Min kjæreste vil ikke fortelle sitt barn at vi har vært sammen siden han var baby

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (12 minutter siden):

Hvorfor forventer du at et lite barn skal forstå dette innviklede tullet? Det kommer han ikke til å forstå, og barnet har heller ingenting med det å gjøre - egentlig. Dette er voksenproblemer, og ingenting et barn skal trenge å tenke på. 
 

Jeg forstår godt at faren sier som han gjør, barnet blir forvirret og kan få engstelige følelser når han blir fortalt forskjellige ting. Det eneste du skal forholde deg til, er hva barnefar og barnemor syntes er OK og allerede har sagt til barnet. Resten kan du holde for deg selv, eller snakke med barnefar om. Husk at det er et lite barn det er snakk om, du prater som om dette er en voksen som kan forstå alt - det er feil. 
 

Hva barnet tror er irrelevant, og selvsagt er det for å skåne barnet. Barnemor og barnefar bodde sammen og har bestemt at de skal fortelle slik&slik, og da må du klare å forholde deg til det. 

Gutten vet at foreldrene flyttet fra hverandre da han var 6 mnd gammel.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Siden barnets mor var vanskelig mot min kjæreste angående samarbeid /samvær og at jeg ikke skulle være i nærheten, så turde ikke familien til kjæresten min å la meg være på besøk hos de når gutten var der.

De var da redd for at moren kom til å holde barnet borte fra de, siden hun også hadde holdt barnet borte fra faren (min kjæreste) en periode.

Familien til kjæresten min er hyggelige mennesker, og de hadde ikke funnet på dette for å være ekkel mot meg.

Alle var livredd barnemoren en periode og danset etter hennes pipe.

Hun hadde den daglige omsorgen og kunne plutselig nekte de å se barnet.

ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

Uff, nei det er virkelig ikke rart. Er dette noe du reflekterer over å syntes er merkelig oppførsel av barnemor, eller? 
 

Barnemor ble sviktet på det groveste, som en annen her sa. Det må være helt forferdelig å bli bedratt og forlatt av mannen sin, når man akkurat har fått et ønskelig barn. Det er unntakstilstand de første 1-3 årene med barn, det blir lite nærhet mellom mor og far. Ikke alle menn er forberedt på dette, og velger seg da ut av familielivet. Det er drittsekk oppførsel å ingenting å skryte av, jeg forstår godt at han vil skjule dette så lenge som mulig for barnet. Selvfølgelig er det til barnets beste, å tro at mamma og pappa var kjærester. Syntes du har en litt snever og selvsentrert tankegang. 

Anonymkode: 95f58...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva så?

Mine barn vet ingenting om akkurat når, hvilket år, hvor lenge vi datet, når vi flyttet sammen og omstendighetene rundt når faren og jeg  møttes, og overhodet ikke noe om tidligere kjærester. Hvorfor skal de vite det? 

Barnet kan vite som sant er at dere kjente hverandre. Hvorfor er denne kjærestestatusen viktig for deg? 

Anonymkode: a25f2...c48

Tror kanskje det har med at jeg måtte holde meg borte fra kjæresten min da han hadde samvær med gutten og at jeg ikke fikk bli kjent med han fra han var liten.

Dette førte til at vi ikke kunne flytte sammen når vi ønsket det.

Jeg har også to barn som jeg måtte lyve til om hvorfor vi ikke kunne bli kjent med sønnen til kjæresten og hvorfor vi ikke kunne være sammen med kjæresten min og hans sønn i samværshelger/ferier osv.

Tror ikke de som ikke har opplevd å bli behandlet sånn forstår hvor vondt det er å bli behandlet sånn av et fremmed menneske.

Jeg var jo ikke årsaken til deres brudd, jeg var vel mer årsaken til at han flyttet ut litt tidligere enn hva han gjort hvis han ikke hadde forelsket seg i meg.

Forholdet deres hadde vært skakkjørt før hun ble gravid, og graviditet og babyperioden gjorde det bare verre fortalte moren til barnets farmor (som igjen fortalte det til meg)

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tror kanskje det har med at jeg måtte holde meg borte fra kjæresten min da han hadde samvær med gutten og at jeg ikke fikk bli kjent med han fra han var liten.

Dette førte til at vi ikke kunne flytte sammen når vi ønsket det.

Jeg har også to barn som jeg måtte lyve til om hvorfor vi ikke kunne bli kjent med sønnen til kjæresten og hvorfor vi ikke kunne være sammen med kjæresten min og hans sønn i samværshelger/ferier osv.

Tror ikke de som ikke har opplevd å bli behandlet sånn forstår hvor vondt det er å bli behandlet sånn av et fremmed menneske.

Jeg var jo ikke årsaken til deres brudd, jeg var vel mer årsaken til at han flyttet ut litt tidligere enn hva han gjort hvis han ikke hadde forelsket seg i meg.

Forholdet deres hadde vært skakkjørt før hun ble gravid, og graviditet og babyperioden gjorde det bare verre fortalte moren til barnets farmor (som igjen fortalte det til meg)

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

Vel. Du få tenke at dette er et valg du og kjæresten din tok selv. Slutt å skylde på hans ex.

Anonymkode: fdb1e...213

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva så?

Mine barn vet ingenting om akkurat når, hvilket år, hvor lenge vi datet, når vi flyttet sammen og omstendighetene rundt når faren og jeg  møttes, og overhodet ikke noe om tidligere kjærester. Hvorfor skal de vite det? 

Barnet kan vite som sant er at dere kjente hverandre. Hvorfor er denne kjærestestatusen viktig for deg? 

Anonymkode: a25f2...c48

Mine barn vet når jeg ble sammen med faren deres, mitt "særkullsbarn" vet når jeg ble sammen med stefaren. Vi snakker om det ganske ofte, de er nysgjerrige og liker å høre om det. 

Når det nå kommer frem at TS har egne barn som også må lyves til, blir det enda mer absurd. Jeg forstår ikke at du godtar det, TS. Ingen mann hadde fått meg til å lyve til barna mine, eller leve livet mitt på en løgn slik dere gjør. Jeg snakker fritt om fortiden min, så lenge det ikke er info som er skadelig for barna. 

TS, du er åpenbart sammen med en mann som skammer seg over når dere ble sammen. Kanskje med rette. Men hvorfor gidder du å være sammen med en som skammer seg over deg og ikke kan stå for de valgene han har tatt? 

Anonymkode: b6ddb...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mine barn vet når jeg ble sammen med faren deres, mitt "særkullsbarn" vet når jeg ble sammen med stefaren. Vi snakker om det ganske ofte, de er nysgjerrige og liker å høre om det. 

Når det nå kommer frem at TS har egne barn som også må lyves til, blir det enda mer absurd. Jeg forstår ikke at du godtar det, TS. Ingen mann hadde fått meg til å lyve til barna mine, eller leve livet mitt på en løgn slik dere gjør. Jeg snakker fritt om fortiden min, så lenge det ikke er info som er skadelig for barna. 

TS, du er åpenbart sammen med en mann som skammer seg over når dere ble sammen. Kanskje med rette. Men hvorfor gidder du å være sammen med en som skammer seg over deg og ikke kan stå for de valgene han har tatt? 

Anonymkode: b6ddb...694

Mine tvillinger var 7 år da jeg ble sammen med kjæresten min, og i flere år fortalte jeg ikke sannheten når de spurte om hvorfor vi ikke kunne leke med kjæresten min og hans sønn.

Men når de ble 11-12 år fortalte jeg at moren ikke ønsket at jeg og mine barn skulle være i nærheten av hennes sønn, fordi hun ble sint når kjæresten min ble sammen med meg.

Da tenkte jeg at mine barn var store nok til å forstå.i og at det var slutt på å skåne kjærestens exdame.

Jeg tror Kjæresten min har dårlig samvittighet ovenfor moren.i fordi han ble sammen med meg så fort etter deres brudd.

Har ofte lurte på om han har dårlig samvittighet for meg og mine barn?

Ts

 

Anonymkode: 83a7f...1b2

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Når gutten er voksen nok bør han få vite hvor vanskelig moren hans var etter at det var slutt mellom foreldrene.

Hun var klin kokos og det var nummeret før hun mistet den daglige omsorgen.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

Fy skam deg!! 
 

Jeg kan forstå denne moren godt, stakkars kvinne som aner fred og ingen fare. Får et ønskelig barn med mannen sin, så velger han seg ut av familielivet og finner en ny fordi han ikke får oppmerksomheten han ønsker hjemme. Det er direkte kvalm oppførsel, og heldigvis er det ikke alle menn som oppfører seg sånn. Sønnen skal da aldri få vite hvordan moren oppførte deg? Hun oppførte seg jo slik fordi mannen er en drittsekk, som valgte å forlate både hun og barn i den mest sårbare situasjonen en familie/kvinne kan stå i. 
 

Det at du tenker slik som du gjør, og mener at du skal fortelle gutten at moren oppførte seg slik hun gjorde er helt uakseptabelt. Og det er like kvalmende som oppførselen til faren hans. Virker som at du selv mener at du ikke har gjort noe galt her, og du klarer tydelig heller ikke å sette deg inn i situasjonen til en nybakt mor som blir forlatt heller. Det viser jo bare at du ikke har noe forståelse for situasjonen du har vært med på å stelle istand i det hele tatt. Du burde reflektere litt over dine egne handlinger, istedenfor å tenke at alle rundt deg er de med "problemer". For det er virkelig ikke casen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mine tvillinger var 7 år da jeg ble sammen med kjæresten min, og i flere år fortalte jeg ikke sannheten når de spurte om hvorfor vi ikke kunne leke med kjæresten min og hans sønn.

Men når de ble 11-12 år fortalte jeg at moren ikke ønsket at jeg og mine barn skulle være i nærheten av hennes sønn, fordi hun ble sint når kjæresten min ble sammen med meg.

Da tenkte jeg at mine barn var store nok til å forstå.i og at det var slutt på å skåne kjærestens exdame.

Jeg tror Kjæresten min har dårlig samvittighet ovenfor moren.i fordi han ble sammen med meg så fort etter deres brudd.

Har ofte lurte på om han har dårlig samvittighet for meg og mine barn?

Ts

 

Anonymkode: 83a7f...1b2

Hva sier barna dine til at de må lyve til stesøskenet sitt om hvor lenge de har kjent faren hans da?

Anonymkode: b6ddb...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva sier barna dine til at de må lyve til stesøskenet sitt om hvor lenge de har kjent faren hans da?

Anonymkode: b6ddb...694

De har aldri snakket om det til han, eller det har vel kanskje aldri kommet opp som tema, tror jeg.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

[AnonymBruker]

Du skal selvfølgelig ikke snakke med en 9 åring om dette. Han er et barn. 

Anonymkode: 2ad3c...deb

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Mine tvillinger var 7 år da jeg ble sammen med kjæresten min, og i flere år fortalte jeg ikke sannheten når de spurte om hvorfor vi ikke kunne leke med kjæresten min og hans sønn.

Men når de ble 11-12 år fortalte jeg at moren ikke ønsket at jeg og mine barn skulle være i nærheten av hennes sønn, fordi hun ble sint når kjæresten min ble sammen med meg.

Da tenkte jeg at mine barn var store nok til å forstå.i og at det var slutt på å skåne kjærestens exdame.

Jeg tror Kjæresten min har dårlig samvittighet ovenfor moren.i fordi han ble sammen med meg så fort etter deres brudd.

Har ofte lurte på om han har dårlig samvittighet for meg og mine barn?

Ts

 

Anonymkode: 83a7f...1b2

Jeg tror beste løsning (for deg) er å "non-committe" til det faren forsøker å innbille sønnen, og så bare lene deg tilbake og vente på at noen får sagt noe som avslører det. Men jeg ville nekte å lyve direkte for barnet, og regelrett blånekte å instruere tvillingene i å fortelle usanne historier. 

Men ærlig talt, det er nesten så jeg synes det faren gjør er så idiotisk at det er dumpegrunn. 

 

Anonymkode: a0298...540

[AnonymBruker]

Har du lest hele tråden, alle innleggene og alt som jeg har skrevet?

Det virker som du har misforstått litt, og tror at jeg og han holdt på bak ryggen på moren og at det var grunnen til at det ble slutt, og det var overhodet ikke tilfelle.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skal selvfølgelig ikke snakke med en 9 åring om dette. Han er et barn. 

Anonymkode: 2ad3c...deb

Selvfølgelig skal jeg ikke snakke med han om det nå, men kanskje jeg sier det når han blir voksen hvis det kommer opp som tema.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

[AnonymBruker]

Du er bra naiv, TS. Kjæresten din lyver altså glatt, men du tror likevel på at det var «slutt» med barnemor mens de bodde sammen etter at barnet var født? For de hadde jo «hvert sitt rom» ja…..

Ærlig talt. Du må slutte å skylde på denne moren. Det var faktisk kjæresten din som ikke ville introdusere deg til sønnen før. Det er kjæresten din som velger å lyve om dette. Du verken måtte da eller må nå godta dette.

Anonymkode: fdb1e...213

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er bra naiv, TS. Kjæresten din lyver altså glatt, men du tror likevel på at det var «slutt» med barnemor mens de bodde sammen etter at barnet var født? For de hadde jo «hvert sitt rom» ja…..

Ærlig talt. Du må slutte å skylde på denne moren. Det var faktisk kjæresten din som ikke ville introdusere deg til sønnen før. Det er kjæresten din som velger å lyve om dette. Du verken måtte da eller må nå godta dette.

Anonymkode: fdb1e...213

Hun holdt barnet borte fra faren hvis jeg var tilstede.

De tre første månedene etter at han flyttet ut fra henne fikk han ikke sett barnet.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er nok ikke gjennomtenkt i det hele tatt, og jeg tror ikke kjæresten min tenker at hele familien passe på å ikke snakke om meg i tiden før barnet var 5 år.

Han har nok ikke sagt til familien sin heller at barnet tror at vi kun har vært sammen i 4 år.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

Hvorfor gidder du alt dette egentlig? Pikken eller pengene som holder deg der?

Anonymkode: 535bd...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun holdt barnet borte fra faren hvis jeg var tilstede.

De tre første månedene etter at han flyttet ut fra henne fikk han ikke sett barnet.

Ts

Anonymkode: 83a7f...1b2

Ja dette kan du jo fortelle deg selv  - i stedet for å innse hva slags mann du er sammen med.

Anonymkode: fdb1e...213

[Bindersen]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du får det til å høres ut som dette er noe som kommer opp like ofte som hva dere skal ha til middag. Er det ikke bare å unngå temaet, så slipper dere lyve? Du har jo hatt det sånn i 4 år nå, hvorfor ta det opp nå? 

Anonymkode: a787e...7de

Det er vel flere situasjoner hvor dette støtt og stadig kan komme opp som tema. Eksempel: TS, mannen og barnet ser på en film eller et program som er spilt inn en plass de har vært. Plutselig glipper det ut av enten TS eller mannen: åh, husker du da vi var der? Det var jo så fint/spennende/koselig osv. Kanskje vi skal reise dit igjen?

Barnet: Hva? Når var dere der? Hvorfor fikk ikke jeg være med? Hvor var jeg da?

 

Mine barn spør hvertfall ofte hvor var jeg da dere var xyz? Hvor var jeg da dere gjorde æøå? Osv. Det må være utrolig slitsom å måtte late som 4 år og utallige opplevelser aldri han hendt. TS og mannen må da glemme alt de har gjort og opplevd disse årene om det aldri skal være mulig å snakke om det.

 

Er det ikke bedre å fortelle gutten at TS og pappan har kjent hverandre/vært venner i mange år, men at de først ble kjæreste da gutten var 5?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt TS, vært (og er fortsatt i) en veldig lik situasjon.

Min kjæreste ønsket ut av forholdet, barnemor gjorde alt hun kunne for å sabotere, sverte han og hans familie og holde barnet unna.
Og det også var FØR jeg ble involvert.

Jeg hadde kjent kjæresten min en liten stund fra før men ikke noe mer.

Siden jeg hadde vært i et brudd med små barn rett før de gikk fra hverandre var jeg en naturlig venn å snakke med.

Og så falt vi for hverandre.

Anonymkode: 29963...2de

[Veggdyret]

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tror Kjæresten min har dårlig samvittighet ovenfor moren.i fordi han ble sammen med meg så fort etter deres brudd.

Har ofte lurte på om han har dårlig samvittighet for meg og mine barn?

Ts

 

Anonymkode: 83a7f...1b2

Han har nok bare dårlig samvittighet fordi han var emosjonelt og fysisk utro mot samboeren sin mens hun satt hjemme med deres lille baby og ikke ante at han "egentlig var ferdig med henne", tenker jeg.