Noen tigerforeldre her?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er målet ditt at hun skal bli en internasjonalt anerkjent akademiker?

Anonymkode: 0fcfb...13e

 

Bokdamen skrev (1 minutt siden):

Hva legger du egentlig i dette? 

Har ikke satt konrket mål for hva hun skal jobbe som. Det skal hun selvsagt få velge selv. Men med internasjonalt nivå så ser jeg for meg f.eks at hun er blant de 5 prosent beste på sitt kull på Harvard når hun skal studere. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du beveger deg på dypt vann. Kan du egentlig noe om barn? Hva tenker du det gjør med barn som lever for å prestere? Hvordan tror du voksne som legger all sin verdi i det å prestere og å være velykket i andres øyne har det? Tenker du at dette vil gi barnet en god barndom? 

Hvorfor er det så viktig for DEG at barnet utmerker seg? Er det ikke vår jobb som foreldre og hjelpe barna til å finne sin greie? 

Anonymkode: 9c4c9...401

Jeg kan nok mer om barn enn del fleste. Ikke bare har jeg en unge, men jeg leser mye litteratur for å sørge for at hun får best mulig oppvekst. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

[Kristin70]

Hva gjør du hvis du får et estremt selvstendig barn som ikke er interessert i å være med på dine planer? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, det er sikkert fint å være foreldre til gullmedaljister, men det er ikke sikkert det er like gøy å være gullmedaljisten selv. Medaljen har som kjent en bakside også …

Men å støtte opp om å utvikle ferdighetene sine er jo positivt! Kan nå langt i livet med det, og man får utrolig nytte av å få inn disiplin i tidlig alder. Skulle ønske noen hadde gjort det med meg, og ikke bare latt meg cruise gjennom grunnskolen på medfødte evner. Du kan jo begynne der kanskje? Legge til rette for tilgang på kunnskap, og fokusere på opparbeidelse av selvdisiplin? 

Ville bare kanskje ikke hatt så mye fokus på «internasjonalt nivå».

Anonymkode: ea57d...0d9

Husk å la barnet få være barn oppi alt,det er utrolig viktig❤️

Anonymkode: cb940...62a

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (1 minutt siden):

Hva gjør du hvis du får et estremt selvstendig barn som ikke er interessert i å være med på dine planer? 

Det er jo derfor jeg lager tråden. Jeg ønsker hjelp til å sørge for at det ikke skjer. At hun ikke lar seg lure til å nøye seg med å bli som alle andre. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husk å la barnet få være barn oppi alt,det er utrolig viktig❤️

Anonymkode: cb940...62a

Absolutt! 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

[AnonymBruker]

Hun er fem år…. Lykke til 😵‍💫

Anonymkode: 51162...9a4

[Kristin70]

Just now, AnonymBruker said:

Det er jo derfor jeg lager tråden. Jeg ønsker hjelp til å sørge for at det ikke skjer. At hun ikke lar seg lure til å nøye seg med å bli som alle andre. 

 

Anonymkode: d743b...9ba

Det å be om råd for hvordan du skal unngå at barnet utvikler en selvstendig personlighet er jo bare trist. Et selvstendig barn er ikke nødvendigvis som alle andre, de går sine egne veier (jeg vet  - jeg har en selv). 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Har ikke satt konrket mål for hva hun skal jobbe som. Det skal hun selvsagt få velge selv. Men med internasjonalt nivå så ser jeg for meg f.eks at hun er blant de 5 prosent beste på sitt kull på Harvard når hun skal studere. 

Jeg kan nok mer om barn enn del fleste. Ikke bare har jeg en unge, men jeg leser mye litteratur for å sørge for at hun får best mulig oppvekst. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

Hahahahahaha, blant de 5 prosent beste på sitt kull på Harvard! Lykke til. Du burde lese om hvor mye psykisk sykdom blant "highly accomplished" akademikere. 

Anonymkode: 0fcfb...13e

[Oppland]

Jeg blir redd, på barnets vegne, når jeg leser et slik innlegg fra en forelder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil bare oppfordre deg litt til å tenke på hvordan hun får det om 10 år.... Det er allerede enorme krav til unge i dag. Min tenåring har opplevd flere i kretsen rundt seg som har tatt livet sitt de siste årene. Den siste ble begravet i dag. Her er det snakk om ungdom med høye krav til seg selv, som ønsker å prestere, som ønsker å hevde seg (like mye for egen del som for andres) og som tilsynelatende er blide, fornøyde, med mange nære venner, stor vennekrets, aldri noe tull, støttende, nære foreldre osv. Men er ønsket om å nå høyt så stort at det sammen med annet press blir for mye, så kan det dessverre gå galt.

Jeg mener selvfølgelig ikke at ungdom ikke skal ha forventninger til seg selv og egen prestasjon. Men å øke kravene de skal stille til seg selv, det synes jeg er en risikosport i dag.

Anonymkode: 356f9...c18

Dette. Jeg er riktignok voksen, men jeg tar opp fag på vgs nivå (fysikk og matematikk), og er dermed en del med ungdommer. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører ungdommene fortelle historier om at foreldrene deres er skuffet fordi de 'bare' vil bli psykolog, eller 'bare' bli lærer. Dette er da barn som kommer fra familier med doktorgrader i fysikk og matematikk, og hvor det å studere feks medisin er forventet. 

Det er mye, mye viktigere å oppmuntre barna til det de selv er flinke på og det de selv vil. Ikke tvinge de inn i en boks man selv skulle ønske man var i, bare fordi man aldri fikk oppleve selv å være på 'internasjonalt nivå'.

Anonymkode: 64097...cdb

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (20 timer siden):

Det å be om råd for hvordan du skal unngå at barnet utvikler en selvstendig personlighet er jo bare trist. Et selvstendig barn er ikke nødvendigvis som alle andre, de går sine egne veier (jeg vet  - jeg har en selv). 

Jeg tror du misforstår. Datteren min har og skal selvsagt fortsette å få utviklke en selvstendig personlighet. Hun skal få gå sine egen vei. Men jeg skal hjelpe henne med å gå veien hun kommer til å være glad hun gikk. Ikke veien hun lot seg lure til å ta fordi alle andre tok den. 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hahahahahaha, blant de 5 prosent beste på sitt kull på Harvard! Lykke til. Du burde lese om hvor mye psykisk sykdom blant "highly accomplished" akademikere. 

Anonymkode: 0fcfb...13e

Jeg leser mye om psykisk sykdom. Jeg slet selv med depresjon som ung så har mye erfaring med det og jeg skal gjøre ALT for at ungen min aldri vil slite psykisk. 

Oppland skrev (20 timer siden):

Jeg blir redd, på barnets vegne, når jeg leser et slik innlegg fra en forelder. 

Igjen, jeg tror dere misforstår meg. Jeg gjør ALT for datteren min. 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette. Jeg er riktignok voksen, men jeg tar opp fag på vgs nivå (fysikk og matematikk), og er dermed en del med ungdommer. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører ungdommene fortelle historier om at foreldrene deres er skuffet fordi de 'bare' vil bli psykolog, eller 'bare' bli lærer. Dette er da barn som kommer fra familier med doktorgrader i fysikk og matematikk, og hvor det å studere feks medisin er forventet. 

Det er mye, mye viktigere å oppmuntre barna til det de selv er flinke på og det de selv vil. Ikke tvinge de inn i en boks man selv skulle ønske man var i, bare fordi man aldri fikk oppleve selv å være på 'internasjonalt nivå'.

Anonymkode: 64097...cdb

Skjønner hva du mener. Som sagt jeg har ikke tenkt til å tvinge ungen min til et spesielt yrke. 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hahahahahaha, blant de 5 prosent beste på sitt kull på Harvard! Lykke til. 

Anonymkode: 0fcfb...13e

Ingen grunn til å le. Kjenner selv folk som studerte på Harvard og som ikke var noe smartere enn min 5 åring da de var 5. Er også sikker på at jeg hadde studert på Harvard og gjort det bra der om jeg hadde foreldre som hjalp meg sette mål tidlig. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

[Kristin70]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Datteren min har og skal selvsagt fortsette å få utviklke en selvstendig personlighet. Hun skal få gå sine egen vei. Men jeg skal hjelpe henne med å gå veien hun kommer til å være glad hun gikk.

Anonymkode: d743b...9ba

Så hvis hun vil bli blomsterdekoratør så vil du støtte henne i det? 

Selv om du er skuffet over at fordeldrene dine ikke presset deg til å prestere bedre er det ikke sikkert at din datter på noe tidspunkt til føle det samme. 

 

[AnonymBruker]

Så du søker oppskrift på hvordan du skal få et ulykkelig barn som hater deg?`

Lykke til!

Anonymkode: 9eecc...377

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (4 minutter siden):

Så hvis hun vil bli blomsterdekoratør så vil du støtte henne i det? 

Jeg kommer til å oppdra henne til å ikke ville bli blomsterdekoratør. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du søker oppskrift på hvordan du skal få et ulykkelig barn som hater deg?`

Lykke til!

Anonymkode: 9eecc...377

Nei. Du kjenner hverken meg eller min datter. 

TS

Anonymkode: d743b...9ba

[Kristin70]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg kommer til å oppdra henne til å ikke ville bli blomsterdekoratør. 

 

 

 

Anonymkode: d743b...9ba

Du er jo ganske morsom da, du vil oppdra et barn som er selvstendig og tar egne valg, men hun skal bare velge det du godkjenner. Og du skal liksom være blant de smarteste?

Hvis du lurer på om hvordan du skal manipulere ditt barn til å gjøre som du vil kan du vel i det minste være ærlig om det... 

[Bacteria]

Jeg håper og tror ts tuller, om ikke er dette textbok-eksempelet på en person som forsøker å leve livet sitt gjennom barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med tigerforeldre mener jeg foreldre som ønsker å hjelpe barna å prestere høyt, 

Jeg har en unge(5 år) som jeg ønsker å hjelpe å prestere(når hun bli eldre). Jeg leser om oppdragelsesmetodene i Sørøst-Asia, men jeg ser også at ting blir litt vanskeligere i Norge. Hun skal jo sosialiseres med norske barn og da er det jo lett for henne å falle for fristelsen til å ville bli som dem. Ikke misforstå. Hun skal jo passe inn sosialt, men jeg ønsker ikke at hun som voksen skal tenke på hvor mye lenger hun bare brukte sine talenter riktig. 

Så hvordan gjør dere det? Det å kombinere prestasjon med sosialisering. Jeg tenkte å kontakte foreldre som har oppdratt barn til å drive med toppidrett. Men jeg tror at ungen min er mer akademisk anlagt. Hun er allerede nå god i språk og matte og jeg ser ingen grunn til at hun ikke skal kunne nå internasjonalt nivå om hun bare settes på riktig spor. 

Anonymkode: d743b...9ba

Enda et barn som får barndommen sin ødelagt

Anonymkode: 6680f...9a9

[charlotte0]

Håper dette er tull. Hvis ikke, stakkars unge! Tenk å bli målt på prestasjoner og ikke kun i sin verdi som menneske.

På grensa til omsorgssvikt spør du meg, så du må isåfall være ekstremt forsiktig med hvordan du behandler henne ellers. Det er greit å støtte de i å utvikle talenter og interesser, men det må da gjøres på barnets premisser. Og hun må selvfølgelig ikke føle på at hun vurderes utifra prestasjoner. Håper bare du er oppegående nok til å skjønne hva som betyr noe her i livet…så du slipper å ende opp med å miste henne så snart hun er myndig.

[AnonymBruker]

Bare pass på at ungen din ikke går på en smell. Jeg har en sønn som lærte å lese lenge før han begynte på skolen og ble testet til rundt 130 på WISC i løpet av barneskolen. Han regnet matte med 6. klasse da han gikk i 4. Da han gikk i 10. klasse fikk han en alvorlig luftveisinfeksjon, og han klarte med nød og neppe å fullføre grunnskolen. Nå kommer han endelig i mål med IB/videregående, to år på overtid. Han sliter fortsatt med fatigue/ME. På IB har han hatt higher level i fysikk og matematikk, så han er på universitetsnivå allerede. I tillegg er han veldig musikalsk og spiller gitar og piano og komponerer musikk. Han spiller inn egne låter, og jeg ble litt satt ut da jeg hørte de første låtene hans.

Mens han var syk på slutten av grunnskolen, så presset jeg ham på skolen for at han ikke skulle få for stort fravær til å få vitnemål. De dagene han kastet opp av utmattelse på vei til bussen, så lot jeg ham få gå hjem. Jeg presset ham kanskje for hardt, og selv om jeg gjorde det i beste mening, så er det faktisk mulig at jeg har bidratt til at sykdommen ble langvarig.

Jeg så for meg studier på NTNU og MIT for ham, men nå blir det fysikk eller matematikk ved UiO, muligens med delvis uføregrad. Livet blir ikke alltid slik man tror, men min sønn vet at jeg er stolt av ham og elsker ham for den han er.

Anonymkode: 4909a...b66

[AnonymBruker]

Du er kontrollerende TS. At du har et mål om at hun skal studere ved Harvard, sier ganske mye om deg. Du har BESTEMT deg, for at hun skal studere ved et prestisje universitet. Hva om hun kommer til deg om 10 år, og sier at hun vil bli rørlegger? Hva om hun føler at hun MÅ studere, pga deg? La hun få ha sine egne mål og drømmer. Du skal IKKE blande deg oppi hennes valg, ambisjoner og drømmer. 

Hadde min mor begynt å blande seg inn i hvilke mål og drømmer, og utdanning jeg skulle ta - hadde jeg kuttet kontakt tvert. 

Anonymkode: 8f207...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bare pass på at ungen din ikke går på en smell. Jeg har en sønn som lærte å lese lenge før han begynte på skolen og ble testet til rundt 130 på WISC i løpet av barneskolen. Han regnet matte med 6. klasse da han gikk i 4. Da han gikk i 10. klasse fikk han en alvorlig luftveisinfeksjon, og han klarte med nød og neppe å fullføre grunnskolen. Nå kommer han endelig i mål med IB/videregående, to år på overtid. Han sliter fortsatt med fatigue/ME. På IB har han hatt higher level i fysikk og matematikk, så han er på universitetsnivå allerede. I tillegg er han veldig musikalsk og spiller gitar og piano og komponerer musikk. Han spiller inn egne låter, og jeg ble litt satt ut da jeg hørte de første låtene hans.

Mens han var syk på slutten av grunnskolen, så presset jeg ham på skolen for at han ikke skulle få for stort fravær til å få vitnemål. De dagene han kastet opp av utmattelse på vei til bussen, så lot jeg ham få gå hjem. Jeg presset ham kanskje for hardt, og selv om jeg gjorde det i beste mening, så er det faktisk mulig at jeg har bidratt til at sykdommen ble langvarig.

Jeg så for meg studier på NTNU og MIT for ham, men nå blir det fysikk eller matematikk ved UiO, muligens med delvis uføregrad. Livet blir ikke alltid slik man tror, men min sønn vet at jeg er stolt av ham og elsker ham for den han er.

Anonymkode: 4909a...b66

Takk. Du er en som trolig har tenkt likt som meg. Uendelig synd med sønnen din, ja ting blir ikke alltid som man tror. Sykdom kan ta alle. 

Kommer selvsagt til å elske datteren min like høyt uansett hva som skjer og jeg skal passe på at hun alltid vet det. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er kontrollerende TS. At du har et mål om at hun skal studere ved Harvard, sier ganske mye om deg. Du har BESTEMT deg, for at hun skal studere ved et prestisje universitet. Hva om hun kommer til deg om 10 år, og sier at hun vil bli rørlegger? Hva om hun føler at hun MÅ studere, pga deg? La hun få ha sine egne mål og drømmer. Du skal IKKE blande deg oppi hennes valg, ambisjoner og drømmer. 

Hadde min mor begynt å blande seg inn i hvilke mål og drømmer, og utdanning jeg skulle ta - hadde jeg kuttet kontakt tvert. 

Anonymkode: 8f207...02c

Jeg oppdrar henne til å elske skolearbeid og akademisk prestering. Hun kommer ikke till å ønske å bli rørlegger. Jeg kommer også til å passe på at hun får god nok økonomi til at hun ikke faller for fristelsen å ville gå rett i arbeid. Hun kommer til å leve svært komfortabelt som student.

TS

Anonymkode: d743b...9ba