Foreldreskapet

[Ani]

HALLO?? Det er jo ikke barnet hun har problemer med å forholde seg til!!!! Heller ikke vanlig samarbeid med moren.. :o

[Gjest Anonymous]

Hei på deg!!   :D  

Jeg kjente/kjenner meg så godt igjen i situasjonen du er oppi.  Hvis jeg hadde visst hvor mange problemer det ble å være sammen med noen som har barn fra før, hadde jeg tenkt meg om 2 ganger til.  Men alt i alt vet jeg at jeg ikke ville valgt noe annerledes idag.

Alle sier at man skal ta mest hensyn til barnet; JA!!!  Men det er faktisk ganske viktig at alle parter i slike forhold trives, for at barnet også skal trives.  Og det er jo ikke riktig at nåværende forhold skal gå dukken, pga. fortid.  

Jeg må si at jeg er stemor selv til 2.  Min samboer og jeg fikk ei nydelig datter sammen for litt siden.  Jeg trodde at det ville utvide min forståelse av det å ha barn.  At jeg ville forstå min sambo som far, litt bedre.  

Men jeg føler at jeg skulle ønske at vi var en liten familie på 3, og ikke alltid ha med vedheng fra fortiden hans.  Jeg vet at dette provoserer mange, men følelsene kan man ikke styre over.    

Men som du også nevnte, at det verste er jo ikke barna, men at man ALLTID må forholde seg til sambo`ns ex. Det er ikke alltid like enkelt.  Andres ubetenksomme kommentarer sårer også, ("husker dere den gangen?" og si feil navn til meg osv.)  Må bare smile det bort, late som ingenting.  For det er gitt, at når jeg har valgt meg en slik situasjon, skal jeg ha skrudd av følelsene.    :evil:  

Når det gjelder svangerskapet mitt, tenkte jeg veldig mye på at dette hadde han vært igjennom før osv.  Enhver nye ting for meg, var ikke nytt for ham.  Trodde jeg!  Vi pratet også om på forhånd at han ikke skulle sammenligne, og være en bedre-viter.  Det har gått veldig bra, for det er vel slik som andre har skrevet, at ingen svangerskap/barn er like.

Men det som stikker meg som en kniv i magen, er de gangene vi er ute med barnet vårt, og treffer mennesker som selvfølgelig også kjenner til stebarna. De synes det er så moro å sammenligne likhet osv. når de var små.  Jeg må liksom synes at det er jo såååå koselig, og høre på mange historier om da de var babyer.   :cry:  

Hvorfor kan ikke mitt barn være mitt barn uten sammenligninger?

Nei, det var nok om mitt.  Du skal vite at du har min fulle forståelse, men det er bare det at det er ingen annen utvei enn å godta situasjonen som den er.  Og gjøre det beste ut av det.  Husk å ikke miste deg selv oppi alt dette, du er et menneske med følelser du også.

Det ordner seg nok med tiden, stebarnet ditt er jo også til å prate med.  Etterhvert vil du godta nåtiden, bli vant med at det kunne ikke vært annerledes.  Du er jo glad i typen din, men det er ikke selvfølgelig at du skal digge alt ved ham.    

Stor forståelses-klem!!!

Hei syns du skriver mye bra men er ikke enig i det du sier om barnet det er normalt og sammenligne barn med sine søsken og stebarna er jo dets søsken du må jo regne med at faren vil sammenligne sine barn det er normalt selv om du har et så har han fler jeg har ikke ver ti din situasjon men jeg har vokst opp med en halvsøster det har altid vert for meg min søster og jeg syns det er morsomt og se på likheter dette er viktig for barna også min far er død han døde da jeg var liten siden han er død hadde vi ikke noe mye med min halvsøster og gjøre men hun var ofte på besøk og det var viktig, siden jeg ikke har noen far og det gikk lenge før min mor fikk forhold fikk jeg ingen ordntlige søsken derfor var det godt for meg og føle slektskap med noen jeg tror ikke min mor var plaget med dette dette bør heller bare vere morsomt jeg syns dus kal se litt slik på det. Det handler om og se etter likeheter mest på sin foreldre og det er slik vi gjør vi ser selvfølgelig på likhet med søsken jeg syns du skal se på det slik og ikke plage deg selv med slike tanker du bare ødelgger deg selv og det blir vodnt

Hilsen

[Sirkeline]

Heisan!!

Jeg ser helt klart viktigheten i at halvsøsken har god kontakt, både pga. nåtiden og ikke minst framtiden. Når de blir voksne og vi foreldre gamle, er det godt å ha søsken. Jeg selv har en større halvsøster, og er veldig glad for at vi har god kontakt. Har aldri vært noe annet enn "ordentlig" søster det.

Men hvorfor er det så viktig å fortelle meg om stebarnas tid da jeg ikke kjente dem? Dette er ikke historier/sammenligninger som kommer fra barnas far, det er han taktisk nok til ikke å fortelle meg.

Men det er ikke så lett for en stakkars "voksen" å ikke føle et snev av sjalusi og forargelse, når det blir tatt fram gamle foto, f.ex. av eksen`s gravide mage, og høre på gamle minner. Jeg tror ikke jeg er så veldig unormal når jeg føler det slik.

Dette er ting som har blitt bedre med årene, og selv blir man litt mer "barka". Så dette er noe som sårer med en gang, så visker jeg det ut av hjernen.

Og for å ha sagt det, og det er sikkert også noe "tema-starter" er enig i, at dette er jo ikke ting som går ut over barna. Men noe som jeg holder inni meg, eller snakker med sambo`n min når barna ikke er der. Eller øser ut her på diskusjonsforumet.....

Èn ting er iallefall sikkert; det er ikke lett for noen parter i oppløste og nye familier.

[Gjest Anonymous]

Vell, min svigermor har laget album til sine barnebarn, disse har jeg selvfølgelig sett i. Albumene begynner med morens store mage, sykehusperioden osv.

Det var rart å se min manns eks og han sammen på disse bildene, men ikke vondt.

Vi har alle en fortid, og jeg har album til mitt barn fra et tidligere forhold og dette kan jeg da ikke pakke bort. Hva skulle min datter føle da?

Min manns barn ligner veldig på han, og vårt felles barn ligner også på han, dette synes jeg er koselig, sammenligner ofte jeg . Jeg har noen ganger spurt min manns eks om ting som min mann ikke husker ang. barnet. Barna våre kommenterer også våre tidligere forhold, og noen ganger sier min datter høyt og tydelig at hun skulle ønske at jeg var sammen med faren hennes :oops: , for da slipper hun å savne oss. Når hun får tenkt seg om så vil hun at steforeldrene også skal bo sammen med oss, for hun er jo glad i dem også.

Som jeg sier, alle har en fortid, og dette og tidligere minner må vi lære oss å takle.

Jeg er ikke interessert i å høre om intime ting ol., dette ville såre, men vanlige minner kan ikke viskes ut, det er jo disse som har skapt den vi er i dag? :D

Du må nesten ha et forhold til din samboers eks, som noen sa tidligere så varer foreldreskapet livet ut og det vil komme situasjoner

(konfirmasjon ol)der det vil ta seg dårlig ut og være sårende for barnet om du ikke stiller opp.

Du bør ta neste steg, og treffe din samboers eks. :oops:

Uansett, så er du i feil forhold hvis du ikke lærer deg å takle følelsene dine, uansett hvor hensynsfull din mann er så vil du sette både han og barnet i uholdbare situasjoner fremover, de vil få vonde valg å ta av hensyn til deg, dette vil skape konflikter og sårhet, ikke noe fint for forholdet spør du meg

[Sirkeline]

Jeg har grei kontakt med x`en hans jeg. Vi prater ved henting/bringing av barn, hverken mer eller mindre enn vi behøver.

Ellers er det jo fint for deg, gjest, at du har fin innstilling når det gjelder fortiden hans. Men har det vært slik hele tiden, var det ikke litt vanskelig i begynnelsen? Det er kanskje forskjell at begge parter har barn fra før, stiller mer likt da!

Det var egentlig ikke meg som hadde problem og startet dette tema. Hvordan går det med henne?

[Gjest Anonymous]

Jeg har grei kontakt med x`en hans jeg.  Vi prater ved henting/bringing av barn, hverken mer eller mindre enn vi behøver.  

Ellers er det jo fint for deg, gjest, at du har fin innstilling når det gjelder fortiden hans.  Men har det vært slik hele tiden, var det ikke litt vanskelig i begynnelsen?  Det er kanskje forskjell at begge parter har barn fra før, stiller mer likt da!  

Det var egentlig ikke meg som hadde problem og startet dette tema.  Hvordan går det med henne?

Hei

Jeg tror inlegget over er mest til huns oms tartet tråden

Hilsen

[Gjest Stemor....]

Hei :-?

Skjønner godt at du tenker og føler som du gjør. Har vært i lignende situasjon selv. Det er viktig at DU setter grenser for hvordan DU vil ha det i hverdagen. Og at du forteller din kjære at du er DRITTLEI av at eksen ringer i utide stadig vekk. Si at du skjønner at som foreldre, må de ha kontakt med hverandre, men den kontakten skal begrenses til å SNAKKE om ungen.... ( eks skolegang, evt konfirmasjon, og hvis det er noe livsviktig ->skadet seg o.l ) Det eneste forholdet du MÅ ha til eksen er at du burde hilse på henne når dere evt henter og bringer ungen og møte opp i en evt konfirmasjon. Jeg ser ingen grunn til at du må gå i ungens selskap hvis det er eksen som holder den. Hvis stedattra mi er hjemme hos sin mor på bursdagen har hun feiret med hennes fam og omvendt hvis hun er hos pappan sin. Jeg har vært sammen med pappan hennes i 13 år nå. Hun har alltid bodd hos mamman sin, og vært hos pappa/oss annen hver helg. Før jeg satte mine grenser kunne eksen ringe og skravle om alt mulig annet enn datteren, stadig vekk. Hun kunne ringe å fortelle hva hun hadde til middag, at hun kjedet seg, var blakk og trist, osv....Enda hun hadde en ny kjæreste!!! Det var til å bli gal av....Jeg sa klart i fra til mannen min at hun hadde tross alt en ny mann og det var til han hun skulle klage til, ikke til min mann!! og siden da, har ting gått greit :D ....OG det er deilig å slippe å irritere seg, livet har så mye annet å by på.

En annen ting som du lurte på var det båndet ml foreldrene: Visst er båndet sterkt, men det er fordi de er foreldre til et barn begge elsker, selv om det ikke var planlagt, så vil jo begge sørge for at barnet har det godt og trygt. Så fort du får satt ting på plass så tror jeg sjalusien du føler nå vil forsvinne av seg selv.

Til slutt: Du er en MODIG Jente/kvinne/dame som tør sette ord på det du føler. Ikke rart enkelte blir sinna....De tør jo nesten ikke "se" på seg selv og sine skumle følelser. Lykke til fra en annen stemor.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre barn. Jeg kan forstå hva du mener. Jeg kan synes det er trist at min samboer har opplevd dette med sin eks - noe jeg aldri har opplevd. Og når vi starter prøvingen på å lage vårt felles barn, så vil han ha gjort alt dette før... Det har ikke jeg... Samtidig vet ikke jeg når barna begynte å gå, når de fikk sin første tann, sa sitt første ord osv.

MEN: Jeg har lært meg til å ikke bry meg om det! Barna hans lever i "nuet". De blåser i om jeg vet sånt eller ikke. De er fryktelig glad i meg, og jeg i dem. Jeg har vært i livene deres fra de var 1, 2 og 6 år (de er nå 3, 4 og 8). Tenk så mye jeg FÅR være med på!! Jeg kan ikke gå og tenke på det jeg har gått glipp av! Jeg er utrolig takknemlig for å få lov til å være en del av livene deres! Jeg måtte rett og slett bestemme meg for å involvere meg selv, og det i nåtid og fremtid. Fortiden får man ikke gjort noe med.

Jeg kan skrive under på at man VET at man velger barna når man velger en mann med barn. Men fullstendig HVORDAN ting blir, det vet man ikke før man har prøvd. Jeg har vært utrolig heldig. Ungene har fra dag 1 vist meg fullstendig tillit, også den eldste. Jeg har et veldig ok forhold til barnas mor, vi skravler når vi møtes, og hun ringer like gjerne til meg som til barnas far når det er noe (hvis vi ikke er hjemme, og hun må prøve en av mobilene våre).

Jeg kan fortsatt, når jeg kjenner etter, føle at det er sårt at min samboer har opplevd dette med å få barn før. Men jeg velger å ikke tenke på det. Vi har et fantastisk godt forhold, åpent og nært. Jeg har ALDRI vært sjalu på hans eks fordi de har vært sammen - men jeg har kjent stikk av "et eller annet" fordi de har så mye sammen som ikke vi har (enda)... Jeg tror det er menneskelig, og jeg håper det ikke gjør meg til et fælt menneske

Innlegget ditt er noen måneder gammelt - men jeg håper at ting har løsnet litt for deg! Løsningen for meg var ihvertfall å kjenne ordentlig på mine følelser, og det høres det ut som om du er fullt i stand til - og så bestemme meg for at det var bortkastet energi. Og å velge å leve NÅ...

Tenk deg alt du er så heldig å få oppleve med stebarnet ditt NÅ - og i fremtiden!

[La Guapa]

:D Hei.

Mange vonde følelser dukker opp når en må forholde seg til stebarn.

Jeg er gravid med vårt første barn og han har en unge på snart 8 år fra før.

Vi har et uvanlig godt forhold til hans X og det er jeg glad for.Hun er inkluderende også ovenfor meg.Tror at det er fordi jeg har lagt opp til dette selv.

Barnet han har fra før var heller ikke planlagt.

Mannen min har tatt fullt ansvar for barnet allikevel og er en svært oppofrende far.

Selvfølgelig skulle også jeg ønske at han fikk oppleve sitt første store under sammen med meg.

Men samtidig ser jeg undringen i øynene hans og de blanke øynene når han ser barnet sitt sparke i maven min.

Vår baby er planlagt og et helt annet barn enn det han fikk da han var 19 år.

Nå er vi voksne begge to og han kan også nyte svangerskapet uten å bekymre seg.

Jeg var veldig klar på at jeg ikke ønsket noen sammenligning med hans X og hans barn fra tidligere forhold når vi planla barn sammen.

Han får meg til å føle at dette er hans første barn, sammen med meg.Det er det som er forskjellen.

Dette blir et barn VI har sammen, det første sådan.

Det er ikke lett å akseptere at datteren hans alltid må inkluderes i alt vi gjør.Hun legger jo veldig mye beslag på ham når hun er hos oss.

Men hun er veldig viktig for ham så jeg velger å støtte ham i hans farsrolle ovenfor henne.Jeg skjønner at han føler at han må kompensere for den uken han ikke har sett henne.

Det er veldig bra at han har et godt forhold til barnets mor, selv om jeg også synes det kan bli vel mye pludring om alt det morsomme og fantastiske jenta deres gjør om dagene.

Holder det for meg selv og gleder meg til å gi ham en liten baby i Mai.

Jeg er stolt av å ha en mann som er en så flott far og som bryr seg om avkommet sitt.

Klemmer fra La Guapa :D

[Gjest sexysadie]

spurveline.

skaffe deg ny type uten barn når du er så barnslig og føler det slik

[la Flaca]

spurveline.

skaffe deg ny type uten barn når du er så barnslig og føler det slik

Man skal være rimelig feilfri for å uttale seg som du gjør Sexy...

[Gjest sexysadie]

Man skal være rimelig feilfri for å uttale seg som du gjør Sexy...

Jeg er bare drittlei disse problemsstillingene som går ut på at fars nye kjæreste er sjalu på hans X og på barnet de har sammen..

[Gjest Anonymous]

Jeg er bare drittlei disse problemsstillingene som går ut på at fars nye kjæreste er sjalu på hans X og på barnet de har sammen..

greit at du er lei, men dette er likevel en realitet for mange.. og da syens jeg at de skal få lov å snakke om det.. uansett hvor lei du måtte være..

selvfølgelig er idealet at vi ikke skal være sjalu osv, men det er ikke alltid så lett å styre følelsene slik..

jeg vet at jeg er veldig glad for at min samboer ikke har noen barn fra før og det tørr jeg både å si og å stå for

når man først har falt for en mann med barn, så kan man ikke bare si "finn deg en annen" Men man kan heller ikke forvente at all ting skal flyte av seg selv.

i stedet for å si "fy-fy" og fortelle at hun ikke skulle ha disse følesene, så mener jeg at vi heller burde fokusere på hvordan hun skal komme videre og få det bedre.. det blir bedre både for henne, barnet og samboeren

[Gjest Pjusk]

Hei Spurveline!

Jeg har ingen erfaring som deg (har to barn, men bor med barnefaren, ingen "stebarn"), men jeg skjønner godt tankene dine og usikkerheten rundt dette. Du sier du har et greit forhold til barnet, og det synes jeg er flott!!! Det viser at du ikke kanaliserer de negative følelsene mot barnet, iallefall.

Du har mye å jobbe med, men jeg tror du greier deg fint, for du virker veldig reflektert til tross for noen "tvangstanker"!!

Lykke til!

[ehu]

Men jeg føler at jeg skulle ønske at vi var en liten familie på 3, og ikke alltid ha med vedheng fra fortiden hans. Jeg vet at dette provoserer mange, men følelsene kan man ikke styre over.

Men som du også nevnte, at det verste er jo ikke barna, men at man ALLTID må forholde seg til sambo`ns ex. Det er ikke alltid like enkelt. Andres ubetenksomme kommentarer sårer også, ("husker dere den gangen?" og si feil navn til meg osv.) Må bare smile det bort, late som ingenting. For det er gitt, at når jeg har valgt meg en slik situasjon, skal jeg ha skrudd av følelsene. :evil:

Når det gjelder svangerskapet mitt, tenkte jeg veldig mye på at dette hadde han vært igjennom før osv. Enhver nye ting for meg, var ikke nytt for ham. Trodde jeg! Vi pratet også om på forhånd at han ikke skulle sammenligne, og være en bedre-viter. Det har gått veldig bra, for det er vel slik som andre har skrevet, at ingen svangerskap/barn er like.

Men det som stikker meg som en kniv i magen, er de gangene vi er ute med barnet vårt, og treffer mennesker som selvfølgelig også kjenner til stebarna. De synes det er så moro å sammenligne likhet osv. når de var små. Jeg må liksom synes at det er jo såååå koselig, og høre på mange historier om da de var babyer.

Hvorfor kan ikke mitt barn være mitt barn uten sammenligninger?

Jeg er også stemor til min manns eldste sønn, men jeg har aldri opplevd det slik. Da jeg giftet meg med ham så aksepterte jeg også at han hadde en fortid før meg, som innebar en sønn og en eks-kone.

Det har aldri plaget meg at vi treffer folk som er fra hans fortid og at de da snakker om gamle dager, dvs livet hans med eks-kone og eldste sønn.

Min mann kan i enkelte samtaler kalle meg med første kones navn eller vår eldste fellessønn med navnet til sin eldste. Jeg bare korrigerer han med humor og føler det ikke som et problem.

Her er det mere jeg som har sammenlignet våre tre fellesbarn med hans eldste. Morer meg over fakter og ansiktsuttrykk som ligner storebroren deres(som de aldri har bodd sammen med).

Det har bare vært koselig å høre historier om min stesønns fødsel og barndom, lærer jo faktisk noe mer om min egen mann gjennom hva som fortelles også......

Jeg har også vært i familieselskap og begravelser sammen med hans eks-kone. Og selv om hun ikke har mye tilovers for verken meg eller min mann så har det gått fint. Vi er alle sivilisert høflige. :D

Min innstilling da jeg giftet meg var at hans fortid var hans, slik min fortid var min. Den hadde ingenting med meg å gjøre, derfor plager den meg heller ikke.

[Pusekatt]

Jeg er bare drittlei disse problemsstillingene som går ut på at fars nye kjæreste er sjalu på hans X og på barnet de har sammen..

Så ikke gidd å lese (og svare på) de trådene som omhandler det da, SS, hvis du er så forbanna lei av 'disse problemstillingene'! Det er faktisk ikke verre enn det. Enten du liker det eller ei er faktisk 'disse problemstillingene' høyst aktuelle for mange. Verken du (eller jeg) eller andre har rett til å skulle legge føringer for hva som kan diskuteres her.

[Gjest Anonymous]

Om du har problemer nå, så blir det ikke bedre senere. Jeg ser meg ikke deg i dette forholdet lenge. Dine problemer vil ødelegge mye for dere.

Foreldrene har et barn og de vil samarbeide i mange år fremover. Langt over da barnet er 18 år.

Det vil være dager som konfirmasjon,felles famtreff i ulike sammenhenger. Barnet skal gifte seg, få sine egne barn og foreldrene blir besteforeldre. Hele livet vil de være en del av barnet.

Er det kansje at du er for ung til å takle dette? sJALUSIEN DIN ER IKKE GOD.

Får meg til å tro du er ung eller veldig umoden. Siden du tenker i de baner at" hadde de tenkt, brukt prevensjon" "tanker om hvordan ditt liv/sexliv" ville ha vert om de ikke hadde hatt et liv før deg.

Om du er oppriktig glad i denne mannen og vil satse på han, så bør du søke hjelp en eller annen plassen. Fortell kjæreste din om hvoran du har det/føler. Mye kan løse seg med en prat.

[blåveis]

Får meg til å tro du er ung eller veldig umoden. Siden du tenker i de baner at" hadde de tenkt' date=' brukt prevensjon" .[/quote']

???

jeg synes det er langt mer umodent å ikke tenkt på prevensjon, jeg da..

[Gjest Anonymous]

Gjort er gjort, hun har nå problemer pga de som ikke brukte prevansjon.

Skal du ha større teskje?

[blåveis]

Gjort er gjort, hun har nå problemer pga de som ikke brukte prevansjon.

Skal du ha større teskje?

???

hvem er denne komentaren mytet på, egentlig?

det er en fordel å bruke sitering, eller referer hva man komenterer.. da blir det langt mer forståelig for oss andre