DID?

[AnonymBruker]

mye bedre å faktisk kontakte helse-personell. 

i steden for noen tilfeldige folk på ett debatt-forum...       

Anonymkode: 1aec8...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Synes ikke hennes symptomer er forenlig med disse diagnosene nei. 
Tenker mer traumer / utviklingstraumer, c-ptsd, did, dissosiering på ulike nivåer. 

Anonymkode: a55ac...b69

Da burde du lese hovedinnlegget på nytt og kriteriene for de diagnosene. 

Anonymkode: 4241d...f4a

[AnonymBruker]

TS her. Tenker at det er litt lite info for å kunne si noe her ja, men skjønner svar i alle retninger. Uansett hva det er og ikke er, så er opplevelsen av å bytte personlighet ganske slitsom. Folk gir meg så forskjellig tilbakemelding på hvem jeg er, og både omgivelsene og jeg selv er liksom i konstant uro. Har en helt annen kroppsfølelse nå enn for en stund tilbake, og sliter med å ha tatt på meg ting jeg skal gjøre, som verv og andre forventninger som ble skapt noen måneder tilbake. Sånn helt etter boka på både eupf og bipolar i guess. Men det som er nå, er at alt blir lysere, alle ser frem til sommeren, mens jeg svinger veldig på hva og hvem jeg er. Vurderer sykemelding. Men vet ikke hvorfor. Jeg bare vil ikke mer, og kjenner meg fremmed i eget liv. 

Anonymkode: ad736...359

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her. Tenker at det er litt lite info for å kunne si noe her ja, men skjønner svar i alle retninger. Uansett hva det er og ikke er, så er opplevelsen av å bytte personlighet ganske slitsom. Folk gir meg så forskjellig tilbakemelding på hvem jeg er, og både omgivelsene og jeg selv er liksom i konstant uro. Har en helt annen kroppsfølelse nå enn for en stund tilbake, og sliter med å ha tatt på meg ting jeg skal gjøre, som verv og andre forventninger som ble skapt noen måneder tilbake. Sånn helt etter boka på både eupf og bipolar i guess. Men det som er nå, er at alt blir lysere, alle ser frem til sommeren, mens jeg svinger veldig på hva og hvem jeg er. Vurderer sykemelding. Men vet ikke hvorfor. Jeg bare vil ikke mer, og kjenner meg fremmed i eget liv. 

Anonymkode: ad736...359

Går du i behandling? Har du lest journalene? Står det noe om dissosiasjon eller mistanker om fortrengte utviklingstraumer? Har du tatt opp din mistanke om DID selv?

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Går du i behandling? Har du lest journalene? Står det noe om dissosiasjon eller mistanker om fortrengte utviklingstraumer? Har du tatt opp din mistanke om DID selv?

Går ikke til behandling lenger. Sluttet fordi jeg ila to år byttet behandler flere ganger. Fant ikke kjemi, eller forståelse. Hadde heller ikke behandlingsplan og det virket ikke som behandler trodde på meg. 

Første gang jeg hørte split var under en innleggelse. Det var en psykiater som snakket om det til meg, men vet ikke om det står i sykehus journalen. Har kun journal til en annen avdeling. Dessuten var jeg helt frakoblet virkeligheten da, så jeg tror jeg bare lo av det han sa. 

Det har tatt lang tid før det har gitt mening, og jeg husker ikke helt hva samtalen/e med han gikk ut på. Husker bare at jeg fikk trang til å le fordi han spurte meg om jeg er glad i livet. Og at han sa det ordet. Men siden har ingen snakket om det. Tre behandlere senere, så har de satt bipolar på papiret, tatt det bort igjen, og satt på eupf istedenfor. Det dekker ikke det jeg opplever. 

Har vel ikke DID, men hvis noen forteller meg at det jeg noen ganger opplever IKKE er disassosiasjon, så tar de feil. Jeg gikk fra barna mine ( for en stund) og forlot (eks-) mannen, hus og hele livet mitt under en slik periode. Det gjør jeg ikke når jeg er meg selv. Der får jeg ideen fra. 

Når hjemmet ditt og familien din er fremmede og du plutselig forholder deg som en egoistisk ungdom uten empati eller forståelse for omverdenen whatsoever, da er man ikke seg selv. Der har jeg det fra. Nå er jeg fryktelig sliten og labil, og kjenner at jeg ikke bør drikke alkohol eller gjøre store endringer. For da vet jeg plutselig ikke hvor jeg er på vei hen i tankene. 

Anonymkode: ad736...359

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Går ikke til behandling lenger. Sluttet fordi jeg ila to år byttet behandler flere ganger. Fant ikke kjemi, eller forståelse. Hadde heller ikke behandlingsplan og det virket ikke som behandler trodde på meg. 

Første gang jeg hørte split var under en innleggelse. Det var en psykiater som snakket om det til meg, men vet ikke om det står i sykehus journalen. Har kun journal til en annen avdeling. Dessuten var jeg helt frakoblet virkeligheten da, så jeg tror jeg bare lo av det han sa. 

Det har tatt lang tid før det har gitt mening, og jeg husker ikke helt hva samtalen/e med han gikk ut på. Husker bare at jeg fikk trang til å le fordi han spurte meg om jeg er glad i livet. Og at han sa det ordet. Men siden har ingen snakket om det. Tre behandlere senere, så har de satt bipolar på papiret, tatt det bort igjen, og satt på eupf istedenfor. Det dekker ikke det jeg opplever. 

Har vel ikke DID, men hvis noen forteller meg at det jeg noen ganger opplever IKKE er disassosiasjon, så tar de feil. Jeg gikk fra barna mine ( for en stund) og forlot (eks-) mannen, hus og hele livet mitt under en slik periode. Det gjør jeg ikke når jeg er meg selv. Der får jeg ideen fra. 

Når hjemmet ditt og familien din er fremmede og du plutselig forholder deg som en egoistisk ungdom uten empati eller forståelse for omverdenen whatsoever, da er man ikke seg selv. Der har jeg det fra. Nå er jeg fryktelig sliten og labil, og kjenner at jeg ikke bør drikke alkohol eller gjøre store endringer. For da vet jeg plutselig ikke hvor jeg er på vei hen i tankene. 

Anonymkode: ad736...359

Dissosiering er det godt mulig at du har, men did derimot er veldig tvilsomt

Anonymkode: 4241d...f4a