Er babytiden bare et helvete?

[AnonymBruker]

Gravid med min første og har egentlig gledet meg til å få baby i hus, men føler at «alle» (her på kg og de jeg kjenner med barn) klager på hvor slitsomt og utmattende det er med baby. Ammeproblemer, lite søvn, null sosialt liv, baby som griner osv. Har dermed begynt å grue meg noe veldig. Er det virkelig bare kjipt med baby?

Anonymkode: e01cb...668

[mereo]

Nope! Det er ganske koselig også.
Babyer er veldig forskjellige

Og en del ting er i perioder

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke bare slitsomt og utmattende med baby. Men det å få baby er mye jobb, samtidig som at det er det mest fantastiske som har skjedd meg.  Babytiden er litt forvirrende 😂

Og selv om det kanskje er tøft å tilpasse seg første tiden så blir det bedre og bedre for hver dag ❤️

Ikke gru deg, dette kommer til å gå fint🥰

Anonymkode: 65e9c...1c4

[AnonymBruker]

Kommer an på babyen. Jeg kunne ønsket at babytiden var mye lenger. De er små altfor kort. 

Anonymkode: 6ca3a...216

[AnonymBruker]

Hmmm, nei, ikke bare. Det var noen lysglimt innimellom, også for oss som hadde det generelt litt dritt. For eksempel:

- De bittesmå fingrene og tærne.

- Hvor fredelig en sovende baby er.

- Å se utviklingen, se babyen øve på å få kontroll på armer og bein.

- Det første smilet!

- Hvor myk og fin hud som lukter helt spesielt.

Og mye mer! Men, sover man max 1,5t i strekk i ukesvis, har vondt i underliv og rygg, ammestyr, osv., det er klart det legger en massiv demper på en periode som egentlig kunne vært fin.

Krysser fingrene for deg, kanskje du slipper det verste og får det helt fint

Anonymkode: 63ed2...b12

[AnonymBruker]

Veldig koselig tid, men ja, litt helvette også😂 du kommer nok fort inn i rollen som mamma og blir mer sikker på deg selv, og da blir det mye bedre! Men lite søvn må du nok innstille deg på ja, har en liten en på 11 måneder som fortsatt vekker meg 3 ganger ila. natta😂 

Anonymkode: 6c2eb...94e

[AnonymBruker]

Kommer an både på babyen, hvordan du opplevde fødselen/barseltiden, helsa etter fødsel, om du får fødselsdepresjon eller ikke osv.

Jeg synes hele det første året var forferdelig. 0 kos, kun stress, søvntortur og smerter.

Men andre opplever det jo koslig da.

Anonymkode: fbc04...a5e

[AnonymBruker]

På ingen måte! Har aldri koset meg og fått slappet så mye av og nyte hvert øyeblikk som den tiden jeg har vært i permisjon. Hver babytid har bare vært helt magisk 🥰

Anonymkode: 9883c...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommer an både på babyen, hvordan du opplevde fødselen/barseltiden, helsa etter fødsel, om du får fødselsdepresjon eller ikke osv.

Jeg synes hele det første året var forferdelig. 0 kos, kun stress, søvntortur og smerter.

Men andre opplever det jo koslig da.

Anonymkode: fbc04...a5e

Samme her. Nå er barnet mitt 15mnd og det begynner å bli ordentlig koselig (til tross for noe søvnkrøll fortsatt).

Hvis vi skal ha flere så håper jeg veldig at det blir finere babytid, men hvis ikke så vet jeg i det minste at det blir fint med tiden. 

Anonymkode: 63ed2...b12

[AnonymBruker]

Meg over. Jeg tror opplevelsen vi har kan bli veldig farget av hva andre opplevde og forteller deg hvordan du vil oppleve det. Prøv å stenge ute alle negative kommentarer du får fra andre om hvordan det vil bli.

Anonymkode: 9883c...1d7

[AnonymBruker]

Den kan være et helvete, men bare vent til de blir 4-5år gamle...da kan det bli enda verre.

Jeg fant ut følgende med nr.1: Aldri gi etter, ikke la barnet få viljen sin. Dette startet så tidlig, lenge ør de er 1år. Ikke stimuler de med skjermen/mobilen så du gjør de avhengige av den. Noe som er vanlig i dag dessverre.

Med nr.2 kjørte jeg steinhardt hele veien, fikk et barn som klarer å styre seg. Aldri hatt noe krangling om ting, dette var nok pga jeg bestemte fra dag 1. Med nr.1 var vi litt for naive, lot barnet bestemme for mye. Da ble det endel hyling og grining når hen ikke fikk viljen sin på butikken/andre ting.

Så, vær sjefen!  Noe de fleste forledre glemmer totalt i dag.

https://www.klikk.no/foreldre/smabarn/tegnene-pa-at-barna-er-sjefen-din-2376116

Anonymkode: 97740...708

[Nabokjerringen]

Kommer an på deg, far og baby. Det er slitsomt, men også fint. Kosestunder må skattes, listen legges lavt for alt uvesentlig.  Det er lite gøy å ha søvnunderskudd, oppleve såre bryter, aldri få sitte i fred og spise for mor siden babyer har en magisk evne til å bli sulten når mor er sulten. Du vil bli stresset og bekymret av ting du ikke trodde var mulig. Mageknip og dager med 14 drittbleier på rad  å bli gulpet på så snart du har strlt deg, å ikke få stelt deg, osv er ganske pyton.  Samtidig er det få ting som slår lykkefølelse ved å holde en fornøyd liten kropp i armene, lukte på hodet deres og bare kjenne på ro. Noen babyer er rolige, spiser og sover. Andre har kolikk. Håper du får en fin tid med baby. Ikke la far slippe å ta del, gi han ansvar uten å bli kontrollfrik. Og ta i mot hjelp noen timer innimellom hvis du har besteforeldre eller andre som tilbyr seg.  Bruk den tiden på deg selv, drit i husarbeidet. Evt få dere litt vaske/ ryddehjelp. Bestikk gjerne en ungdom i familien til jobbe litt for deg for eksempel. Win -Win. 

[AnonymBruker]

Hvordan du opplever at babytiden blir, avhenger av både hva slags baby du får, men også av hvem du er og hva slags forventninger du har til den tiden, og det å få barn generelt. Hvis du vanligvis er rolig og avslappet og flink til å ta ting som de kommer, er det ingen grunn til å tro at det blir annerledes med de forandringene som kommer i livet ditt med en baby - mens hvis du er en litt stressa type med stort kontrollbehov, vil babytiden bli farget av det (vanskelig å få kontroll på alt rundt en baby!).

Anonymkode: de76f...040

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Dette kommer veldig an på babyen og din form (fysisk og psykisk). Med den første babyen min var de seks første ukene helt grusomme på grunn av store mageproblemer og veldig mye skriking, men bortsett fra det har jeg mange fine minner fra alle babyperiodene og synes det er trist at jeg ikke får oppleve det igjen. Siste babyen ble født med hastekeisersnitt (katastrofesnitt der de vil ha babyen ut i løpet av noen minutter), men det har vært den absolutt beste nyfødtperioden. Hun var rolig og sov mye så lenge hun fikk ligge på brystet eller fanget til noen de fem første ukene - og det fikk hun, så vi bare koste oss. De to søsknene hennes var også så store at de var forståelsesfulle og hjelpsomme. Det var en nydelig tid. Men ja, det kan være skikkelig tøft, så ikke vær redd for å be om hjelp.

Anonymkode: c790b...662

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Gravid med min første og har egentlig gledet meg til å få baby i hus, men føler at «alle» (her på kg og de jeg kjenner med barn) klager på hvor slitsomt og utmattende det er med baby. Ammeproblemer, lite søvn, null sosialt liv, baby som griner osv. Har dermed begynt å grue meg noe veldig. Er det virkelig bare kjipt med baby?

Anonymkode: e01cb...668

70% dritt, 30% kos. 

[Carrot]

Jeg tror de fleste prøver forberede kommende foreldre på at det ikke er bare rosenrødt når de lister opp utfordringene, de tenker kanskje ikke over at for noen er det slik at barnet er en "drømmebaby" som sover godt og bare er våken for å spise og få ny bleie selv om de nok er i mindretall ❤️ men du vil sansynligvis være så forelsket og betatt av den lille at både søvnmangel, såre brystvorter og evt kollikk vil gå helt fint selv om du er sliten inn i margen i verste fall..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har tre barn. Dette kommer veldig an på babyen og din form (fysisk og psykisk). Med den første babyen min var de seks første ukene helt grusomme på grunn av store mageproblemer og veldig mye skriking, men bortsett fra det har jeg mange fine minner fra alle babyperiodene og synes det er trist at jeg ikke får oppleve det igjen. Siste babyen ble født med hastekeisersnitt (katastrofesnitt der de vil ha babyen ut i løpet av noen minutter), men det har vært den absolutt beste nyfødtperioden. Hun var rolig og sov mye så lenge hun fikk ligge på brystet eller fanget til noen de fem første ukene - og det fikk hun, så vi bare koste oss. De to søsknene hennes var også så store at de var forståelsesfulle og hjelpsomme. Det var en nydelig tid. Men ja, det kan være skikkelig tøft, så ikke vær redd for å be om hjelp.

Anonymkode: c790b...662

Skulle være ammeproblemer, ikke mageproblemer.

Anonymkode: c790b...662

[AnonymBruker]

Med første var det helt surrealistisk. Følte meg helt fjern! Stresset over at hun måtte sove i egen seng, og stresset over at jeg sovna med henne på puppen hele tiden fordi jeg var så trøtt. Klarte bare å amme liggende. 

Men.. Med det fulgte at jeg kunne sove sammen med henne. Så lenge det ble gjort trygt, jeg sover veldig lett og våkner av alt. 

Synes egentlig begge gangene har vært digg. Fått nok søvn, amming har vært ganske greit. Har gått greit med gråt og eventuelt lite søvn hos baby. 

Har vært masse kos. Babyer lukter så godt! Gøy å stelle dem, kle på dem, se på den søte babykroppen, babymagen, babyhender, babyfot.. Måten de ser på deg når du snakker med dem, synger for dem.. 

 

Anonymkode: 4b383...2f2

[AnonymBruker]

Da jeg ventet første så følte jeg at de rundt meg som hadde barn var to-delt; ene halvdelen rosemalte babytiden noe helt vanvittig. Fortalte om den enorme forelskelsen som oppsto fra første sekund, hvordan man svever på en rosa sky osv. De savnet permisjonen og babytiden.                       Den andre halvdelen var slik som du beskriver; skulle (sikkert i beste mening)  forberede meg på at det kan bli tøft med baby. Fikk høre om grusomme fødsler, ammeproblemer, kolikk, null søvn, null tid til å spise/dysje/gå på do etc. 

Jeg var litt sent ute med barn (34) så de fleste i min krets hadde fått barn. 
 

Selv er jeg glad for at jeg fikk høre om alt det negative. Da var jeg litt forberedt og følte meg ikke så ensom. For jeg fikk ikke «morsfølelsen» ved første sekund, vi slet med ammingen, babyen gråt mye og slet med magen. Jeg følte meg isolert og miserabel. De jeg da kunne prate åpent med var nettopp de som hadde fortalt meg alt dette, om hvor tøft det kan være.

Så skal det sier at det blir såå fint etterhvert. For min del var det nok de første ukene som tøffest så ble det gradvis lettere frem mot 3 mnd alder. Da begynte jeg å kose meg skikkelig. Babyen var bedre i magen, litt rutiner var på plass, renselsen var over, lettere å ta med baby ut osv.

Så er det jo stor forskjell på både mødre og babyer. Noen får en sovebaby som sover seg gjennom de første mnd og bare er med på «lasset». Andre får kolikk og ammeproblemer.

Gled deg, det er helt fantastisk! Ihvertfall etterhvert. Og forbered seg samtidig på at det kan bli tøft den første tiden.

Anonymkode: 8843f...6c4

[AnonymBruker]

Vi gruet oss mer og mer etterhvert som graviditeten varte, for jo lengre jeg var på vei, desto verre var alle historiene fra folk rundt. Historiene vi fikk høre fikk det til å virke som om hele verden gikk under så fort ungen var ute. Vi lurte lenge på om det var noe alvorlig galt med oss foreldrene fordi vi ikke syntes det var så ille. Og vi har et barn med spesielle behov. Ja, noen har det selvfølgelig helt krise under babytiden, men noe av det første vi lærte som foreldre var hvor glad småbarnsforeldre er i å konkurrere om hvem som har det verst. Hvem som hadde den verste graviditeten, den verste fødselen, hvem som har sydd flest sting, babytiden.. Og ikke la meg starte på kranglingen om hvem som har det verst i forbindelse med SØVN! 🤷‍♀️

Anonymkode: 0e680...865