Gå til innhold

Små barn som "vandrer" med maten sin


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg synes også det er veldig viktig å sitte ved bordet når vi spiser. Dattern min er 1 1/2 år og den "regelen" har vi hatt hjemme helt siden hun begynte å spise selv. Hun reagerer ikke på dette og har rett og slett ikke merket det, for små barn infinner seg rett og slett med noe som er en vane. Har også spesielt tenkt på det at hun kan få ting i halsen og vil derfor ha kontroll på henne når hun spiser.

Når det er sagt så er jeg ikke på noen måte "streng". Tror ikke jeg ville løftet datteren min strengt bort og sagt "sånn gjør vi ikke!" hvis hun slikket på vinduet når vi var på besøk. Så små barn forstår rett og slett ikke irettesetting ennå. Det gjelder å ta det med det gode. Løfte henne forsiktig bort og forsøke å fokusere oppmerksomheten på noe annet. (Selvfølgelig ler jeg ikke av sånnt heller da! Prøver bare å lage minst mulig vesen av det).

Og mitt tips når barnet ditt blir større: istedenfor å være streng og forsøke å få henne/ham fra å lage fingermerker på vinduene og sånn. Gjør som noen andre foreslo her, bruk en glassklut og tørk det vekk om kvelden. Det gjøre jeg også. Kan ikke bruke masse tid og krefter på å holde det ryddig den lille stunden før leggetid, venter til datteren har lagt seg.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ungene mine fikk aldri gå rundt i huset med mat i hånden. Spising foregår ved bordet og ikke rundt omkring.

Husker engang jeg hadde besøk av en venninne og datteren. Datteren lå i sofaen og spiste sjokolade. Sofaen var full av sjokoladeflekker - det var til og med flekker langt oppover veggen - noen flekker gikk aldri bort. Jeg blir så paff når foreldrene lar ungene sine gjøre slik uten å gjøre noe med det - hadde mine unger oppført seg sånn så hadde jeg aldri gått på besøk til folk.

Skrevet

For det første skjønner barn på nesten 2 år godt et nei. om Vesla slikket på vinduet ville jeg sagt nei, og hun ville skjønt det. Ville ikke sagt nei bare av hensyn til husverten, men jeg ønsker ikke at jenta skal få i seg alt som har vært på fingrene til de som har tatt på glasset før heller :overrasket:;):ler:

Ellers praktiserer vi stort sett spise ved bordet, men det har ikke vært noen bevisst strategi, og jeg aner ærlig talt ikke hva jeg gjør borte, har ikke tenkt på det. Må visst tenke etter. Generelt syns jeg at middag, brødskiver og annen "mat-mat" spises ved bordet. Blir litt verre når vi beveger oss over på boller, kaker og ting som serveres i sofa. Vesla har ihvertfall lett for å skjønne forskjell på å sitte i stolen ved kjøkkenbordet og å være "ferdig". Verre er det å sitte i sofaen og skjønne at man må være ferdig om man går ned - kakene er jo fremdeles rett for nesa på henne på salongbordet. Så der er vi nok slappere. Vil man ha det klinisk rent og at barna skal sitte pent ved bordet, er det nok derfor en god ide å spise alle måltider inklusive kakene ved kjøkkenbordet når man har småttiser på +/- 2 år på besøk.

Skrevet (endret)

Her hos oss spiser ungene på kjøkkenet eller ved spisestuen når vi har gjester (og ellers også). Jeg lar ingen av ungene gå rundt i huset og spise mat - ikke de voksne heller for den sags skyld! Når vi har gjester med unger synes jeg ikke det er ok om de går rundt i huset og griser til med det vi serverer! Men det pleier ikke å bli noe problem synes jeg. Og jeg tåler jo at små barn mister ned på gulvet og griser på bordet, det gjør jo min jente også. Ser jo ikke ut verken på gulvet eller bordet enkelte ganger! Men ingen får grise med kaker oppi sofaen det synes jeg er helt unødvendig! Og det er jo greit å ikke servere det som griser aller mest når man venter små gjester! Blåbærsyltetøy o.l kommer f.eks ikke på bordet da :ler:

Men man må jo ikke glemme at unger er unger heller da!

Endret av Charmina
Skrevet

Hvis barnet ikke sitter med bordet tas maten bort.. enkelt og greit. Er man konsekvente nok forstår barnet dette etterhvert. Vil jeg ha mat så må jeg sitte. Det er faktisk ikke verre enn det.

Foreldre som prøver å bortforklare at deres barn ikke sitter i ro men tusler rundt over hele huset fordi de er så liten eller bla bla , har eller vil snart få et gedigent bortskjemt-problem å slite med ;)

Skrevet

Jenta mi sitter ved bordet og spiser.Avogtil flytter jeg maten hennes ned på stuebordet.Eller vi spiser nesten bestandig i stua,da vi ikke har spiseplass på kjøkkenet.

Det er bare brødmaten jeg avogtil flytter.Hun er 2 år,og jeg lar henne ikke få lov til å gå rundt med maten når vi besøker folk.

Hun er stor nok til å få vite hva som er lov hjemme og ute.Jeg hadde aldri tillatt at hun griset med maten hos andre.

Men jeg er ikke den aller strengeste hjemme,vinduene er fulle av fingermerker.

Og stua full av leiker,slik blir det i ei toroms leilighet.

Jeg vasker heller når hun er i barnehagen.Barna må få lov til å bevege seg hjemme.

Skrevet

Mat spises ved kjøkkenbordet, er vi borte (som f.eks i Skjønnhetens dal) ser jeg også an hvordan eierne er. Jeg lar ikke Ida dra i gardinene, selvom eierne sier det er greit, det er ikke lov hjemme og ikke lov på besøk. Det er heller ikke lov å slikke på ruter... men om Ida vil ha en banan til Barne- TV får hun den i godstolen sin, men da må hun sitte å spise der.

2-åringer skjønner mer enn de fleste foreldre tror.

Skrevet
Egne grenser i eget hus. Jeg ville krev at barn satt i ro når de spiste i mitt hus uansett. Synes det er en uting med barn som ikke sitter i ro når de spiser, jeg hadde i hvert fall ikke giddet å vaske hele huset fordi de skal få viljen sin.

Enig! Dette lærte jeg som barn og har tenkt å videreføre til mine. Problemet er at foreldre som ikke gidder å sette grenser for barna sine, gjør de en bjørnetjeneste. For det er ungene som etterhvert blir mislikt for dårlige manerer, mens det er foreldrene sin skyld at de har blitt sånn. Barn blir også tryggere og mer fornøyde på sikt av å ha faste rutiner, også for måltidene.

Skrevet

Mange fine tilbakemeldinger trådstarter fikk her.

Skjønner godt hva hun mener. Har hatt en veldig lignende sistuasjon her med min svigerinne og hennes barn. Hun lot dem rett og slett gå rundt i leiligheten vår med brød med gulost, selv om jeg forsøkte å protestere på det.

Forleden dag sprakk jeg. Da hadde jeg funnet den n'te ostebiten på rommet til 10 åringen min (som ALDRI får ta med mat bort fra spisebordet). Da sa jeg fra til mannen min at det var uaktuellt at søsteren hans skulle la ungene sine gjøre som dem vil her. Her er det våre regler som gjelder. Mannen gliste av dette. Han er jo ikke vandt til små unger heller så han aner jo ikke det kvidder virker det som (ikke far tl 10 åringen min).

MEN jeg hadde et "våpen" i bakhånd. Smørflekkene i stoffsofanen som han er så glad i. Da han oppdaget dem, fikk pipa en annen lyd. Jeg må inrømme at jeg fremdeles ikke har fjernet disse. Han skal få se på dem en stund til, så er jeg sikker på at han skjønner.

Vi venter barn vi også hvert øyeblikk som helst nå. Jeg kommer til å kjøre stram linje på at mat spises ved bordet, går man fra bordet er man ferdig med å spise rett og slett..

Skrevet
Jenta mi sitter ved bordet og spiser.Avogtil flytter jeg maten hennes  ned på stuebordet.Eller vi spiser nesten bestandig i stua,da vi ikke har spiseplass på kjøkkenet.

Det er bare brødmaten jeg avogtil flytter.Hun er 2 år,og jeg lar henne ikke få lov til å gå rundt med maten når vi besøker folk.

Hun er stor nok til å få vite hva som er lov hjemme og ute.Jeg hadde aldri tillatt at hun griset med maten hos andre.

Men jeg er ikke den aller strengeste hjemme,vinduene er fulle av fingermerker.

Og stua full av leiker,slik blir det i ei toroms leilighet.

Jeg vasker heller når hun er i barnehagen.Barna må få lov til å bevege seg hjemme.

Men det går da an å bevege seg uten å skitne til alt rundt seg. At barn slikker på vinduene har jeg aldri hørt om - jeg hadde aldri tillatt at ungene mine gjorde noe sånt. Det går an å ha unger uten at hele huset ser ut som en slagmark. Mine unger har heller aldri fått slenge rundt seg med leker i stuen - det går an å ta inn en leke om gangen - de andre har måttet være på rommet. Mulig jeg har vært streng - men det er slik jeg selv er oppdratt og det er slik jeg har ønsket å ha det selv.

Skrevet

Ungene hat alltid sitetved bordet og spist.

Helt fra de kunne sitte i en tripp trapp stol.

Kjøkkenbord og gulv har ikke sett ut,

men det er fort gjort å støvsuge gulvet og vaske over bordet.

Jeg har tørket hender og fjes før de har kommet ned fra stolen.

Dermed bare søl på kjøkkenet.

Slik gjorde jeg, ikke for å slippe smuler i hele huset,

men for å lære dem gode vaner.

Kommer det besøk, sier jeg ifra -m,ens foreldrene er der

- at i dette huset gjør vi slik og sånn.

Vil ikke deres barn spise ved bordet, ikke noe mat.

tilslutt sitter de ved bordet og spiser.

Kake og kaffe tar vi og ved kjøkken-bordet.

Da kan ungene gå til og fra, men skal de ha kake, må de sitte ved bordet og spise, og vaske hender etterpå.

Og maten er ikke spist opp før den er svelget.

Fingermerker har jeg på vinduer og veranda-døren oppover i trappen og..ja...

men smuler og sjokolade-klin det får re på ett rom. Kjøkkenet.

Aldri noen foreldre som har reagert. De har vel heller snappet opp en lærdom.

Ingen barn som "ikke vil hit".

Her er det som regel mange barn,

og selv om jeg ennå har denne grensen -og andre bl.a. inne og ute-stemme...

så lurer mange foreldre på hva jeg gjør, for ungene elsker å være her!

Men ungene vet hvor de har meg og husets regler.

Er de kule så kan jeg og være kul.

Godteri serverer jeg ikke. Da blir unger ofte litt hypre.

Til trådstarter:

hvert sin familie har sine grenser.

Du har dine.

Legg til rette så dine grenser kan følges. Familie og venner godtar det.

Tenk over hva du serverer.

Ikke bruk stuen hvis det er små barn, sitt på kjøkkenet.

Foreldre kan ha ungen på fanget hvis de/du ikke har stol.

evt kan et barn sitte på knærne, eller på flere puter.

Ha en våt klut liggende ved foreldrene.

lykke til

klem ceca ;)

Skrevet

Det er da helt normal folkeskikk å sitte ved et spisebord/kjøkkenbord å spise mat?! Ja, vi er to voksne som alene spiser middag i stuen - men med barn i huset er det ikke nakk om! Dette har ikke bare med renhold å gjøre eller at man ikke tåler smuler rundt i huset - det handler om normal oppdragelse av barn. Mat spises ved bordet, ferdig med det!

Når det gjelder kaffemat, kaker etc som ofte serveres ved stuebordet og sånn, så forstår også barn forskjell på det og en osteskive eller annen mat. Det kommer an på foreldrene det.

Og i eget hus, egne regler - jeg hadde ikke akseptert at andres unger gjorde som de ville. Men nå har jeg også erfart at foreldre er svært flinke til å si fra om sånne ting da. Og også gi tips om at "det glasset er for fullt, h*n komme til å søle" - "ikke kjeks med sjokolade i" - "ikke syltetøy på skiven, ost holder" og sånn som vi ikke alltid tenker på som ikke har en topåring i full fart rundt i huset til vanlig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...