Bonus datteren jeg ikke ønsket; gi et av barna til adopsjon ?

[AnonymBruker]

Blod skrev (37 minutter siden):

Hvorfor prioriterer du bare dine biologiske barn? Hva er det som gjør at du ikke spør hva hun vil ha til middag etc?

Hun er sikkert redd stedatteren ønsker noe annet enn elskebarna…. 

Anonymkode: ef55d...1b1

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja jeg har sett på de og jeg skal ringe familieværn kontoret i morgen for rådgivning, håper de kan gi oss veiledning til hvordan kurs og instanser som passer best for at denne situasjonen skal løses på best mulig måte. De to andre er gutter ja. Jeg vil også legge til at jeg ikke er frustrert på selve barnet, men situasjonen, hvor jeg alltid føler jeg kommer til kort og ikke klarer å få den mors følelsen for henne, så det går vell egentlig på det at jeg forstår selv at jeg ikke innfrir. 

Anonymkode: c78bc...d72

I morra er det ikke åpent da. 

Anonymkode: 7d081...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ser ikke problemet? Fotballskolen har en gruppe fra 2-3 og en 4-6. også videre med vanlig aldersindeling.. 

Anonymkode: c78bc...d72

Ingen 2-3-åringer drar på kamp i helgene… Ingen 4-6-åringer for den saks skyld heller.

Nice try.

Anonymkode: dcb1f...e3c

[DS7350]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mann har en datter på 8, da jeg og faren flyttet sammen var hun 3 og alt funket egentlig ganske greit,  da var hun kun hos oss i tredje hver helg og tre dager i uken. Dette var egentlig en fin tid, hvor vi gjorde hyggelige ting de dagene hun var her.

etter kun et år ble det endret til 50/50, det gikk jo også greit men var selvfølgelig en omstilling for min del. 
Kort tid etter ble jeg gravid, og jeg begynte allerede da å synes det var vanskelig å forholde meg til hans datter. 
like etter jeg hadde født, fikk min mann 80% av omsorgen, og problemene bare eskalerte. 
jeg vil ikke være noen ond stemor, men i ammetåka prioriterte jeg omtrent bare mitt eget barn og meg, jeg tenkte ikke over hva hun likte å spise når vi skulle ha middag og jeg satt ikke på TV-en fordi babyen skulle få ro, og jeg var dessverre, en rævva voksen ovenfor min bonus datter. 
dette er absolutt ikke noe jeg er stolt av, men ting bare eskalerte. Jeg ble ganske kjapt gravid med andre mann, og det ble også omtrent samtidig bestemt at min mann skulle få 100% av omsorgen. 
jeg klarer virkelig ikke å forholde meg til hans datter På lik linje som mine to egne selvom hun nå har bodd her 100% i omtrent 4 år. 
jeg vet det er dårlig gjort. Men det er kun våre felles barn som  blir prioritert. 
Uansett Om det er hva vi skal spise, hvem av barna sin kamp vi skal i helga, eller hvor vi skal på ferie, skjer det som våre felles barn vil. 
minn mann tar ikke mye tak i dette, og jeg nekter heller ikke han å stille opp for datteren. For min del kan vi godt dele oss i helgene når alle barna spiller hver sin kamp. Jeg bare får meg ikke til å prioritere henne selv. Jeg irriterer meg grønn på henne hver dag, men prøver så godt jeg kan å skjule det. 

mor kan ikke ha datteren av ulike årsaker. Å jeg har lenge godt å gnagd på tanken om at datteren kanskje hadde hat det bedre med noen andre. 
derfor har jeg bare i det små vært inne på tanken om man kan sette bort kun et av barna i fosterhjem/ opp til adopsjon ? 

Anonymkode: c78bc...d72

Æ synes du kan sette bort alle barna jeg, du fortjener ikke deres kjærlighet. Synes det e stygt å trolle med sånt. Fysj å fy. Skille søsken.. om æ hadde tenkt sånn, så hadde jeg i værtfall  ikke sagt det høyt. Stakkars barna

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei TS,  løsningen er at du må flytte ut / avslutte forholdet

Stakkars barn, la barnet få fred sammen med pappaen sin, uten deg i bildet!

Anonymkode: 9e8cb...a20

Men faren bryr seg jo ikke om ungen, så hvem skal ta vare på den da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men hun er jo teknisk sett ikke mitt ansvar, hadde min mann tatt seg av henne så hadde det sikkert ikke plaget meg like mye at hun bodde her. 

Anonymkode: c78bc...d72

Hun ble ditt ansvar den dagen du valgte faren hennes.  Du er definisjonen på stemor du. Flytt ut å spar jentungen for ditt nærvar. 

Anonymkode: ca94f...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun ble ditt ansvar den dagen du valgte faren hennes.  Du er definisjonen på stemor du. Flytt ut å spar jentungen for ditt nærvar. 

Anonymkode: ca94f...96c

Barnet er jo først og fremst pappaens ansvar, et ansvar han ikke tar i det hele tatt!

Anonymkode: eed03...b33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner at det høres horribelt ut. Men Hun går ikke for lut og kaldt vann, hun får alt hun trenger og vell så det, rent materialistisk. Å Jeg er sikker på at situasjonen hadde vært en helt annen om jeg faktisk følte min mann også involverte seg. 
jeg kjøper de klærne jeg vet hun liker, de lekene hun liker, er vi på tivoli er det jeg som kjører karusell med henne. Når hun har bursdag er det jeg som baker kaker ber inn til fest, koker pølser og rydder opp, og det gjør jeg med like mye glede for henne som for de to andre. Problemet er når barna står opp mot hverandre i hva de vil som for eksempel en kino film, eller når de to andre spiller en kamp i en by, og hun i en annen. 
jeg klarer ikke prioritere hun over de to andre. 
det er ikke lenger som i barseltiden hvor jeg omtrent ikke så andre enn det nyfødte barnet, men det tror jeg var en kombinasjon av fødselsdepresjon og at jeg var utslitt. Allikevel ikke noe jeg er stolt av. 
 

Anonymkode: c78bc...d72

Hva hadde du gjort hvis alle 3 barna var dine biologiske barn og du var alene med dem? Da må man prioritere på tur. Så gjør du det. Du gjør det vanskeligere enn det trenger å være ved å fokusere på at eldste ikke er ditt biologiske barn. Det er ikke hennes feil at du fikk flere barn enn du klarer å takle.  Problemet er at mannen din er en udugelig far som ikke stille opp for barna sine. Anbefaler deg å ta kontakt med familiekontoret. Tolker spørsmålet ditt om adopsjon som at du er overbelastet og kanskje deprimert? Det er uansett ikke eldste jentas feil så håper du ikke lar det gå utover henne. 

Anonymkode: e23f8...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun er 8, og har også to småsøsken som både har kamper i helgene og er med på å bestemme ferier? Tror ikke det...  Resten er ikke særlig troverdig det heller.. 🧙‍♂️🧙‍♀️

Anonymkode: 3d378...570

Igjen, Jeg kan godt bruke samlinger I forbindelse med idrett om det er bedre. Å ja de er med på å bestemme, og det er de vi tilpasser feriene etter. 

Anonymkode: c78bc...d72

[AnonymBruker]

Den her tråden kunne jeg svært gjerne ha sendt til det lokale barnevernet. Og håpet at de åpnet sak og gav dere mye veiledning i foreldrerollen. Stakkars vesle jente som ikke blir elsket like mye som de andre. Moren makter ikke ha henne og faren bryr seg ikke.

Hvem vet hva dette ødelegger hos den vesle jenta som er avhengig av at de hun bor sammen med elsker henne.

Anonymkode: e8ef1...818

[AnonymBruker]

Hvis nå dette var sant, er det jo ingenting du får gjort 

Kan ikke akkurat be om å adoptere vekk et barn. Det måtte moren samtykker til. Og barnevernet ville neppe tenkt det var beste løsning. 

Så du ville vært stuck med dette. Med mindre du skilte deg. 

Anonymkode: f1a0a...67e

[Gjest Keikolina]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min mann har en datter på 8, da jeg og faren flyttet sammen var hun 3 og alt funket egentlig ganske greit,  da var hun kun hos oss i tredje hver helg og tre dager i uken. Dette var egentlig en fin tid, hvor vi gjorde hyggelige ting de dagene hun var her.

etter kun et år ble det endret til 50/50, det gikk jo også greit men var selvfølgelig en omstilling for min del. 
Kort tid etter ble jeg gravid, og jeg begynte allerede da å synes det var vanskelig å forholde meg til hans datter. 
like etter jeg hadde født, fikk min mann 80% av omsorgen, og problemene bare eskalerte. 
jeg vil ikke være noen ond stemor, men i ammetåka prioriterte jeg omtrent bare mitt eget barn og meg, jeg tenkte ikke over hva hun likte å spise når vi skulle ha middag og jeg satt ikke på TV-en fordi babyen skulle få ro, og jeg var dessverre, en rævva voksen ovenfor min bonus datter. 
dette er absolutt ikke noe jeg er stolt av, men ting bare eskalerte. Jeg ble ganske kjapt gravid med andre mann, og det ble også omtrent samtidig bestemt at min mann skulle få 100% av omsorgen. 
jeg klarer virkelig ikke å forholde meg til hans datter På lik linje som mine to egne selvom hun nå har bodd her 100% i omtrent 4 år. 
jeg vet det er dårlig gjort. Men det er kun våre felles barn som  blir prioritert. 
Uansett Om det er hva vi skal spise, hvem av barna sin kamp vi skal i helga, eller hvor vi skal på ferie, skjer det som våre felles barn vil. 
minn mann tar ikke mye tak i dette, og jeg nekter heller ikke han å stille opp for datteren. For min del kan vi godt dele oss i helgene når alle barna spiller hver sin kamp. Jeg bare får meg ikke til å prioritere henne selv. Jeg irriterer meg grønn på henne hver dag, men prøver så godt jeg kan å skjule det. 

mor kan ikke ha datteren av ulike årsaker. Å jeg har lenge godt å gnagd på tanken om at datteren kanskje hadde hat det bedre med noen andre. 
derfor har jeg bare i det små vært inne på tanken om man kan sette bort kun et av barna i fosterhjem/ opp til adopsjon ? 

Anonymkode: c78bc...d72

Dine egene barn du tenkte på da?

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min mann har en datter på 8, da jeg og faren flyttet sammen var hun 3 og alt funket egentlig ganske greit,  da var hun kun hos oss i tredje hver helg og tre dager i uken. Dette var egentlig en fin tid, hvor vi gjorde hyggelige ting de dagene hun var her.

etter kun et år ble det endret til 50/50, det gikk jo også greit men var selvfølgelig en omstilling for min del. 
Kort tid etter ble jeg gravid, og jeg begynte allerede da å synes det var vanskelig å forholde meg til hans datter. 
like etter jeg hadde født, fikk min mann 80% av omsorgen, og problemene bare eskalerte. 
jeg vil ikke være noen ond stemor, men i ammetåka prioriterte jeg omtrent bare mitt eget barn og meg, jeg tenkte ikke over hva hun likte å spise når vi skulle ha middag og jeg satt ikke på TV-en fordi babyen skulle få ro, og jeg var dessverre, en rævva voksen ovenfor min bonus datter. 
dette er absolutt ikke noe jeg er stolt av, men ting bare eskalerte. Jeg ble ganske kjapt gravid med andre mann, og det ble også omtrent samtidig bestemt at min mann skulle få 100% av omsorgen. 
jeg klarer virkelig ikke å forholde meg til hans datter På lik linje som mine to egne selvom hun nå har bodd her 100% i omtrent 4 år. 
jeg vet det er dårlig gjort. Men det er kun våre felles barn som  blir prioritert. 
Uansett Om det er hva vi skal spise, hvem av barna sin kamp vi skal i helga, eller hvor vi skal på ferie, skjer det som våre felles barn vil. 
minn mann tar ikke mye tak i dette, og jeg nekter heller ikke han å stille opp for datteren. For min del kan vi godt dele oss i helgene når alle barna spiller hver sin kamp. Jeg bare får meg ikke til å prioritere henne selv. Jeg irriterer meg grønn på henne hver dag, men prøver så godt jeg kan å skjule det. 

mor kan ikke ha datteren av ulike årsaker. Å jeg har lenge godt å gnagd på tanken om at datteren kanskje hadde hat det bedre med noen andre. 
derfor har jeg bare i det små vært inne på tanken om man kan sette bort kun et av barna i fosterhjem/ opp til adopsjon ? 

Anonymkode: c78bc...d72

Hvis dette er sant( noe jeg ikke tror det er.)  Syns jeg forferdelig synd i datteren 😢 . Hverken mor, far eller stemor er riktig skrudd sammen . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hva hadde du gjort hvis alle 3 barna var dine biologiske barn og du var alene med dem? Da må man prioritere på tur. Så gjør du det. Du gjør det vanskeligere enn det trenger å være ved å fokusere på at eldste ikke er ditt biologiske barn. Det er ikke hennes feil at du fikk flere barn enn du klarer å takle.  Problemet er at mannen din er en udugelig far som ikke stille opp for barna sine. Anbefaler deg å ta kontakt med familiekontoret. Tolker spørsmålet ditt om adopsjon som at du er overbelastet og kanskje deprimert? Det er uansett ikke eldste jentas feil så håper du ikke lar det gå utover henne. 

Anonymkode: e23f8...802

Jeg er veldig klar over at det ikke er hennes feil på noen som helst måte. Og dette med å sette bort barnet var mer et desperat forsøk på å gjøre noe bra for henne, ikke fordi jeg vil ha hun ut av huset. Jeg ser at jeg ikke strekker til, noe jeg skulle ønske jeg gjorde. Jeg har sett på familie og foreldre veiledning og tenker absolutt det er noe som passer for meg. 

Anonymkode: c78bc...d72

[AnonymBruker]

Det TS gjør er selvsagt å forlate denne dotten av en far samt å kontakte barnevernet dersom far og mor ikke ivaretar barnet sitt skikkelig. Da vil de få foreldreveiledning. 

Anonymkode: dcb1f...e3c

[AnonymBruker]

Herregud så hjerteskjærende for den stakkers uskyldige jentungen 💔 
Håper dette er trolling.. Uff..

Anonymkode: def00...023

[AnonymBruker]

En liten oppdatering til alle, både de som faktisk har kommet med kommentarer som er ment for å hjelpe slik at ting kan bli bedre. Og alle dere som uttelukende har kommet med dritt, som ikke på noen måte kan bidra til at situasjonen blir bedre for hverken jenta eller noen andre. 

Vi, eller det vil si jeg har i dag hatt en lang samtale med familievern kontoret og barnevernet. Jeg har fått innblikk i alle mulighetene det er for at vi som familie kan få hjelp slik at det er bra for alle. Vi har blitt enig om at vi skal få veiledning, både som foreldre og familie generelt. 

Anonymkode: c78bc...d72

[AnonymBruker]

Å til alle dere som sier at jeg er et forferdelig menneske, hvordan mener dere det skal hjelpe noen ting som helst ? jeg vet det jeg gjør er feil, jeg ser jo selv at ikke det kan fortsette sånn. At jeg sa jeg hadde vært inne på tanken med adopsjon eller forsterhejm har ikke noe å gjøre med at jeg ikke vil at jenta skal bo her, men at jeg vil at hun skal bo i et hjem som klarer å oppfylle de behovene barn har. Dette for hennes beste.

jeg har bedt om hjelp og jeg tar i mot hjelp. Jeg gjør det jeg kan for at ting skal være bra for alle involverte. At både barna og faren hadde hat det bedre uten meg og at jeg er et jævlig menneske syns jeg faktisk ikke jeg fortjener. Ja det jeg gjør er ikke greit, men jeg gjør jo for søren noe med det, jeg vil jo ikke jenta noe vodt

 Ja det jeg gjør er feil, men jeg prøverfaktisk å gjøre det bedre...

Anonymkode: c78bc...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 17.37):

Jeg skjønner at det høres horribelt ut. Men Hun går ikke for lut og kaldt vann, hun får alt hun trenger og vell så det, rent materialistisk. Å Jeg er sikker på at situasjonen hadde vært en helt annen om jeg faktisk følte min mann også involverte seg. 
jeg kjøper de klærne jeg vet hun liker, de lekene hun liker, er vi på tivoli er det jeg som kjører karusell med henne. Når hun har bursdag er det jeg som baker kaker ber inn til fest, koker pølser og rydder opp, og det gjør jeg med like mye glede for henne som for de to andre. Problemet er når barna står opp mot hverandre i hva de vil som for eksempel en kino film, eller når de to andre spiller en kamp i en by, og hun i en annen. 
jeg klarer ikke prioritere hun over de to andre. 
det er ikke lenger som i barseltiden hvor jeg omtrent ikke så andre enn det nyfødte barnet, men det tror jeg var en kombinasjon av fødselsdepresjon og at jeg var utslitt. Allikevel ikke noe jeg er stolt av. 
 

Anonymkode: c78bc...d72

 

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 17.53):

Jeg ser ikke problemet? Fotballskolen har en gruppe fra 2-3 og en 4-6. også videre med vanlig aldersindeling.. 

Anonymkode: c78bc...d72

Aldri hørt om fotballag for 2-4 åringer.  Har hatt 3 stk som har spilt fotball aktivt.  

Anonymkode: 71f0b...4ac

[AnonymBruker]

Det er lettest å finne mye foreldre til yngre barn. Så hvis du vil redusere barneflokken er det nok best å adoptere bort minstemann.

Utover det synes jeg du skal ta en lang kikk på deg selv i speilet, og tenke hardt på hvordan du synes et voksent menneske skal oppføre seg, og hvor godt DU treffer der.

Anonymkode: 6edf0...a1a