Forelska, være direkte om det?

[AnonymBruker]

Det burde ikke være noe i veien for å skrive at du gleder deg til dere sees (nå har vel møtet kanskje funnet sted). Jeg har troen på at man på en forsiktig måte kan fortelle med ord og gjerning at personen betyr noe spesielt for en.

Og hvis hun ikke skulle ha de samme følelsene, så er det bedre å få vite det raskt enn å gå i lengre tid for så å få høre at hun kun tenker vennskap.

Anonymkode: ad20f...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2022 den 21.49):

Tusen takk for gratulasjon Det føles som vi har noe på gang, ja! Nå er jeg mer sikker på at han også legger romantiske følelser i vårt forhold, og at jeg ikke bare er hans bestevenn som han kan snakke om alt med. (Jeg bobler egentlig over av lykke innvendig, samtidig som jeg er fortsatt er redd for å legge for mye i det.)

Jeg vet heller ikke hvordan vi skal komme oss videre herfra. Hva er neste steg, og hvem av oss skal tørre å ta initiativ til det. 

Følg hjertet ditt! Og det er lov å bruke litt tid.

Anonymkode: 3af96...1b4

Jeg leste det lengste innlegget ditt, og dessverre får det meg til å tenke at han ikke har de samme følelsene som deg. Det er lett å ty til diverse forklaringer når det ikke er så greit å si direkte at man bare ikke er forelsket. Slik du beskriver det, kan det virke som at du er en ålreit person for ham å være med, i påvente av noe annet. Han liker deg sikkert kjempegodt, men så mangler han de følelsene som du har.

De som virkelig blir forelsket, de går all in, da er det sjelden noen reservasjoner eller bortforklaringer for at man ikke ønsker forhold. Da er man livredd for å miste den man er forelsket i.

Jeg ville ikke hatt en mann som ble sammen med meg fordi jeg var "grei nok". Da ville jeg konstant følt på en usikkerhet, og jeg hadde tenkt at han kanskje så seg om etter andre.

Anonymkode: ad20f...625

[SPOCA]

Så søt du er ts.

Jeg valgte å være ganske direkte om det til samboeren min, jeg klarte ikke å holde det inni meg. Og ja, han ble litt skremt, men samtidig var det en lettelse for oss begge. Og det gikk bra, heldigvis.

Lykke til ts!  

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dette egentlig? 

Anonymkode: 921b0...aaf

[AnonymBruker]

On 6/21/2022 at 5:14 AM, AnonymBruker said:

Jeg leste det lengste innlegget ditt, og dessverre får det meg til å tenke at han ikke har de samme følelsene som deg. Det er lett å ty til diverse forklaringer når det ikke er så greit å si direkte at man bare ikke er forelsket. Slik du beskriver det, kan det virke som at du er en ålreit person for ham å være med, i påvente av noe annet. Han liker deg sikkert kjempegodt, men så mangler han de følelsene som du har.

De som virkelig blir forelsket, de går all in, da er det sjelden noen reservasjoner eller bortforklaringer for at man ikke ønsker forhold. Da er man livredd for å miste den man er forelsket i.

Jeg ville ikke hatt en mann som ble sammen med meg fordi jeg var "grei nok". Da ville jeg konstant følt på en usikkerhet, og jeg hadde tenkt at han kanskje så seg om etter andre.

Anonymkode: ad20f...625

Jeg kan oppdatere med hvordan det gikk med meg (jeg er ikke TS, men hadde innlegget som svaret over var kommentar til).

Nesten ett år har gått. Jeg og mannen opprettholdt kontakten; dette forholdet som ikke var et forhold, men kanskje bare nære venner fra hans side.

For litt siden fortalte han alt jeg kunne ønsket meg: at han er min, redd for å bli såret men vil definitivt være min. Redd for ikke å være god nok, redd for at jeg skal bli lei av ham. Han var glad for at jeg har vært tålmodig med ham, latt ham finne ut av seg selv. Aldri vært i forhold før, men vil være med meg, vil ikke være uten meg.

Hvordan veien går videre herfra må vi finne ut av sammen, men det var en nydelig opplevelse når han la alt dette på bordet.

Anonymkode: 3af96...1b4