Foreldreskapet

[la Flaca]

Jeg tør påstå at ALLE steforeldre har hatt en eller flere av følelsene som Spurveline beskriver, i større eller mindre grad. Mennesker er komplekse vesner, og ingen skal fortelle meg at det er en utelukkende dans på roser å forholde seg til et særkullsbarn, og alt som følger med det.

Man møter forventninger fra alle hold; exén, partneren, besteforeldre - og ikke minst seg selv. Man skal stille opp og engasjere seg som om det var ens eget barn, men står samtidig utenfor. Når man så oppdager en del "forbudte" følelser er det selvfølgelig ikke lett. Det ER bare ikke en ukomplisert situasjon - men det er ikke så mange som tør fortelle hva de egentlig føler, fordi det er tabubelagt!

Stå på Spurveline. Denne tråden starter sikkert en tankeprosess hos deg som forhåpentligvis blir oppklarende. Snakk med mannen din om hvordan du har det, og finn ut hvordan dere kan få det bedre sammen...

[Gjest Anonymous]

Det må hun uansett i og med det at hun har valgt en fyr med barn fra før.

Noen ganger blir jeg bare helt matt over hvor smalsynte enkelte mennesker er.. Spesielt deg SS. :o

[~Moon~]

Hei du...

Jeg syns det er mange fordømmende holdninger her.

Følelsene og tankene sine er dessverre ikke slikt man bare styrer, det er noe alle vet.

Det er heller ikke så lett å "bare ta seg sammen", når det er noe som virkelig plager en.

Jeg har selv erfaring med det å være i forhold med et med barn fra tidligere forhold.

Det er ikke lett, og,ja, det kan være frustrerende å måtte dele både sin egen tid, og kjæresten sin tid med et lite menneske som kom til verden før du kom inn i bildet.

Du sier forholdet ikke varte mer enn 2 år og ikke var spesielt bra, og at graviditeten var et uhell.

Det er en grunn til at det er slutt mellom de to,og at de har en bra dialog seg imellom er faktisk svært bra.

Mye bedre enn om de ikke hadde tålt å se hverandre uten å begynne å krangle.

Det hadde nok ikke blitt noe lettere for deg heller.

Javel, så skulle du ønske at kjæresten din ikke hadde et barn.

Men det har han, og det må du nok bare godta.

Alle har vi en fortid, og noen ganger ender det med barn, selv om man ikke i utgangspunktet ønsket dem.

Kjæresten din tar sitt ansvar som far, og han og mor prater sammen.

Jeg syns ikke du kan kreve at han prater med henne kun på jobben.

Hun er hans barns mor, hvilket betyr at de må sammarbeide i hvertfall 18 år.

Javel så har han erfaring med gravide kjærester.

Men hvert svangerskap er da unikt, og jeg er sikker på at han ikke er utlært.

At ikke du ønsker å dra i barnets bursdag, får bli din sak.

Men det kan jo hende barnet ønsker å ha deg der,i tillegg til mamma og pappa ?

Jeg syns det hørtes ut som en fin idè av mor å be dere begge.

Hun kunne faktisk bare bedt barnets far og gitt blaffen i deg.

Tenk på barnet, den vil helt sikkert sette stor pris på å være sammen med foreldrene sine denne dagen.

De hadde et forhold, men det virker som du fortsatt er sjalu på henne.

Han er sammen med deg nå, den seksuelle relasjonen de hadde, er fortid.

De har et barn sammen de må sammarbeide om, ikke noe mer enn det.

Men at dialogen er bra er veldig,veldig flott.

Du vil leve ditt liv sammen med din mann og barnet hans når h*n er hos dere.

Dere gjør vel også det, men når man er foreldre har man behov for å prate sammen om hvordan ting skal gjøres, og jeg syns som sagt ikke du kan kreve at han prater med henne kun på jobben.

Er du redd de fortsatt har følelser for hverandre ?

Han er sammen med deg, og da er nok de seksuelle og følelsesmessige følelsene hans hos deg nå, ikke hos henne.

Alle har vi en fortid, og som du vet, vil han alltid ha et barn, og barnet vil alltid ha en mor.

Kanskje du skulle prøve å bli litt kjent med henne, ta litt mer del i det som skjer, og ufarliggjøre henne litt.

Det er fint at dere snakker sammen om hvordan du har det, men hvis dette fortsetter å bli et problem for deg, tror jeg jeg ville bedt om å få prate med noen som kan veilede deg litt og hjelpe deg videre på veien.

[Gjest Mayamor]

Dette er jo en gammel tråd som det er blåst liv i...

Alle ære til Spurveline som startet debatten.

Jeg synes hun viser stor modenhet i sin rolle.

Hun skriver bra - så jeg oppfordrer til å virkelig lese hva hun skriver.

Ikke skumme gjennom og trekke egen fordomsfulle slutninger.

Hun viser en oppriktighet for barnet - som jo er kommet opp i tenårene.

Hun setter ikke forholdet mellom far og barn til sides.

Hun finner det bare litt sårt at mannen hennes har et bånd til eksen sin som hun selv ikke har.

Dette er jo lenge siden: Kanskje de har barn sammen nå...?

Nok om det - jeg vil heller ta opp litt av 2004-debatten...:

Igjen er det vanskelig å skrive noe uten å trekke inn seg selv...

Men dog:

Jeg er en av disse som har:

* en eks (som har en kjæreste med barn fra tidligere forhold)

* en kjæreste (som har en ekskone og 3 barn sammen med henne)

* ekskonen ville skilles fordi hun fant en ny (og de bor sammen enda...)

Kompliserte familieforhold.

Er selv skilsmissebarn - og ville ALDRI bli en del av den statistikken...

Men oops... Her er jeg og... :oops:

Livet blir ikke alltid som en vil eller mener det skal bli.

For at jeg skal kunne være en best mulig

mamma/stemor/kjæreste/eksdame/venninne med ny dame til eks/venninne til kjærestens ekskone...

-må en del ting på plass.

En må svelge kameler så det spruter sand ut av munnen...

Kan ikke få viljen min i et og alt...

Søren og...

For å si det slik.

Har lykkes i noe - mislykkes i noe annet:

* fint forhold til eksen og hans dame

* avtaler like godt med damen hans som med han...

* min eks og min samboer kommer fint overens

* hans ekskone og jeg har aldri utvekslet et vondt ord

* min samboer har et høflig forhold til ekskonen pga barna

* ekskonen til samboer lager ting til unødvendig masse bråk som går utover barna :-?

* barna er sinna på moren sin og vil flytte til oss (de er nemlig ikke dumme...)

* de er selvsagt hjertelig velkommen (men det er annen diskusjon...)

Det plager ikke meg å høre om da barna hans var små.

Tvert i mot - synes jeg det bringer meg nærmere dem...

Jeg vet hvor viktig de er for samboeren min.

For jeg vet jo selv hvor viktig min gutt er for meg...

Vi har også et felles barn.

Kjekt å se at han ligner både på mellomste gutten hans og gutten min...

Men de er jo et resultat hvor våre gener er innblandet...

Kanskje er det lettere for 2 som begge har barn fra før og få

orden på forholdet mellom x-er, y-er og andre kykkelikyer...

Men å si at jeg skal finne meg i alt fra hans eks fordi jeg visste han hadde barn fra før?

Latterlig.

Skal min samboer finne seg i alt fra min eks bare fordi han visste vi hadde barn fra før?

Like latterlig.

Det handlet om å ta og gi.

Fra begge parter...

Kommunikasjon og samarbeid må til.

Fra alle parter...

Jeg har skrevet masse om dette tidligere fordi det er noe som preger min hverdag. Jeg er både stemor og bor med en mann som ikke er far til mitt eldste barn.

Føler meg berettiget til en mening da...

Til dem som synes at stemor er forferdelig:

Sett deg i hennes sko...

Hva ville du følt om det var motsatt...?

Hvordan ville du likt å bli diktert fordi du bare var stemor og ikke en mor...

Dette handlet ikke om en stemors forhold til sitt stebarn...

Men en stemors forhold til sin manns eks...

STOR forskjell der...

Mayamor

[Gjest agurk]

Dette handlet ikke om en stemors forhold til sitt stebarn...

Men en stemors forhold til sin manns eks...

STOR forskjell der...

Mayamor

Tror mange glemmer at man kan mislike exen, men ikke ungen..

[Gjest Mayamor]

Ville bare legge til en ting til:

Da jeg ble gravid var jeg redd for å bli sammenlignet

med ekskonen og deres 3 svangerskap sammen... :-?

Er jeg mer syten...?

Blir magen min større enn hennes...?

Skriker jeg mer under fødselen...?

Vil han glede seg over vårt barn...?

Med hånden på hjertet:

Han var fantastisk før-under-etter graviditet og fødsel...

Ikke noe å tenke på.

Hvert barn er et under og har sine spesielle høydepunkter...

Om en har 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 barn...

Så er en jo like glad i dem alle sammen...

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Komentaren var beregnet til blåveis.

Er så trøtt av disse puslete kvinnene/jentene som syter over fars barn, bidrag og umulig exs.

Går du inn i et forhold med barn, så er VIRKELIGHETEN slik.

Velkommen til verden.

[Pusekatt]

Komentaren var beregnet til blåveis.

Er så trøtt av disse puslete kvinnene/jentene som syter over fars barn, bidrag og umulig exs.

Går du inn i et forhold med barn, så er VIRKELIGHETEN slik.

Velkommen til verden.

Så det du sier er at kvinner som går inn i forhold der partneren har barn fra før egentlig bare må finne seg i hva som helst, fordi de har valgt situasjonen selv?

Ja, de har valgt en mann med barn, men det betyr ikke at de fraskriver seg retten til å påvirke sin egen hverdag. Hvorfor skal stemødre hele tiden føye seg og sette til side egne ønsker og behov for å bevare husfreden og samarbeidsklimaet med barnemoren?

Stemødre er åpenbart en rase det er fryktelig populært å se ned på :o

[Gjest sexysadie]

Så det du sier er at kvinner som går inn i forhold der partneren har barn fra før egentlig bare må finne seg i hva som helst, fordi de har valgt situasjonen selv?

Ja, de har valgt en mann med barn, men det betyr ikke at de fraskriver seg retten til å påvirke sin egen hverdag. Hvorfor skal stemødre hele tiden føye seg og sette til side egne ønsker og behov for å bevare husfreden og samarbeidsklimaet med barnemoren?

Stemødre er åpenbart en rase det er fryktelig populært å se ned på :o

Det er vel heller sambo`s X som er den store stygge ulven det er lov å rakke ned på.

Ikke skal hun få besøke kjæresten og ikke trene, men bare være hjemme etter jobb og passe barna sine.....[/i

[Pusekatt]

Det er vel heller sambo`s X som er den store stygge ulven det er lov å rakke ned på.

Ikke skal hun få besøke kjæresten og ikke trene, men bare være hjemme etter jobb og passe barna sine.....[/i

:o :o :o

Som vanlig er du forvrengingens mester, SS.

Hvor i alle dager kom dette her fra?

Det er jo faktisk steforelderrollen vi diskuterer her.

Og jeg har aldri sagt at 'sambos X' ikke skal få besøke kjæresten eller trene........

[Gjest Renate]

Det er vel heller sambo`s X som er den store stygge ulven det er lov å rakke ned på.

Ikke skal hun få besøke kjæresten og ikke trene, men bare være hjemme etter jobb og passe barna sine.....[/i

Enig med sexysadie her, det virker da på meg som om mange stemødre er minst like opptatt av å forsure og forhindre et velfungerende opplegg mellom samboer og han ex for å få tilfredsstilt egne behov. Ofte bruker man drittkasning mot exen for å få gjennomslag.

Jeg tror begge parter må gi og ta litt i en slik situasjon, men jeg må si jeg mer forstår exen (barnets mor) bedre når det kommer inn en tredje part og skal kreve omveltninger på ditt og datt på avtaler man allerede har gjort og som fungerer.

[Gjest sexysadie]

:o :o :o

Som vanlig er du forvrengingens mester, SS.

Hvor i alle dager kom dette her fra?

Det er jo faktisk steforelderrollen vi diskuterer her.

Og jeg har aldri sagt at 'sambos X' ikke skal få besøke kjæresten eller trene........

Jeg diskuterer på grunnlag av hovedinnlegg, hvor "Den nye kjæresten" poengterte at hennes sambo`s X fløy rundt med barna til kjæresten etter arbeidstid, og at 8-åringen var alene ett par timer når hun var på trening.....

[Ulrikke]

Poenget her er vel at det blir galt nesten uansett hva en stemor gjør... Jeg har fått litt pepper her fordi jeg har stilt spørsmål ang. samvær - med kommentarer om at min samboer må være uselvstendig osv fordi han ikke spør om dette selv... Hva vet andre om det, da? Tviler på at han er inne på kvinneguiden noen gang, med mindre jeg ber ham lese noe...

Jeg er stemor til tre. Jeg ville ALDRI gjort noe for å forsure forholdet mellom min samboer og hans eks. Tvert imot, jeg har mange ganger sagt til min samboer at når det gjelder avtaler om når han skal ha barna, så må han gjerne gjøre dem uten å høre med meg først. Jeg har et flott forhold til min samboers eks - jeg mener ikke at vi er perlevenner, men vi respekterer hverandre til tross for ulike synspunkter innimellom.

Som "ste" bryr man seg vel enten for mye eller for lite, eller man bryr seg på gale områder... Én ting er ihvertfall sikkert: jeg la ikke fra meg følelsene mine i det jeg ble stemor... Og jeg er forferdelig glad i stebarna mine, og vil KUN deres beste på alle områder. At f.eks. vonde følelser skulle oppstå, det kan jeg ikke gjøre noe med. Men det man kan gjøre noe med, er hvordan man takler dem. Én måte vil jo kunne være å diskutere sine følelser anonymt her, og kanskje få andre perspektiv på ting. Det betyr ikke at man er et grusomt menneske av den grunn.

[Ulrikke]

Jeg diskuterer på grunnlag av hovedinnlegg, hvor "Den nye kjæresten" poengterte at hennes sambo`s X fløy rundt med barna til kjæresten etter arbeidstid, og at 8-åringen var alene ett par timer når hun var på trening.....

Sexysadie:

Det er meg du sikter til - selvom ikke jeg skrev hovedinnlegget her. Jeg har aldri klaget over at sambo's eks flyr på trening og hva hun nå driver med. Jeg gjenfortalte hva 8-åringen sa, og at han ønsket det annerledes. Jeg kan da ærlig talt ikke stilles til ansvar for hva min 8-årige stesønn sier på dette området? Vi prøver å "backe" opp mor i den grad det er mulig - forklarer at voksne har behov for å trene, akkurat som han synes det er gøy å gå på fotballtreningen sin osv. At han får ro og fred når han er alene, fordi mor tar med seg 3- og 4-åringen på barnepass på trening, f.eks.

I ettertid sier han at han synes mamma smiler så lite, og at de ler så lite der hjemme. Hvis du har en fasit på hva man svarer på sånt, så tar jeg gjerne imot! Synes bare du har hengt deg opp i noe som overhodet ikke var tilfellet. Dette med trening og kjæreste var ikke MITT synspunkt, men ordene kom fra en 8-åring som føler selv at tilværelsen hans er litt rotete og masete...

[Gjest Anonymous]

Nei en syemor skal ikke finne seg i alt, men det var da ikke det som var problemet.

Dette er en dame/jente som er sjalu på hans fortid. Hun er ikke konfortabel med noen av tankene sine når det gjelder x og barn.

Syns f...meg det er verre at en fam. skal leve med noe sånt.

[Gjest agurk]

Hvorfor er det så vanskelig å innvolvere en steforelder? Hvorfor ikke behandle de som andre foreldre? Hvorfor skal en steforelder ikke ha noe å si, hvorfor skal en steforelder bare føye seg?? Skjønner ikke det jeg.. :-?

[Gjest Anonymous]

Nei en syemor skal ikke finne seg i alt, men det var da ikke det som var problemet.

Dette er en dame/jente som er sjalu på hans fortid. Hun er ikke konfortabel med noen av tankene sine når det gjelder x og barn.

Syns f...meg det er verre at en fam. skal leve med noe sånt.

verre enn hva??

selvfølgelig er det verre å leve med vonde føleser enn å få bearbeidet dem og lagt forholdene bedre til rette slik at det ikke føles så ille lengere..

det jeg er lei er "dersom man først har x, så må man y"

man MÅ aldri gjøre noe som helst som ikke føles riktig.. man MÅ aldri bli i et forhold..

begge i et forhold er ansvarlige for å ta vare på den andres følelser og ønsker.. uansett hvem som har barn eller ikke..

det ER lov å ha vonde følesler.. det ER lov å ikke være perfekt.. og det er FLOTT når man innrømmer det!

[Gjest Anonymous]

Ja, det er lett å dømme når man ikke er i samme situasjon! :o

Løsningen må jo være å snakke med barnefar om problemet, hvis det er han som har "noe ekstra" med inn i forholdet, er det også opp til han å holde styr på alle involverte parter. Men alle må selvfølgelig gjøre sitt beste for at situsjonen skal være til beste for ALLE! :blunke:

Følelser har man LOV å ha uansett, samtidig som man ikke må glemme den eneste som faktisk er "uskyldig" oppi det hele, barnet.