Små barn som "vandrer" med maten sin

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om små barn som får lov av foreldrene sine til å gå rundt med brødskiva og andre spiselige ting? Og hva synes dere om at foreldrene ser på det som en selvfølge at det også skal gjøres når dem er borte hos andre?

Det er jo langt i fra greit å få smør eller sjokolade smurt over møblemanget sitt, eller finne brådbiter rundt om kring når andre har vært på besøk.

Dette skjedde meg for et par dager siden. At foreldrene skjønnte at jeg ikke likte det dette var helt tydelig. Og da fikk jeg jeg denne kommentaren "det må dere bare venne dere til nå som dere også får en liten en i hus"..

Jeg ble helt paff og satt ut. For meg er det en selvfølge at barna skal sitte rolig og spise, ikke vandre rundt. Og klarer dem ikke sitte rolig, så blir maten tatt bort. Sånn gjorde jeg det med eldstemann og sånn har veninnene mine også gjort det med sine barn.

Nå må jeg gå over stoffsofan og puffene våre og få dem rene pga. smørfingre, samt at altandøra må vaskes pga. barnetunge som sleika den (noe foreldrene syntes var grøsselig morsomt)...

Hvordan reagerer man på sånnt noe når dette er nermeste famlie?

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg gruver meg litt til babyen vår blir så stor at han begynner med brød og annen mat. Han MÅ jo sitte mens enkelte andre får gjøre som dem vil.

[Gjest Også mor]

Egne grenser i eget hus. Jeg ville krev at barn satt i ro når de spiste i mitt hus uansett. Synes det er en uting med barn som ikke sitter i ro når de spiser, jeg hadde i hvert fall ikke giddet å vaske hele huset fordi de skal få viljen sin.

Om de ikke kan spise mens de sitter i ro så er de ikke sultne.

[Nanella]

Det er som min svigerinne sier, serverer du kjeks med sjokolade må du regne med litt gris. Og det er sant. Nå er tulla mi så stor at hun får litt i hånden innimellom og smuler på gulvet er det her hele tiden. Jeg kunne støvsugd to ganger om dagen.

Jeg sa også det før jeg fikk barn at det skulle spises ved bordet og ferdig med det...

Jeg ar på besøk idag med tulla mi, der fikk vi servert sjokoladekake og det var ikke bare bare og holde det på bordet. Maren kastet det på gulvet og rev ned når hun fikk sjansen, da må man jo bare prøve så godt man kan og samle sammen, men pent var det ikke etter oss. Hva skal jeg gjøre da? Spørre om å låne støvsuger? Nei, hun jeg var hos sa jo bare at hun tok det etterpå- det er jo litt slik det blir med barn og jeg har ikke med stol hun kan sitte i overalt heller liksom.

Jeg prøver jo å begrense søling når vi er borte, men er lettere sagt enn gjort.

Men for all del, får du en unge som bestandig sitter stille og putter alt i munnen så er du jo heldig. Lykke til

[Gjest også mor]

Nå er det jo forskjell på å grise der man spiser og å gå og bære maten rundt i hele huset da.

Har aldri opplevd det som noe problem.

[Mrs. K]

Hvis andres barn gjør noe her hos oss som våre barn ikke får lov til sier jeg bare at "her i huset gjør vi sånn og sånn". Jeg har aldri opplevd (har ikke gjort det så ofte når foreldre var til stede) at noen har sett skjevt til meg eller har blitt sur.

[Gjest Gjest]

Da jeg var barn så lærte vi å oppføre oss bedre når vi var besøk enn når vi var hjemme. Og vi var ikke store før vi lærte det heller. Og jeg er ikke så gammel, i midten av trettiårene. Hvorfor skulle ikke dagens barn lære det oså?

[Gjest Piper]

En sak er at du ikke liker at de går rundt med maten, for det kan jeg forstå. Men når du mer eller mindre irriterer deg over at barnet sleiket på ruten, og at du måtte vaske, sluttet jeg å forstå deg. Hva gjør det at du måtte vaske litt? Selvfølgelig er det

Bor det virkelig barn hos deg, og ser det slik ut? Eller er det så rent og pent, at en kan begynne å lure på om det er et hjem for barna også?

Ingen dør av å måtte vaske litt etter barna, men har en ikke lyst til det skaffer en heller ikke barn. Ei heller inviterer folk med barn.

[Gjest Gjesta]

Når man spiser mat, skal man sitte fint ved bordet og spise, til man er ferdig. Når man har småprinsesser på besøk, fex de som bor i Sinnsroens allè og som bare er to år gamle, og man serverer kjeks med eller uten sjokolade, må man regne med å finne frem både støvsugeren og "køppetvøgå" etterpå. sånn er det med barn

[Gjest Gjest]

Jeg mente ikke at det var så ille å måtte vaske vinduene, MEN at foreldrene faktisk kunne gjort noe annet enn å le av det. Selv ville jeg ha tatt barnet mitt bort fra vinduet og sagt "nei, sånnt gjør man ikke". Og ja, serverer man ting så skal også barna få av det. MEN det gir ikke foreldrene noen rett til å la barnet surre rundt og kline til. Smuler er nå en ting, men klin er noe annet.

Skjønner ikke helt hvordan folk kan få seg til å gjøre sånnt hjemme hos andre. Det er jo å ta seg til rette. Det er jo på høy tid at et barn på snart 2 år lærer seg at mat det sitter man og spiser på en stol. Sjokoladen ble regelrett puttet i hånden på ungen som bare gikk rundt og griste med den. Spiste ikke på den.

Det handler vel også litt om å lære ungene folkeskikk skulle jeg tro?

Da jeg var liten var det ikke snakk om at vi fikk lov til å oppføre oss på den måten der. Vi lærte helt klart at man oppførte seg anderledes når man var borte på besøk enn hjemme.

[La Guapa]

Hei.

Jeg er helt enig med deg i at ungene skal sitte når de spiser.

Vi var veldig strikse på det FØR vi fikk barn.

Nå er detr imidlertid sånn at når LilleGull er borte på besøk og de ikke har høystol til henne er det veldig vanskelig å få henne til å sitte pent ii sofaen UTEN å støtte seg med klissefingrene sine.

Den lille hånden vil nedpå putene innimellom når hun strekker seg etter noe.

Det er nesten bedre at hun får kjeks som ikke klisser og at hun får gå litt og se på ting.

Hun vil helst kjenne og ta på alt.Jeg har måttet lære meg til å skille mellom det som kan ødelegges og det hun kan få utforske.Det går jo ikke an å si "nei" absolutt hele tiden.Hun er en nyskjerrig type som vil finne ut av ting.

Mine vindusruten var alltid helt blanke.

Nå er det klattemerker bortover HELE verandadøra.

Ingenting er som å se på kattepusen på lekeplassen mens tunga slikker over hele ruta

Jeg tar en rassia en kveld i uka og fjerner merkene med glasspuss.

Jeg er et petimeter (med barn).

Jeg har lært meg til å tåle rot og å tåle at jeg har et lite menneske i utvikling i huset.

Det betyr ikke at hjemmet mitt er helt bomba hver kveld...men det likner innimellom

Jeg tror du vil finne ut at innimellom er det viktigere med en fornøyd liten snørrunge i armkroken med boka si, enn vinduer uten flekker på!

Jeg tenkte akkurat som deg..og har måttet fire på krava.

Klem fra Mamma-Guapa

La Guapa

[Gjest gjest1]

Er enig i at med barn må man tåle både rot og søl. MEN! Jeg synes ikke det er greit at barn vandrer rundt med maten. Ikke så mye for sølet sin del, det kan jeg overleve. Men småttiser med munnen full av mat og litt ustø koordinasjon er en farlig kombinasjon! Jeg har opplevd å nesten miste min minste pga kvelning, og det er en opplevelse jeg ikke unner noen!

[Gjest Gjest]

Bare et lite tips: Av og til kan det være lurt å tenke på hva man serverer gjestene sine. Det er feks mer praktisk å servere vafler (uten syltetøy og smør) til de aller minste enn sjokoladekake og tørre kjeks som smuldres ut over hele gulvet og sofaen.

[Gjest filosofia]

Skinnmøbler. Ingen over ingen ved siden.

[Gjest LoisLane]

Vi er strenge på at spising foregår på kjøkkenet, det gjelder også gjestene våre. Det hender nok at de får litt å kose seg med på stua, men da må de spørre om lov, og klissete saker/ mat er uaktuelt. Spiser de potetgull e.l. og søler, må de (prøve) å støvsuge etter seg.

Som nevnt før, dette har med folkeskikk å gjøre, en verdi jeg setter svært høyt i barneoppdragelsen.

Nå kjenner jeg at noen snart kaller meg KG-mor... Jeg gjør ikke alt perfekt, men akkurat dette er viktig for meg, og det GÅR an å håndheve hvis man bare vil.

[Gjest Gjesta]

Bare et lite tips: Av og til kan det være lurt å tenke på hva man serverer gjestene sine. Det er feks mer praktisk å servere vafler (uten syltetøy og smør) til de aller minste enn sjokoladekake og tørre kjeks som smuldres ut over hele gulvet og sofaen.

←

Lurt

Skinnmøbler. Ingen over ingen ved siden.

←

Lurt

[Gjest Gjesta]

Hjemme hos oss skal alle sitte ved bordet når de spiser. Man må regne med at små barn griser når de spiser, derfor har jeg vært streng på at barna skal sitte i ro ved kjøkkenbordet når de spiser. Ingen får løpe rundt med mat i hendene her i huset.

Større barn sender jeg på gjestebadet for å vaske hendene både før og etter maten, små barn får utdelt klut

Hva folk gjør hjemme hos seg selv får de selv bestemme, men hos oss gjelder mine regler.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Må nok belage deg på mye vasking! Slik er livet med unger, og vi kan ikke ha det så rent og ryddig som vi hadde det tidligere. Men når vi spiser så spiser vi, og da skal alle sitte ved bordet helt uten leker. Og når vi er ferdige så er vi ferdige. Foreldre som lar det gli ut med dette får ofte veldig urolige måltider, veldig lange måltider og mat sort sett overalt. Barna spiser dårligere og blir fortere sultne igjen. Mye mer jobbing enn å innføre greie kjøreregler fra starten av. Det går fint an å få det til uten å være streng, men man må være konsekvent, hver gang! La dine regler gjelde også når du har gjester.

[Gjest Gjest]

Hvis andres barn gjør noe her hos oss som våre barn ikke får lov til sier jeg bare at "her i huset gjør vi sånn og sånn". Jeg har aldri opplevd (har ikke gjort det så ofte når foreldre var til stede) at noen har sett skjevt til meg eller har blitt sur.

←

Men jeg tror det er mye lettere for de som selv har barn å kunne si at det er regler i sitt eget hjem, også for besøkende barn. Vi barnløse blir alltid møtt med kommentaren om at "du har jo ikke barn, det er sånn barn er" osv.

Men da jeg var barn selv hadde vi strenge regler for hva vi fikk lov til å gjøre når vi var borte. Vi fikk ikke lov til å løpe rundt å ta på alt mulig. Og det er ikke så lenge siden jeg var barn, jeg er i dag 25 år. Har virkelig tidene endret seg så mye?

Det er da snakk om høflighet, er det ikke? Det verste er når foreldrene sitter og ser på mens ungene deres ødelgger andres ting, uten å gripe inn.

Det er greit at man har egne regler hjemme, men det er kanskje lettere å overholde vanlig høflighet ut, hvis barna er vant med å ha noen regler hjemme også?

Jeg ser heller ikke noe galt i å hjelpe til hvis ungen har sølt, eller kanskje tom tilby seg å erstatte deler av cd-samlingen som ble trampet i stykker?

[Gjest Gjest]

Absolutt ikke greit. Mat skal spises ved bortet. Begynner de å vandre, fjernes maten til de setter seg igjen. Jeg går heller til det skritt å bli "upopulær" og "streng" enn å måtte skure halve huset etter å ha hatt besøk

[Gjest Gjesta]

Men jeg tror det er mye lettere for de som selv har barn å kunne si at det er regler i sitt eget hjem, også for besøkende barn. Vi barnløse blir alltid møtt med kommentaren om at "du har jo ikke barn, det er sånn barn er" osv.

←

Det har du nok rett i, men da får man bare bite tennene sammen og ikke bry seg