Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det er den verste perioden i livet mitt. Angret hele tiden, og hatet, virkelig hatet å amme. Men ville gjøre alt "rett", så ammet til 11 måneder. (I tillegg til at jeg slet (sliter enda) med komplikasjoner etter graviditet/fødsel, ekstrem søvnmangel (jeg hallusinerte til slutt), tok det 4 måneder før det sluttet å gjøre vondt å amme (altså jeg beit hånden min blå for å holde ut, det gjorde så sinnsykt vondt). Hver gang barnet gråt, eller lagde lyd om natten, fikk jeg et skikkelig adrenalinkick. Det stresset gjorde at jeg ikke sov. Mange dager på rad der jeg hadde 30 min søvn i løpet av døgnet. Den stressreaksjonen ble bedre med tiden, men den satt i i nesten ett år.

Ble proppet ørene fulle av hvor viktig det var med tilknytning for barnet med amming osv. Det ødela mye for meg, og for barnet også er jeg redd. Var perioder jeg ikke klarte å se på barnet mitt, og jeg følte avsky nå hn gråt. Men sånn fysisk var jeg der for barnet hele tiden, i robotmodus. 

Jeg kan ikke, basert på min erfaring, anbefale noen som helst å få barn. 

Anonymkode: 26e52...9f8

Og det der er grunnen til at rosemaling av morsmelk er en forbanna uting. Du burde blitt oppmuntret til å slutte, for å ha det så smertefullt i flere måneder, det er helt sykt at folk ser som verdt det og innafor. Skal ikke gjøre det her til en diskusjon om morsmelk vs. erstatning, altså. Men historier som din er helt sinnsyke og helsepersonell burde grepet inn.

Anonymkode: 253a8...3a1

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har en veldig rolig baby som sov mesteparten av spedbarnstiden (det heter vel det de 3 første mnd?) Og pludrer og ler og herjer i babygym for det meste nå som 4 mnd. Får høre mye av feks svigermor hvor rolig og grei hun er å ha med å gjøre, hun ligger bare i armene lenge og kikker og smiler, mens jeg blir avlastet til en husvask. Sover mer eller mindre hele natta, med 2 amminger som vi begge sovner av igjen. Så vi er uthvilte så godt som hver dag. Så klart er det litt vræling også innimellom all kosen, men det roer seg fort da det enten er mat, søvn eller må legges på magen for å gå på do/rape.

Det er litt slitsomt innimellom når vi har kosedager som vi kalte det før 😅, altså at 3åringen er hjemme med oss, for nå er kosedagene fort avbrutt og snudd opp til et trasshelvete av ismas, kakemas, godterimas, vil ikke tisse i do, skriker og bæljer for alt og ingenting, overrasket fordi det ble tiss i buksa istedenfor for når man holdt seg og skriker mer og høyere, slår gaffel i tallerkenen når babyen skal sove, kommer inn og roper "mammaaa jeg vet ikke hva jeg skal leke med" akkurat mens jeg legger babyen... Bortsett fra denne trassingen elsker jeg å ha de begge hjemme så han også får bli kjent med babyen litt mer. 💜

Men alt i alt er jo barseltiden enkel og grei, det er jo ikke direkte babyen som går gjennom en tøff trasstid nå.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Og det der er grunnen til at rosemaling av morsmelk er en forbanna uting. Du burde blitt oppmuntret til å slutte, for å ha det så smertefullt i flere måneder, det er helt sykt at folk ser som verdt det og innafor. Skal ikke gjøre det her til en diskusjon om morsmelk vs. erstatning, altså. Men historier som din er helt sinnsyke og helsepersonell burde grepet inn.

Anonymkode: 253a8...3a1

❤️

Anonymkode: 26e52...9f8

AnonymBruker
Skrevet

Med nr 1 var barsel og permisjonstid helt jævelig, og jeg har fortrengt mesteparten. Sykt barn med kollikk... Ble bedre etter at hun fylte året, men var først når hun bikket 2 år at det ble bra. Var livredd da jeg ble gravid med nr 2, men prøvde å tenke at vi overlevde nr 1 og det kunne umulig bli verre...

Nr 2 var en drømmebaby som sov, spiste og var stort sett blid og fornøyd. Ingen våkenetter og noen få økedøgn som kun ga utslag i hyppig amming på dagtid/kveld. Elsket barseltiden og permisjonen.

Fikk nr 3 ett par år senere, og fikk da en baby som var om mulig enda mer drømmebaby enn nr 2. Hadde jeg fått en baby som nr 3 hver gang så hadde jeg gladelig fått barn etter barn ;) 

Anonymkode: a1899...49d

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde en av hver :) Nummer 1 var født 3 uker tidlig og barseltid ble krevende, fordi babyen strevde med bokstavelig tatt alt, å spise, å sove, å følge døgnrytme, å holde seg våken lenge nok for å kunne spise nok i en jafs. Alle vaksiner resulterte i feber og gråt. Frem til 4 måneders alder har jeg ikke sovet lengre enn 1 time i strek en eneste gang, og trodde jeg kom til å få varig hjerneskade. På den positive siden, amming gikk fint etter noe startvansker.

Så, nummer 2, stor og sterk og født på tiden, var en drømmebaby i forhold. Sov godt, tok godt tak i pupp, var generelt mer robust baby på alle måter. En liten catch da, var en gulpebaby. Absolutt alt var gulpet på og jeg har aldri måtte vaske like mye etter baby nummer 1, eller skifte klær 7 ganger om dagen. Vaske trekk på bilsette, ta fra hverandre hele barnevogn for å kunne vaske trekk i vaskemaskina, ta av og vaske sofatrekk, joda, alle sammen og flere ganger. 😅 ellers, drømmebaby, og jeg fikk sove minst 3 timer i strek om natten fra dag nummer 1, så jeg ville ikke turt å klage på noe som helst annet. Jeg slapp ihvertfall søvn-tortur denne gangen. 😄  

Anonymkode: adbd5...14b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg tar meg den frihet å tippe et par faktorer som ganske sikkert er til stede hos de fleste som hadde en markert fin barseltid:

- baby som sov

- partner som var støttende og til stede

Anonymkode: 253a8...3a1

To ting til som jeg ser for meg spiller stort inn sammen med dette, er om babyen er frisk og hvor mye den gråter. Den ene av mine sov ikke godt, og dermed gjorde ikke jeg det heller. Men hun lot seg trøste. Ja, det innebar at hun måtte være inntil meg og gjerne byssing, men hun sluttet å gråte. Og det ble det lite søvn av. Men min barseltid var veldig fin. Hadde hun ikke latt seg trøste, men grått og grått samme hva vi gjorde, kombinert med den mangelen på søvn vi hadde, ja, da er jeg ganske sikker på at det hadde tippet rett over i helt grusomt for min del. 

Det er mange andre faktorer også, altså. Men jeg er enig i at dine to utgjør mye. For meg veide trøstbar, frisk baby og støttende partner opp for dårlig søvn. 

 

Anonymkode: b2a4f...4ca

AnonymBruker
Skrevet

Ble fin i det øyeblikket jeg ga opp ammingen.

Anonymkode: f036a...a48

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ble fin i det øyeblikket jeg ga opp ammingen.

Anonymkode: f036a...a48

Hva slet dere med i ammingen?

Anonymkode: b8a29...b8b

AnonymBruker
Skrevet

Min var ganske lite romantisk i starten, litt jævlig eigentlig. Men også veldig spennande, kjærlig og altoppslukande.

  • Barnet kom før termin og svært dysmatur.
  • Urolig baby som sov lite
  • Greidde ikkje amma, til tross for enorm innsats (lang historie). Følte meg totalt myslikka som ikkje fekk det til, og eg skulle få det. Eg er veldig sta, men det gjekk ikkje.
  • Baby med reflux, som viste seg å vere melkeallergi. Reflux borte etter tiltak.
  • Sov ikkje noko særlig første 4 månder.
  • Pumpa døgnet rundt i 16 veker.
  • Eg raste opp i vekt, mista enorme mengder med hår. Følte meg som ein zombie elefant med herpa underliv og bryster

Eg var dog ikkje deprimert, det var ein kort periode og unntakstillstand. Den "fine" delen kom rundt 7-8 månader, då hadde vi landa på ein del tiltak som fungerte. Barnet hadde meir rytme, vi kjente barnet vårt meir. Vi sov betre og orka meir.

Man ser jo tilbake på det og er som regel villig til å gjera det ein gong til.

 

 

Anonymkode: 81160...fef

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slet dere med i ammingen?

Anonymkode: b8a29...b8b

Fikk aldri melk. Spøker med henne nå at hun et født vampyr for hun drakk bare blod før hun fikk mme 😂.

Anonymkode: f036a...a48

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fikk aldri melk. Spøker med henne nå at hun et født vampyr for hun drakk bare blod før hun fikk mme 😂.

Anonymkode: f036a...a48

Huff da, fatter ikke dere som orker å amme med blødende brystvorter. Jeg ble selv veldig sår, gjort helt jævlig vondt å amme og pumpa og gav erstatning et par dager til det ble bedre. Hade aldri klart å la det gå så langt til blødende sår, da ville jeg ikke klart å amme.

Anonymkode: b8a29...b8b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff da, fatter ikke dere som orker å amme med blødende brystvorter. Jeg ble selv veldig sår, gjort helt jævlig vondt å amme og pumpa og gav erstatning et par dager til det ble bedre. Hade aldri klart å la det gå så langt til blødende sår, da ville jeg ikke klart å amme.

Anonymkode: b8a29...b8b

Heldigvis ble vi beordret over på mme av barnelegen på sykehuset. Helsesøster var fullstendig ammenazi. Egentlig er jeg litt forbanna på helsesøster som presset det så langt.

Anonymkode: f036a...a48

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 17.39):

Har 3 barn og hatt veldig fin barseltid alle gangene. 

Kjenner meg ikke helt igjen jeg når jeg hører om grusom barseltid. Men mulig mine babyer har vært greiere å ha å gjøre med enn normalt. Ja, jeg har vært både sliten og trøtt(til tider mye), men for meg så har det vært naturlig og jeg har akseptert det som en del av pakken.

Hadde aldri ammeproblemer med noen av de. Litt lite melk med den ene, men bestemte meg for å ikke stresse med pumping og slikt, ammet det jeg kunne og supplerte med mme når det var nødvendig.

Nattevåk var det også lite av, regelmessig våken for mat og kanskje bleieskift, men gråting og uro var det lite av.

Tøffere fra 6 mnd med tannfrembrudd, mageknip pga reaksjon på fast føde og slikt. Nesten mer slitsomt da, når man gjerne har et lite underskudd på søvn allerede.

Anonymkode: b02a1...0b2

Det forklarer jo mye da - det høres ut som en lettere barseltid vil jeg si.

Vi slapp heldigvis unna kolikk, veldig glad for det.

Hadde absolutt fine øyeblikk og stunder - og fikk morsfølelsen helt fra start. Men med ekstrem søvnmangel (sov alt fra 0-3 timer i godt over 2 år i strekk) samt MYE uro på natt var det helt jævlig i lengden. Hadde også svangerskaps/barseldepresjon. 

Som baby var det ingen soving innendørs, vi måtte trille ute (og ikke stanse vognen) på all soving fra kl 07-24. 
 

Holdt meg tynn fårråsidetsånn :P 

Men hadde han sovet litt lengre og mer - samt kanskje kunnet sove litt innendørs hadde det vært veldig annerledes for min del altså, da hadde jeg nok vært litt på en rosa sky tror jeg. Var umåtelig stolt og fornøyd over det lille knøttet 🥰 

Merket det psykiske og forsåvidt fysiske ble drastisk bedre når jeg fikk sove 5-6 timer, men da var jeg jo i full jobb i tillegg. Ble så deprimert, stresset, kvalm og svimmel av den langvarige ekstreme søvnmangelen. 

Anonymkode: df77d...8bd

AnonymBruker
Skrevet

Syns det var skikkelig fint!

vi bare sov, koste, trillet tur og etterhvert gikk turer. 🤩

Anonymkode: cd98c...755

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

For oss har barseltiden gått over enhver forventning 🥰 Babyen vår er straks 8 uker, vet ikke helt hvor lenge barseltiden varer. Han legger seg ca 22, sover hele natta, våkner i 6-tida for mat og sover igjen til klokka 9. Han har stort sett sovet gjennom natta helt siden han ble født. Han er utrolig blid, våken og nysgjerrig, så på dagtid går det mye i å underholde han med prat, leking og bæring for å se på ting i leiligheten, men det er stort sett veldig koselig og gøy. Det blir jo litt slitsomt i lengden og jeg har lite tid til meg selv på dagtid fordi han helst vil sove på meg når han skal sove, men det takler jeg fint siden jeg får sove godt på natta, og har jo TV og telefon til de stundene hvor han skal sove flere timer på meg. Samboeren min tar seg av alt stell og mye av underholdningen når han kommer hjem fra jobb på ettermiddagen, så da har jeg rom for egentid om jeg ønsker det.

Kom meg raskt i form etter fødsel til tross for at den var veldig hard og varte i 30 timer, noe jeg er veldig glad for. 

Det er klart det er litt stress også, men jeg hadde forventet en MYE verre barseltid, så jeg ble skikkelig positivt overrasket!

Anonymkode: d818c...ddb

AnonymBruker
Skrevet

Med første barn gikk ammingen gæli, og det preget egentlig barseltiden. Jeg var mye lei meg og skuffet over meg selv. Følte jeg ikke strakk til. Men ungen var rolig, fornøyd og sov godt. Så det ble jo en fin tid likevel. 
 

Med nummer to gikk ammingen som en drøm etter god oppfølging på sykehuset. Babyen sov derimot lite, gråt mye og jeg var sinnsykt sliten. Fikk fødselsdepresjon. Nå har det gått 7 mnd og vi koser oss endelig! Sover fortsatt ekstremt dårlig og lite, men har en blid, frisk og fornøyd baby som sjarmerer hele familien hver dag.

Anonymkode: 93d1e...ee3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...