Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Elsker barseltiden virkelig!! Min er nå 8mnd og jeg er ikke klar for å dra tilbake til jobb😟 har så lyst på en til nå! Men det har selvsagt vært tunge dager. Det er en jobb man aldri blir ferdig med, og man vet heller ikke når man får «pause» eller hvor lenge pausen blir 😅 men det skal sies at min stort sett er fornøyd, men ekstremt aktiv 🤪skjønner godt at de som har kolikkbarn ikke trives i barseltiden.

Anonymkode: 2aa71...811

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tar meg den frihet å tippe et par faktorer som ganske sikkert er til stede hos de fleste som hadde en markert fin barseltid:

- baby som sov

- partner som var støttende og til stede

Anonymkode: 253a8...3a1

Dette stemmer så godt.

Jeg hadde en fæl barseltid med de to første, nettopp fordi det med søvn ble veldig vanskelig. Tredjemann sov derimot nesten hele tiden de første 5-6 ukene, og hun kunne sove i ro alene. Jeg koste selvsagt masse med henne i tillegg, men det er en frihet i å kunne legge babyen ned og den fortsetter å sove.

Anonymkode: bed27...e49

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Føler jeg både leser og hører mye om hvor forferdelig barseltiden var - null søvn, baby som gråter og er urolig, fortvilte foreldre osv.

Jeg forstår at barseltiden er slitsom med tanke på det nye barnet og den store omveltingen - men er det noen som likevel opplevde tiden som fin? Vil veldig gjerne høre 😊

Anonymkode: caeb6...67a

Jeg synes den var veldig fin! Masse lykkehormoner i kroppen, verdens vakreste baby (jeg regner med alle foreldre er så heldige at de tilfeldigvis får verdens vakreste baby, i sine øyne), ro, harmoni, kos, en helt ny «mykhet» i livet mitt. Synes det var koselig å snakke og pludre med babyen, å mate den, å amme enda jeg hadde for lite melk og baby med dårlig sugetak så jeg måtte gi flaske etter hvert måltid (flaske var et stort personlig nederlag og ikke like koselig som å amma), å kle på den de nydelige små klærne, massere de bittesmå hendene og føttene, å snuse på det lille dunhodet - babyer lukter så godt! 

 

Hadde det ikke vært for at jeg synes unger er sinnsykt slitsomme fra de begynner å gå og frem til man kan føre en skikkelig samtale med dem ved 5-6-års alder, så skulle jeg gjerne fått flere barn. De første åtte-ni månedene var ren lykke! 

Anonymkode: e55e9...33d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde en fantastisk barseltid med begge. Elsker den første tiden, men den nydelige babyen, bare ha den nær nesten hele tiden, lukten og bar se på dette lille nydelige nurket. Nå sov begge bra på natta, de våknet 2 ganger i løpet av natta, men fikk da pupp og sovnet raskt igjen. Begge var litt krevende på dagtid, første skulle ha pupp hvert 15 min, og andre ville ha fysisk kontakt hele tiden på dagtid. Men begge sov for seg selv på natta. På dagen sov de ofte på meg. Men det er vel noe av det jeg savner mest med å ha baby, det og ha en sovende baby på seg.

Anonymkode: 09caf...a13

AnonymBruker
Skrevet

Magisk❤️❤️

Anonymkode: b4d32...111

Skrevet

Jeg har elsket barseltiden og nyfødtperioden med alle mine fem barn. Det er selvfølgelig litt mer logistikk når man har flere eldre barn i tillegg til den nyfødte, men jeg har kost meg veldig likevel.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tar meg den frihet å tippe et par faktorer som ganske sikkert er til stede hos de fleste som hadde en markert fin barseltid:

- baby som sov

- partner som var støttende og til stede

Anonymkode: 253a8...3a1

Du tar feil. Min baby sov lite, og som 8-åring sover hun fortsatt lite. Men hun skrek ikke noe særlig - det tror jeg er viktigere enn om de sover. Så jeg har ikke sovet noe særlig på ni år nå, men det å være våken med en blid baby er nok noe helt annet enn å være våken med en som illskriker.

Passet kolikkbabyen til en venninne en halv dag da den var tre måneder, og jeg fatter ikke at hun klarte å la være å kaste ham ut vinduet. Han illskrek konstant samme hva man gjorde. Venninnen fikk fødselsdepresjon og det skjønner jeg godt. 

Men de fleste barn har heldigvis ikke sånn kolikk. 

Jeg hadde kun hørt historier om hvor grusom barselperioden var, ble fortalt om barseltårer (det skjedde aldri med meg), og at man må gå og vandre og bære på babyen i timesvis hver dag, og at alle babyer skriker. Det måtte jeg aldri, det holdt med hud mot hud, så jeg kunne strikke, lese, chatte etc med babyen på magen, og fikk gjort unna husarbeid etc med babyen knytt på ryggen. Kunne ikke legge henne fra meg,  måtte gå på do med henne på fanget eller på ryggen, men hun var blid og fornøyd og skrek ikke så lenge hun var på kropp.

Mannen jobbet i utlandet den tiden, så var i praksis alenemor etter de første ukene. Og ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: e55e9...33d

Skrevet

I følge mange jeg kjenner, så har jeg ikke kjent på hvordan det er å ha en baby visstnok. For jeg hadde en baby som var ekstremt lite" krevende" på alle måter. Nesten så jeg løy på meg noen utfordringer 🤭 Hatt en skikkelig sovebaby, og har knapt hatt èn våkenatt med han. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Alle sa: «dere må nyte det!» som om vi ikke gjorde? Vi bare nøt. Barnet lå på gulvet på en matte og sov, og vi satt og så beundrende på. Så mye kos! 

Anonymkode: 310a2...69d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du tar feil. Min baby sov lite, og som 8-åring sover hun fortsatt lite. Men hun skrek ikke noe særlig - det tror jeg er viktigere enn om de sover. Så jeg har ikke sovet noe særlig på ni år nå, men det å være våken med en blid baby er nok noe helt annet enn å være våken med en som illskriker.

Passet kolikkbabyen til en venninne en halv dag da den var tre måneder, og jeg fatter ikke at hun klarte å la være å kaste ham ut vinduet. Han illskrek konstant samme hva man gjorde. Venninnen fikk fødselsdepresjon og det skjønner jeg godt. 

Men de fleste barn har heldigvis ikke sånn kolikk. 

Jeg hadde kun hørt historier om hvor grusom barselperioden var, ble fortalt om barseltårer (det skjedde aldri med meg), og at man må gå og vandre og bære på babyen i timesvis hver dag, og at alle babyer skriker. Det måtte jeg aldri, det holdt med hud mot hud, så jeg kunne strikke, lese, chatte etc med babyen på magen, og fikk gjort unna husarbeid etc med babyen knytt på ryggen. Kunne ikke legge henne fra meg,  måtte gå på do med henne på fanget eller på ryggen, men hun var blid og fornøyd og skrek ikke så lenge hun var på kropp.

Mannen jobbet i utlandet den tiden, så var i praksis alenemor etter de første ukene. Og ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: e55e9...33d

Hadde jeg hatt en mann som var avtalt borte, død eller lignende, så hadde jeg i hvert fall ikke gått rundt med den følelsen av svik, der han plutselig jobbet 12 timer om dagen, sov på et annet rom, stakk til kompiser etter jobb og ble ute til 2-3 om natta, osv. Ba jeg om hjelp så slo han knyttneven i veggen i sinne. Jeg ønsket ofte at han var død i stedet, så jeg slapp den sorgen over å bli sviktet. Jeg fikk en tung fødselsdepresjon og vurderte å ta med meg vogna og stille meg på ei toglinje et sted, og da jeg ble sykmeldt reiste mannen må ferie ettersom han fikk ta over permisjonen min og slapp jobb.

Og babyen sov kun powernaps på 20 minutter gjennom hele døgnet, også natt. Han ville ikke ligge i vogn, ikke i bæresjal/sele, ikke i bil, ikke på gulvet, hylte med én gang han ikke ble båret i armene. Jeg hadde også en hund som jeg måtte ta meg av. Jeg spyr nesten av å tenke på den tida. Og null familie i nærheten 😅

Men cred altså, å være alene med en baby er tøft ❤️ 

Anonymkode: e38cc...f9e

  • Liker 1
  • Hjerte 4
Skrevet

To forferdelige, og en fin 😊

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du tar feil. Min baby sov lite, og som 8-åring sover hun fortsatt lite. Men hun skrek ikke noe særlig - det tror jeg er viktigere enn om de sover. Så jeg har ikke sovet noe særlig på ni år nå, men det å være våken med en blid baby er nok noe helt annet enn å være våken med en som illskriker.

Passet kolikkbabyen til en venninne en halv dag da den var tre måneder, og jeg fatter ikke at hun klarte å la være å kaste ham ut vinduet. Han illskrek konstant samme hva man gjorde. Venninnen fikk fødselsdepresjon og det skjønner jeg godt. 

Men de fleste barn har heldigvis ikke sånn kolikk. 

Jeg hadde kun hørt historier om hvor grusom barselperioden var, ble fortalt om barseltårer (det skjedde aldri med meg), og at man må gå og vandre og bære på babyen i timesvis hver dag, og at alle babyer skriker. Det måtte jeg aldri, det holdt med hud mot hud, så jeg kunne strikke, lese, chatte etc med babyen på magen, og fikk gjort unna husarbeid etc med babyen knytt på ryggen. Kunne ikke legge henne fra meg,  måtte gå på do med henne på fanget eller på ryggen, men hun var blid og fornøyd og skrek ikke så lenge hun var på kropp.

Mannen jobbet i utlandet den tiden, så var i praksis alenemor etter de første ukene. Og ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: e55e9...33d

Herregud. Jeg skrev "faktorer som ganske sikkert er til stede hos de fleste som opplevde en fin barseltid". Ikke hos alle, og heller ikke en uttømmende liste av faktorer. Og fordi DU hadde det fantastisk til tross for lite søvn så betyr da ikke det at lite søvn er null stress for alle. Ja, konstant kolikkgråt er også ille, selvfølgelig. "Du tar feil"? Det gjør jeg ikke. 

Anonymkode: 253a8...3a1

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil si at barseltidene har vært veldig fine og sjukt slitsomme. Samme med permisjonstida. 

Anonymkode: c419b...dba

AnonymBruker
Skrevet
10 hours ago, Hannah80 said:

I følge mange jeg kjenner, så har jeg ikke kjent på hvordan det er å ha en baby visstnok. For jeg hadde en baby som var ekstremt lite" krevende" på alle måter. Nesten så jeg løy på meg noen utfordringer 🤭 Hatt en skikkelig sovebaby, og har knapt hatt èn våkenatt med han. 

 Jeg har også fått høre den om nr 1, hun sov hele tiden, våknet bare for mat hver 4-5 time, skrek så å si aldri. Nr 2 var litt mer "normal" baby, mer våken og kunne gråte litt innimellom. Aldri hatt en skikkelig våkenatt med noen av de. 

Ser tilbake på årene i permisjon som noen av mine best år i livet. 

Anonymkode: bd160...259

AnonymBruker
Skrevet

Det er den verste perioden i livet mitt. Angret hele tiden, og hatet, virkelig hatet å amme. Men ville gjøre alt "rett", så ammet til 11 måneder. (I tillegg til at jeg slet (sliter enda) med komplikasjoner etter graviditet/fødsel, ekstrem søvnmangel (jeg hallusinerte til slutt), tok det 4 måneder før det sluttet å gjøre vondt å amme (altså jeg beit hånden min blå for å holde ut, det gjorde så sinnsykt vondt). Hver gang barnet gråt, eller lagde lyd om natten, fikk jeg et skikkelig adrenalinkick. Det stresset gjorde at jeg ikke sov. Mange dager på rad der jeg hadde 30 min søvn i løpet av døgnet. Den stressreaksjonen ble bedre med tiden, men den satt i i nesten ett år.

Ble proppet ørene fulle av hvor viktig det var med tilknytning for barnet med amming osv. Det ødela mye for meg, og for barnet også er jeg redd. Var perioder jeg ikke klarte å se på barnet mitt, og jeg følte avsky nå hn gråt. Men sånn fysisk var jeg der for barnet hele tiden, i robotmodus. 

Jeg kan ikke, basert på min erfaring, anbefale noen som helst å få barn. 

Anonymkode: 26e52...9f8

  • Liker 1
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Barseltiden med førstemann er de jævligste 4 mnd i hele mitt liv. Rett og slett. Kolikk, ekstremgulping, ekstremklistremerkebaby, forferdelig lite og oppstykket søvn, sutring og skriking og ammeproblemer og fortvilelse og gråt. Det var jævlig. Så jævlig at vi ikke orket tanken på en unge til, og utsatte prøvingen på en til med to år.. 

Det var litt bedre med annenmann, men det var fermdeles skikkelig, skikkelig dritt. 

Jeg synes det ble mye bedre da ungene var 8-9 mnd. 

Nå er jeg hjemme to-tre dager i uken med en på 15 mnd (mens vi venter på bhg-plass...), og nå koser vi oss, og er egentlig litt glad for at vi ikke har bhg-plass før i august ;) Ingen gulping, godt stabilt søvnmønster, lett å underholde ham, han kan leke litt selv mens jeg får gjort litt husarbeid, osv. 

Anonymkode: 1fa06...c93

  • Liker 1
Skrevet

Veldig fine, begge to. ❤️

Lite søvn, blødende brystvorter og kunne ikke legge de fra meg uten at de hylskrek men alt i alt var det magisk. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er den verste perioden i livet mitt. Angret hele tiden, og hatet, virkelig hatet å amme. Men ville gjøre alt "rett", så ammet til 11 måneder. (I tillegg til at jeg slet (sliter enda) med komplikasjoner etter graviditet/fødsel, ekstrem søvnmangel (jeg hallusinerte til slutt), tok det 4 måneder før det sluttet å gjøre vondt å amme (altså jeg beit hånden min blå for å holde ut, det gjorde så sinnsykt vondt). Hver gang barnet gråt, eller lagde lyd om natten, fikk jeg et skikkelig adrenalinkick. Det stresset gjorde at jeg ikke sov. Mange dager på rad der jeg hadde 30 min søvn i løpet av døgnet. Den stressreaksjonen ble bedre med tiden, men den satt i i nesten ett år.

Ble proppet ørene fulle av hvor viktig det var med tilknytning for barnet med amming osv. Det ødela mye for meg, og for barnet også er jeg redd. Var perioder jeg ikke klarte å se på barnet mitt, og jeg følte avsky nå hn gråt. Men sånn fysisk var jeg der for barnet hele tiden, i robotmodus. 

Jeg kan ikke, basert på min erfaring, anbefale noen som helst å få barn. 

Anonymkode: 26e52...9f8

Hvor gammelt er barnet nå da?

Anonymkode: b8a29...b8b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet nå da?

Anonymkode: b8a29...b8b

14 måneder

Anonymkode: 26e52...9f8

AnonymBruker
Skrevet

Har hatt det helt strålende i barsel og permisjon begge gangene! Kjempedeilig å ha masse tid, ikke tenke på klokka, og å bli ordentlig kjent med barnet. 

(Ja, barnet sov, skrek ikke, var blid og rolig, og jeg hadde masse støtte og hjelp av mannen min og andre)

Anonymkode: acc67...5d8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...