Dere som hater lekser..

[AnonymBruker]

Husker lekser som en veldig fin ting. To foreldre som var engasjert, og kreative. Alltid tid og oppmerksomhet. "Ubegrenset" budsjett på utstyr, penner, og alt som kunne gjøre læring gøyere. Det ble brukt tid på det vi ikke forstod godt nok på skolen. Det var høringer før prøver. Og mye mer. 

Vi er tre søsken. Som endte opp med hver vår mastergrad innen ulike retninger, og god stilling. Så var aldri snakk om å dytte noen i en bestemt retning. 

Anonymkode: 9b534...e82

[AnonymBruker]

Husker lekser som gørr kjedelig, og pleide ikke å gjøre dem med mindre det ble oppdaget. Har seks års høyere utdanning i dag, og er barn av foreldre med doktorgrad.

Jeg er heller for heldagsskole og leksefri fritid. Slik som det er nå skaper det frustrasjon både hos sterke og svake elever, og det fører til sosiale forskjeller mtp hvem som har foreldre som kan hjelpe til, følge med og så videre.

Anonymkode: e0a17...43f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slet dere på skolen selv? Har inntrykk av at ressurssterke og smarte unger ikke slår seg vrange på lekser i samme grad som faglig svake barn ? 
 

Også mistenker jeg at mange foreldre snakker skolen og lekser veldig ned, dermed lærer barna å hate lekser også… 

Anonymkode: e0b58...9e2

Nei, jeg gjorde alltid leksene mine og fikk greie resultater uten leksehjelp. Vokste opp i et veldig ressurssvakt hjem. 

Vi er to høyt utdannede med mastergrad. 
 

Vårt barn har alltid, og ligger fortsatt godt foran snittet/i øvre sjikte faglig. Og på noen områder bedre enn forventet for alderen. Foreløpig iallefall.

Jeg er mot lekser etter skoletid, og tradisjonelle lekser. 

Endret 4. mai 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

For min del avhang det mer av hva slags lærer vi hadde. Vi fikk ny klasseforstander hvert år på barneskolen, og de var ganske forskjellige. De årene vi hadde en lærer som ga lekser jeg opplevde som meningsløse, var jeg sur og kranglete og ville ikke gjøre lekser. Mens de årene vi hadde en lærer som ga lekser som gikk ut på at vi skulle fullføre det vi hadde begynt på i timen, gjorde jeg lekser med et smil. Et år hadde vi en lærer som ga oss lekser fra det neste kapittelet i boken, altså et kapittel læreren ikke hadde forklart på tavlen enda, og da husker jeg det var mye klaging blant elever og foreldre. 

Anonymkode: 8533f...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er iallefall ingen regel! Jeg var selv skoleflink, foreldrene mine er begge ingeniører. Og ettermiddagene med lekser får jeg helt vondt i magen av å tenke tilbake på. Så sinnsykt mye skrik, trass og raseri. 

Jeg var sterk i de fleste fag, og usedvanlig god i språkfagene. Fikk spesialoppgaver av lærerne på skolen, og annerledes leselekser enn de andre. Og det gjorde meg bare enda mer rasende. Jeg hatet lekser som pesten selv. Det var aldri vanskelig, jeg var bare vanvittig skolelei allerede i første klasse. Har aldri slitt i et eneste fag, jeg bare hatet alt sammen. Og nå, 20 år senere har jeg egentlig nøyaktig de samme følelsene for blant annet matematikk. Jeg skjønner det godt og tar det fort, men å sette meg ned med det tar hele livsgnisten så til de grader ut av meg.

Anonymkode: 0cbef...237

Jeg var også relativt skoleflink, og hatet lekser! Tror det var en kombinasjon av å ligge foran faglig og bli lei av repetisjon i det uendelige, og å streve litt med koordinasjon og håndskrift, og at det derfor var slitsomt å skrive lange tekster for hånd. Fikk mange klager på skrifta selv når jeg synes jeg hadde tatt meg sammen og prøvd å gjøre det litt tydeligere. Foreldrene mine passet på at jeg alltid gjorde leksene som barn, men noen ganger var det med gråt og tenners gnissel! 

Anonymkode: 0ae23...b07

[AnonymBruker]

Jeg hatet lekser i barneskolen, men likte det når jeg begynte å få karakterer fra ungdomsskolen. Det var min motivasjon.

Har i dag mastergrad, samt 1,5 år av annen bachelor.

Har en 2.klassing som ikke alltid liker å gjøre lekser. Det slurves, gjøres fort, har ikke ro og tid i kroppen til å gjøre ting nøye.

Er ikke faglig sterk i lesing, skriving eller matte. Men lærer en del på skolen, for han forteller meg ting han har lært.

I dag var en slitsom dag å gjøre lekser på, men vi kom igjennom. Andre dager går det veldig fint.

Faren har også mastergrad.

Vi snakker ikke ned skolen. Prøver å innprente at alle må gå på skole, alle må gjøre lekser, og at det er viktig. Gjør man leksene sine kan man høste fruktene som voksen. Vet ikke hvor mye som går inn 😁😁

Anonymkode: 20c09...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Slet dere på skolen selv? Har inntrykk av at ressurssterke og smarte unger ikke slår seg vrange på lekser i samme grad som faglig svake barn ? 
 

Også mistenker jeg at mange foreldre snakker skolen og lekser veldig ned, dermed lærer barna å hate lekser også… 

Anonymkode: e0b58...9e2

Er barnet veldig flink og tar ting lett så går det fort og greit å gjøre lekser naturligvis. Men et barn som sliter med konsentrasjonen  og bruker laaaaang tid på alt vil begynne å hate lekser ganske raskt. Det er ikke alltid bare å ta seg sammen når tusen tanker flakser i hodet og kroppen er lei av å sitte etter en lang skoledag. Jeg syntes det er naturstridig å tvinge barn til stillesitting dagen lang.  

Anonymkode: 48e07...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Slet dere på skolen selv? Har inntrykk av at ressurssterke og smarte unger ikke slår seg vrange på lekser i samme grad som faglig svake barn ? 
 

Også mistenker jeg at mange foreldre snakker skolen og lekser veldig ned, dermed lærer barna å hate lekser også… 

Anonymkode: e0b58...9e2

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i teorien din. Jeg var skoleflink selv, og har universitetsutdannelse.

Barnet mitt er også skoleflink, men han virkelig hater lekser og har alltid gjort det.

De første fire årene var det en kamp hver dag. Nå (5. klasse)  har vi kommet til et punkt der han tar ansvar og setter seg ned med leksene av seg selv, og han stresser seg veldig opp hvis han ser at det blir vanskelig å finne tid til dem. Men vi har fremdeles en kamp de dagene det er noe med leksene som lugger - ikke nødvendigvis at de er vanskelige, men at han finner et eller annet i en formulering eller instruksjon som han kaver seg opp over.

Jeg opplever ikke at problemet er at han sliter, som du tror, men heller det motsatte - at han er perfeksjonist og redd for å gjøre feil eller ikke gjøre det bra nok.

Anonymkode: fa116...180

[AnonymBruker]

Mitt barn hater lekser. Jeg forstår ham godt, synes hele konseptet er tullete. Jeg sier ikke det til ham, forsøker å omtale det positivt og gjøre leksene lysbetont, men han plukker vel sikkert opp holdningen likevel..  Så den delen stemmer for så vidt her. 
Han er helt midt på treet faglig, utmerker seg lite hverken ène eller andre veien.

Selv var skoleflink, er godt utdannet, akademisk anlagt og er vel så kalt «ressurssterk». Så den delen av påstanden din stemmer ikke.

Anonymkode: e868e...6bf

[AnonymBruker]

Jeg var ressurssterk nok til å få gode karakterer (5 og 6) selv om jeg ikke orket å gjøre lekser. Aldri hatt overskudd til det, viste seg jo at jeg var syk i senere tid, men jeg har alltid hatt et godt hode. 

Min venninne som jobbet og øvde i timesvis med gode studieteknikker slet mye mer. Jeg tror mye handler om flaks når det gjelder hvor fort man lærer og hvor mye forståelse man har. 

Og før jeg blir tatt for dårlige skriveferdigheter; jeg har fått kognitive problemer i senere tid pga medisinering. 

Anonymkode: 58850...29f

[AnonymBruker]

Jeg var faglig sterk og hadde null problemer med hverken skole eller lekser. Gjorde lekser med stor iver med en gang jeg kom inn døra hjemme. Fikk vi ukelekser var de som regel ferdig på mandag.

Sønnen min er også faglig sterk, men har hatet lekser fra dag 1. Jeg har nå også begynt å hate lekser pga alt styret med å få ham til å gjøre dem.

Anonymkode: 9ad6e...08b

[AnonymBruker]

Tja, vi foreldre har master og phd. Det flyter over med bøker i huset, vi fremsnakker skolen og var selv skoleflinke. Likevel var lekser et mareritt spesielt de første årene med ene barnet. Han var rett og slett ikke moden for skole og lekser så tidlig. Etter skoledagen var han klar for lek, ikke mer stillesitting. Nå på slutten av barneskole er han på topp i sin klasse i de fleste fag, får mer avanserte matteoppgaver etc. 

Jeg synest lekser er en uting spesielt de første årene, kunne eventuelt hatt en kort leselekse.  Min mening er at skolen skulle hatt mer rom for læring gjennom lek.

Anonymkode: b6563...0d0

[AnonymBruker]

Her har de leksehjelp på mellomtrinnet, men leksene gjøres ferdig hjemme om barnet ikke rekker å gjøre det på skolen. Jeg har bachelor og 2 år med videreutdanning innen mitt fagfelt. Jeg slet på skolen og gjorde aldri lekser, fikk heller ikke hjelp til det hjemme. Var veldig bevisst på å følge opp lekser fra 1 klasse og oppover for å innarbeide gode rutiner og føler at det går ganske bra, helt klart dager der motivasjonen er på bunnen men de blir gjort!

Anonymkode: d3b9a...432

[AnonymBruker]

Nei, helt motsatt. Skolen var så lett at jeg ikke så poenget med å trene på noe. Det var mer enn nok å bare følge sånn halvveis med i timen, også bare tok jeg prøvene på sparket. Jeg fikk 4-5 uten å prøve, og så inget poeng med å gå for noe mer.

Og jeg hadde rett.

Anonymkode: 8d9cc...aa2

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i denne påstanden. Eldste barnet mitt på 11 år har siden første klasse vært en av de som er faglig sterkest på kullet. Derimot har han også alltid hatt utfordringer sosialt. Lekser var de første årene en kamp. Det har blitt bedre, og til tross for at han nå gjør leksene uten problem så synes han fortsatt at det er noe gørr. 

 

Anonymkode: 745e7...2db

[AnonymBruker]

Jeg ser det på ei venninne at hun ubevisst gjør leksene til noe negativt. Hun er egentlig for lekser, men leksesituasjonen blir til noe negativt og stressende. Det preger barna. Hun har fagbrev i et estetisk fag.

Anonymkode: 5d3ce...e84

[AnonymBruker]

Eg likte lekser som barn (stort sett), var fagleg sterk og har høg utdanning. Mannen likte ikkje lekser som barn, men var fagleg sterk og har høg utdanning. Ungane våre hatar lekser, det er sinne og tårer, men dei er  fagleg sterke (det er berre så kjedeleeeeg). 

Anonymkode: c95ca...2c9

[AnonymBruker]

Jeg slet ikke på skolen selv. Jeg var faglig dyktig jevnt over og likte skolearbeid godt. Jeg har en sønn med autisme og det var med han jeg begynte å være imot lekser. Datteren min er som meg - faglig sterk - men jeg er imot lekser for alle, både de som sliter som min sønn og de som ikke gjør det som min datter. 

Anonymkode: 68c10...8f6