Jeg har feilet som mor:/

[AnonymBruker]

Sønnen min på 5,5 år er helt ute av kontroll. Jeg og pappa'n har vært dårlig på grensesetting og konsekvenser. Og nå merker vi mer og mer hva slags konsekvenser det får sosialt for han. Jeg gruer meg til han skal begynne på skole til høsten og hvordan han kommer til å fungere der... Jeg aner ikke hvordan vi kan få snudd dette i tide😭 Noen som har klart å snu om med merkbare resultater, og hvis ja, hvor lang tid tok det?

Anonymkode: f9825...e33

[AnonymBruker]

Hva mener du med ute av kontroll?

Anonymkode: 9b80b...a87

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hva mener du med ute av kontroll?

Anonymkode: 9b80b...a87

Frekk mot oss, frekk og kjip mot andre barn, vil ikke gjøre noe som ikke er 100% lystbetont, leker bare når det er 100% på hans premisser osv..

Anonymkode: f9825...e33

[AnonymBruker]

Kontakt helsestasjon og be om hjelp. De kan veilede dere, og om ikke det er nok så kan de hjelpe dere videre. Dere må ta tak nå, før det blir enda verre! 

Anonymkode: ed621...ee5

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Kontakt helsestasjon og be om hjelp. De kan veilede dere, og om ikke det er nok så kan de hjelpe dere videre. Dere må ta tak nå, før det blir enda verre! 

Anonymkode: ed621...ee5

Hvordan kan det bli verre? Ts.

Anonymkode: f9825...e33

[Akryl]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kontakt helsestasjon og be om hjelp. De kan veilede dere, og om ikke det er nok så kan de hjelpe dere videre. Dere må ta tak nå, før det blir enda verre! 

Anonymkode: ed621...ee5

Nei, ikke bland inn staten i oppdragelse. Få råd hos erfarne slektninger og venner.  Plutselig kan barnevern stå på døra. 

[AnonymBruker]

Akryl skrev (5 minutter siden):

Nei, ikke bland inn staten i oppdragelse. Få råd hos erfarne slektninger og venner.  Plutselig kan barnevern stå på døra. 

Enig dette!! Gå inn i ubehaget det kan føles, og spør slektninger du vet har ressurser. Barnevernet vil jeg anbefale deg å holde unna. Jeg vet det er ubehagelig å spørre om hjelp, men nå gjelder det sønnen din - da blir man sterkere.

Har vært der selv, klem til deg 💕

Anonymkode: 4d8fe...30a

[AnonymBruker]

Du vet hva som er årsaken til oppførselen- manglende grensesetting og konsekvenser. Da må dere innføre det og stå i det. Oppførselen hans kommer nok til å eskalere da dette er uvant for han, men med tiden vil han være lettere å ha med å gjøre. Han oppfører seg ikke slik fordi han er en frekk unge som «bare er slik», men han mangler trygge rammer og klare grenser. Barn som har dette tenderer å være mer balanserte. Hjelp også barnet med å gi han de verktøyene han trenger for å forstå og håndtere store følelser.

Anonymkode: 5a934...f2a

[Ulrikke]

Jeg er lei for å si det, men dette er oppskriften på et barn ingen barn vil leke med, og som voksne sliter med på grunn av mangel på respekt.

Det er fint at dere ser det selv nå. Hvorfor har dere satt lite grenser? Er det fordi dere ikke orker at han er sint, lei seg, hyler eller andre ting? I så fall må dere bare stå i det uten å dille. Det er faktisk ikke den enkleste utveien å la ham få viljen sin for å unngå konflikter. Det er den verste utveien.

Så: snakk med mannen din. Bli enige om hva dere reagerer på og hva dere tenker at dere må slå ned på. Også må dere bli enige om hvordan dere skal håndtere situasjonene. Også revurderer dere noen ganger i uka eller daglig, snakk om hva dere har opplevd som har fungert den dagen, og hva som overhodet ikke har fungert. Så justerer dere og lærer av hverandre.

Sett grenser for dere selv overfor gutten. Gjør han noe dere ikke liker eller ikke vil, så gi tydelig beskjed om det. Han må lære at andre har grenser som han må respektere.

Øv på å vente på tur, at det ikke hjelper å skrike, hyle, krangle eller true for å få viljen sin. Gjør det attraktivt å dele, gi positiv oppmerksomhet på det som er positivt, velg noen ting dere ikke tar kampen på men bare ignorerer, sånn at ikke hele tilværelsen plutselig blir en kamp.

Han kommer til å teste dere, for dette blir uvant for ham. Han kommer til å bli verre kanskje, til å begynne med, fordi han må sjekke hvor langt han må pushe dere før han får den reaksjonen han venter på. Da må dere stå i det og være rolige og konsekvente.

Hvor lang tid det tar kommer an på hvor konsekvente dere er og personligheten hans, umulig å si. Men begynn med en gang, for barnets skyld! Han får det mye enklere hvis han får hjelp til å justere seg nå, før han blir eldre.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Du vet hva som er årsaken til oppførselen- manglende grensesetting og konsekvenser. Da må dere innføre det og stå i det. Oppførselen hans kommer nok til å eskalere da dette er uvant for han, men med tiden vil han være lettere å ha med å gjøre. Han oppfører seg ikke slik fordi han er en frekk unge som «bare er slik», men han mangler trygge rammer og klare grenser. Barn som har dette tenderer å være mer balanserte. Hjelp også barnet med å gi han de verktøyene han trenger for å forstå og håndtere store følelser.

Anonymkode: 5a934...f2a

Ok, hva legger du i verktøy? Sånn helt konkret.

Anonymkode: f9825...e33

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere foreldrene som ikke orker å stå i det med et barn?

Anonymkode: d4f96...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Enig dette!! Gå inn i ubehaget det kan føles, og spør slektninger du vet har ressurser. Barnevernet vil jeg anbefale deg å holde unna. Jeg vet det er ubehagelig å spørre om hjelp, men nå gjelder det sønnen din - da blir man sterkere.

Har vært der selv, klem til deg 💕

Anonymkode: 4d8fe...30a

Barnevernet er der for å hjelpe og veilede. Barnevernet er ingenting å være redd for. Hva er dette for en skremselstaktikk 😂

Anonymkode: f8af9...71a

[AnonymBruker]

Har flere sånne barn i barehagen. De har noen tøffe år foran seg desverre. De er nydelige barn, men det hjelper ikke når de skremmer de andre barna med sin oppførsel.

Anonymkode: 06ed2...a1f

[AnonymBruker]

Du kan snu det, jeg gjorde det i den alderen og det fungerte kjempefint.

Først og fremst; finn årsakene til hvorfor dere selv ikke er gode på grensesetting. Forstår dere ikke hvordan dere gjør det? Har dere hatt gode kjærlige veiledende foreldre? Jeg har ikke det, selv om alt var "på stell" materielt. Så jeg hadde ikke lært det hjemmefra naturlig.

Nummer to: les. Les masse. Internett er en gullgruve som mine foreldre ikke hadde tilgang til. Finn gode av artikler og sett dere inn i teorien. Trygghetssirkelen, du skal alltid være større, sterkere, tryggere, men også roligere.

Og så det med autoritær stil og mer bemøtende stil, og hva det gjør med ungene. Jeg snudde fra å bare si nei" fordi jeg sier det," til å forklare hvorfor. Og bemøte barnets følelser; "jeg forstår at du vil være lengre ute, men nå må vi hjem og legge oss". Og aldri bli sint når det trasser, men heller ikke gi etter, bare ta det med ro og si som i setningen over. Og se an dagen og hva som har skjedd tidlgiere, konteksten. Er ungen trøtt nå og derfor sur, okei så har vi litt forståelse for det, jeg blir også gretten når jeg er trøtt. 

Lykke til. Du har ikke feilet hvos du ikke har tydd til vold og slikt, bare kom i gang med positiv endring nå, ha tro på deg selv.

Anonymkode: 5c406...978

[AnonymBruker]

Akryl skrev (45 minutter siden):

Nei, ikke bland inn staten i oppdragelse. Få råd hos erfarne slektninger og venner.  Plutselig kan barnevern stå på døra. 

Slutt med den skremselspropagandaen. Barnevernet er der for å veilede å hjelpe, og disse foreldrene trenger all den hjelpen de kan. Det er tydelig at de ikke en gang forstår seg på barn og deres utvikling, så dette er alvorlig. De burde gå på cos-kurs også. 

Anonymkode: f8af9...71a

[AnonymBruker]

Dere er ikke alene. Fikk høre fra et forskningssenter for barns atferd at pandemien har gjort dette med veldig mange barn. Barn har vært mer hjemme med foreldrene, og veldig mange foreldre har ikke orket å stå i alt maset. Man ser i barnehager nå, at barna tåler mye mindre motstand enn det som var normalt for mer enn 2 år siden. Trist, men vi må bare snu det så fort vi kan. 

Vi er i samme situasjon, og det er veldig vanskelig. 

Anonymkode: cbce2...b70

[AnonymBruker]

Spør barnehagen om hjelp, helsestasjon, familiekontor dersom det finnes der dere bor. 

Det er fint at dere innser dette mens han fortsatt er såpass liten. Men litt rart at dette ikke har vært tema i samtaler med barnehagen tidligere.

Anonymkode: ac724...72b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Spør barnehagen om hjelp, helsestasjon, familiekontor dersom det finnes der dere bor. 

Det er fint at dere innser dette mens han fortsatt er såpass liten. Men litt rart at dette ikke har vært tema i samtaler med barnehagen tidligere.

Anonymkode: ac724...72b

Han funker bra i barnehagen, er godt likt av endel barn. Vi er ikke håpløse eller har det 100% utflytende, men har endel å gå på.

Anonymkode: f9825...e33

[AnonymBruker]

Med mindre barnet ditt har en alvorlig diagnose, så vet du ikke om du har gjort en dårlig jobb som forelder før barnet ditt er voksent. 

Anonymkode: 682f2...f19

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barnevernet er der for å hjelpe og veilede. Barnevernet er ingenting å være redd for. Hva er dette for en skremselstaktikk 😂

Anonymkode: f8af9...71a

Jeg har også alltid tenkt dette og tipset andre om barnevernet. Det kommer jeg ikke til å gjøre igjen.

Grensesetting er ekstremt viktig, men dere må ikke straffe barnet. Normale konsekvenser. Synes Hjerteforeldre og bøkene om Barnehageårene var veldig fine. Ellers gikk vi på COS-kurs. Har en på samme alder (skolestarter), og jeg synes COS var veldig bra. Spesielt siden begge vi foreldre hadde så annerledes oppdragelse og forskjellig oppvekst, så det var fint med noen verktøy og å være litt enige om felles grenser. Viktig at dere foreldre jobber mot samme mål, spesielt siden det er en periode hvor de gjerne begynner å teste litt.