Gå til innhold

telefon fra samboern hans..


Gjest bare meg

Anbefalte innlegg

Gjest bare meg

Jeg hadde et sms forhold til en kjekk og hyggelig mann for en tid siden, han var gift og hadde barn :sjenert: men det var uskyldig, litt flørt selvfølgelig, i ettertid skjønner jeg jo at dette overhode ikke var bra, men :tristbla:

Ihvertfall, her for en tid siden ringte plutselig kona hans å spurte meg ut om dette sms forholdet, hun var hverken sint eller sur, ville bare ha fakta fra min side, vite hva det hele gikk ut på.. Jeg fikk stotret frem min side av saken, følte meg selvfølgelig rimelig dum :overrasket: Jeg prøvde å uskyldiggjøre hele saken, men da hun spurte om dette var en type forhold jeg ville godtatt at min mann hadde så måtte jeg si at nei, dette ville jeg overhode ikke godta :sjenert:

Jeg klarer ikke å glemme dette, sitter med en flau smak i munnen, og lurer på om jeg var med på å ødelegge et forhold, en familie, ihvertfall var jeg med på å såre et menneske, jeg visste godt at han var gift, det sa han med det samme, og jeg har vell et moralsk ansvar selv om jeg ikke kjente kvinnen :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I ettertid? Helt uskyldig?

Du visste godt at dette ikke var "helt uskyldig" hele veien. Klart du har såret noen, og vært med på å gi et forhold en alvorlig knekk. Bruk det til å lære av, og den dårlige smaken den er av skyldfølelse, mulig den er varig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å glemme dette, sitter med en flau smak i munnen, og lurer på om jeg var med på å ødelegge et forhold, en familie, ihvertfall var jeg med på å såre et menneske, jeg visste godt at han var gift, det sa han med det samme, og jeg har vell et moralsk ansvar selv om jeg ikke kjente kvinnen :tristbla:

Tja, nå er det lett å si " det skulle du vel ha tenkt på en smule før".

Leter etter noe mer fornuftig å si...... men nei sorry, det har jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg syns jo hovudansvaret ligg på han.

Du kunne kanskje droppa det sidan du visste han var gift, men det er uansett han som gjer noko gale.

Kan godt hende han rett og slett hadde behov for en liten uskyldig sms-flørt. Det treng absolutt ikkje å ødelegge noko, kanskje tvert imot. Av og til treng folk som har vore saman lenge å bli minna på kva dei har. Kanskje kona hadde godt av å bli litt sjalu??

For all del: det er ikkje bra det du har gjort. Eg meinar berre at eg ikkje syns du er den store, stygge ulven her.

Litt uskyldig sms-flørting er vel ikkje verdens undergang. Om et ekteskap ikkje tåler det, så tåler det ikkje mykje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt uskyldig sms-flørting er vel ikkje verdens undergang. Om et ekteskap ikkje tåler det, så tåler det ikkje mykje.

Eh... det er jo ikke bare snakk om at ekteskapet deres tåler det (for det gjorde det nok, tydeligvis). Det viktigste her er at de ved å drive på slik har såret kona hans, og at hun sikkert vil slite med dette, med å stole på ham, slite med mistenksomhet i laaang tid framover.

Jeg håper at denne flørten var så heftig og romantisk at det var verdt det å gjøre et annet menneske ulykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest bare meg

Jeg synes også at hovedansvaret ligger på han, og jeg tenkte nok ikke så mye over ting før kona ringte..Han sa plutselig ifra at kona hadde oppdaget kontakten mellom oss, og at han ikke ville ha mere kontakt med meg for han følte at det var helt feil- greit nok.. Tror aldri jeg hadde tenkt at hun faktisk skulle ringe å konfrontere meg med dette i ettertid, plutselig var hun et menneske med en stemme, ikke bare en diffus ting "langt borte", jeg hadde ikke kommet til å tenke så mye over dette om hun ikke hadde kontaktet meg.. Jeg har ikke hørt fra ham siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sa plutselig ifra at kona hadde oppdaget kontakten mellom oss, og at han ikke ville ha mere kontakt med meg for han følte at det var helt feil-

Erdet ikke interessant hvordan han syntes det "ble helt feil" i det samme sekund som han ble oppdaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg syns jo hovudansvaret ligg på han.

Du kunne kanskje droppa det sidan du visste han var gift, men det er uansett han som gjer noko gale.

Kan godt hende han rett og slett hadde behov for en liten uskyldig sms-flørt. Det treng absolutt ikkje å ødelegge noko, kanskje tvert imot. Av og til treng folk som har vore saman lenge å bli minna på kva dei har. Kanskje kona hadde godt av å bli litt sjalu??

For all del: det er ikkje bra det du har gjort. Eg meinar berre at eg ikkje syns du er den store, stygge ulven her.

Litt uskyldig sms-flørting er vel ikkje verdens undergang. Om et ekteskap ikkje tåler det, så tåler det ikkje mykje.

Det er et tillitsbrudd om dette foregår uten at kona vet det!

Kjenn etter inne i deg om du hadde godtatt det!At din partner bak din rygg har kontakt med en seksuell undertone med andre på denne lysskye måten.

Jeg hadde blitt dypt, dypt skuffet om min mann hadde gjort det og sett meg i øynene ved middagsbordet etterpå.

Jeg sier ikke at mannen min ikke er attraktiv for andre kvinner og at ikke skal snakke med andre enn meg.

Men jeg hadde aldri godtatt at han hadde lurt meg!Da hadde jeg ikke visst om jeg kunne stole på ham i andre situasjoner heller.

Hadde dette bare blitt med flirten tro?

Var det på vei til å bli et forhold...?

mange tanker hadde meldt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et sms forhold til en kjekk og hyggelig mann for en tid siden, han var gift og hadde  barn :sjenert:  men det var uskyldig, litt flørt selvfølgelig,

Utifrå innlegget til trådstartar oppfatta eg det som heilt uskyldig, ikkje nokon seksuell undertone.

Då blir det sjølvsagt annerledes. Viss det låg i lufta at det kunne utvikle seg til noko meir altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_sinnataggen_*

Utrolig at de to som går bak ryggen på den trdje ikke ser at det de gjør er galt :overrasket: Det man ikke kan fortelle sin ektefelle eller hadde likt at noen gjorde mot en selv er da uakseptabel adferd. Er glad for at trådstarter har samvittighet :klappe: Det er etter mitt syn en mangelvare i disse dager. De fleste som starter et forhold til en som allerede har en partner, fraskriver seg all skyld :sur:

Selvsagt har den som har en partner anvaret for sine handlinger ovenfor sin ektefelle/sambo, men den utenforstående er ikke skylldfri. Hvor blir det av egenverd, stolthet, ryggerad, empati, etikk, moral og selvkontroll.

Er det slik at hvis noe er tilgjengelig så er det fritt frem for alle å forsyne seg :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du VISSTE at mannen du flørtet med var gift, så gjorde du noe galt. Da har du også et ansvar her, all den tid du er rimelig oppegående og vet forskjell på rett og galt. Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kunne vært vennen til samboeren min, for jeg har ringt denne på samme måte som du her forklarer. Min samboer angrer i dag bittert og har kuttet all kontakt med sin venninne-jeg er mer verdt.

Uansett hvor uskyldig en sånn flørt er, er det ikke ok at det foregår bak ryggen til den andre.

I vårt tilfelle er forholdet fortsatt preget av dette-flere måneder etterpå.

Tenk over hvem dere innleder en flørt med, og hvordan det kan ødelegge din flørte-venns forhold til både deg og hans\hennes samboer\ektefelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier selv at det var uskyldig, litt flørt osv. og du innrømmer at det var galt. Jeg synes du får ufortjent mye kjeft her, selv om det ikke er rett å flørte med menn som er opptatt.

Om man sammenligner med hvor mye uskyldig flørting som skjer på byen, på arbeidsplassen osv. så synes ikke jeg du skal påta deg så mye skyld som noen prøver dytte på deg her. Hvem kan si at de aldri har flørtet med opptatte menn/kvinner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns heller ikke all skyld skal legges på deg-men jeg sier bare tenk deg om!!!

Jeg har vært i denne konens situasjon, og det var ikke noe særlig å oppdage at dette har foregått bak min rygg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns det var galt av både han og deg. Men det virker som du har lært av det. Håper det går bra med forholdet hans, mulig de var inne i en dårlig periode og han trengte litt spenning i hverdagen.

Ikke for å spore av meg, men en bekjent av meg fortalte at hun har et forhold til en gift mann. Dette sa hun helt uten skrupler. SÅNT blir jeg flau av, på andres vegne. Huff.....hadde det vært meg, tror jeg ikke jeg ville ropt det ut til alle og enhver. Men det var en helt annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg syns jo hovudansvaret ligg på han.

Du kunne kanskje droppa det sidan du visste han var gift, men det er uansett han som gjer noko gale.

Kan godt hende han rett og slett hadde behov for en liten uskyldig sms-flørt. Det treng absolutt ikkje å ødelegge noko, kanskje tvert imot. Av og til treng folk som har vore saman lenge å bli minna på kva dei har. Kanskje kona hadde godt av å bli litt sjalu??

For all del: det er ikkje bra det du har gjort. Eg meinar berre at eg ikkje syns du er den store, stygge ulven her.

Litt uskyldig sms-flørting er vel ikkje verdens undergang. Om et ekteskap ikkje tåler det, så tåler det ikkje mykje.

Jaja, du om det, men jeg hadde ikke akseptert noe slikt. Gjør han ting for å gjøre meg sjalu, da har vi et kjempe stort problem allerede. Og flørter han oppå det helle, da er det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I slike tilfeller, (og tro meg, dem er det maange av), må parten som er opptatt fra før ta hovedansvaret.

Mannen som er opptatt fra før av, og innleder relasjoner til annen kvinne/andre kvinner utenom det han har fra før, er absolutt hovedansvarlig for utroskapen, det er det ingen tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bare meg

Jeg kan bare si at jeg uansett har dårlig samvittighet..Tanken på å ha såret et annet menneske er ikke god, og jeg er både skamfull og flau.. Han sa at han var gift og hadde barn, jeg vet han nok var ensom akkurat i den tiden, hovedansvaret ligger på han, MEN - jeg visste at han på en måte var "sårbar" og ensom og visste innerst inne at det jeg også gjorde var galt.. Jeg er "medskyldig".

Jeg trodde ikke at dette skulle bli oppdaget, det var på en måte uskyldig frem til kona fikk vite det... Det var ikke uskyldig lenger når noen var blitt såret - i værste fall kunne jo dette gå ut over barna deres også :tristbla: Noe hun gjorde meg oppmerksom på da hun ringte.. Jeg har barn selv, som ble såret da jeg og faren gikk hver vår vei, og som for alltid vil kjenne lengselen etter at mamma og pappa skal være sammen slik at deres liv skal bli lettere.

Jeg legger meg ikke å dør av dårlig samvittighet, men jeg har virkelig lært en lekse ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...