Utbrent

[-Missi-]

Jeg hadde en sånn periode i 20 årene skikkelig smell. Så kom jeg meg sakte igjen i løpet av et par år. Tok ny utdannelse fikk bedre lønn osv så jeg slapp å jobbe meg ihjel for å overleve økonomisk.

Nå i 30 årene har jeg hatt ny smell. De siste årene har bare gått med til jobb omtrent og gradvis har jobb spist meg opp. Jeg la ikke merke til det før det smalt igjen. Denne gangen var smellen enda værre.  Hadde kjempe høy puls, var suicidal og ble redd for folk! Kvalm og kastet opp daglig på vei til jobb. Besvimte på jobb flere ganger og til slutt sa  det stopp. Nå er jeg på år 2 etter smellen. Det  første året fungerte jeg nesten ikke. Satt nesten bare i en stol og stirret i luften.  Følte alt var helt  håpløst. Etter så hard kamp så skulle det smelle igjen. Men følte jeg virkelig ble tatt på alvor denne gangen i motsetning til i 20 årene.  Nå fikk jeg raskt diagnosen kompleks PTSD, uspesifisert spiseforstyrrelse og panikk angst av psykolog. Fastlegen fant også ut at jeg hadde ubehandlet  diabetes. Nå er jeg på år 2 med strengt spiseopplegg fra psykolog spesialisten går til terapi 1 gang i uka. Går daglig tur, mediterer  og prøver gi plass til meg selv. Har tegnet og malt masse som egen terapi. Jeg vet fortsatt ikke om jeg kan jobbe igjen de er usikre. Psykologen vil egentlig jeg skal søke uføretrygd men nav sier jeg kan ha aap til 2024 og bruke tiden på å bli frisk  igjen.  Jeg sliter veldig med at jeg vil jobbe igjen var midt i karriere som leder. Fått permisjon fra jobb til des og vet de vil ha meg tilbake. Jeg håper jeg kan jobbe litt igjen men er enig med psykologen at 100% stilling igjen nok blir for belastende. Denne gangen skal jeg sette meg selv først og stå løpet ut med behandling og nav osv. I 20 årene ble jeg så frustrert og kuttet ut alt og tok ny utdannelse. Sånn  sett bra det men nå må jeg ta dette på alvor.  Vi har ett liv vi  skal leve og nå har jeg endelig lyst til å leve igjen da må jeg ikke ødelegge for meg selv med å bli for ivrig igjen. Vanskelig når det er så mye man vil utrette men er nødt til å være tålmodig denne gangen. 

Kjenner du på noe av det samme så stopp før det går så galt! Lytt til deg selv og ta heller den sykemeldinga før det smeller!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, etter en lang periode med svært lite søvn og høy stressbelastning i arbeid og fritid. Jeg har prøvd å trene lett, men blir dårlig av dette. Mer utmattet osv. Prøver å gå turer og gjøre yoga. Jobber ca 30 prosent så mulig det er for mye for meg siden jeg ikke klarer å fungere så godt utenom jobb. 

Anonymkode: 0e774...a38

Utbrenthet er skumle saker🙄

Anonymkode: 57efb...6cc

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (18 minutter siden):

Jeg hadde en sånn periode i 20 årene skikkelig smell. Så kom jeg meg sakte igjen i løpet av et par år. Tok ny utdannelse fikk bedre lønn osv så jeg slapp å jobbe meg ihjel for å overleve økonomisk.

Nå i 30 årene har jeg hatt ny smell. De siste årene har bare gått med til jobb omtrent og gradvis har jobb spist meg opp. Jeg la ikke merke til det før det smalt igjen. Denne gangen var smellen enda værre.  Hadde kjempe høy puls, var suicidal og ble redd for folk! Kvalm og kastet opp daglig på vei til jobb. Besvimte på jobb flere ganger og til slutt sa  det stopp. Nå er jeg på år 2 etter smellen. Det  første året fungerte jeg nesten ikke. Satt nesten bare i en stol og stirret i luften.  Følte alt var helt  håpløst. Etter så hard kamp så skulle det smelle igjen. Men følte jeg virkelig ble tatt på alvor denne gangen i motsetning til i 20 årene.  Nå fikk jeg raskt diagnosen kompleks PTSD, uspesifisert spiseforstyrrelse og panikk angst av psykolog. Fastlegen fant også ut at jeg hadde ubehandlet  diabetes. Nå er jeg på år 2 med strengt spiseopplegg fra psykolog spesialisten går til terapi 1 gang i uka. Går daglig tur, mediterer  og prøver gi plass til meg selv. Har tegnet og malt masse som egen terapi. Jeg vet fortsatt ikke om jeg kan jobbe igjen de er usikre. Psykologen vil egentlig jeg skal søke uføretrygd men nav sier jeg kan ha aap til 2024 og bruke tiden på å bli frisk  igjen.  Jeg sliter veldig med at jeg vil jobbe igjen var midt i karriere som leder. Fått permisjon fra jobb til des og vet de vil ha meg tilbake. Jeg håper jeg kan jobbe litt igjen men er enig med psykologen at 100% stilling igjen nok blir for belastende. Denne gangen skal jeg sette meg selv først og stå løpet ut med behandling og nav osv. I 20 årene ble jeg så frustrert og kuttet ut alt og tok ny utdannelse. Sånn  sett bra det men nå må jeg ta dette på alvor.  Vi har ett liv vi  skal leve og nå har jeg endelig lyst til å leve igjen da må jeg ikke ødelegge for meg selv med å bli for ivrig igjen. Vanskelig når det er så mye man vil utrette men er nødt til å være tålmodig denne gangen. 

Kjenner du på noe av det samme så stopp før det går så galt! Lytt til deg selv og ta heller den sykemeldinga før det smeller!

Huff da… kronisk stress over tid er livsfarlig. Var også som deg. Besvimelsesanfall, kvalm, svimmel og skyhøy puls. Pluss insomni. Skal også til dps, og legen mener jeg bør utredes for PTSD. Vært sykemeldt siden februar, og blir det til jeg kommer til hektene igjen. 
 

Ta vare på deg selv ♥️

Anonymkode: 57efb...6cc

[AnonymBruker]

Jeg er på 1,5 år nå, etter covid.

Anonymkode: 34b71...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er på 1,5 år nå, etter covid.

Anonymkode: 34b71...c4d

Samme symptomer? 

Anonymkode: 57efb...6cc

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Huff da… kronisk stress over tid er livsfarlig. Var også som deg. Besvimelsesanfall, kvalm, svimmel og skyhøy puls. Pluss insomni. Skal også til dps, og legen mener jeg bør utredes for PTSD. Vært sykemeldt siden februar, og blir det til jeg kommer til hektene igjen. 
 

Ta vare på deg selv ♥️

Anonymkode: 57efb...6cc

Takk ❤❤uff du får ta den tiden du trenger viktig det🤞❤slet med søvnen jeg også og sliter fortsatt særlig natt til mandag selv om det har gått over 1 år siden jeg var i jobb. Enormt mye stress som har vært i meg mer enn jeg har forstått. Liker ikke at jeg ikke vet hva som skjer videre men prøver ta en dag om gangen ❤

Bra å få utreda for PTSD, jeg trodde jo alle mine traumer var oppe i lyset men viste seg etter 1 år i terapi og sykemeldt at det var masse mer. Seksuelt misbruk av stefar fra 5-10 års alder var helt fortrengt men kom plutselig som sterke filmer i hodet. Så jeg håper jo at etter enda mer behandling at jeg kan jobbe igjen. Problemet er at mennesker trigger traumer og min jobb handler om mennesker vær dag. Dårlig kombo. 

[AnonymBruker]

Starta med innsovningsproblemer, så begynte jeg bli en del kvalm, og mistet etterhvert matlysten. Men var pliktoppfyllende og fortsatte jobbe. Så møtte jeg veggen, fikk jeg mitt første skikkelige svimmelhetsanfall, med kaldsvette, og endte med sykemelding. Var tilnærmet sengeliggende nesten to uker.

Symptomene i ettertid har vært kraftig generalisert angst og sosial angst, fatigue, manglende matlyst, dårlig mage, depresjon, manglende livslyst, mye svimmelhet og søvnproblemer, for å nevne noen. Og har gått fra å være ekstrovert til å bli introvert.

Kom meg heldigvis tilbake i jobb igjen etter rundt tre år. Plages fortsatt med en del symptomer, og går fortsatt i behandling, men klarer 100% jobb.

 

Anonymkode: 6425d...c44

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2022 den 8.00):

Starta med innsovningsproblemer, så begynte jeg bli en del kvalm, og mistet etterhvert matlysten. Men var pliktoppfyllende og fortsatte jobbe. Så møtte jeg veggen, fikk jeg mitt første skikkelige svimmelhetsanfall, med kaldsvette, og endte med sykemelding. Var tilnærmet sengeliggende nesten to uker.

Symptomene i ettertid har vært kraftig generalisert angst og sosial angst, fatigue, manglende matlyst, dårlig mage, depresjon, manglende livslyst, mye svimmelhet og søvnproblemer, for å nevne noen. Og har gått fra å være ekstrovert til å bli introvert.

Kom meg heldigvis tilbake i jobb igjen etter rundt tre år. Plages fortsatt med en del symptomer, og går fortsatt i behandling, men klarer 100% jobb.

 

Anonymkode: 6425d...c44

Huff skikkelig skumle greier! Bra du kom deg tilbake i jobb til slutt❤💪😊

Kjente veldig igjen det du sa om å gå fra å være ekstrovert til introvert jeg har alltid elsket å bli kjent med nye mennesker og alltid mestret overfladiske relasjoner godt. Det har vært min styrke i jobb blant annet. Å gå fra det til å være redd for naboen   ikke mestre å gå på kiwi eller bibloteket skremte meg skikkelig! 

Heldigvis er det bedring i det nå og jeg begynner bli mer i vater igjen. 

Jeg trenger nok også gå i behandling hele veien når jeg prøver meg tilbake. 

Nesten som kroppen og psyken skrur helt av når det blir for mye.  Jeg har besvimt veldig mye også og psykologen min sa kroppen skrur av når vi ikke lytter til signalene den prøver gi da er besvimelse eller isolere seg  fra folk et slags siste virkemiddel fra kroppen.

Jeg har det mye bedre nå når jeg ikke er i jobb og det skremmer meg at jeg snart må tilbake men prøver ta en dag om gangen😊

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva dere ble utbrent av? Er det jobben i de fleste tilfeller, eller andre belastninger?

 

Anonymkode: 11dae...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan jeg spørre hva dere ble utbrent av? Er det jobben i de fleste tilfeller, eller andre belastninger?

 

Anonymkode: 11dae...c3d

For min del er det nok en kombinasjon av flere vanskelige relasjoner privat og en jobb der jeg kan krysse av på alle risikofaktorer. https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet/?page=4

Anonymkode: 5ff93...492

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kan jeg spørre hva dere ble utbrent av? Er det jobben i de fleste tilfeller, eller andre belastninger?

 

Anonymkode: 11dae...c3d

Det er jo alltid litt vanskelig å vite konkret men ja en kombinasjon av for mye jobb og for lite tid til å lage seg selv opp. Fylle opp med det som gir meg livsglede. For min del også å være for tilgjengelig som ny leder og ikke helt klare sette grenser som å ha telefonen på lydløs feks for å skjerme egentid. I tillegg mye gamle traumer i ryggsekken som i stor grad handler om relasjoner og når da også jobben i stor grad handler om relasjoner ble det for meg en overbelastning. Nå er det ikke første gang dette har hendt meg heller så selv om man prøver å lære av erfaring er nok samfunnet lagt opp til et for høyt tempo enn hva jeg som individ egentlig takler.

Neste omgang jeg prøver meg i jobb igjen må jeg nok være enda strengere på grensesetting enn tidligere,  være enda mindre " flink pike " og takle at folk ikke liker meg hvis jeg setter grenser eller sier nei👍

En ting er jo teorien selvsagt noe annet er å klare dette i praksis 🤔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2022 den 22.31):

Jeg har bikket to år.. 😭

Anonymkode: 0e774...a38

Her hadde jeg 3 års jubileum i våres. Er fortsatt ikke 100 % tilbake - trenger mye søvn og hvile

Anonymkode: 25943...853

[AnonymBruker]

Hei. Sliter selv med utmattelse, sykmeldt i 6 veker- merker ikke fremgang. Sliter også no med masse angst- helseangst - som kommer av at en merker så mange  symptom på grunn av utmattelsen og angsten. Dere som sier dere er svimle- sliter litt med dette selv som kommer av at jeg er redd hele tiden.  Har dikka fått sjekket det ut eller er en sikker på at det kommer av angst o.l.? Jeg har tatt blodprøver av lege, mangel på d vitamin og folat, lite b 12 også men ikke mangel. 

Anonymkode: 1ad9b...7eb

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (På 26.9.2022 den 12.25):

Huff skikkelig skumle greier! Bra du kom deg tilbake i jobb til slutt❤💪😊

Kjente veldig igjen det du sa om å gå fra å være ekstrovert til introvert jeg har alltid elsket å bli kjent med nye mennesker og alltid mestret overfladiske relasjoner godt. Det har vært min styrke i jobb blant annet. Å gå fra det til å være redd for naboen   ikke mestre å gå på kiwi eller bibloteket skremte meg skikkelig! 

Heldigvis er det bedring i det nå og jeg begynner bli mer i vater igjen. 

Jeg trenger nok også gå i behandling hele veien når jeg prøver meg tilbake. 

Nesten som kroppen og psyken skrur helt av når det blir for mye.  Jeg har besvimt veldig mye også og psykologen min sa kroppen skrur av når vi ikke lytter til signalene den prøver gi da er besvimelse eller isolere seg  fra folk et slags siste virkemiddel fra kroppen.

Jeg har det mye bedre nå når jeg ikke er i jobb og det skremmer meg at jeg snart må tilbake men prøver ta en dag om gangen😊

Hva gjorde du for å greie å gå ut igjen og på butikken?

Anonymkode: 1ad9b...7eb

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (På 27.9.2022 den 16.49):

Det er jo alltid litt vanskelig å vite konkret men ja en kombinasjon av for mye jobb og for lite tid til å lage seg selv opp. Fylle opp med det som gir meg livsglede. For min del også å være for tilgjengelig som ny leder og ikke helt klare sette grenser som å ha telefonen på lydløs feks for å skjerme egentid. I tillegg mye gamle traumer i ryggsekken som i stor grad handler om relasjoner og når da også jobben i stor grad handler om relasjoner ble det for meg en overbelastning. Nå er det ikke første gang dette har hendt meg heller så selv om man prøver å lære av erfaring er nok samfunnet lagt opp til et for høyt tempo enn hva jeg som individ egentlig takler.

Neste omgang jeg prøver meg i jobb igjen må jeg nok være enda strengere på grensesetting enn tidligere,  være enda mindre " flink pike " og takle at folk ikke liker meg hvis jeg setter grenser eller sier nei👍

En ting er jo teorien selvsagt noe annet er å klare dette i praksis 🤔

Hvilke symptom hadde du på å vere utbrent ?

Anonymkode: 1ad9b...7eb

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva gjorde du for å greie å gå ut igjen og på butikken?

Anonymkode: 1ad9b...7eb

Terapi og presse meg selv lære å stå i følelsen. Men stikkordet er terapi og bruke den tiden jeg trengte. Stå der oh svette og kjenne på ubehaget, ikke presse det ned eller ignorere det👍

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilke symptom hadde du på å vere utbrent ?

Anonymkode: 1ad9b...7eb

De sterkeste fysiske symptomene var på slutten hvor jeg brakk meg eller kastet opp når jeg nærmer meg jobb. Besvimte også gjentatte ganger på jobb. 

Under der som ikke så lett andre ser var at jeg gradvis isolerte meg selv utenom jobb, følelse av å være konstant utslitt, fri i helgene hjalp ikke og ikke engang etter sommerferien hadde jeg energi. Jobben sugde sakte men sikkert all livsglede ut av meg. Jeg begynte også å bli suicidal. 

Vanskelig å se det når man står midt oppe i det men nå 2 år etter kræsjen ser jeg det. 

Samtidig svært vanskelig å gjøre noe med, sett i ettertid burde jeg blitt sykemeldt tidligere samtidig ble man jo ikke tatt på alvor før ting var blitt veldig ille. 

 

[Gjest Shokko]

Dere som har vært utbrente lenge, har dere blitt utredet for andre ting? Har vært sykmeldt 1,5 år jeg nå og har gode perioder innimellom, men nå begynner jeg å miste troen på at dette går veien😫 Alle blodprøver o.l jeg har tatt er normale. Ikke vil jeg si at jeg er deprimert eller har mye angst heller, men energien er særdeles varierende. 

[AnonymBruker]

Shokko skrev (19 minutter siden):

Dere som har vært utbrente lenge, har dere blitt utredet for andre ting? Har vært sykmeldt 1,5 år jeg nå og har gode perioder innimellom, men nå begynner jeg å miste troen på at dette går veien😫 Alle blodprøver o.l jeg har tatt er normale. Ikke vil jeg si at jeg er deprimert eller har mye angst heller, men energien er særdeles varierende. 

Jeg ble utredet for ME. Ikke fordi det var en reell hypotese fra noen, men fordi en da skal utelukke så mye annet på veien (så var jo tanken at da slo det kanskje ut på noe). Men nei. Det var inkludert time på DPS for å utelukke feks angst/depresjon.

Men ble deprimert senere i forløpet da, delvis fordi det tok så enormt lang tid..så får behandling for akkurat det nå da.

Har bekjente som har vært på noen dagers stressmestringskurs, og har mye godt å si om det (Fagerhaug).

 

Anonymkode: eb245...537

[AnonymBruker]

Shokko skrev (33 minutter siden):

Dere som har vært utbrente lenge, har dere blitt utredet for andre ting? Har vært sykmeldt 1,5 år jeg nå og har gode perioder innimellom, men nå begynner jeg å miste troen på at dette går veien😫 Alle blodprøver o.l jeg har tatt er normale. Ikke vil jeg si at jeg er deprimert eller har mye angst heller, men energien er særdeles varierende. 

Vært testet og undersøkt for omtrent alt som er av magetrøbbel, med jevnlige blodprøver, avføringsprøver, gastroskopi, koloskopi, UL, CT... 
EKG pga hjertebank, blodprøver, øyelege og ct av hode for svimmelheten. 
Men jeg begynte ikke bli bedre, eller se noen fremtid, før det var gått over to år. 

Anonymkode: 6425d...c44