rent hjem før. Han trivdes godt i lekegrind og på gulvet. Det var lett å lage rutiner for dagen. Jeg hadde nok overskudd, så vi gikk flere kurs med babysvømming, og var ellers ganske sosiale. Han var enkel å ha med seg på besøk, hytte, camping og bilturer. Hadde han med på innenlands flyturer fra han var 1,5 mnd. uten problem. Kanskje det stemmer at rolige og avbalanserte foreldre gir rolige barn 🙂

Anonymkode: 92d1f...892

Du får kose deg i den troen på at det skyldes din egen fortreffelighet og ikke flaks. 

Anonymkode: 63ed2...b12

[Mt3]

Du må huske at dette er ett forum der de som har problemer ligger de ut og håper på gode råd og psykisk støtte, de gode historiene, bildene... får du på face, Insta, snap...

Fant ut etter 3.mann at det er best å bare følge barnets rytme, finne en grei måte baby kan sove/sovne på, at det er enorm forskjell på amming fra barn til barn for alt ble mye enklere når babyen ville ta ordentlig tak, krevde mat, og drakk nok og ofte nok til å øke produksjonen naturlig. At stillhet ikke alltid var det beste for å få baby til å sove..

Mange fine stunder i babytiden også, selv for en som meg som ikke er så begeistret for de aller minste, liker meg litt bedre når de kan si hva som plager de istedet for at jeg skal tolke og tippe ☺

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Gravid med min første og har egentlig gledet meg til å få baby i hus, men føler at «alle» (her på kg og de jeg kjenner med barn) klager på hvor slitsomt og utmattende det er med baby. Ammeproblemer, lite søvn, null sosialt liv, baby som griner osv. Har dermed begynt å grue meg noe veldig. Er det virkelig bare kjipt med baby?

Anonymkode: e01cb...668

Med en frisk baby så er det kjempe kos.

Med en syk baby er det veldig tungt.

De fleste er heldige og får friske babyer eller eventuelt en svak antydning til kolikk eller stille refluks.

Jeg har hatt både frisk og syk.

Anonymkode: 72a79...032

[Mooza]

Første babyen var mye kos. Det var et aber i det hele, og det var ammingen som ikke gikk så bra. Men når det ble i orden, så var resten kos. Aldri sovet så mye i mitt liv. 

Neste baby derimot....Blodforgiftning, og sterke medisiner. Ergo kolikk. Så det var en utfordring. Det ble lite søvn. Tredje baby- ingen problem. 

Veldig avhengig av baby, og kanskje deg selv. Hvor mye du stresser feks med ting? Jeg tror at foreldre som stresser mye og skal mange ting får det vanskeligere.  Jeg tror du skal møte dette med senkede skuldre og bare gå inn for at dette kommer til å være en god tid, som handler om kos, amming, soving, skifting av bleie, og bare se på den nydelige babyen din med mannen din. Jeg tenker vel tilbake på at det var en flott og nydelig periode. 

[AnonymBruker]

Babytiden min var et helvete. Men jeg hadde en baby som ikke sov, en partner som meldte seg helt ut og tok ikke i babyen en gang, samtidig som jeg ikke hadde noe nettverk i nærheten. Jeg kunne håndtert søvnløs baby om jeg hadde hatt en partner som lot meg sove litt av og til. Det hadde nok vært mye bedre om vi hadde vært et team, hvor jeg hadde følt meg støttet og elsket, enn den fortvilelsen jeg opplevde.

Anonymkode: 53d8b...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Gravid med min første og har egentlig gledet meg til å få baby i hus, men føler at «alle» (her på kg og de jeg kjenner med barn) klager på hvor slitsomt og utmattende det er med baby. Ammeproblemer, lite søvn, null sosialt liv, baby som griner osv. Har dermed begynt å grue meg noe veldig. Er det virkelig bare kjipt med baby?

Anonymkode: e01cb...668

Jeg synes det var superkoselig! Jeg hadde bare hørt historier om hvor overdrevne fødselssmerter var og hvor fæl barselperioden var, men for meg var det omvendt. Sjokkerende traumatisk fødsel, men vidunderlig barseltid med lykkerus, forelskelse, verdens vakresteherligeste lille baby, massivt med endorfiner som la en rose sky over alt. baby gråt så godt som aldri, var rolig og fornøyd så lenge hun fikk være på kropp, kunne fint både ha besøk, dra på besøk, gikk på mor og barn yoga og på babysvømming, gikk turer i skogen med bæresjal, og har knapt hatt mer sosialt liv. Lite søvn ble oppveiet av endorfinene som gjorde at alt føltes overkommelig. Ammeproblemene var kjipt, jeg fikk aldri nok melk og baby hadde dårlig sugerefleks, men med hjelp av ammehjelpen klarte jeg likevel å delamme til 1,5 år selv om jeg måtte fylle på med flaskemelk etter hvert eneste måltid. Skulle jeg hatt et barn til hadde jeg vurdert å bli religiøs for å be til en gud om å få til ammingen skikkelig, for det å ha flaskebarn var det eneste skåret i gleden - neverending vasking, sterilisering, koking av vann, risting av flasker, det å måtte stå opp hver gang man skal mate om natten (eller dagen) i stedet for å bare legge babyen til brystet i halvsøvne, å alltid måtte slepe med seg en hel bag med flasker, smokker, melkepulver og kokt vann for å forlate huset, i stedet for å bare putte en bleie og et par våtservietter i lomma sånn fullammende mødre kan gjør. Smerter, blødende brystvorter og brystbetennelse var dråpe i havet i forhold til stresset med å måtte gi flaske - for meg.

Hadde gjerne hatt barseltid igjen, men siden jeg kan styre meg for toddlere er ikke flere barn aktuelt - toddler-perioden varer veldig mye lenger enn barseltiden (typ, 10 måneder til 3-4 år...)

Anonymkode: 04e61...9b1

[Hactar]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hadde veldig rolig tid med min baby, som var glad i å sove. Veldig lite gråting. Trillet lange turer hver dag, og hadde aldri hatt så ryddig og rent hjem før. Han trivdes godt i lekegrind og på gulvet. Det var lett å lage rutiner for dagen. Jeg hadde nok overskudd, så vi gikk flere kurs med babysvømming, og var ellers ganske sosiale. Han var enkel å ha med seg på besøk, hytte, camping og bilturer. Hadde han med på innenlands flyturer fra han var 1,5 mnd. uten problem. Kanskje det stemmer at rolige og avbalanserte foreldre gir rolige barn 🙂

Anonymkode: 92d1f...892

Det stemmer nok enda bedre at rolige babyer uten plager gjør det lett for foreldre å holde roen. Klart temperament til en viss grad er arvelig, men det er så mye som kan plage de små umodne kroppene som foreldrene ikke kan forhindre uansett hvor rolige og avbalanserte de er.

Vær litt ydmyk overfor at andre ikke har vært like heldige med babytiden som deg, og ikke fremtill det som at babyen er blid og rolig bare foreldrene er "flinke" nok. Det er tungt nok å ha en baby som skriker store deler av døgnet, om man ikke skal få skylda for det også.

Endret 31. mai 2022 av Hactar

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke akkurat stå inne for følgende påstand, men jeg antar at de aller fleste babyer har det bra og både sover, spiser og gråter i den mengde man forventer. I tillegg er det mange variasjoner. Sammenlignet tenker jeg det færre babyer som har kolikk eller må bæres hele tiden. Uansett er gjengse regel at det er en fase 😄. 
 

TS. Anbefaler at du «forstår» at alle babyer er ulike og at det meste er en fase. Også kommer det en ny fase, osv. Noen har «enkle» babyer og noen har mer krevende. Det som er viktig er å bare tilpasse seg. Er baby klistremerke, så se på Netflix med baby på brystet. Bær i bæresele om du ønsker det, men ikke stress. Med første baby er det minimalt med rot. Du trenger ikke stryke klær og ha alt linet opp. Passe er godt nok. Viktig å ikke la seg stresse. Kjenn etter hvor din grense og toleranse er. 
 

Hvis baby er rolig og sover, så har du større frihet. Det er såklart deilig. Som oftest er det vel sånn. Da finner du ut hva som er passe med planer per dag. 
 

Min første baby var en mellomting. Måtte ha baby mye på brystet de 2 første mnd. Trilleturer kunne jeg bare glemme. Men kunne kjøre bil så kom meg ut på besøk. Baby ble fort tung, så syns ikke det var noe kjekt med bæresele. Mulig jeg hadde feil type. Men det jeg lærte var at det var helt riktig av meg å bare være der for baby og ikke tenke på alt jeg burde trent eller gått tur. Det fikk jeg tatt igjen når baby var klar for vogn. Disse første 8 ukene gikk fort syns jeg. Spesielt sett i ettertid. 
 

Dette var kanskje litt sånn selvfølgeligheter svar, men håper noe av det var nyttig likevel. 
 

 

Anonymkode: 42db5...c99

[AnonymBruker]

Det er hardt spesielt med lite søvn, men utrolig koselig og verdt det. Livet blir annerledes og baby kommer først❤

Anonymkode: c3bd8...d0b

[kløverpiken]

Jeg irriterte meg skikkelig over folk som snakket negativt om babytiden. Tenkte at det ikke skulle påvirke meg, og at ingen familier er like.

Vi har kost oss masse de ti ukene barnet vårt har vært i verden 🥰 Noe slitsomt kan det jo være, men det er uten tvil mer positivt enn det er stress. Jeg elsker sønnen vår, og jeg elsker å være sammen med han, og å se utviklingen hans. 

Hvordan det blir for dere, er jo vanskelig å spå. - Men for å svare på spørsmålet ditt, så trenger det overhodet ikke å være sånn 😊

[Butter]

Hvordan babytiden blir tror jeg kommer an på mange ting. Babyen, omstendighetene rundt og ikke minst at dine forventninger til hvordan det blir kan påvirke hvordan det oppleves.

Nå er jeg ca midtveis i babytiden med nr 2 og har storkost meg i begge permisjonene. Med første hadde jeg det litt som deg, hadde hørt så mye «fælt» at jeg nesten bare gruet meg. Så forventningene var veldig lave. Men kanskje det var like bra- da kunne det liksom bare bli bedre. 
 

Tror jeg har hatt to ganske lette babyer, men vet heller ikke helt hva som er vanlig. Kanskje er de helt vanlige…

Storkoser meg. Går på babysvømming og babysang. Får trent en liten økt yoga eller styrke hver dag mens baby ligger og ser på, triller turer. Går på cafe og prøver å få gjort unna litt husarbeid. Særlig nr 1 var klistremerkebaby det første halvåret, slitsomt ja, men du kan også til dels utnytte det til din fordel. Sett deg i sofaen når baby skal sove med en kopp kaffe, noe å spise og se på tv eller les bok og bare slapp av. 
Jeg har imidlertid hatt veldig få våkenetter selvom det er lenge siden jeg har sovet en natt igjennom. 

Gleden ved å følge et lite menneske fra omtrent bare å eksistere til å oppdage fingrene sine, det første smilet, når du får baby til å le, når babyen viser glede over å se deg og alt det andre er lite menneske skal oppdage og utforske. Nyte hvor deilig det er å holde en baby- din baby- i armene. 
 

Men ja, det er masse som er slitsomt også. Når du savner å sove natten gjennom, ammer i halvsøvne, når babyen vræler seg gjennom matbutikken eller i bilen på vei hjem, du «aldri» får spise i fred, når du har lyst til å drikke x antall kopper kaffe, men må begrense deg pga amming. Når babyen våkner akkurat idet du skal sette deg for kvelden eller hva slags andre planer du har, når det er vanskelig å få lagd seg en brødskive uten hyling, når du føler at du aldri får fullført det du begynner på.  Men for meg er dette ikke det som overskygger babytiden, kun deler av den. Prøver å fokusere på det som er koselig og ikke (bare) det som er slitsomt.

Og ja, jeg skjønner at ting er annerledes med kolikkbaby osv, men tror man kommer langt med et positivt fokus og litt lave Forventinger i utgp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Forklarte meg litt dårlig 🙂. Da jeg fikk barn (1996) ble vi informert om at det hjalp i litt stressa situasjoner at man beholdt roen. Mye lettere å roe baby da. De merker med en gang om man er irritert, sliten, stressa, lei seg osv. Og da bruker man mye lenger tid på å roe baby.

Anonymkode: 92d1f...892

Ja, men det er kun i situasjoner hvis baby er påvirket av ditt stress, og det er virkelig fåtallet ganger det er årsaken til at de skriker. 

Anonymkode: 86d01...991

[AnonymBruker]

80% dritt og 20% kos for min del.

Kommer sikkert an på babyen. Jeg har en relativt rolig og grei baby, men det er jo et eller annet «hele tiden». De gode stundene varer så kort før h*n enten er sulten, lei, trøtt eller må ha ny bleie.. så for meg er det et uendelig styr med noen få koslige øyeblikk.

Men nå er jeg ikke en babyperson heller da, synes ingen babyer er søte bortsett fra min egen, hater å holde andres babyer og synes generelt babyrelaterte ting er gørrkjedelig. Blir nok bedre når baby er større (4,5 mnd nå). 

Anonymkode: e0fef...b4d