Ensom brud

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mange nære venninner, har aldri hatt noen gjeng, og flere av de venninnene jeg har hatt bor langt unna. Alle har også andre venner som de er sammen med, men det er sjelden hører fra noen. Og når jeg sender melding eller inviterer får jeg sjeldent svar og ofte er svaret nei, det orker de ikke eller har ikke tid. Helt forståelig at folk har nok med egne liv, det er bare veldig vondt at jeg ikke er lengre opp på listen hos noen.

Jeg spurte den venninne jeg har hatt lengst, som jeg har hatt mest kontakt med og som bor relativt nær om å være forlover da vi begynte å planlegge bryllupet, i 2019. Ganske umiddelbart snakket vi om utdrikningslag.
 Jeg er ikke kravstor, drikker ikke mye, og sa jeg ville vært fornøyd med en rolig dag med venner. Synes heller ikke det skal koste mye.
Jeg er kronisk syk, så jeg orker ikke noen rotbløyte uansett.

Hun har sine egne utfordringer og det har vært en røff vinter, så vi har ikke snakket mye sammen. Jeg er allerede livredd for å plage folk med bryllupet mitt, redd for at folk skal føle at jeg maser og krever at de skal kaste bort tiden sin på meg. Så jeg har heller ikke snakket mye om bryllup med henne (eller noen) eller truffet henne. Hun er stadig sammen med venner som bor nærmere, da.

Forloveren til samboeren planlegger en svær affære, med begge kjønn, og også folk som ikke skal i bryllupet. Vi fikk datoen i januar.

Jeg har lyst til å bli overrasket, men trengte også å vite at det kom til å skje noe, og at det ikke krasjet med jobb og barn. Så for et par måneder siden fikk jeg sambo til å sende henne en melding, og han fikk til svar at det var ting på gang, og jeg slo meg til ro med det.

I forrige uke var jeg innom en annen venninne, som skal i bryllupet, og vi kom inn på planer frem til sommeren. Da var det seks uker til bryllupet. Hun ble litt anstrengt og sa hun håpet hun ikke ødela noe nå, men hun hadde ikke hørt noe om utdrikningslag til meg.

Jeg ble knust.
En ting er at forloveren min ikke har klart å stable noe på bena, eller bedt om hjelp.
Jeg vet at vennene mine hadde klart å få til noe kjempebra dersom de visste at hun trengte hjelp.
Men det er heller ingen som har spurt.
Om jeg var invitert i bryllup til en nær venninne, og ikke hadde hørt noe om utdrikningslag måneder i forveien, så hadde jeg spurt om det ble noe.

Det er fem helger igjen. En av dem er det utdrikningslag for ham. En av dem, helgen før bryllupet, har en venninne, som skal i bryllupet, invitert til 40årslag, og ihvertfall fire av gjestene skal dit.

Jeg hadde en skikkelig kjip kveld etter at jeg fikk vite dette, og tok til slutt mot til meg og sendte melding til forlover og sa at jeg var litt stressa for tiden fremover, da det er masse å gjøre, og at trengte å vite om jeg skulle sette av noe tid til utdrikningslag. Ja, sett av helga før, sa hun...

Nå er det visst litt bevegelse, sambo fikk melding om vi skulle noe andre pinsedag. Der skal vi. Jeg mistenker at hun har kjempeproblemer med å finne en dag folk er ledig, og regner med at hvis det blir noe som helst så kommer det til å føles som en sammenraska nødløsning med de få som ikke hadde bedre planer.

Så jeg føler meg så totalt verdiløs nå. 
En vanskelig følelse jeg har sittet med under hele planleggingen er at han har så stor familie og masse venner som gleder seg til å feire ham, mens jeg har noen få som har sagt seg villig til å ofre en lørdag for meg. Et par av det jeg har regnet som mine nærmeste venner har takket nei fordi de skal andre ting. Helt forståelig, men det gjør at "min" side blir enda mindre. 

Forventer meg masse svar om at jeg er en sutrete og kravstor Bridezilla, at det finnes større problemer i verden,  og at det viktigste er at han og jeg blir gift. Det er sikkert sant, det. Hadde bare ønsker at bryllupet mitt ikke skulle være en så tydelig påminnelse om hvor lite viktig jeg er. Og jeg synes egentlig ikke det er for mye å forvente en eller annen form for utdrikningslag. Jeg har vært med å lage fire-fem kjempefine utdrikningslag for venninner de siste åra, det skal ikke så mye til.

Synes skikkelig synd på samboeren min også, som må slite med at jeg er så lei meg og at han ikke kan gjøre noe mer for å fikse det

Anonymkode: 4d684...7be

[jaromei]

Vet du hva. Jeg syns ikke du er sutrete eller bridezilla i det hele tatt. Jeg skjønner at du føler deg skuffet over venninnen din, fordi du føler deg så lite viktig, før det som skal være en stor og viktig begivenhet for deg. 

Når jeg leser det du skriver ser jeg en person som er ydmyk og redd for å være til bry. Da skjønner jeg at du blir lei deg når du har trådt utenfor komfortsonen og bedt en venninne være forlover. Det kan være så mange grunner til at din venninne ikke har vært noe særlig flink til planlegging, men uansett, så har du lov til å kjenne på følelsene av ensomhet og å være skuffet. 

Jeg har ingen råd eller noe, men ville bare si det til deg. Bare husk at folk er forskjellig. Noen folk trenger å bli matet informasjon med t-skje, noen elsker å stelle istand arrangementer og hadde laget et skikkelig kallas uten at du hadde forventet det engang. Det kan hende at et utdrikningslag ikke er så viktig for din venninne hvis hun skulle giftet seg, og da kan det være vanskelig å tenke på hvordan det føles for andre. Eller at hun rett og slett hadde glemt det, det kan jo også skje...

Jeg håper at uansett hvordan det blir, at du klarer å kose seg masse på dagen til deg og den kommende mannen din. Og at om det blir et utdrikningslag som virker som det er kastet sammen i hui og hast, at du kanskje klarer å legge vekk skuffelsen kun for den kvelden, sånn at du kan kose deg og ha en fin kveld allikevel.

Hilsen ei som ikke hadde noe utdrikningslag, og det gikk helt fint det også, selv om det er litt ensomt  

[AnonymBruker]

Uff, dette var litt kjedelig….. jeg hadde nok blitt ganske så skuffet jeg også om ikke mine nærmeste venner ville gjort litt stas på meg en dag før bryllupet. Jeg var forlover en gang til en perifer venninne og det var nesten umulig å samle folk, jeg var lei meg på hennes vegne når dagen kom og vi var knappe 4 stk som sto der🙈 det ble en ok dag, men så på hun at hun var skuffet da så mange ikke kom.

Anonymkode: 2c65e...e3e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, jaromei said:

Vet du hva. Jeg syns ikke du er sutrete eller bridezilla i det hele tatt. Jeg skjønner at du føler deg skuffet over venninnen din, fordi du føler deg så lite viktig, før det som skal være en stor og viktig begivenhet for deg. 

Når jeg leser det du skriver ser jeg en person som er ydmyk og redd for å være til bry. Da skjønner jeg at du blir lei deg når du har trådt utenfor komfortsonen og bedt en venninne være forlover. Det kan være så mange grunner til at din venninne ikke har vært noe særlig flink til planlegging, men uansett, så har du lov til å kjenne på følelsene av ensomhet og å være skuffet. 

Jeg har ingen råd eller noe, men ville bare si det til deg. Bare husk at folk er forskjellig. Noen folk trenger å bli matet informasjon med t-skje, noen elsker å stelle istand arrangementer og hadde laget et skikkelig kallas uten at du hadde forventet det engang. Det kan hende at et utdrikningslag ikke er så viktig for din venninne hvis hun skulle giftet seg, og da kan det være vanskelig å tenke på hvordan det føles for andre. Eller at hun rett og slett hadde glemt det, det kan jo også skje...

Jeg håper at uansett hvordan det blir, at du klarer å kose seg masse på dagen til deg og den kommende mannen din. Og at om det blir et utdrikningslag som virker som det er kastet sammen i hui og hast, at du kanskje klarer å legge vekk skuffelsen kun for den kvelden, sånn at du kan kose deg og ha en fin kveld allikevel.

Hilsen ei som ikke hadde noe utdrikningslag, og det gikk helt fint det også, selv om det er litt ensomt  

Takk for fint svar.

 

Skal sies at hun er gift, og at jeg hjalp forlover masse med utdrikningslaget selv om jeg ikke kunne være med.

Og om det ikke var viktig for henne, så vet hun at det er det for meg, og at jeg ønsker meg det.

Er ganske sikker på at hun har tenkt på det og bare ikke fått det til når livet ellers har vært overveldende, og det har jeg all verdens sympati for. Men det er dritvondt at hun ikke har klart å si noe til noen. 

Anonymkode: 4d684...7be

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig, veldig godt ts. Vondt å føle seg så lite viktig 😞

Anonymkode: 4f66f...d2e

[Drizzt]

Jeg hadde ikke utdrikningsslag. Heldigvis! Hadde noen planlagt noe, ville jeg bare takket nei til det.

Mannen hadde og angret at han ble tvunget til å drikke altfor mye. Han kom hjem med blåmerker, våte klær etter bading i sjøen, kjempefull og husket ikke en dr...t. Han syntes ikke det var gøy.

Jeg synes ikke du trenger de følelsene der og bør heller kose deg frem til bryllup. 

[Sofakona]

Jeg har ikke venner..men 1 bekjente som jeg sier .hun ble forloverne min...men hun lagde aldri utdrikkingslag for meg.

Mannen min fikk sitt utdrikkingslag på båten til faren sin med hans pappa, min pappa og hans bror...han har heller ingen venner.

Mitt utdrikkingslag var med mamma og svigermor ..vi gikk på kino og spiste på resturant...det var koselig..men husker at jeg ble litt lei meg.

Men slik er det nå...gift ble jeg 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Drizzt said:

Jeg hadde ikke utdrikningsslag. Heldigvis! Hadde noen planlagt noe, ville jeg bare takket nei til det.

Mannen hadde og angret at han ble tvunget til å drikke altfor mye. Han kom hjem med blåmerker, våte klær etter bading i sjøen, kjempefull og husket ikke en dr...t. Han syntes ikke det var gøy.

Jeg synes ikke du trenger de følelsene der og bør heller kose deg frem til bryllup. 

Forskjellen på oss er da at jeg faktisk ønsker meg et utdrikningslag, eller ihvertfall en form for markering av at jeg betyr noe for vennene mine. 

Jeg har de følelsene enten jeg trenger dem eller ikke. Det gjør det vanskelig å bare kose seg frem til bryllupet. Dessuten er det tusen ting å gjøre frem til da.

Anonymkode: 4d684...7be

[Serafina.]

Du er ingen kravstor bridezilla, men tvert i mot heller redd for å være til bry og tror du ikke er viktig i andre menneskers liv. 
Det høres ut som du burde hatt tettere kontakt med forloveren din etter dere avtalte at hun skulle være det. Å fortelle henne hva du ønsker er ikke å være kravstor, men kan tvert i mot hjelpe henne i «jobben» som forlover. Det er bra du tok kontakt med henne så du får utdrikningslag. Kos deg med venninnene dine og nyt dagen. 
 

Til slutt vil jeg si at din verdi ligger ikke i hvor mange venner du har. 

[AnonymBruker]

Det jeg leser er at du er kronisk sjuk, du vil ikke bry folk, du vil ikke lage noe stort, 

Men så vil du det. Beklager, men du kan ikke gi ett inntrykk og håpe at folk leser det motsatte, det er en passiv aggressiv måte å kontrollere ting på.

Du virker ikke til å ha styr på noe og drar en bråte slutninger.

Ta for deg forloveren din DU og ikke snik rundt via samboeren din, spør hva som skjer, spør om det er noe du må planlegge eller tenke på i forhold til det. 

Hvis du skal være falsk sjenert her og late som at det er ikke er så nøye så gjett hva, ingen andre vil ta det alvorlig heller! 

 

Anonymkode: 35ad9...d60

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (13 timer siden):

Jeg hadde ikke utdrikningsslag. Heldigvis! Hadde noen planlagt noe, ville jeg bare takket nei til det.

Mannen hadde og angret at han ble tvunget til å drikke altfor mye. Han kom hjem med blåmerker, våte klær etter bading i sjøen, kjempefull og husket ikke en dr...t. Han syntes ikke det var gøy.

Jeg synes ikke du trenger de følelsene der og bør heller kose deg frem til bryllup. 

Øhhh, når ts føler at hun ikke er verdt å bruke tid på så er nok det er enormt mye kjøpere følelse enn fyllesyke...

Snakk om å ikke forstå hva det er snakk om her... wtf!?

Anonymkode: 918ec...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Øhhh, når ts føler at hun ikke er verdt å bruke tid på så er nok det er enormt mye kjøpere følelse enn fyllesyke...

Snakk om å ikke forstå hva det er snakk om her... wtf!?

Anonymkode: 918ec...d3d

*kjipere

Anonymkode: 918ec...d3d

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (13 timer siden):

Jeg har ikke venner..men 1 bekjente som jeg sier .hun ble forloverne min...men hun lagde aldri utdrikkingslag for meg.

Mannen min fikk sitt utdrikkingslag på båten til faren sin med hans pappa, min pappa og hans bror...han har heller ingen venner.

Mitt utdrikkingslag var med mamma og svigermor ..vi gikk på kino og spiste på resturant...det var koselig..men husker at jeg ble litt lei meg.

Men slik er det nå...gift ble jeg 

Hvis du ikke har venner så skjønner jeg ikke helt hva du ville at forloveren skulle gjøre? Eller ble du ikke skuffa over henne, men at du ikke har venner å ha utdrikningslag med?

Anonymkode: 918ec...d3d

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det jeg leser er at du er kronisk sjuk, du vil ikke bry folk, du vil ikke lage noe stort, 

Men så vil du det. Beklager, men du kan ikke gi ett inntrykk og håpe at folk leser det motsatte, det er en passiv aggressiv måte å kontrollere ting på.

Du virker ikke til å ha styr på noe og drar en bråte slutninger.

Ta for deg forloveren din DU og ikke snik rundt via samboeren din, spør hva som skjer, spør om det er noe du må planlegge eller tenke på i forhold til det. 

Hvis du skal være falsk sjenert her og late som at det er ikke er så nøye så gjett hva, ingen andre vil ta det alvorlig heller! 

 

Anonymkode: 35ad9...d60

Nei, jeg vil ikke være til bry, men jeg skulle definitivt ønske at jeg hadde nære venner som ikke synes det var brysomt å bruke tid på meg.

Har vel aldri påstått at jeg ikke synes det er så nøye. Da hadde jeg ikke vært lei meg eller skrevet dette i det hele tatt? Jeg har jo vært tydelig med forlover om hva jeg ønsker meg, og spurt om det er noe jeg skal planlegge eller tenke på. 

jeg later ikke som noe, jeg, er kjempeklar på at jeg ønsker meg en stor dag. Men skal gjøre ting svært enkelt nettopp fordi jeg kjenner på at det er for brysomt for folk.

Og motstridende og kompliserte følelser har jeg mye av, ja. Er ikke enig i at det er passiv aggressivt. 

Anonymkode: 4d684...7be

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde ha vært mer aktiv langt tidligere i forløpet, pirket litt her og der, og vært pådriver for å få ting til å skje. Det har vært åpenbart ganske lenge at henne du har valgt som forlover ikke makter å arrangere det utdrikningslaget du hadde i tankene. Ifølge deg selv i HI har det vært en røff vinter for henne, du har ikke truffet og nesten ikke pratet med henne... Men du ville absolutt ikke si noe til noen dine andre venninner, du gjorde til en hemmelig shit test at de skulle skjønne at du ønsket deg et utdrikningslag og tatt ansvar for å arrangere det. 

 

Anonymkode: 91126...daf

[AnonymBruker]

Jeg er en slik ensom brud. Da samboer og jeg gifter oss til høsten, vil det fra min side være kun barna mine. Selvfølgelig ikke noe utdrikningslag eller forlover fra min familie/vennekrets. Det er sårt og kjipt, men dessverre realiteten. 

Anonymkode: cac0c...c5b

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg aldri har forstått eller brydd meg om alt oppstyret enten det er selve bryllupet eller utdrikningslaget. 

Jeg ante heller ikke at det var forventet at forlover skal ordne utdrikningslag, godt ingen har spurt meg om det. 

Jeg har vært gift to ganger, stille og rolig begge gangene. Har til og med laget maten selv begge gangene. plukket blomster fra hage og natur og brukt minimalt med penger.

Hadde riktignok utdrikkingslag første gangen, men det kunne jeg likegodt vært foruten, mannen min hadde ingen ting.

Det bygges opp noe voldsomt med forventninger nå for tiden, forventinger og ikke minst et voldsomt pengesluk. Kred til de som gifter seg i stillhet. Har til og med hørt om de som stikker innom byfogden i matpausen på jobben for å gifte seg. 

Anonymkode: bb119...c71

[AnonymBruker]

Jeg ville vel kanskje tatt en prat med forlover etter at hun sa ja til å være forlover, og sagt følgende:

-Jeg har lyst til å ha et lite utdrikningslag

- Foreslår at det ikke er dyrt, men at vi går ut og spiser/griller i hagen min/leier en hytte for kvelden (komme med noen forslag)

- Her er de jeg gjerne vil skal komme (gjesteliste med kontaktinfo dersom ikke forlover kjenner dem)

- Hvilken helg passer best, tror du? (og så bli enige)

- Vi snakkes igjen!

Anonymkode: a2a87...eeb

[AnonymBruker]

Forstår at det er vondt. Selv har jeg få venner, egentlig ingen. Jeg hadde en forlover som jeg har kjent siden barneskolen. Hun holdt ett stille og rolig "utdrikningslag" med grillmat og kos på terrassen. Helt nydelig. Men, hun hadde ringt og sendt sms til alle damer på min manns side (svigerinner, nieser) og ingen hadde tatt seg bryet med å svare engang. Jeg har ingen søstre, min mor er ikke en fest, det ble to venninder og en studievenn som kom. Etter selskapet sa hun fra studiene at hun ikke forsto hvorfor hun ble invitert, vi hadde jo bare studiene til felles...

Anonymkode: c6fca...0b4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det føles vondt å bli lite prioritert og å ha et ønske om flere venninner. Jeg kan kjenne meg igjen. Men samtidig så synes jeg det høres ut som du har noen venninner som du treffer iblant? Så helt venneløs og ensom er du nå ikke.
Jeg tror kanskje problemet ligger i at mannen din har flere venner enn deg av begge kjønn og skal ha et stort utdrikkingslag. Og at du sammenligner deg litt for mye med han. For meg hadde det vært fullstendig uaktuelt at mannen skulle ha utdrikkingslag med begge kjønn, en slik mann kunne ikke jeg ha giftet meg med. Nå dømmer jeg ikke din mann eller deg, men jeg forstår at hans situasjon kan være med på å forsterke din følelse av ensomhet.
Mitt råd til deg må være å prøve å sette pris på det utdrikkingslaget du skal ha, uansett hvordan det blir. Og at du øver deg på å være fornøyd og glede deg over de venninnene du har, selv om det er få og sjelden.

Som sagt er min sosiale situasjon også noe stusselig, men jeg er veldig glad for de få vennene og bekjente jeg har og setter enormt pris på hver gang vi treffes. Jeg gjør mitt for å utvide kretsen min og holde kontakten med dem, men hverdagen, jobb, barn og min helse gjør at jeg ikke orker mer enn det jeg gjør. Så da får jeg være fornøyd med det.

Anonymkode: 28c78...e0b