Han vil ikke forplikte seg

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Havspeil said:

Så lenge han får tømt seg,og du har lovet eksklusivitet, så trenger han ikke steppe opp. 

Han har jo null konkurrenter 😎 

( PS- han er ikke forelsket ,da ville han tatt deg av markedet og vist deg frem som en kjæreste med stolthet.  Han eier heller ikke integritet som mann eller respekt for DEG ) 

Han er full av ord ( bullshit ), men null ryggrad.  Han er t.om så feig at han ikke tør å si at dette er casual.  Slike bruker ord og vendinger som : ting er bra som de ,vi får se hvor vi ender, leve i nuet bla bla bla 🤣

Helt enig her

Anonymkode: 704ad...224

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (3 timer siden):

Så lenge han får tømt seg,og du har lovet eksklusivitet, så trenger han ikke steppe opp. 

Han har jo null konkurrenter 😎 

( PS- han er ikke forelsket ,da ville han tatt deg av markedet og vist deg frem som en kjæreste med stolthet.  Han eier heller ikke integritet som mann eller respekt for DEG ) 

Han er full av ord ( bullshit ), men null ryggrad.  Han er t.om så feig at han ikke tør å si at dette er casual.  Slike bruker ord og vendinger som : ting er bra som de ,vi får se hvor vi ender, leve i nuet bla bla bla 🤣

Why buy the cow,when the milk is free....

Jeg synes du er veldig streng i din vurdering av fyren. Dette behøver jo ikke å være en mann uten ryggrad. Han kan like gjerne være en ordentlig, men litt forsiktig mann, som har vansker med å kaste seg ut på dypt vann  - enten fordi han har stort kontrollbehov eller fordi han har en litt engstelig, unnvikende stil. Er han av denne typen, trenger han tid for å bli trygg på beslutningen, men kan like fullt bli en hengiven og trofast partner når han først har bestemt seg.

Anonymkode: 36a27...018

[missmcbeal]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

30-årene. Han har vært i ett forhold som varte i ett år. Litt rart egentlig siden han en en veldig ordentlig type, snill og kjekk. Han kunne nok lett funnet seg dame om han ville. Tror faktisk forhold skremmer han litt, for å være ærlig. Han sliter med det at folk har forventninger til han, og stresser veldig hvis han ikke klarer å innfri. Men han er ingen player i alle fall. 

Anonymkode: 48452...cc2

Jeg leser i svaret ditt her at du er veldig på å unnskylde hans oppførsel. Han lever ganske greitt ved å spille på din samvittighet, for å slippe å ta tak i egne problemer. Når du fortsetter å unnskylde hans oppførsel, så kommer han ikke til å foreta seg noe. Han må få et valgt - kjæreste eller ikke, og vil han ikke forplikte seg så er det bare å snu seg og gå med en gang! Etter 6 mnd er det på tide å ta et valg!

Endret 22. mai 2022 av missmcbeal

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg synes du er veldig streng i din vurdering av fyren. Dette behøver jo ikke å være en mann uten ryggrad. Han kan like gjerne være en ordentlig, men litt forsiktig mann, som har vansker med å kaste seg ut på dypt vann  - enten fordi han har stort kontrollbehov eller fordi han har en litt engstelig, unnvikende stil. Er han av denne typen, trenger han tid for å bli trygg på beslutningen, men kan like fullt bli en hengiven og trofast partner når han først har bestemt seg.

Anonymkode: 36a27...018

Ja, dette tenker jeg også. Jeg dater en slik mann. Han er verdens beste, men for ham er det er skikkelig vanskelig med forhold og relasjoner. Jeg er ikke i tvil om at han synes jeg er best i verden, men vet ikke hvor lang tid det tar før vi kommer forbi fjortisstadiet.

Når det er sagt; du må kjenne etter selv på hvor tålmodig du vil være, TS. Ikke gå på akkord med deg selv. Dere har dialogen i gang, han sa dere kunne "tenke på det litt"? Ta en ny prat hvis du er ferdigtenkt, si hvor du står. 

Anonymkode: c99a0...991

[-Missi-]

Jeg er en sånn type dame som den mannen. Jeg er aldri den som vil definere noe. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i mennesket jeg vil bare ikke settes i bås eller eies. 

Jeg har riktignok vært i et 6 års samboerskap for 12 år siden men etter det har jeg fått en veldig motstand i meg for det å bli eid og definert av andre.

Det lengste jeg har datet en fyr uten å definere selv om han ønsket det er ett år. Jeg setter ikke noe mindre pris på det mennesket og tiden vi hadde sammen likevel. 

Min siste date ville definere etter kun et par måneder, ville introdusere meg til venner osv. Slikt skremmer meg desverre vekk og jeg avslutter.

Kanskje han bare er litt skadeskutt slik som meg? Jeg er ærlig hele veien jeg da på at jeg er vanskelig å " fange" men virker som de ikke velger å høre etter hva jeg sier. Velger å tro at de er den som skal få meg inn i forhold.

Om du ikke trives i relasjonen TS så avslutte du. Du må være ærlig med deg selv også om hva du ønsker og om han kan gi deg det du ønsker. 

Lykke til❤😊

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2022 den 15.22):

Du er singel og ensom du eller? Eventuelt bitter 

Anonymkode: 56ccc...f4f

Du beskylder meg for å være bitter fordi jeg synes et forhold skal være på begges premisser?

AnonymBruker skrev (På 21.5.2022 den 15.33):

Nei, hun har selvrespekt. 

Anonymkode: 3be4d...051

Nemlig.

[AnonymBruker]

Dere «skremte» som er redde for «forpliktelser» og «involvering» … tydeligvis ingen av dere som er redde for å ha sex med personen, la den andre knyte  seg emosjonelt, la den andre gå og lure på hvor den har dere… nei da, dette er dere ikke det minste redde for. En person med integritet ville vært mye mer redd for noe sånt enn for å være kjæreste med vedkommende.

Sannheten er selvsagt at disse som skylder på «redsel for å forplikte seg» bare ikke har nok følelser for sexpartneren. Så enkelt er det. De blir kjæreste så fort som bare det når de finner en de forelsker seg i.  

Anonymkode: fc445...e45

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg hadde det helt likt som deg. Trodde først det var noe jeg selv hadde skrevet 🙈 

Jeg fortalte hvor jeg stod følelsesmessig, og han var redd for forpliktelser. Vi snakket mye om dette sammen, og vi fant ut av at vi hadde forskjellig syn på det å være kjærester. Jeg ville ha en definisjon, en forpliktelse og en trygghet i å vite at vi var kjærester. Men han så mye mer store spørsmål som da ville bli aktuelt som neste steg. Hvor vi skulle bo, presentere og forene mine/dine barn osv. Og det var ikke han klar for enda (ikke jeg heller men jeg tenker vel ikke så langt frem i tid som han). Så vi valgte å avslutte med en planlagt siste helg sammen. Fikk snakket ut om alt vi hadde hatt sammen de 6 mnd. Og hadde to fantastiske siste netter sammen. Så gikk vi vær for oss. For meg var det utrolig flott å kunne avslutte noe på en så fin måte. Vi hadde begge veldig mye respekt for hverandre og var hele tiden ærlige med hvor vi stod.  Selv om det var sårt at vi ikke ble oss to så angrer jeg ikke, fordi vi ikke var på samme plass i livet og i kjærligheten. Men jeg savner han noe sinnsykt. jeg er så glad for at vi fikk avklart hvor vi stod slik at jeg ikke gikk lengre og mest sannsynlig hadde blitt følelsesmessig såret senere ved å tro at det skulle bli noe men likevel hadde endt i et brudd senere. 

Ut ifra min erfaring, så ville jeg anbefalt å avslutte før du blir så følelsesmessig involvert at du bare blir såret, hvis han er så klar på at han ikke ønsker forpliktelser. 

Det finnes flere fisker i havet 🥰

Anonymkode: 9884c...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dere «skremte» som er redde for «forpliktelser» og «involvering» … tydeligvis ingen av dere som er redde for å ha sex med personen, la den andre knyte  seg emosjonelt, la den andre gå og lure på hvor den har dere… nei da, dette er dere ikke det minste redde for. En person med integritet ville vært mye mer redd for noe sånt enn for å være kjæreste med vedkommende.

Sannheten er selvsagt at disse som skylder på «redsel for å forplikte seg» bare ikke har nok følelser for sexpartneren. Så enkelt er det. De blir kjæreste så fort som bare det når de finner en de forelsker seg i.  

Anonymkode: fc445...e45

Veldig enig. Klarer ikke å tenke godt om noen som er så lite hensynsfulle med andres liv og følelser. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei TS. Jeg hadde det helt likt som deg. Trodde først det var noe jeg selv hadde skrevet 🙈 

Jeg fortalte hvor jeg stod følelsesmessig, og han var redd for forpliktelser. Vi snakket mye om dette sammen, og vi fant ut av at vi hadde forskjellig syn på det å være kjærester. Jeg ville ha en definisjon, en forpliktelse og en trygghet i å vite at vi var kjærester. Men han så mye mer store spørsmål som da ville bli aktuelt som neste steg. Hvor vi skulle bo, presentere og forene mine/dine barn osv. Og det var ikke han klar for enda (ikke jeg heller men jeg tenker vel ikke så langt frem i tid som han). Så vi valgte å avslutte med en planlagt siste helg sammen. Fikk snakket ut om alt vi hadde hatt sammen de 6 mnd. Og hadde to fantastiske siste netter sammen. Så gikk vi vær for oss. For meg var det utrolig flott å kunne avslutte noe på en så fin måte. Vi hadde begge veldig mye respekt for hverandre og var hele tiden ærlige med hvor vi stod.  Selv om det var sårt at vi ikke ble oss to så angrer jeg ikke, fordi vi ikke var på samme plass i livet og i kjærligheten. Men jeg savner han noe sinnsykt. jeg er så glad for at vi fikk avklart hvor vi stod slik at jeg ikke gikk lengre og mest sannsynlig hadde blitt følelsesmessig såret senere ved å tro at det skulle bli noe men likevel hadde endt i et brudd senere. 

Ut ifra min erfaring, så ville jeg anbefalt å avslutte før du blir så følelsesmessig involvert at du bare blir såret, hvis han er så klar på at han ikke ønsker forpliktelser. 

Det finnes flere fisker i havet 🥰

Anonymkode: 9884c...5e9

Det var voksent og ryddig håndtert. Så fint å lese at det går an! Et kort men fint kapittel i livet, med vedmod men mest gode følelser i ettertid. 

Anonymkode: 3897e...adf

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (10 timer siden):

Jeg er en sånn type dame som den mannen. Jeg er aldri den som vil definere noe. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i mennesket jeg vil bare ikke settes i bås eller eies. 

Jeg har riktignok vært i et 6 års samboerskap for 12 år siden men etter det har jeg fått en veldig motstand i meg for det å bli eid og definert av andre.

Det lengste jeg har datet en fyr uten å definere selv om han ønsket det er ett år. Jeg setter ikke noe mindre pris på det mennesket og tiden vi hadde sammen likevel. 

Min siste date ville definere etter kun et par måneder, ville introdusere meg til venner osv. Slikt skremmer meg desverre vekk og jeg avslutter.

Kanskje han bare er litt skadeskutt slik som meg? Jeg er ærlig hele veien jeg da på at jeg er vanskelig å " fange" men virker som de ikke velger å høre etter hva jeg sier. Velger å tro at de er den som skal få meg inn i forhold.

Om du ikke trives i relasjonen TS så avslutte du. Du må være ærlig med deg selv også om hva du ønsker og om han kan gi deg det du ønsker. 

Lykke til❤😊

Men da er du i det minste ærlig. Det er helt ok å være sånn, men da må man også være helt klar og tydelig på at man ikke vil i et forhold, og man bør presisere det når man merket at den andre parten har fått følelser. 

Personlig så valgte jeg å avslutte dersom jeg merket at den andre parten fikk følelser, da det er det beste for begge parter. Jeg ville ikke holde noen for narr, noe jeg følte at jeg gjorde om jeg fortsatte å ha sex med en jeg visste hadde følelser for meg. 

Anonymkode: 62841...c19

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2022 den 20.12):

Jeg synes du er veldig streng i din vurdering av fyren. Dette behøver jo ikke å være en mann uten ryggrad. Han kan like gjerne være en ordentlig, men litt forsiktig mann, som har vansker med å kaste seg ut på dypt vann  - enten fordi han har stort kontrollbehov eller fordi han har en litt engstelig, unnvikende stil. Er han av denne typen, trenger han tid for å bli trygg på beslutningen, men kan like fullt bli en hengiven og trofast partner når han først har bestemt seg.

Anonymkode: 36a27...018

Skjønner hva du mener. Men jeg synes det er dårlig gjort av ham å forvente eksklusivitet, når han etter 6 mnd, ennå ikke vil kalle dette et kjæresteforhold . Han er ikke 17 år,men en godt voksen mann. Med sin erfaring og kunnskapen tilgjengelig om kvinners tilknytning til partnere de har sex med over tid,så er dette dårlig stil. 

En mann VET etter 6 mnd om han dette er verdt å satse på. Det minste han kunne innfridd, var en kjærestetittel.  Ikke snakk om giftermål liksom 😎

I  praksis er jo dette et ekslusivt forhold. At han ikke vil sette merkelapp på det etter såpass tid viser mangel på respekt og kjærlighet.  Eneste grunnen jeg kan tenke meg i tillegg til hva du nevner,er at han holder sine egne muligheter åpne. Og det er greit . Men da burde han ikke si at dette er ekslusivt 🧘‍♀️

Pr nå,etter 6 mnd , sperrer han kun døra for en potensiell partner for TS. Som ønsker å kalle henne kjæreste.  ❤ Og det er DET hun søker virker det som. 

Jeg lukter litt Peter Pan- syndrom her ..?

Endret 25. mai 2022 av Havspeil

[Hannah80]

Havspeil skrev (På 22.5.2022 den 16.51):

Så lenge han får tømt seg,og du har lovet eksklusivitet, så trenger han ikke steppe opp. 

Han har jo null konkurrenter 😎 

( PS- han er ikke forelsket ,da ville han tatt deg av markedet og vist deg frem som en kjæreste med stolthet.  Han eier heller ikke integritet som mann eller respekt for DEG ) 

Han er full av ord ( bullshit ), men null ryggrad.  Han er t.om så feig at han ikke tør å si at dette er casual.  Slike bruker ord og vendinger som : ting er bra som de ,vi får se hvor vi ender, leve i nuet bla bla bla 🤣

Why buy the cow,when the milk is free....

Eneste som irriterte meg med dette innlegget, er at det ikke var JEG som skrev det😠 100% enig i alt 👍

[Havspeil]

Hannah80 skrev (9 minutter siden):

Eneste som irriterte meg med dette innlegget, er at det ikke var JEG som skrev det😠 100% enig i alt 👍

🤣❤

[Kvinne_med 3 barn]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2022 den 14.20):

Jeg har datet en mann i et halvt år. Han er en fantastisk fin fyr. Jeg merker at han liker meg, og at han bryr seg om meg. Han er kjærlig og lidenskapelig, og vi har det alltid veldig fint sammen. Men i det siste har jeg følt på at dette ikke er nok. Jeg trenger å vite hvor vi står. Han vil at vi kun skal ha hverandre, men han vil ikke definere oss som kjærester. Han sier ting er bra sånn som de er nå. Det virker som han er redd for å forplikte seg. Jeg har sagt at jeg ikke syns det er godt nok, for jeg trenger mer forutsigbarhet enn det. Jeg vil at vi skal være kjærester. Han har sagt at vi får tenke litt på det. Jeg klarer ikke helt forstå dette. For sånn vi har det, så er vi jo kjærester etter min mening. Er jeg teit som har forventninger om noe mer? Bør jeg ta det rolig å vente til han er klar? Jeg kjenner at relasjonen begynner å tære på meg fordi jeg er så usikker på hans ståsted. Noen som har erfaringer eller råd og dele? 

Anonymkode: 48452...cc2

Sånn var det med meg og min nåværende samboer også, han måtte i så fall forplikte seg til noen for første gang i sitt liv og jeg hadde to barn med på lasset. Det tok et års tid før han fant ut han ville satse på meg- og det endte godt for oss, men kjenner meg veldig VELDIG igjen i usikkerheten❤️ forskjellen var vel at min var åpen om at han var usikker fordi det var mye å skulle omstille seg mtp barna, og at han dermed trengte tid til å gå stegene i riktig tempo (for han😆) så jeg visste eksakt hvor jeg hadde han underveis, noe som hjalp mye til tross for at han var usikker. Men merket jo en viss utvikling underveis likevel, feks mengdetrening med barna som jeg kaller det, og som at han snakket om fremtiden vår, involverte meg med venner, familien osv- ellers er vel de flestes erfaring at de som får kalde føtter når det kommer til forpliktelser, stort sett forsvinner, om det ikke er en form for utvikling også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2022 den 17.27):

Jeg er sånn som han du beskriver. Det skyldes hos meg frykt. Redselen for å ikke være god nok, minner fra svik tidligere. Det er ikke fordi jeg venter på noen bedre. Eller ikke er forelsket. Det er redsel for hjertesorg, og å velge feil. Slikt kan ta tid hos noen med dårlige erfaringer..Bli trygg, stole på, ha selvfølelsen i orden.

Anonymkode: 8dc59...6a9

Når du er så langt i prosessen, får du vel uansett "hjertesorg" dersom det skulle skjære seg? 

Jeg sliter også med dårlige erfaringer, og har bare holdt meg unna alt og alle hvor forelskelse kan oppstå. Har klart dette i flere år. Men så, proff, der var han... Om ikke forelsket, så ekstremt betatt. Saken er at han også visstnok sliter med dårlige erfaringer. Så hva gjør man da??

Anonymkode: d7580...4ea

[AnonymBruker]

Du får sikre deg ultimat ved å bli gravid. 

Anonymkode: 0b98f...96b

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får sikre deg ultimat ved å bli gravid. 

Anonymkode: 0b98f...96b

Ultimat er best for oppvaskmiddel, ikke usikre menn. 🙂

[AnonymBruker]

Ts her med en oppdatering.
 

Forrige gang han var her sa jeg til han at jeg ikke kunne fortsette å treffe han hvis han ikke ville definere oss som kjærester. Det endte med skuffelse og tårer. Han ville vi skulle fortsette å være venner, men jeg sa jeg ikke kunne det. Han holdt rundt meg hele natten. Dagen etter hadde jeg den verste sorgen noensinne. Om kvelden ringte han meg, og da klarte jeg ikke å holde meg sterk. Jeg var helt knust. For å klare å forsone meg med det hele, dro jeg til han den kvelden. Jeg orket ikke at ting skulle være så dystert. Jeg bestemte meg for å være i godt humør når jeg traff han. Han holdt rundt meg hele natten og kysset meg masse både før vi sovnet og på morgenen. For første gang hadde vi ikke sex. Dagen etter sendte han meg flere snapper som åpenbart var ment kun for meg. Jeg svarte ikke. Nå har jeg ikke hørt fra han på to dager. Jeg har så lyst å ringe han, men jeg tenker at jeg må være sterk å la være. Tiden går så seint, og jeg savner han allerede så fælt. Hvordan komme seg videre? Og hvordan klare å la være å kontakte han? Jeg kan jo fortsette å være hans venn, men det kommer til å bryte meg ned når han ikke ønsker det samme som meg. Jeg har laget en profil på Tinder, for å prøve å tenke på andre ting, selv om det frister lite å date andre nå. Er tungt å gå fra å håpe på at det skulle bli oss to, til det helt motsatte. Og så skjedde det så brått og brutalt, og det er jo min feil. Han syns vi hadde det så fint som vi hadde det. Han holdt seg kun til meg, og hadde ikke behov for andre. Likevel var jeg ikke verdt å satse på.. Og det kjenner jeg at sårer meg veldig..

Anonymkode: 48452...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ts her med en oppdatering.
 

Forrige gang han var her sa jeg til han at jeg ikke kunne fortsette å treffe han hvis han ikke ville definere oss som kjærester. Det endte med skuffelse og tårer. Han ville vi skulle fortsette å være venner, men jeg sa jeg ikke kunne det. Han holdt rundt meg hele natten. Dagen etter hadde jeg den verste sorgen noensinne. Om kvelden ringte han meg, og da klarte jeg ikke å holde meg sterk. Jeg var helt knust. For å klare å forsone meg med det hele, dro jeg til han den kvelden. Jeg orket ikke at ting skulle være så dystert. Jeg bestemte meg for å være i godt humør når jeg traff han. Han holdt rundt meg hele natten og kysset meg masse både før vi sovnet og på morgenen. For første gang hadde vi ikke sex. Dagen etter sendte han meg flere snapper som åpenbart var ment kun for meg. Jeg svarte ikke. Nå har jeg ikke hørt fra han på to dager. Jeg har så lyst å ringe han, men jeg tenker at jeg må være sterk å la være. Tiden går så seint, og jeg savner han allerede så fælt. Hvordan komme seg videre? Og hvordan klare å la være å kontakte han? Jeg kan jo fortsette å være hans venn, men det kommer til å bryte meg ned når han ikke ønsker det samme som meg. Jeg har laget en profil på Tinder, for å prøve å tenke på andre ting, selv om det frister lite å date andre nå. Er tungt å gå fra å håpe på at det skulle bli oss to, til det helt motsatte. Og så skjedde det så brått og brutalt, og det er jo min feil. Han syns vi hadde det så fint som vi hadde det. Han holdt seg kun til meg, og hadde ikke behov for andre. Likevel var jeg ikke verdt å satse på.. Og det kjenner jeg at sårer meg veldig..

Anonymkode: 48452...cc2

Det som hjelper er å kutte kontakt og slutte å følge han på sosiale medier. Slett og blokker, selv om det føles brutalt. Ikke ta kontakt i det hele tatt. Du har gjort det riktige. Ikke se deg tilbake. Lykke til ❤️ du klarer dette!

Anonymkode: 1c95a...3c8

[AnonymBruker]

Var akkurat gjennom en veldig lignende situasjon og for første gang tvang jeg meg til å slette og blokkere alt av kontakt og det er sant, det er helt jævlig først, men det gjør prosessen raskere. Eller jeg screenshottet noe ting og la på en ekstern harddisk jeg pakket vekk i boden, men jeg har ikke åpnet den igjen og kommer ikke til å gjøre det. Så snakket jeg med venner, begynte å trene og aktivisere meg. Etter to uker var det litt lettere, etter tre måneder veldig bra. Begynte å date motvillig etter seks uker. Bare ta en dag av gangen, du kommer deg videre.

Anonymkode: 6f369...0fc