Bestemor med egen agenda

[AnonymBruker]

Jeg tenker det går seg til når barnet blir litt eldre, men skjønner godt at det er slitsomt å stå i. Mine foreldre og svigerforeldre har også kommet med litt sånn, men heldigvis ikke så ille. Min Bestemor derimot… åh, jeg har ikke ord! «min Gunnar sluttet med bleie da han var bare ETT år. Jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke bare gjennomfører bleieslutt…» når ungen vår var 2,5 år. Og om min kusine sitt barn: «den ungen våkner så mye på natt, og de foreldrene lar ham få styre showet helt. Det blir jo ikle bedre når de ikke tåler å høre at han gråter!» Og mye, mye mer. Kontakten var heldigvis ikke så tett når det var snakk om oldemor, så jeg bare bet det i meg for det meste, men kom med noen tørre svar av og til.

Anonymkode: c60a9...c8a

[AnonymBruker]

Ja, hva sier mannen din til sin mor? 

Anonymkode: cc93a...29e

[Gjest the1andonly]

Når folk spør: hvordan sover ungen? Eller om jeg ammer på natta/dagen osv. Og jeg vet at jeg får bare dritt jeg ikke vil høre tilbake. Så sier jeg bare: "det går fint, vi gjør det som passer oss best" ☺️smiler og bytter tema. Gjør det ofte. Noen kommer med støttende og oppmuntrende ord, men de som kommer med gamle dårlige råd gidder jeg ikke snakke med.

Det blir litt lettere når ungene blir større. Har evige diskusjoner med min mor angående hva de skal få av snacks og mat utenom måltidene,oppdragelse osv. Sjuuukt slitsomt. Bruker ofte si: sånn gjør jeg det, det blir folk av ungene uansett. Vi har bestemt at vi vil ha det sånn her i vår familie.

[AnonymiBergen:)]

Amossa skrev (15 timer siden):

Hvor er mannen din i dette?  Det er hans mor, og han kjenner henne best.  Risikoen for at det skal bli et spent forhold mellom deg og svigermor er mye større enn om det er sønnen som tar saken opp med henne.  

Han må enkelt å greit si at det er deres regler, rutiner og praksis som skal følges.  Barnet er deres ansvar, så derfor.  Han kan si til morgen at hun kan mene hva hun vil, at dere forstår at det er godt ment, men at hun må respektere deres måte å gjøre ting på.  

Heldigvis er han og jeg veldig enig i hvordan vi vil ha det, og hva som er barnets beste. Han er nok flinkere på å si ifra enn meg. Han tar også ansvar for at vi holder oss til vår plan, og kan si ifra om at sånn er det bare. Vi var i bursdag til hans bror for litt siden, med hele storfamilien. Mange som ville holde babyen. Da babyen så ut til å ha fått nok, plukket han opp babyen og sa at det var på tida å dra hjem. Han passer på leggetider, og er oppmerksom på når babyen trenger å skjermes. Vi to lever jo sammen og erfarer det samme. Så han er en god støtte sånn sett. Men det er gjerne jeg som har argumentene for hvorfor vi gjør som vi gjør, han bare vet at det vi gjør er best for oss, uten at han setter så mye ord på hvorfor. Så argumentene og forklaringer er det ofte jeg som må ta meg av 😅

[Pås]

Hvor gammel er svigermor egentlig? Jeg fikk barn på 90-tallet og er i dag bestemor. Mye av det du skriver at dere gjør gjorde vi da også, det med at barn har godt av å gråte litt og sånne ting hører vel til tidligere generasjoner? Jeg synes dagens "oppdragelse" (man oppdrar vel ikke babyer...) ligner til forveksling det vi gjorde.

Den største forskjellen på dagens babytilværelse er fokuset på sikkerhet, og spesielt bilsikkerhet. Vi hadde selvsagt også babystoler, men ikke like vitenskapelig som det gjøres i dag, jeg respekterer selvsagt til fulle at det er barnas foreldre som bestemmer hvilket babysete som skal brukes til egne barn!

[AnonymBruker]

Dette er akkurat som jeg hadde det med min svigermor da våre barn var babyer og småbarn. Svigermor mente alltid at hun visste best, stappet i barna søtsaker og ignorerte våre ønsker om å bare gi dem søtt i helgen. Hun mente alltid at vi (og særlig jeg) var overbeskyttende, altfor strenge osv osv. Hun hadde meninger om alt og skulle diskutere og prøve å trumfe sin måte gjennom. 
Jeg hadde også et godt forhold til henne før vi fikk barn, men jammen ble det anstrengt i småbarnsårene! Heldigvis var mannen flink til å si fra til moren sin og sette henne på plass. Men det var krevende, og jeg fikk veldig behov for å ha litt avstand til henne. 
Tror dere bare må fortsette å si fra til henne, og snakke med henne om hvorfor dere gjør som dere gjør. For vår del hjelp det litt å fortelle at vi hadde fått råd fra helsesøster om å gjøre slik eller sånn. Bare vær tydelige på at det er slik dere vil ha det. Husker mannen min sa en gang: Det er X som er barnets mor, og dette er det hun som bestemmer! 
 

Nå er barna våre 12 og 9 år, og nå er ikke dette noe tema i det hele tatt. Forholdet til svigermor har blitt bedre igjen også. Så om det er til noen trøst, der blir nok enklere! 

Anonymkode: 43d1e...f7a

[Maleficenta]

AnonymiBergen:) skrev (23 timer siden):

Jeg har en svigermor som ser på seg selv som verdensmester i barneoppdragelse og har holdningen "før i tiden gjorde vi sånn og sånn, og det ble nå folk av våre barn også.." Hun mener dagens foreldre overbeskytter og skjemmer bort barna sine (selv ser hun det som sin rett som bestemor å kunne tilby barnebarna sine brus, is og boller når som helst). Hun generaliserer på bakgrunn av egne erfaringer som forelder, og forsøker å gi tyngde til argumentene sine ved å komme med enkelteksempler. Hun er utrolig flink til å kritisere dagens foreldre, inklusive sin egen datter bak hennes rygg (som i mine øyner er en helt). Da babyen vår var 1 mnd var hun bekymret for at den kunne bli bortskjemt fordi den kun ville sove på mitt eller pappaens bryst på dagtid. På hennes tid var ikke ting så nøye i følge henne selv, det var sunt om barnet fikk ligge å gråte litt. Vi har sagt at det er det ikke er vanlig praksis i dag, og at vi ikke vil la vårt barn ligge å gråte seg i søvn. Vi slet i mange måneder med søvn både på dagtid og på natt. På det verste var vi våken 10-12 ganger hver natt. Vi var helt utslitt begge foreldre. Ved hjelp av at vi har vært streng på å overholde tidene for duppene til babyen, har vi nå fått et helt ny hverdag. Det tok oss to måneder å komme dit vi er i dag, det er ikke perfekt. Vi våkner fortsatt 4-5 ganger på natt, men det er en drøm sammenlignet med sånn det var.  Vi har fortalt hvordan regelmessighet har forandret hverdagen vår, likevel forventer hun at vi skyver på leggetidene når hun er på besøk, og mener at babyen tåler dette helt fint en gang i blant. Problemet er at det tar oss flere dager å komme inn igjen på rett spor. Her om dagen var hun på besøk og da vekket hun babyen med vilje for å få mer våkentid med barnebarnet (jeg tror ikke hun så at jeg så det). Når jeg har villet legge babyen til de faste leggetidene, har hun protestert, og sagt at "hun leker jo så fint nå". babyen dør jo ikke, men det er vi som mister nattesøvn for å møte hennes ønsker. Jeg merker at mangelen på forståelse og respekt for hvordan vi håndterer vår baby, gjør at jeg føler at jeg ikke kan stole på henne. Hun handler helt på egen agenda. Hun har anledning til å se barnebarnet sitt når hun vil, men det er for mye å forlange at hun må tilpasse besøkstidene til når babyen er våken. I tillegg er det utrolig slitsom å hele tiden måtte forsvare og forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Hvorfor har vi feks. ikke innført fast føde før? De gjorde det ved 3 mnd, det var så bra, da slapp en å amme så lenge og en kunne la andre være barnevakt tidligere. Jeg må alltid forsvare valgene våre, og det gjør at vi sikkert fremstår som de overbeskyttende foreldrene hun kanskje tror vi er. 

Vi har tidligere hatt et godt forhold, og hun er en søt dame med godt humør som mener godt. Jeg kjenner bare at jeg begynner å skyve henne fra meg. Det syns jeg er synd, for jeg ønsker et godt forhold til henne, og at barnet vårt skal ha et godt forhold til alle sine besteforeldre. 

Har noen noen råd til hvordan jeg kan håndtere dette? Hvordan kan jeg ta det opp med henne? Bør jeg bare ignorere maset hennes? Skal jeg la henne feks være barnevakt, selv om hun fucker til søvnen vår? Jeg sliter virkelig med dette. 

 

huff så frustrerende. Men har du prøvd å forklare for henne hva som skjer hvis det blir klur i leggetidene? At det faktisk går ut over deres nattesøvn om babyen ikke legges når hun skal?

[AnonymBruker]

Jeg er en svigermor med svigerdøtre,  men jeg forstår denne irritasjonen over en stadig innblanding og rettelser fra denne svigermoren. 
Jeg har et godt forhold til mine svigerdøtre, og mye er sikkert pga jeg passer på å ikke blande meg inn i deres hverdag og deres system når det gjelder barn og rutiner. 
De bestemmer sjøl hvordan de vil leve livet sitt, samme som jeg ønsket den gangen jeg fikk mine barn. 
Jeg følger jo med hvordan de løser sine utfordringer, og jeg gjør jo mine tanker om hvorfor de velger de ulike løsningene, men som sagt, jeg ønsker å ha et godt forhold til dem alle. 
Jeg har jo en større livserfaring enn dem, og jeg har tenkt flere ganger at om jeg visste det jeg vet i dag så hadde jeg kanskje valgt andre løsninger i enkelte situasjoner jeg var i den gangen barna var mindre. 
Men om noen hadde servert dem til meg da så ville jeg kanskje ikke lyttet ? 
Ungdommen vet best 😃🙏 

Men, det er noen ting som av det din svigermor påpeker som har noe ved seg, men kanskje fremstilt på litt feil måte. 
Det jeg har fanget opp fra en av mine svigerbarn og mange andre har samme problem, de sliter med å få barnet til å sove i egen seng. 
Jeg la merke til at barnet fra dag en sov enten på skulderen eller på sofaen når de døv mellom måltid, aldri i din egen seng. 
Nå er det problemer fordi  vil ha kroppskontakt når det sover, og våkner ofte.  
Mine ble lagt i vogna eller egen seng når de skulle sove. 
Selvfølgelig noen problematiske perioder med søvn når det var tenner på gang, mindre soving på dagtid og litt sånn. 
Det var bare en refleksjon ..   

Jeg ttor nok løsningen er at dere skjermer barnet mere ovenfor svigermor i en periode når hun er intens, og forklar at dere gjerne vil ha et godt forhold, men at hun må slutte å blande seg. 
Da må dere også stå for deres valg og sørge for at hun ikke får rett😂😂

Anonymkode: 564bf...861

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (19 timer siden):

Mitt råd er å tillegge henne mye mindre verdi. Det innebærer at du anser henne for noen som du ikke har noen plikt å forsvare deg for, og at hennes meninger i bunn og grunn er uvesentlige. Teflonkommentaren din bør være "jeg er sikker på at du mener det". Eller hvis du føler deg ekstra storsinnet "Så interessant, Kari. Har du flere gode råd du vil dele med meg før vi drikker kaffe?"

Og nei, hun kan ikke være barnevakt hvis det ødelegger søvnmønsteret. Sånn er det med den saken. Jeg tror jeg hadde begrenset besøkene til settinger jeg kontrollerte, altså trilleturer ute osv. Eventuelt passet på at hun ikke fikk tilgang til barnet når det sov.

Jeg har ingen som helst tro på å ta det opp med henne. Sånne personer er ikke interessert i å korrigere egen atferd, de vil bare dure i vei.

Ett godt råd dette som man bør ha med seg i møte med mange mennesker i livet. Ett greit svar på gi er å si "det går greit, vi har funnet vår måte" og så bytte tema.

Anonymkode: 0f178...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Helt enig med bestemoren. Dagens barn er så overbeskyttet av hysteriske foreldre. De kommer aldri til å tåle motgang senere i livet.

Anonymkode: 0448b...c77

Nei du har rett. De (ALLE SAMMEN) kommer ALDRI til å tåle motgang 🙄

Anonymkode: 59972...ed8

[AnonymBruker]

AnonymiBergen:) skrev (17 timer siden):

Takk! Det er akkurat det! Tillit, eller mangel på tillit. Gjennom alle kommentarene sier hun indirekte at vi ikke kan ta hånd om og oppdra barnet vårt på en god måte selv om vi ikke følger hennes metoder. Det er ihvertfall slik det virker på oss.

Jeg vet vi gjør en god jobb. Babyen er fornøyd og harmonisk, og er trygg på foreldrene sine. Og helsestasjon sier at babyen har god utvikling og vekst. 

La meg snu litt på dette !

Jeg har hatt mye av de samme problemene med min mor - hun oppdro barn på 80-tallet, 90-tallet og fikk sistemann i 98 - så hun vet gudbedre meg litt av hvert skal jeg si deg! 

Ca 16 år mellom min mors siste og min første. 

Når eldste var 3 uker så fikk jeg høre at hun presset frem gråt for å få vilja si (det hørte nemmelig mamma gjennom telefonen). Jeg kler dem langt fra nok, og skjemmer dem både bort og ut ! Jeg måtte ikke finne på hjelpe barna i søvn, la dem grine så går det bra! etcetc.

Noen ting kan hun gi meg rett i - jeg har aldri pressa mine barn til å spise opp og der sier hun at hun skulle ønske hun hadde gjort som meg. 

Så kan jo jeg føle at hun ikke har tillit til meg, når hun kritiserer meg. Men, etter å ha snakket med henne om dette så har det slått meg at for henne er det motsatt - hun opplever at mine valg, som går på tvers av hennes, er en indirekte kritikk av hennes oppdragelse av oss. Å innse det har gitt meg et litt annet perspektiv på dette og gjør at jeg klarer å møte henne med mindre frustrasjon enn tidligere. Ingenting er så mye endret, bortsett fra min holdning og syn på henne.

Anonymkode: 64bb2...dd8

[AnonymiBergen:)]

Maleficenta skrev (På 6.5.2022 den 13.54):

huff så frustrerende. Men har du prøvd å forklare for henne hva som skjer hvis det blir klur i leggetidene? At det faktisk går ut over deres nattesøvn om babyen ikke legges når hun skal?

Vi har snakket ganske mye om søvn med både svigermor og svigerfar, og hvordan søvn på dagtid påvirker søvn på natt. Vi har fortalt hvordan faste leggetider gjør livet enklere for oss og forbedrer søvnen. Vi har aldri direkte sagt at hennes gjerninger får konsekvenser for oss i mer enn bare noen timer. Men vi må gjerne det. Jeg tror ikke hun vet hvilke ringvirkninger det får.

Pås skrev (På 6.5.2022 den 13.50):

Hvor gammel er svigermor egentlig? Jeg fikk barn på 90-tallet og er i dag bestemor. Mye av det du skriver at dere gjør gjorde vi da også, det med at barn har godt av å gråte litt og sånne ting hører vel til tidligere generasjoner? Jeg synes dagens "oppdragelse" (man oppdrar vel ikke babyer...) ligner til forveksling det vi gjorde.

Den største forskjellen på dagens babytilværelse er fokuset på sikkerhet, og spesielt bilsikkerhet. Vi hadde selvsagt også babystoler, men ikke like vitenskapelig som det gjøres i dag, jeg respekterer selvsagt til fulle at det er barnas foreldre som bestemmer hvilket babysete som skal brukes til egne barn!

Hun er 74 år. Mannen min er noen år eldre enn meg, og hun var selv godt opp i 30 årene da hun fikk barn.

[AnonymBruker]

Jeg blir helt matt over sånne klokkenazier, babyer eksisterte i tusener av år før klokka ble oppfunnet. MEN, det er slettes ikke greit å ta seg til rette med andres baby. Foreldre er i sin fulle rett ril å slite seg ut på rurinemas.

Anonymkode: 7443d...29d

[AnonymBruker]

Det er ikke du som skal takle dette, her må mannen din komme på banen og gi klar beskjed til sin mor! Som regel hører de bedre på sine egne barn enn svigerbarn, og du unngår et dårlig forhold til svigermor. 

Anonymkode: 1de8a...44c

[Gjest lurven]

Barneoppdragelse i 2022 er noe annerledes enn i 1988, rart hun ikke forstår det da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 14.26):

La meg snu litt på dette !

Jeg har hatt mye av de samme problemene med min mor - hun oppdro barn på 80-tallet, 90-tallet og fikk sistemann i 98 - så hun vet gudbedre meg litt av hvert skal jeg si deg! 

Ca 16 år mellom min mors siste og min første. 

Når eldste var 3 uker så fikk jeg høre at hun presset frem gråt for å få vilja si (det hørte nemmelig mamma gjennom telefonen). Jeg kler dem langt fra nok, og skjemmer dem både bort og ut ! Jeg måtte ikke finne på hjelpe barna i søvn, la dem grine så går det bra! etcetc.

Noen ting kan hun gi meg rett i - jeg har aldri pressa mine barn til å spise opp og der sier hun at hun skulle ønske hun hadde gjort som meg. 

Så kan jo jeg føle at hun ikke har tillit til meg, når hun kritiserer meg. Men, etter å ha snakket med henne om dette så har det slått meg at for henne er det motsatt - hun opplever at mine valg, som går på tvers av hennes, er en indirekte kritikk av hennes oppdragelse av oss. Å innse det har gitt meg et litt annet perspektiv på dette og gjør at jeg klarer å møte henne med mindre frustrasjon enn tidligere. Ingenting er så mye endret, bortsett fra min holdning og syn på henne.

Anonymkode: 64bb2...dd8

På 90 tallet var ikke anbefalingene å la baby gråte seg i søvn, kanskje ikke 80 tallet engang. Dette er noe fra veldig gammelt av… 

Anonymkode: 0619e...e05

[AnonymiBergen:)]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 14.26):

La meg snu litt på dette !

Jeg har hatt mye av de samme problemene med min mor - hun oppdro barn på 80-tallet, 90-tallet og fikk sistemann i 98 - så hun vet gudbedre meg litt av hvert skal jeg si deg! 

Ca 16 år mellom min mors siste og min første. 

Når eldste var 3 uker så fikk jeg høre at hun presset frem gråt for å få vilja si (det hørte nemmelig mamma gjennom telefonen). Jeg kler dem langt fra nok, og skjemmer dem både bort og ut ! Jeg måtte ikke finne på hjelpe barna i søvn, la dem grine så går det bra! etcetc.

Noen ting kan hun gi meg rett i - jeg har aldri pressa mine barn til å spise opp og der sier hun at hun skulle ønske hun hadde gjort som meg. 

Så kan jo jeg føle at hun ikke har tillit til meg, når hun kritiserer meg. Men, etter å ha snakket med henne om dette så har det slått meg at for henne er det motsatt - hun opplever at mine valg, som går på tvers av hennes, er en indirekte kritikk av hennes oppdragelse av oss. Å innse det har gitt meg et litt annet perspektiv på dette og gjør at jeg klarer å møte henne med mindre frustrasjon enn tidligere. Ingenting er så mye endret, bortsett fra min holdning og syn på henne.

Anonymkode: 64bb2...dd8

Det er absolutt et nyttig perspektiv! Og det er ikke som at vår måte å gjøre ting på, er ment som en kritikk av deres måte å oppdra egne barn på. Vi forstår det var da, og nå er nå. Men når en opplever å bli direkte motarbeidet, så blir en ganske matt. I tillegg klarer svigermor å få meg til å virke som den urimelige part, og skufler meg inn sammen med resten av " dagens overbeskyttende og hysteriske foreldre". Hun er så skråsikker på at hun hele tiden har rett, og legger alle diskusjoner død med at det ble nå folk av hennes barn. Hun skal absolutt ha kred for å ha oppdratt 3 veldig fine folk, For det har hun.

Men, til syvende og sist handler det jo om at hun ikke klarer å se at det som passet for henne, ikke passer for oss. Vi er en annen familie, med andre utfordringer og behov, og egne ønsker for barneoppdragelsen. Barnet vårt er en egen person, som er annerledes en de hun hadde. Jeg hadde forstått innblandingen om vi forsømte barnet vårt, eller gjorde noe som var direkte skadelig, men det gjør vi jo ikke. Vi følger anbefalinger alle får fra Helsestasjon, og andre relevante faggrupper, samt at vi stoler på at våre instinkter, som foreldre til VÅRT barn, er gode. Det syns jeg hun også burde. Jeg syns det er synd, når hun vet at vi har hatt det ganske tøft og nå opplever at det går bedre, at de som skal være våre beste støttespillere motarbeider oss. 

[mingus]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg blir helt matt over sånne klokkenazier, babyer eksisterte i tusener av år før klokka ble oppfunnet. MEN, det er slettes ikke greit å ta seg til rette med andres baby. Foreldre er i sin fulle rett ril å slite seg ut på rurinemas.

Anonymkode: 7443d...29d

Vel, voksne hadde ikke jobb, klokke og hverdagen å forholde seg til for tusen år siden heller, så du skjønner vel hvorfor mange av oss er klokkenazi nå til dags?

Uansett. Min mor fikk oss på 70 og 80 tallet, og hun skryter alltid uhemmet om hvor flinke foreldre vi er, hvordan vi finner ut ting selv, så flotte barna er, og påpeker aldri feil! Hvorfor kan ikke svigers gjøre det samme? Er det bare mangel på folkeskikk? De er yngre enn min mor. Mannen min har sagt fra før mange ganger, men det ender opp i dårlig stemning så vi blir sendt hjem for å være uenige. 🙂

[AnonymBruker]

Har du prøvd å bare parkere henne? Å forklare og argumentere kan virke mot sin hensikt overfor enkelte mennesker. 

- Du har oppdratt dine, vi skal oppdra denne.

- Vi gjør det som er best for oss.

- Jeg hører det, men nå blir det slik.

Anonymkode: ef6f2...9af

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lurt å skille det å oppdra et barn og det å komme seg gjennom første året med en baby. Man må jo få prøve og feile som førstegangs. Er sikker på at din svigermor gjorde akkurat det samme på flere ting.

Kjenner godt igjen situasjonene du beskriver. Hatt det helt likt her. Min svigermor mener godt, men hun bryr seg null niks og nada om hva jeg sier hun må gjøre med barna våre. Hun har brent sin egen bro dessverre, for om vi trenger barnevakt går vi heller for mine foreldre som første valg.

Nå er barna mine 6 og 9, så ting er mye lettere. 
Men da de var små var det værre. Hun ville legge de når hun selv ville. Kunne ikke legge minsten når han var så blid og fornøyd. 2 åringen var da overtrøtt deluxe. Og hadde holdt på til kl 2 om natta. Null problem i følge henne. Værre for oss som måtte ha etterdønningene av dette i flere dager. 
 

Jeg valgte å ignorere mye av det ho kom med. Jeg mater min baby når han er sulten og legger han når JEG hører han er trøtt! Så ble ting bedre etterhvert. 
Tipper og håper det blir slik for deg også når babyen blir større.

 

Anonymkode: c35fd...ef8