Gå til innhold

Bestemor med egen agenda


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg blir helt matt over sånne klokkenazier, babyer eksisterte i tusener av år før klokka ble oppfunnet. MEN, det er slettes ikke greit å ta seg til rette med andres baby. Foreldre er i sin fulle rett ril å slite seg ut på rurinemas.

Anonymkode: 7443d...29d

Vi er nok blitt litt klokkenazier, men det er jo av en grunn. Vi ser at det fungerer for oss. Babyen er mer harmonisk, foreldrene er mer uthvilt og harmoniske. Det gjør at hverdagene våre blir bedre for alle tre. Å følge klokken noen lunde er ikke et offer for oss, og vi sliter oss på ingen måte ut av det. Det som sliter oss ut er kaos og mangel på søvn. Hvilken legitim grunn har andre å mene noe om det? Det er mange måter å gjøre ting på, og hver familie må finne ut hva som fungerer for deg. Jeg har venner med barn som lever i det jeg ville kalt et salig kaos, men om det fungerer for dem, så er det ingenting som er bedre. Ville ikke falle meg inn å mene så mye om det. 

Og nei, man kan ikke ta seg tilrette med andres barn. Helt enig!

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

«Når du får flere barn gjør du som DU ønsker. Nå forholder du deg til hva VI ønsker.»

Anonymkode: 3965f...468

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk mitt første barn på 80-tallet, og vi drev både med selvregulering og no-cry den gangen også. Det var heller ikke fritt frem med brus, boller og godteri den gangen. 
 

Svigermor kan bare parkeres med at dere vennlig forteller henne at dere gjør det som funker best for dere.

Anonymkode: f1e54...0c5

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hun gjør seg jo lite "fortjent" til forklaringene og argumentene fine når hun ikke tar det i bruk annet enn å trasse videre...

Jeg ville brukt mannen din sin måte gjennomgående og tydeligere. Ut fra det du skriver så håndterer han det meste m baby uten å invitere eller åpne for spørsmål og videre forlating. Dermed utløses mindre diskusjon og roligere omstendigheter. 

Jeg ville i tillegg begrenset omgangen m svigermor. Babyer blir lett påvirket av at foreldres sinnsstemning, så jeg ville unngått situasjoner der jeg som mor vet jeg kommer til å kjenne på stress, irritasjon og annen negativ følelse. 

Anonymkode: d9f4f...44a

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

videre forlating

videre *forklaring*

Anonymkode: d9f4f...44a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun gjør seg jo lite "fortjent" til forklaringene og argumentene fine når hun ikke tar det i bruk annet enn å trasse videre...

Jeg ville brukt mannen din sin måte gjennomgående og tydeligere. Ut fra det du skriver så håndterer han det meste m baby uten å invitere eller åpne for spørsmål og videre forlating. Dermed utløses mindre diskusjon og roligere omstendigheter. 

Jeg ville i tillegg begrenset omgangen m svigermor. Babyer blir lett påvirket av at foreldres sinnsstemning, så jeg ville unngått situasjoner der jeg som mor vet jeg kommer til å kjenne på stress, irritasjon og annen negativ følelse. 

Anonymkode: d9f4f...44a

Enig i det du skriver. Jeg hadde samme opplevelser som ts med min svigermor da barna våre var små. Vi bor tett og hadde mye omgang. Svigermor skulle gjøre ting på sin egen måte, nektet å høre på hva vi ønsket og overkjørte oss hele tiden. 
Etter å ha snakket med henne om saken mange ganger, både jeg og mannen, uten at det ble bedre, så kuttet vi ned på omgangen med henne. Prøvde å holde det til en gang hver helg. Det funket bedre for vår del. 

Anonymkode: 43d1e...f7a

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 13.59):

Jeg er en svigermor med svigerdøtre,  men jeg forstår denne irritasjonen over en stadig innblanding og rettelser fra denne svigermoren. 
Jeg har et godt forhold til mine svigerdøtre, og mye er sikkert pga jeg passer på å ikke blande meg inn i deres hverdag og deres system når det gjelder barn og rutiner. 
De bestemmer sjøl hvordan de vil leve livet sitt, samme som jeg ønsket den gangen jeg fikk mine barn. 
Jeg følger jo med hvordan de løser sine utfordringer, og jeg gjør jo mine tanker om hvorfor de velger de ulike løsningene, men som sagt, jeg ønsker å ha et godt forhold til dem alle. 
Jeg har jo en større livserfaring enn dem, og jeg har tenkt flere ganger at om jeg visste det jeg vet i dag så hadde jeg kanskje valgt andre løsninger i enkelte situasjoner jeg var i den gangen barna var mindre. 
Men om noen hadde servert dem til meg da så ville jeg kanskje ikke lyttet ? 
Ungdommen vet best 😃🙏 

Men, det er noen ting som av det din svigermor påpeker som har noe ved seg, men kanskje fremstilt på litt feil måte. 
Det jeg har fanget opp fra en av mine svigerbarn og mange andre har samme problem, de sliter med å få barnet til å sove i egen seng. 
Jeg la merke til at barnet fra dag en sov enten på skulderen eller på sofaen når de døv mellom måltid, aldri i din egen seng. 
Nå er det problemer fordi  vil ha kroppskontakt når det sover, og våkner ofte.  
Mine ble lagt i vogna eller egen seng når de skulle sove. 
Selvfølgelig noen problematiske perioder med søvn når det var tenner på gang, mindre soving på dagtid og litt sånn. 
Det var bare en refleksjon ..   

Jeg ttor nok løsningen er at dere skjermer barnet mere ovenfor svigermor i en periode når hun er intens, og forklar at dere gjerne vil ha et godt forhold, men at hun må slutte å blande seg. 
Da må dere også stå for deres valg og sørge for at hun ikke får rett😂😂

Anonymkode: 564bf...861

Skulle ønske min svigermor var litt mer som deg! Det er lov å ha egne tanker, men en trenger ikke å si alt en tenker. 

Vår lille sov mye på brystet vårt første to månedene. Eneste måten å få babyen til å sove på dagtid. På natten sov den i sengen sin. Etterhvert har babyen blitt lagt i egen seng eller i vogn når den skulle sove på dagtid. Det var en overgang der, men gikk seg fint til. Vi har bevisst ikke latt babyen sove i vår seng, kun når den har vært pjusk og hatt feber og veldig mageknip (som heldigvis har vært sjelden). 

AnonymBruker
Skrevet

Hjelp så slitsomt 😱 

Her har du alt å vinne på å si mer ifra og bite litt mer fra deg tenker jeg. Det er jo begrenset hvor mye skade det kan gjøre siden du allerede irriterer deg såpass mye over dette (med god grunn!!). Også tenker jeg at du må lufte dette med mannen din og fortelle han hvor mye dette plager deg og be han "ta en for laget" med å støtte deg og si mer i fra han også. 

Anonymkode: 51b26...303

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...