Noen tigerforeldre her?

[AnonymBruker]

Vil du virkelig tilrettelegge for å få en sånn datter som gråter over en femmer? Tro meg, det finnes nok av disse jentene!

… og nei, de er IKKE lykkelige!

Anonymkode: 4ca9e...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vil du virkelig tilrettelegge for å få en sånn datter som gråter over en femmer? Tro meg, det finnes nok av disse jentene!

… og nei, de er IKKE lykkelige!

Anonymkode: 4ca9e...d61

Nei, hun skal ikke gråte over en femmer. Vet det er folk som gråter over femmere, men jeg skal oppdra henne slik hun slipper det. Får hun en femmer skal hun ikke gråte, men gi henne lyst til å gjøre det enda bedre meste gang. Det er det som er vinnerskallementaliteten. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kommer til å oppdra henne til å ikke ville bli blomsterdekoratør. 

Nei. Du kjenner hverken meg eller min datter. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Nei heldigvis gjør jeg ikke det. Jeg kjenner heldigvis kun foreldre som godtar barna sine akkurat som de er.

Anonymkode: 8aa9d...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å ta deg seriøst, det viktigste er vel å sørge for at barnet nettopp vokser opp i et internasjonalt miljø og går på de beste skolene, og da må nok et utenlandsopphold over flere år påregnes. Videre er jo det å vokse opp i et intellektuelt hjem der akademisk  prestasjon verdsettes det viktige. Dere bør bo et sted der barnet automatisk får de store hagers selvtillit, og ditt/deres nettverk som hun allerede har levd fem år i er jo noe av det viktigste, samtalen hjemme er det mest grunnleggende. Hvis ikke du og faren og andre rundt henne tenker og snakker slik, og det bare er hun som skal foreta en klassereise, spørs det om du lykkes. Dette handler jo også om det du er inne på, sosialiseringen og vennskap. Hun bør absolutt begynne på en international skole, jeg kjenner folk som har hatt barna på den franske skolen i Oslo, uten franskkunnskaper eller tilknytning til frankrike, kun for at barna skal få språket, og det noe høyere faglige nivået (og spare et skoleår).  Videre er jo musikkundervisning på Barrat Due (hvis i Oslo og omegn), ballet på operaballetten eller Jorun Kirkenær eller tilsvarende, alt av strykeorkestre ol,  sikre steder der hun nok vil finne venner som også har det i ryggmargen å "bli noe her i verden", så selvom ikke ditt barn skal spille fiolin på internasjonalt nivå, vil hun omgås de som ender opp med nettopp det.  Men bor dere i et ressursterkt område, spiller det ikke så stor rolle hva dere velger, noe idrett bør det også finnes tid til, da vil dere møte "de riktige folka" der også. Men det ville bekymret meg at du ikke nå vet hvem av barna i nærmiljøet som passer inn i din profil eller ikke. Kulturskolen, korps osv kan også være tips, poenget med fritidsaktiviteter er at det er lærerrikt, gøy, sosialt, og om ikke alle er barn av tigermødre (for det er de IKKE), glimrer alle dem i motsatt ende av skalaen  med sitt fravær. Ingen som er likegyldige til om barnet aldri tar videre utdanning sender barnet på og betaler for kurset "visuelle kunstfag" på kulturskolen. På skolen er det ingen bønn, så ja, privatskole må til, hvis påvirkning er din største frykt.

Jeg håper hun har begynt på noe, og at du leser for henne MYE hver dag? 

Anonymkode: e876d...110

Dette. Jeg ser mange i tråden som spør hva om hun vil bli blomsterdekoratør eller rørlegger, er du ikke glad henne da osv. Og som snakker om manipulasjon for å få ungen til å ville bli noe annet. Men faktum er at vokser man opp i et hjem hvor gode karaktere og høyere utdanning blir sett på som en selvfølge, så tenker ikke barnet at yrkesfag er en mulighet en gang. Det er verdier som internaliseres fra tidlig av. Det er ikke noe mer snakk om manipulasjon enn alle de andre verdiene vi voksne gir videre til våre barn.

I middelmådighetens land er det mer enn nok fokus på hvor greit det er å slappe av og gjøre ingenting. Bare se på debatten rundt mattekrav til lærerutdanningen. Det kan selvfølgelig debatteres hvor relevant det er med matteferdigheter for engelsklærere, men mattepensum i norsk skole er ikke fryktelig avansert, og de aller fleste vil kunne klare en firer med litt innsats. At det har vokst opp en masse mennesker som mener man ikke skal måtte behøve innsats for å bli noe er direkte skummelt.

Jeg er for øvrig også enig i viktigheten av å gi henne et miljø hvor hardt arbeid, innsats og prestasjon verdsettes. Det trenger ikke være akademisk, men hun vil nok lettere være motivert til å bruke tid på faglig utvikling hvis hun har mange venner som også bruker mye tid på trening/øving, og dermed ikke synes det er «rart» om man ikke har tid til timesvis med gaming hver dag (for å ta et eksempel). 

Anonymkode: ea57d...0d9

[Oppland]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei heldigvis gjør jeg ikke det. Jeg kjenner heldigvis kun foreldre som godtar barna sine akkurat som de er.

Anonymkode: 8aa9d...256

Ja, det er glad for at jeg gjør også! 

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Alt det lærte jeg, men jeg erger meg over at foreldrene mine ikke lærte meg å komme på et internasjonalt nivå. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Tenker du oppriktig at det er foreldrene dine sin feil at du ikke er på et «internasjonalt nivå»? Hva nå enn det måtte bety.

Til orientering er det flere forskningsmiljøer i Norge som er verdensledende – det kommer an på fagfelt og spesialisering.

Har du selv (lang) høyere utdanning? Hvis ikke, så har du i grunn allerede feilet, eller i hvert fall gjort det langt vanskeligere for din datter å lykkes: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler/artikler/foreldrenes-utdanningsniva-betyr-fremdeles-mye-for-gjennomforing

Quote

Foreldrenes utdanningsnivå gir størst utslag på hvorvidt studentene fullfører en høyere grad. I underkant av 10 prosent av studentene med foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå oppnår en slik grad, mot 46 prosent av dem som har foreldre med lang høyere utdanning.

Legg til rette for at hun synes læring og mentale utfordringer er gøy og spennende. Det er den viktigste egenskapen du kan gi henne. For å bli f.eks. toppforsker bør man elske det man driver med. Naturtalentene ramler av fordi de mangler stamina eller fordi de uansett får langt bedre betalte jobber, for færre timer og mindre innsats, utenfor akademia.

Anonymkode: 5aa88...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tenker du oppriktig at det er foreldrene dine sin feil at du ikke er på et «internasjonalt nivå»? Hva nå enn det måtte bety.

Anonymkode: 5aa88...dec

Nei, det vil være å overdrive. Men jeg foreldrene mine og miljøet rundt meg viste meg ikke at det var mulig. Jeg tenkte aldri tanken som barn at jeg kunne gå på Harvard.

Skal man gå på Harvard så må man 1) vite at man har muligheten 2) vite hvordan man kommer dit 3) gjøre det som trengs for å komme dit.  Jeg skal lære ungen min at hun har muligheten, hva som trengs for å komme på Harvard og hjelpe henne å selvdisiplin og det  å sette pris på å lykkes akademisk. 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har du selv (lang) høyere utdanning?

Anonymkode: 5aa88...dec

Jeg har prestisjeutdanning med svært gode karakterer. Men jeg kom meg aldri på et internasjonalt nivå. Jeg skjønte ikke at om jeg bare jobbet litt hardere så kunne jeg komme dit. I min vennegjeng så snakket vi aldri om slikt og jeg hadde ikke foreldre som satte meg på tanken heller. 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For å bli f.eks. toppforsker bør man elske det man driver med. Naturtalentene ramler av fordi de mangler stamina eller fordi de uansett får langt bedre betalte jobber, for færre timer og mindre innsats, utenfor akademia.

Anonymkode: 5aa88...dec

For meg er det ikke viktig om hun blir toppforsker eller sjef for oljefondet. Det som er viktig er at hun får realisert sitt potensiale. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Nei, det vil være å overdrive. Men jeg foreldrene mine og miljøet rundt meg viste meg ikke at det var mulig. Jeg tenkte aldri tanken som barn at jeg kunne gå på Harvard.

Skal man gå på Harvard så må man 1) vite at man har muligheten 2) vite hvordan man kommer dit 3) gjøre det som trengs for å komme dit.  Jeg skal lære ungen min at hun har muligheten, hva som trengs for å komme på Harvard og hjelpe henne å selvdisiplin og det  å sette pris på å lykkes akademisk. 

Jeg har prestisjeutdanning med svært gode karakterer. Men jeg kom meg aldri på et internasjonalt nivå. Jeg skjønte ikke at om jeg bare jobbet litt hardere så kunne jeg komme dit. I min vennegjeng så snakket vi aldri om slikt og jeg hadde ikke foreldre som satte meg på tanken heller. 

For meg er det ikke viktig om hun blir toppforsker eller sjef for oljefondet. Det som er viktig er at hun får realisert sitt potensiale. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Toppforsker eller sjef for Oljefondet? Er det det som er et godt liv, mon tro? 🤔

Er ikke det viktigste at hun blir lykkelig, greier å forsørge seg selv og blir et «gangns menneske» som viser omsorg og ansvar for andre? Det er målet mitt for mine fire. 
 

Ett av dem har høy utdannelse og gjør det meget bra, dog ikke fra Harvard. 
Litt usikker på de andre, junior ønsker enten å bli kokk eller president.  😅

For hans egen lykke håper jeg han velger det første!
 

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det så viktig for deg at datteren din skal prestere på internasjonalt nivå? 

Hvorfor ikke la henne være seg selv?

Anonymkode: e1f8f...5e2

[Rhodiola]

Ryddet for brukerangrep og innlegg kun bestående av lenker.

- Rhodiola, mod.

Endret 6. mai 2022 av Rhodiola
fordi tråden ble ryddet for etterfølgende innlegg kun bestående av lenker

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere ikke allerede i gang med organisert aktivitet? For å oppnå det du ønsker er det viktig å utnytte evnen de har til å lære språk/musikk tidlig. Suzuki-metoden for opplæring av musikkinstrument har elever fra 3år, så der henger din datter allerede etter. 

Anonymkode: b9892...a10

[AnonymBruker]

Min far vokste opp på landet, og da mener jeg LANDET langt unna Østlandet. Verken faren eller moren hadde utdannelse, de drev gård, hans far var også delvis landpostbud (På sykkel, de hadde aldri bil), mor var hjemmeværende.

Han hadde altså null forutsetninger hjemmefra for å bli akademiker i det hele tatt....

Han har studert, og arbeidet, ved Harvard. Han har en høy grad innenfor sitt fag. Han har vært med i et utall utvalg og råd, og hatt høye stillinger og vært høyt anerkjent også internasjonalt.

Poenget mitt er: du kan gjøre alt du vil for å legge tilrette. Men noen vil aldri gå de veiene til tross for at alt ligger klart for dem. Mens andre igjen går nettopp de veiene fordi de har den indre driven man overhodet ikke skulle tro at de hadde med seg fra de var små.

Og jo, i et miljø hvor det du ønsker er sett på som den riktige veien, så er sjansen større for at hun velger som du ser for deg. Men sjansen er også større for at nederlaget for henne personlig blir enormt dersom det faktisk ikke er det som er riktig for henne personlig.... Tenk om hun "bare" er fornøyd med å bli professor, og deretter ønsker å forske eller undervise, men ikke ta det enda lenger? Men selv i en alder av over 30 føler hun at det ikke er bra nok for mamma? Du sier at du skal oppdra henne til å ville mer. Men barn er faktisk født med en personlighet... Du kan ikke bestemme hva hun skal ville!

Anonymkode: 356f9...c18

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, det vil være å overdrive. Men jeg foreldrene mine og miljøet rundt meg viste meg ikke at det var mulig. Jeg tenkte aldri tanken som barn at jeg kunne gå på Harvard.

Skal man gå på Harvard så må man 1) vite at man har muligheten 2) vite hvordan man kommer dit 3) gjøre det som trengs for å komme dit.  Jeg skal lære ungen min at hun har muligheten, hva som trengs for å komme på Harvard og hjelpe henne å selvdisiplin og det  å sette pris på å lykkes akademisk. 

Jeg har prestisjeutdanning med svært gode karakterer. Men jeg kom meg aldri på et internasjonalt nivå. Jeg skjønte ikke at om jeg bare jobbet litt hardere så kunne jeg komme dit. I min vennegjeng så snakket vi aldri om slikt og jeg hadde ikke foreldre som satte meg på tanken heller. 

For meg er det ikke viktig om hun blir toppforsker eller sjef for oljefondet. Det som er viktig er at hun får realisert sitt potensiale. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Hun kan velge hva hun vil, så lenge valgene er sånn ca. mellom toppforsker eller sjef for oljefondet. Ellers er hun, implisitt, litt skuffende? Jeg tenker det er flott at du vil legge til rette for at hun kan dyrke egne interesser, også de faglige. Men holder det ikke bare å gjøre nettopp det, dyrke hennes interesser? Legge til rette for at læring er gøy?

Jeg vokste opp med en mor som fullførte videregående da jeg begynte på barneskolen (ung mor) og ingen i min familie har høyere utdanning. Jeg har allikevel satset, og kunne fint tatt deler av utdanningen min ved Harvard om jeg ville det. Sånt, eller Oxbridge, kunne jeg for så vidt finne på å drømme om også (typisk de universitetene man alltid hører om i TV-serier, men som ikke alltid er rangert høyest allikevel). Jeg tenkte aldri at jeg var begrenset av min bakgrunn og oppvekst. Men så innså jeg etter hvert at man sitter igjen med et uhorvelig stort studielån og ikke nødvendigvis en veldig mye bedre utdannelse (eller bedre muligheter for jobb), men det er selvfølgelig veldig avhengig av fagområde.

At du hele tiden nevner akkurat Harvard og veldig gammeldagse ideer om "prestisjejobber" gir meg en litt uggen følelse. Det gir litt inntrykk av at fasade er viktigere enn selvfølelse, mestring og lykke. Vær litt obs på at du ikke styrer det dit hen at store deler av din datters selvtillit og selvfølelse knyttes til overfladisk prestasjonsjag. Jeg har studert med og møtt maaange av dem gjennom jobb (apropos Harvard og Oxbridge). De har alle endt opp med å bruke mye penger hos psykolog.

Anonymkode: 5aa88...dec

[Kristin70]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ser mange i tråden som spør hva om hun vil bli blomsterdekoratør eller rørlegger, er du ikke glad henne da osv. Og som snakker om manipulasjon for å få ungen til å ville bli noe annet. Men faktum er at vokser man opp i et hjem hvor gode karaktere og høyere utdanning blir sett på som en selvfølge, så tenker ikke barnet at yrkesfag er en mulighet en gang. Det er verdier som internaliseres fra tidlig av. Det er ikke noe mer snakk om manipulasjon enn alle de andre verdiene vi voksne gir videre til våre barn.

Anonymkode: ea57d...0d9

Det var jeg som nevnte blomsterdekoratør som eksempel og det var ikke tatt ut av luften. Av fire søsken som vokste opp i et akademikerhjem ønsket kusinen min å bli blomsterdekoratør, hun var akademisk sterk, men hun hadde ikke lyst til å studere. Det var flere lærere som kommenterte at hun kastet bort sine muligheter. I dag har hun en flott blomsterbutikk og så vidt jeg vet et godt liv. Heldigvis var det aldri snakk om at dette ikke var bra nok for foreldrene. 

Poenget er bare at TS må gjerne legge til rette for at barnet skal ønske en akademisk utdanning og øke muligheten for dette, men det er ikke sikkert barnet er interessert. 

[AnonymBruker]

Jeg har forståelse for at du ønsker at hun skal nå sitt potensial, men slik du ordlegger deg her høres du ut som du er mest opptatt av ytre statusmarkører. Du sier du ønsker at hun skal studere (bachelor) på Harvard, men ikke hva hun eventuelt skal studere der. 

Jeg kjenner ingen som har studert ved Harvard, men jeg kjenner en som har doktorgrad fra Princeton. Han vokste opp i en familie der de gjorde mye naturfagrettet hjemme, lagde eksperimenter på kjøkkenet, diskuterte matematikkbegreper og så videre. Ellers gikk han på vanlige skoler, hadde vanlige venner og studerte bachelor og master ved gode gamle UiO.

Anonymkode: e9725...958

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller bare spille Sims 4 og kjøpe noen expansion packs? Du vil få utløp for denne mikrostyringen av et barns liv der og leke tigerforeldrer 

Anonymkode: 0d10b...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk. Du er en som trolig har tenkt likt som meg. Uendelig synd med sønnen din, ja ting blir ikke alltid som man tror. Sykdom kan ta alle. 

Kommer selvsagt til å elske datteren min like høyt uansett hva som skjer og jeg skal passe på at hun alltid vet det. 

Jeg oppdrar henne til å elske skolearbeid og akademisk prestering. Hun kommer ikke till å ønske å bli rørlegger. Jeg kommer også til å passe på at hun får god nok økonomi til at hun ikke faller for fristelsen å ville gå rett i arbeid. Hun kommer til å leve svært komfortabelt som student.

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Haha, er noe av de dummeste jeg har lest og det sier en del.

Har flere venner som i voksen alder etter å ha blitt kvitt "prestisjeforeldre" har omskolert seg fra ingeniør og professor så dette vet du ingenting om. Du vet ikke hvordan din datter blir når hun er voksen, du vet ikke hvordan tenårene blir, du vet ikke om hun ender opp med en diagnose før hun er 15, du vet ingenting ennå.

Anonymkode: bc02c...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2022 den 13.55):

Med tigerforeldre mener jeg foreldre som ønsker å hjelpe barna å prestere høyt, 

Jeg har en unge(5 år) som jeg ønsker å hjelpe å prestere(når hun bli eldre). Jeg leser om oppdragelsesmetodene i Sørøst-Asia, men jeg ser også at ting blir litt vanskeligere i Norge. Hun skal jo sosialiseres med norske barn og da er det jo lett for henne å falle for fristelsen til å ville bli som dem. Ikke misforstå. Hun skal jo passe inn sosialt, men jeg ønsker ikke at hun som voksen skal tenke på hvor mye lenger hun bare brukte sine talenter riktig. 

Så hvordan gjør dere det? Det å kombinere prestasjon med sosialisering. Jeg tenkte å kontakte foreldre som har oppdratt barn til å drive med toppidrett. Men jeg tror at ungen min er mer akademisk anlagt. Hun er allerede nå god i språk og matte og jeg ser ingen grunn til at hun ikke skal kunne nå internasjonalt nivå om hun bare settes på riktig spor. 

Anonymkode: d743b...9ba

Du tror det ligger en stolthet i å være «tigerforeldre»?

Hva med om barnet ditt begynner å hate deg som voksen fordi du pushet henne for hardt? Har du tenkt på det?

Anonymkode: 6caf9...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2022 den 15.16):

Som sagt. Jeg skal tilpasse oppdragelsen etter norske forhold. Å isolere ungen fra de andre barna i Norge har jeg ikke tenkt til. 

Jeg har fokus på målet, å få datteren min på internasjonalt nivå, ikke at ungen skal få en kjipest mulig barndom. 

Jeg tror heller ikke man må ta det så ekstremt som kineserne for å få barna til å bli best.  Jeg er faktisk sikker på at datteren min ikke kommer til å bli noe dårligere enn kinabarna. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Hva får deg til å tro at ungen får en kjipest barndom selvom hun ikke presterer på internasjonalt nivå? Det er ikke enten eller.

Anonymkode: 6caf9...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2022 den 15.31):

 

Har ikke satt konrket mål for hva hun skal jobbe som. Det skal hun selvsagt få velge selv. Men med internasjonalt nivå så ser jeg for meg f.eks at hun er blant de 5 prosent beste på sitt kull på Harvard når hun skal studere. 

Jeg kan nok mer om barn enn del fleste. Ikke bare har jeg en unge, men jeg leser mye litteratur for å sørge for at hun får best mulig oppvekst. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Nei, du kan ikke mer om barn enn de fleste. Bare på hvordan du skriver her så ser man at du ikke kan dritt.

Anonymkode: 6caf9...a75