Hvilken hjelp tilbys ved selvmordsfare?

[AnonymBruker]

En slektning er suicidal. Hun sier at hun tenker på selvmord nesten hele tiden. Hun har ryddet i tingene sine, vet hvordan hun skal gjøre det, bare ikke når. Dette har hun sagt til helsepersonell. 

Hun går til dps en gang i uken. Hun har bedt om oftere eller lenger timer, men fått avslag. Hun opplever ikke at timene hjelper og blir stadig mer deprimert. Hun har fortalt både dps og fastlege hvordan hun har det. 

Men det jeg blir så forundret over er at det skjer jo ingenting! 45 minutter en gang i uken, og det er det. Er det det som er vanlig? Hvis jeg skal prøve å hjelpe henne, hva kan jeg be om eller hvor kan jeg henvende meg? 

Slektningen min har ingen personlighetsforstyrrelse el, og jeg tror ikke det er tomme «trusler». Hun har ingen tidligere selvmordsforsøk som jeg vet om, men har ganske omfattende historikk med selvskading på ulike måter og spiseforstyrrelser. Det ligger en del traumer i bunnen etter ulike overgrep. 

Beklager om tråden er triggende, da må den gjerne slettes. På forhånd takk for svar. 

Anonymkode: 23b5e...ee5

[AnonymBruker]

Det du beskriver er dessverre alt for vanlig. Psykiatrien i Norge er en vits… 

For å være helt ærlig vet jeg ikke hva du skal gjøre, men mental helse har en telefon du kan ringe til det du får svar fra mer kompetente folk enn på kvinneguiden. Nr dit er 116 123

Anonymkode: dfa1f...794

[AnonymBruker]

Man får ingen hjelp. Hvis hun gjør et forsøk vil hun bli innlagt, men ikke få noe hjelp, og heller ikke i etterkant. Selv om en har historikk med tidligere selvmordsforsøk får en ikke plass på dps eller innleggelse, det er ikke plass. 
 

er det noe du kan gjøre for og få henne til og like og leve? Er hun ensom? Ikke at dette er ditt ansvar altså.. selvmord er den mest vanlige dødsårsaken blant unge i Norge, og en kan egentlig ikke tvinge noen til og ville leve over tid. Hvis det er noe konkret hun savner i livet sitt derimot, kan det være mulig og hjelpe. Har du forsøkt og få henne gå i terapi privat? En gang i uken på dps er allerede veldig mye, så hun får jo allerede « ekstraservice « der. 

Anonymkode: d37a4...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det du beskriver er dessverre alt for vanlig. Psykiatrien i Norge er en vits… 

For å være helt ærlig vet jeg ikke hva du skal gjøre, men mental helse har en telefon du kan ringe til det du får svar fra mer kompetente folk enn på kvinneguiden. Nr dit er 116 123

Anonymkode: dfa1f...794

Jeg har faktisk snakket med de, men opplevde de som litt «fraværende», om det gir mening. De foreslo liksom bare det som allerede har blitt forsøkt og ellers var det mest sånn «det høres leit ut» og «uff ja» osv. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

er det noe du kan gjøre for og få henne til og like og leve? Er hun ensom? Ikke at dette er ditt ansvar altså.. selvmord er den mest vanlige dødsårsaken blant unge i Norge, og en kan egentlig ikke tvinge noen til og ville leve over tid. Hvis det er noe konkret hun savner i livet sitt derimot, kan det være mulig og hjelpe. Har du forsøkt og få henne gå i terapi privat? En gang i uken på dps er allerede veldig mye, så hun får jo allerede « ekstraservice « der. 

Anonymkode: d37a4...94c

Ingen av oss har råd til privat, ellers kunne jeg jo betalt for henne. Hun sier at hun har det vondt og ser ingen utvei og at hun ikke tror det noen gang blir bedre. Det går liksom litt på repeat, altså hun sier det samme igjen og igjen. Har aldri hørt henne si noe om at hun savner noe, bare at hun føler seg «ødelagt». 

Anonymkode: 23b5e...ee5

[AnonymBruker]

Hmm. Stygt å si det. Men dessverre er det eneste gangen du får hurtig hjelp i slike saker om du ender på sykehus for pumping eller lappe sammen selvpåførte kutt. 

Anonymkode: 0672e...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hmm. Stygt å si det. Men dessverre er det eneste gangen du får hurtig hjelp i slike saker om du ender på sykehus for pumping eller lappe sammen selvpåførte kutt. 

Anonymkode: 0672e...e6c

Men det høres ikke ut som noe annet enn akutthjelp? Og det vil jeg helst at hun ikke skal ende opp!

Anonymkode: 23b5e...ee5

[FruR]

Selv hvis du blir lagt inn på akutt psykiatrisk så er det mest oppbevaring og ikke mye aktiv hjelp .., Det kan stoppe deg fra å ta livet de dagene du er der fordi de tar fra deg ting du kan bruke til å ta selvmord som belter til å henge seg i eller medisiner du kan overdose på .. men det er det…. Jeg har aldri vært i fengsel men akutt psyk minte litt om hvordan jeg forestiller meg det er . Måtte ha med noen som jobba der hvis jeg ville gå ut og ellers ikke lov å dra noe sted . Jeg var der frivillig og ikke tvangsinnlagt så jeg skreiv meg ut ganske fort. 

Endret 6. mai 2022 av FruR

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men det høres ikke ut som noe annet enn akutthjelp? Og det vil jeg helst at hun ikke skal ende opp!

Anonymkode: 23b5e...ee5

Da må hun innstille seg på mange mnd ventetid. Opptil 6 mnd

Anonymkode: 0672e...e6c

[AnonymBruker]

Det skal finnes en sånn selvmords telefon tror jeg , du kan jo prøve å Google det … ellers er det Mental helse sin telefon… Hvis hun har penger ville jeg faktisk vurdert å råde henne til å bruke de på privat psykolog og at det er verdt investeringen i den psykiskehelsen . Men mange som sliter psykisk har jo også dårlig økonomi pga det er vanskelig å jobbe osv . 

Anonymkode: a3673...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har faktisk snakket med de, men opplevde de som litt «fraværende», om det gir mening. De foreslo liksom bare det som allerede har blitt forsøkt og ellers var det mest sånn «det høres leit ut» og «uff ja» osv. 

Ingen av oss har råd til privat, ellers kunne jeg jo betalt for henne. Hun sier at hun har det vondt og ser ingen utvei og at hun ikke tror det noen gang blir bedre. Det går liksom litt på repeat, altså hun sier det samme igjen og igjen. Har aldri hørt henne si noe om at hun savner noe, bare at hun føler seg «ødelagt». 

Anonymkode: 23b5e...ee5

Tror du det er mulig og « reparere» henne da? Har hun ingen familie eller venner annet enn deg? 
Det som er litt vanskelig er at når en ber om hjelp, anses det ikke som er stor fare. Hvis hun hadde bestemt seg , hadde hun ikke bedt om hjelp eller informert lege. Jeg vet om en som skar opp pulsårene sine utenfor sykehuset i desperasjon for å få hjelp, og hun ble jo innlagt og « lappet sammen” , men hadde hun faktisk forsøkt og avslutte livet hadde hun jo gjort dette et annet sted, så det gir jo ikke hjelp i etterkant. Dette er litt farlig , men generelt er det mer skummelt om hun slutter på dps og slutter og snakke med deg. Hun har jo sannsynligvis fortsatt håp. Hvis hun gjør et konkret forsøk kan du ringe ambulanse , men hun blir ikke nødvendigvis  « repartert “ , eller får livsgnisten tilbake av og være tvangsinnlagt en uke. 
prøv og spørre om det er noe hun savner i livet sitt? Noen og snakke med? En ferie for og komme seg vekk? Noen og gå tur med? 

Anonymkode: d37a4...94c

[AnonymBruker]

Noe utradisjonelt men: 

La oss si hun har bestemt seg for å dø - kan du oppfordre henne til å gjøre en siste skikkelig innsats for noen andre her i verden. Om hun faktisk skal dø da (nå er jo målet til slutt å hindre det - så misforstå meg rett) så kan hun samle inn penger til et veldedig formål, f.eks moria-leieren, alliere seg med en organisjon f.eks dråpen i havet, selge tingene sine, si opp leiligheten sin og reise ned å dele ut utstyr til barn og unge der nede.  

Iløpet av en slik periode kan det være at hun opplever mestring, mening og at dette er med på å sette i gang en gnist hos henne som gjør at livet ikke føles så meningsløst alikevel. 

Det er å hjelpe andre mennesker er det beste vi kan gjøre for vår egen lykke. (hørte jeg en forsker sa en gang).

Jeg anbefaler nødvendigvis ikke det som eneste tiltak, men det er bare en tanke som kan sette i gang noe for henne som kan være livsendrende. Når hun først er klar til å avslutte livet - hva med å endre rettning totalt?

Anonymkode: a7585...ae4

[AnonymBruker]

Vet du om hun får medisiner? Vet du om det er forsøkt forskjellige medisiner eller høyere doser? Kunne det vært en idé å være med henne til fastlegen og snakke med fastlegen sammen?

Selvmordstanker vil gjerne gå over når depresjonen letter litt, men det gjelder jo å greie å holde ut frem til det skjer.

Anonymkode: 8d47a...9b5

[tussi84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En slektning er suicidal. Hun sier at hun tenker på selvmord nesten hele tiden. Hun har ryddet i tingene sine, vet hvordan hun skal gjøre det, bare ikke når. Dette har hun sagt til helsepersonell. 

Hun går til dps en gang i uken. Hun har bedt om oftere eller lenger timer, men fått avslag. Hun opplever ikke at timene hjelper og blir stadig mer deprimert. Hun har fortalt både dps og fastlege hvordan hun har det. 

Men det jeg blir så forundret over er at det skjer jo ingenting! 45 minutter en gang i uken, og det er det. Er det det som er vanlig? Hvis jeg skal prøve å hjelpe henne, hva kan jeg be om eller hvor kan jeg henvende meg? 

Slektningen min har ingen personlighetsforstyrrelse el, og jeg tror ikke det er tomme «trusler». Hun har ingen tidligere selvmordsforsøk som jeg vet om, men har ganske omfattende historikk med selvskading på ulike måter og spiseforstyrrelser. Det ligger en del traumer i bunnen etter ulike overgrep. 

Beklager om tråden er triggende, da må den gjerne slettes. På forhånd takk for svar. 

Anonymkode: 23b5e...ee5

hvis du er nær slektning kan du prøve å få vedkommende tvangsinnlagt. Derimot så er det vanskelig å få det til

Jeg har selv erfaring med at man blir avvist. Et familiemedlem medlem av meg ble forsøkt tvangsinnlagt i 2016 etter å ha å prøvd å ta livet sitt, men han var visst ikke syk nok for å bli tvangsinnlagt. Det endte opp med at vedkommende døde noen uker senere pga selvmord. 

Dessverre får ikke de som trenger det skikkelig hjelp i Norge. Hjelpen er én vits, og det er altfor lite av det. Det mangler både ressurser på kvalitet og økonomisk til at den psykiske helsen blir bedre ivaretatt hos de som sliter.

Det ser man på lange ventelister hos offentlige psykologer, på antall timer, på hvor få plasser det er på psykiatriske sykehus osv.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Tror du det er mulig og « reparere» henne da? Har hun ingen familie eller venner annet enn deg? 
Det som er litt vanskelig er at når en ber om hjelp, anses det ikke som er stor fare. Hvis hun hadde bestemt seg , hadde hun ikke bedt om hjelp eller informert lege. Jeg vet om en som skar opp pulsårene sine utenfor sykehuset i desperasjon for å få hjelp, og hun ble jo innlagt og « lappet sammen” , men hadde hun faktisk forsøkt og avslutte livet hadde hun jo gjort dette et annet sted, så det gir jo ikke hjelp i etterkant. Dette er litt farlig , men generelt er det mer skummelt om hun slutter på dps og slutter og snakke med deg. Hun har jo sannsynligvis fortsatt håp. Hvis hun gjør et konkret forsøk kan du ringe ambulanse , men hun blir ikke nødvendigvis  « repartert “ , eller får livsgnisten tilbake av og være tvangsinnlagt en uke. 
prøv og spørre om det er noe hun savner i livet sitt? Noen og snakke med? En ferie for og komme seg vekk? Noen og gå tur med? 

Anonymkode: d37a4...94c

Hun sier at hun ønsker å slutte på dps. Hun trekker seg unns sosialt og tror ikke hun har så mange andre enn meg, tror hun er mest alene hjemme. Hun sier hun er trøtt og ikke orker så mye og om jeg spør henne hva hun har lyst til svarer hun bare at hun ikke vet. 

Ferie og sånn tror jeg ikke går, hun kommer seg nesten ikke ut av huset og jeg synes det virker som personlig hygiene også er litt vanskelig. 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Noe utradisjonelt men: 

La oss si hun har bestemt seg for å dø - kan du oppfordre henne til å gjøre en siste skikkelig innsats for noen andre her i verden. Om hun faktisk skal dø da (nå er jo målet til slutt å hindre det - så misforstå meg rett) så kan hun samle inn penger til et veldedig formål, f.eks moria-leieren, alliere seg med en organisjon f.eks dråpen i havet, selge tingene sine, si opp leiligheten sin og reise ned å dele ut utstyr til barn og unge der nede.  

Iløpet av en slik periode kan det være at hun opplever mestring, mening og at dette er med på å sette i gang en gnist hos henne som gjør at livet ikke føles så meningsløst alikevel. 

Det er å hjelpe andre mennesker er det beste vi kan gjøre for vår egen lykke. (hørte jeg en forsker sa en gang).

Jeg anbefaler nødvendigvis ikke det som eneste tiltak, men det er bare en tanke som kan sette i gang noe for henne som kan være livsendrende. Når hun først er klar til å avslutte livet - hva med å endre rettning totalt?

Anonymkode: a7585...ae4

Jeg kan jo foreslå det, men tror dette pssser bedre for friske mennesker. 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vet du om hun får medisiner? Vet du om det er forsøkt forskjellige medisiner eller høyere doser? Kunne det vært en idé å være med henne til fastlegen og snakke med fastlegen sammen?

Selvmordstanker vil gjerne gå over når depresjonen letter litt, men det gjelder jo å greie å holde ut frem til det skjer.

Anonymkode: 8d47a...9b5

Hun har brukt medisiner før, men sluttet pga bivirkninger. 

tussi84 skrev (2 minutter siden):

hvis du er nær slektning kan du prøve å få vedkommende tvangsinnlagt.

 

Om det er siste utvei, men jeg føler vel at jeg da svikter tilliten hennes på en måte. Vil helst prøve alt mulig annet først. 

Anonymkode: 23b5e...ee5

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun har brukt medisiner før, men sluttet pga bivirkninger. 

 

Anonymkode: 23b5e...ee5

Kan være en idé å revurdere dette for en periode, med mindre hun allerede har prøvd ut alle alternativer. Det meste er jo bedre enn å ha det slik hun har det nå. I tillegg kan det jo også være veldig farlig å gå umedisinert når man er såpass alvorlig syk.

Anonymkode: 8d47a...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan være en idé å revurdere dette for en periode, med mindre hun allerede har prøvd ut alle alternativer.

Hun ble psykotisk som bivirkning, og legene vet ikke hvorfor, så derfor tror jeg det skal litt til. Men kan selvsagt sjekke det ut. 

Anonymkode: 23b5e...ee5

[AnonymBruker]

Ta henne med til fastlegen og krev henvisning til privat psykolog med helfo-avtale!

Anonymkode: 873fc...971

[AnonymBruker]

Hun må varsle helsevesenet om hjelp.

Er der man må starte uansett.

En hjelpetelefon er bare et menneske å snakke med, for å få tankene over på noe annet enn selvmordstanker.

Det høres ut som hun er ganske belastet utfra det du skriver.

Anonymkode: 00631...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta henne med til fastlegen og krev henvisning til privat psykolog med helfo-avtale!

Anonymkode: 873fc...971

Det tar nok 6mndr++, er jo alt på DPS ser du vel. Så har nok lite hensikt.

Anonymkode: 00631...d12

[FruR]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta henne med til fastlegen og krev henvisning til privat psykolog med helfo-avtale!

Anonymkode: 873fc...971

Disse har like lang , ofte lengre , ventetid enn dps