Fasen etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Flyttet for meg selv for 1,5 mnd siden, etter 14 års ekteskap. Bruddet var min avgjørelse, men selvfølgelig fryktelig vondt og tøft. Vi bodde sammen i 6 mnd mens det var slutt.

Nå føler jeg meg så sliten, så emosjonell, tiltaksløs, humøret er opp og ned. Jeg fikser jobb, jeg har fikset alt det praktiske med flytting, og det er jeg glad for.

Det hadde vært fint å høre hvordan tiden etter brudd har vært for andre, er det noen som kjenner seg igjen? Fikk dere energien tilbake?

Anonymkode: 449e0...730

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Flyttet for meg selv for 1,5 mnd siden, etter 14 års ekteskap. Bruddet var min avgjørelse, men selvfølgelig fryktelig vondt og tøft. Vi bodde sammen i 6 mnd mens det var slutt.

Nå føler jeg meg så sliten, så emosjonell, tiltaksløs, humøret er opp og ned. Jeg fikser jobb, jeg har fikset alt det praktiske med flytting, og det er jeg glad for.

Det hadde vært fint å høre hvordan tiden etter brudd har vært for andre, er det noen som kjenner seg igjen? Fikk dere energien tilbake?

Anonymkode: 449e0...730

Helt normalt å føle seg utmattet , sliten og litt tom etter et brudd. La deg selv få lov å være det . Men hvis du vil øke energi-nivå paralelt , start m å gå litt turer , oppsøk naturen , sjø , skog , fjell. Sol og frisk luft gjør underverker . Pluss treat yourself . Lag deg god og sunn mat, skriv dagbok , Finn filmer du ønsker å se, steder du ønsker å reise , gjør koselige ting for deg selv evnt med venner 😘 Gradvis vil energi og livslyst fylle deg på ny. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Brukte en hel sommer på hytta med barna uten å gjøre noe som helst annet enn å dra på stranda, butikken lage mat.. orket ikke å snakke så mye om bruddet, trengte tid på å bearbeide det for meg selv først. Begynte å håndtere det mer etter et halvt års tid, men etter det så har ting kommet seg litt etter litt. 

Har to barn, krevende mellomlederstilling og videreutdanning ved siden av, barnefri annenhver helg. Det kjennes så godt å kunne gjøre mer av det jeg vil, at min tid er bare min.

Anonymkode: 50df6...ab7

[Engel]

JA! Energien og gleden kommer! Men husk at du har vært gjennom en enorm psykisk og fysisk påkjenning. Det tar tid å bearbeide alt og få tilbake overskuddet. Ta det med ro, ta rolige rusleturer i naturen (livets beste medisin) og si bare ja til ting du virkelig kjenner du har lyst og overskudd til. Ta vare på deg selv nå.❤️ 

For min del kom det gradvis fra ca 3 mnd etter at han flyttet ut (vi bodde sammen i 3 mnd etter bruddet), men det tok nesten 2 år etter bruddet før jeg følte meg helt fri og glad.

[AnonymBruker]

Det tok et halvt år ca før jeg var tilbake til mitt gamle jeg. Det tok på å flytte, jeg fikk søvnproblemer og følte masse på ensomhet. Men etter hvert gikk det mye bedre. I dag er jeg singel igjen etter noen korte forhold men jeg har det kjempebra. Begynner å føle at jeg egentlig har det helt topp alene. Elsker å bo alene, sove alene og ikke måtte ta hensyn til noen andre. Jeg vil gjerne treffe noen for jeg savner sex og intimitet, men det er ikke krise om jeg ikke gjør det. Har så gode venner og familie og fritidssysler at livet er bra som det er. 

Anonymkode: 848d3...736

[AnonymBruker]

Flere som vil dele erfaringer? 
Jeg er ikke TS, men står i et brudd og følelsene går opp og ned. Noen ganger gleder jeg meg til å bygge mitt eget liv og være fri, andre ganger får jeg helt angst og har mest lyst til å late som det aldri har skjedd og fortsette i den samme gamle tralten, for det var jammen mer behagelig enn det er akkurat nå. 

Anonymkode: 18015...440

[AnonymBruker]

Han dumpet, barn i bilde. Var i et slags koma men i full jobb osv likevel. Dro på jobb dagen etter hvor jeg virket normal men hadde panikkanfall på do. Var død på innsiden. Så kom bølgedaler med høy energi og lykke og så grusom smerte dagen etter. Opp og ned, helt sinnsykt svingninger. Tok nok en 2,5 år før alt var stabilt og normalt, nå husker jeg ikke engang hvordan det er å være i forhold og syns singellivet er naturlig og flott 😊

Anonymkode: f8e7f...880

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke ts, men kjenner meg godt igjen i det dere alle skriver. Ble «byttet» ut etter mange år og felles barn for ca et år siden. Det gikk nesten bedre det første halvåret enn hva det gjør nå, tror jeg var i sjokk/fornektelse/prøvde hardt å se postitivt på min mye situasjon. Nå som den nye hverdagen begynner synker inn med tanke på å være alene om økonomi, hus og barn så er jeg i ferd med å gå helt i kjelleren kjenner jeg. Er konstant trøtt og sliten, sikkert en liten depresjon. Både leser og hører at mange sier det kan ta år å komme ovenpå igjen og det kjennes lenge akkurat nå ass!

Anonymkode: 23ea0...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er heller ikke ts, men kjenner meg godt igjen i det dere alle skriver. Ble «byttet» ut etter mange år og felles barn for ca et år siden. Det gikk nesten bedre det første halvåret enn hva det gjør nå, tror jeg var i sjokk/fornektelse/prøvde hardt å se postitivt på min mye situasjon. Nå som den nye hverdagen begynner synker inn med tanke på å være alene om økonomi, hus og barn så er jeg i ferd med å gå helt i kjelleren kjenner jeg. Er konstant trøtt og sliten, sikkert en liten depresjon. Både leser og hører at mange sier det kan ta år å komme ovenpå igjen og det kjennes lenge akkurat nå ass!

Anonymkode: 23ea0...ee7

Uff, stakkars deg. Har du begynt å treffe andre? Kanskje det hadde hjulpet litt?
 

Jeg har ikke flyttet ennå. Ble du boende i huset eller måtte dere selge? 
Tror jeg hadde taklet det bedre om jeg kunne beholde huset alene så det ikke ble større endring for barna enn nødvendig,men vet jo ikke. 
 

Det er skremmende å være alene om alt når man har vært vant til å dele alt fra økonomi, hverdag, bekymringer og gleder.

Anonymkode: 18015...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Uff, stakkars deg. Har du begynt å treffe andre? Kanskje det hadde hjulpet litt?
 

Jeg har ikke flyttet ennå. Ble du boende i huset eller måtte dere selge? 
Tror jeg hadde taklet det bedre om jeg kunne beholde huset alene så det ikke ble større endring for barna enn nødvendig,men vet jo ikke. 
 

Det er skremmende å være alene om alt når man har vært vant til å dele alt fra økonomi, hverdag, bekymringer og gleder.

Anonymkode: 18015...440

Jeg beholder heldigvis huset og barna bor enn så lenge mest her. Det hjelper enormt mye, ja! 
Kom meg overraskende fort på tinder og fikk rast fra meg litt/fikk den bekreftelse jeg trengte 😅 men jeg er jo overhode ikke klar for noe mer og det er begrenset hvor mye casual dating gir meg kjenner jeg, så nå er det litt på pause. 
Det er sikkert først og fremst bare tid som skal til. Og finne ut av og få ny hverdag til å fungere. Men fytti rakkern samlivsbrudd var mye tøffere og vondere enn jeg noensinne hadde sett for meg! Men det er nok umulig å skjønne før man er der selv 😕

Anonymkode: 23ea0...ee7

[AnonymBruker]

Jeg var den som gikk, men det var likefullt en stor sorg. Og jeg angrer i ettertid på at ikke jeg eller vi fikk hjelp med litt greier jeg strevde med.

Jeg fungerte bra de første månedene, ordnet alt praktisk også videre, men gikk så på en skikkelig smell. Mestret jobb, men alt av energi forsvant. Er evig takknemlig for en venninne som forsto at lavterskel invitasjoner til å gå en lett kveldstur, ta én øl på nærmeste pub osv. var det jeg trengte og klarte. 
 

Det tok vel et halvt år før energien begynte å komme tilbake, men jeg tror de små tingene som gjorde at jeg ikke b a r e lå på sofaen etter jobb bidro til at det ikke tok enda lengre tid. 

Anonymkode: b403d...6f7

[Snusfornuftig_]

Jeg gikk etter utroskap for litt over ett år siden. Jeg angrer selvsagt ikke et sekund på valget, men har kjent på ensomheten som flere her nevner.

I starten var det vanskelig bare å spise måltider alene feks. Spesielt sleit jeg med middag og frokost i helgene. Men dette ble gradvis bedre.

jeg forsøkte å fylle dagene med ting jeg hadde lyst til å gjøre og forsøkte å være sosial med gode venner så ofte jeg kunne. Jeg tok mye initiativ til å finne på ting med venner og tok opp igjen kontakten med venner jeg ikke hadde vært noe god til å holde kontakten med. Dette hjalp meg mye og gav meg masse positivt.

Jeg har også en jobb jeg elsker og tok ikke ut noe sommerferie fordi jeg ikke orket tanken på å ha ferie alene.

Jeg startet også med en hobby jeg hadde hatt lyst til å begynne med lenge.

Sakte men sikkert ble det færre av de dagene jeg kjente på ensomhet og det å spise taco på fredag er ikke lenger noe vanskelig. Men de litt triste og ensomme dagene kan fortsatt komme. Noen ganger er det litt godt å bare kjenne litt på sorgen. Jeg vet at jeg ikke er ensom, jeg har jo familie og verdens beste venner. Alle kjenner på ensomhet noen ganger, selv de i forhold.

Energien kom kanskje tilbake etter ca 6-7 mnd, sakte men sikkert.