Dere som samsover lenge

[Mumia]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan i all verden får dere det til? Har dere bare rolige medgjørlige unger?

Har hatt ettåringen en del i sengen vår pga. sykdom, roer seg ikke i egen seng, m.m. Men det er så sinnsykt irriterende. Om hun våkner når vi voksne legger oss eller våkner om natta og ikke er trøtt nok er det et styr med sparking og pirking/kloring. Det er jo umulig å få god søvn 😬

Anonymkode: e6c84...496

Går seg til, gi det ett år til he he. Ha sengen hennes ved siden av deres. 

[AnonymBruker]

Vet dere hvordan barn som sover med sine foreldre oppfører seg når dem skal overnatte hos andre? Det er mareritt, hadde ei som sover med moren sin og jeg fikk ikke en eneste minutt søvn den natten pga at hun savnet moren og ville ligge ved siden av hu.  Hun andre som også sov her og min datter koste seg og sovnet. Endte med at kl 05 måtte moren hente dattera. Hun måtte også droppe overnatting på skolen pga det.

 

Anonymkode: 085eb...d45

[Tjoheiii]

Jeg var en av de som IKKE skulle samsove, det var hvertfall sikkert😅 endte opp med å samsove med sønnen min i 2 år. Da måtte han og pappaen forvises til barnerommet ettersom at lillesøster ble født og det ikke var plass til alle fire i senga😅 ser ut som det blir samsoving en stund på henne også🙈 nå sover hun på rommet vårt hele natta enda da hun bare er 6 mnd., men synes det er veldig godt å legge dem på eget rom og la de sove noen timer der først og legge seg alene i senga si. Vanligvis pleide guttungen å komme over i senga vår i 3 tida, og da sovnet han med en gang og lå stort sett helt stille. Kan telle på en hånd hvor ofte han har våknet og vært våken i en time+/vært urolig. Men kan tenke meg det er slitsomt! For oss var det imidlertid mer slitsomt å stå opp og gå inn på rommet for å få barnet til å sovne igjen flere ganger om natta. Når han sov hos oss hadde vi annenhver natt å hente han over til oss, så i praksis fikk jeg 8 timer sammenhengende søvn annenhver dag og det er ikke så ille synes jeg🥰

[snurk]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vet dere hvordan barn som sover med sine foreldre oppfører seg når dem skal overnatte hos andre? Det er mareritt, hadde ei som sover med moren sin og jeg fikk ikke en eneste minutt søvn den natten pga at hun savnet moren og ville ligge ved siden av hu.  Hun andre som også sov her og min datter koste seg og sovnet. Endte med at kl 05 måtte moren hente dattera. Hun måtte også droppe overnatting på skolen pga det.

 

Anonymkode: 085eb...d45

Jeg har en datter som er 6 år som fortsatt samsover med oss og hun har absolutt ingen problem med overnatting 🙂 skal jeg bruke din måte å trekke slutninger på, altså å bruke individuell erfaring for å lage generalisering, så kan jeg jo si det samme som deg: vet dere hvordan barn som samsover oppfører seg når dem skal overnatte hos andre? Helt fantastisk!

[AnonymBruker]

Sover med 6 åringen. 180 cm seng. Koser oss vi. Begge sover best i samme seng. 

Anonymkode: 1eab7...45b

[AnonymBruker]

Samsover med 6 åringen. Han vil samsove, jeg vil at han snart skal sove i egen seng😂 Håper han flytter ut av senga frivillig før han blir konfirmert🥲

Anonymkode: cc8ed...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2022 den 12.03):

Jeg sover best når jeg samsover. Minste er 3 år. Viss vi ikke samsover ligger jeg konstant på alerten og venter på hyling om natta eller at  en unge skal komme inn.

Anonymkode: 8561c...025

Jeg og! Jeg vet at hvis barnet rekker å våkne helt før jeg henter det så tar det laang tid før det sovner igjen...

Anonymkode: d7234...166

[AnonymBruker]

Er ikke rart mange skiller seg sier jeg bare… man lar barna styre alt og glemmer helt å være kjæreste. Å legge seg alene med mannen, ha kos og nærhet og samtaler i senga styrker parforhold som i lengden gagner barna. Å la barna ligge mellom dere bare skaper mer og mer avstand. Så et intervju om et par som hadde vært lykkelig gift i mange år og ble spurt om hva er hemmeligheten og de svarte å sette hverandre høyt. Alt handler ikke om barna, nå får jeg sikkert mye kritikk. Men lykkelige foreldre som er glade i hverandre er like viktig som å ta vare på barna. Men dessverre er det mer og mer fokus på barna og parforholdet lider og så må barna bo i to hjem fordi foreldrene har sklidd fra hverandre. 
Ja i gamle dager var det vanlig å samsove, men det var pga plassmangel. Folk skilte seg ikke pga økonomien osv.Men nå så skiller folk seg, menn og kvinner kjeder seg i forholdet fordi dem får lite kjærlighet og nærhet. Man har ikke alltid vært foreldre, Man startet med å sove alene. Hvorfor skal det endres fordi de kommer barn inni bildet?

Anonymkode: 085eb...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Vet dere hvordan barn som sover med sine foreldre oppfører seg når dem skal overnatte hos andre? Det er mareritt, hadde ei som sover med moren sin og jeg fikk ikke en eneste minutt søvn den natten pga at hun savnet moren og ville ligge ved siden av hu.  Hun andre som også sov her og min datter koste seg og sovnet. Endte med at kl 05 måtte moren hente dattera. Hun måtte også droppe overnatting på skolen pga det.

 

Anonymkode: 085eb...d45

Kan være mareritt er noe hun er plaget med og at det er årsaken til samsoving

Anonymkode: d7234...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vet dere hvordan barn som sover med sine foreldre oppfører seg når dem skal overnatte hos andre? Det er mareritt, hadde ei som sover med moren sin og jeg fikk ikke en eneste minutt søvn den natten pga at hun savnet moren og ville ligge ved siden av hu.  Hun andre som også sov her og min datter koste seg og sovnet. Endte med at kl 05 måtte moren hente dattera. Hun måtte også droppe overnatting på skolen pga det.

 

Anonymkode: 085eb...d45

Okei? Jeg samsov ikke, men hadde problemer med å overnatte fram til jeg var 9 år gammel uansett, savnet alltid mamma selv om jeg ikke sov med henne. 

Anonymkode: eae11...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er ikke rart mange skiller seg sier jeg bare… man lar barna styre alt og glemmer helt å være kjæreste. Å legge seg alene med mannen, ha kos og nærhet og samtaler i senga styrker parforhold som i lengden gagner barna. Å la barna ligge mellom dere bare skaper mer og mer avstand. Så et intervju om et par som hadde vært lykkelig gift i mange år og ble spurt om hva er hemmeligheten og de svarte å sette hverandre høyt. Alt handler ikke om barna, nå får jeg sikkert mye kritikk. Men lykkelige foreldre som er glade i hverandre er like viktig som å ta vare på barna. Men dessverre er det mer og mer fokus på barna og parforholdet lider og så må barna bo i to hjem fordi foreldrene har sklidd fra hverandre. 
Ja i gamle dager var det vanlig å samsove, men det var pga plassmangel. Folk skilte seg ikke pga økonomien osv.Men nå så skiller folk seg, menn og kvinner kjeder seg i forholdet fordi dem får lite kjærlighet og nærhet. Man har ikke alltid vært foreldre, Man startet med å sove alene. Hvorfor skal det endres fordi de kommer barn inni bildet?

Anonymkode: 085eb...d45

Mens jeg og mannen har vært sammen i 18 år, og jeg flyttet på gjesterommet så snart nattammingen var over med eldste, og mann og barn ble liggende i dobbeltseng og sov aller best med barnet i koalastil rundt pappaen sin. Barn nr to sov med meg til hen var 1,5 da kuttet vi nattammingen og hen flyttet inn til pappaen. 

Da var eldste 8 og sov de fleste netter i egen seng, men rett som det var var hen på plass med pappa og lillesøsken i dobbeltsenga. 

Den eneste som ikke får sove med andre i vår familie er meg, til og med mannen forstyrrer min skjøre søvn, men han elsker å sove med ungene. 

Vi er fortsatt som nyforelskede. Kysser mange ganger om dagen, koser masse, har sex rundt 4 ganger i uka (fordi vi ikke har anledning til mer, ikke fordi vi ikke har lyst). Om noe har jeg fått enda sterkere følelser for han fordi det er dritsexy at han er en så fantastisk pappa som setter ungenes behov over sine egne når de er små og det trengs. 

Man kan fint samsove med barna og ha masse sex og nærhet. Hvis man ikke får det til handler det om egoisme og latskap, og det er ikke sexy i en partner. 

Anonymkode: 54a62...728

[AnonymBruker]

Samsoving er bra så lenge alle sover godt. Sover du ikke godt er det bedre å ha henne i egen seng, men ikke så lett det alltid. 
våre to barn kom alltid inn på natta, og begge ville ligge klint inntil meg på hver sin side, så jeg sov ikke godt, endte med at jeg gikk å la meg i barnets seng. 
Det er en periode dette også, en må bare finne ut av der 

Anonymkode: f24c4...83c

[AnonymBruker]

Her sover vi faktisk best alle mann med mini i senga😅 Synes det er såå koselig🥹 Hun blir to år om noen måneder. På ingen måte en rolig eller medgjørlig frøken, men akkurat på natten, når hun sover, ligger hun ganske rolig🤭

Anonymkode: f674c...27c

[AnonymBruker]

Tok ikke et bevisst valg fra start om samsoving, men erfarte at det fungerte best for å få mest mulig og flest netter med best mulig søvn for oss alle. Begge barna ble lagt på eget rom fra de var ca 1 år, men begge har kommet krypende opp i senga vår i løpet av natta de første årene av dem sitt liv. I perioder hver natt. Jeg har kjent på at det er helt greit om det er hva som skal til for at de kjenner seg trygge og rolige om natta. 

Han eldste er nå 11 år og kommer ikke på soverommet vårt annet om han har blitt syk i løpet av kvelden/ natta. Da vil han at jeg skal ligge i hans seng og være tett på om/ når han f. eks trenger bøtte til oppkast eller noe. Han har ikke ligget i vår seng siden han var ca 6 år. 

Yngstemann på nesten 7 år kommer jevnt og trutt inn til oss i løpet av natta gjennom uka. Det blir trangt med tre stykker i senga, så jeg blir med inn til hans rom og legger meg i den køya han ikke ligger. Da sovner han raskt igjen. Hvis han har feber/ øreverk får han ligge i midten i vår seng. 

Jeg ender ofte opp på yngstemann sitt rom uansett. Jeg tar med meg dyna og går når det klikker inni meg om mannen snorker 🤯😤😅

Anonymkode: 4809e...488

[AnonymBruker]

Samsover alltid, ungene er jo vant til å ligge med oss så de ligger rolig. 

Anonymkode: 6885d...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke rart mange skiller seg sier jeg bare… man lar barna styre alt og glemmer helt å være kjæreste. Å legge seg alene med mannen, ha kos og nærhet og samtaler i senga styrker parforhold som i lengden gagner barna. Å la barna ligge mellom dere bare skaper mer og mer avstand. Så et intervju om et par som hadde vært lykkelig gift i mange år og ble spurt om hva er hemmeligheten og de svarte å sette hverandre høyt. Alt handler ikke om barna, nå får jeg sikkert mye kritikk. Men lykkelige foreldre som er glade i hverandre er like viktig som å ta vare på barna. Men dessverre er det mer og mer fokus på barna og parforholdet lider og så må barna bo i to hjem fordi foreldrene har sklidd fra hverandre. 
Ja i gamle dager var det vanlig å samsove, men det var pga plassmangel. Folk skilte seg ikke pga økonomien osv.Men nå så skiller folk seg, menn og kvinner kjeder seg i forholdet fordi dem får lite kjærlighet og nærhet. Man har ikke alltid vært foreldre, Man startet med å sove alene. Hvorfor skal det endres fordi de kommer barn inni bildet?

Anonymkode: 085eb...d45

Konstant mangel på søvn er enda verre for forholdet…

Anonymkode: 41339...030

[AnonymBruker]

Nei, men man blir jo vant med det. Jeg samsov lenge med mitt barn, pga hun var utsatt for traumer og trengte tryggheten. 

AnonymBruker skrev (På 4.5.2022 den 19.56):

Jeg samsover fremdeles med min men det er ufrivillig de siste åra. Hun sover greit inn i egen seng men våkner uten unntak mellom 12 og 2 og da orker jeg ikke ta opp kampen å sende henne tilbake. Hun er 8.

Heldigvis har jeg ekstra stor seng så jeg forstyrres ikke sånn sett men å sove alene er likevel noe annet. Jeg håper at hun slutter komme når han kommer i puberteten.

Anonymkode: 9e018...5e2

Det vil ta en naturlig slutt ja😅 Det skjedde iallfall her, og hos andre jeg har snakket med som samsov lenge med barna sine.

Anonymkode: 7df3e...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke rart mange skiller seg sier jeg bare… man lar barna styre alt og glemmer helt å være kjæreste. Å legge seg alene med mannen, ha kos og nærhet og samtaler i senga styrker parforhold som i lengden gagner barna. Å la barna ligge mellom dere bare skaper mer og mer avstand. Så et intervju om et par som hadde vært lykkelig gift i mange år og ble spurt om hva er hemmeligheten og de svarte å sette hverandre høyt. Alt handler ikke om barna, nå får jeg sikkert mye kritikk. Men lykkelige foreldre som er glade i hverandre er like viktig som å ta vare på barna. Men dessverre er det mer og mer fokus på barna og parforholdet lider og så må barna bo i to hjem fordi foreldrene har sklidd fra hverandre. 
Ja i gamle dager var det vanlig å samsove, men det var pga plassmangel. Folk skilte seg ikke pga økonomien osv.Men nå så skiller folk seg, menn og kvinner kjeder seg i forholdet fordi dem får lite kjærlighet og nærhet. Man har ikke alltid vært foreldre, Man startet med å sove alene. Hvorfor skal det endres fordi de kommer barn inni bildet?

Anonymkode: 085eb...d45

Likevel klarte folk før i tiden å få x antall unger. Det betyr vel kanskje bare at man ikke nødvendigvis må sove sammen, for å ha sex, samtaler, kos og nærhet. Og hva med dem som av ulike grunner praktiserer forskjellige soverom? 
 

Kanskje er det feil i ditt forhold at barna sover i deres seng, men det blir feil å generalisere dine preferanser som om det skulle gjelde alle forhold.

Anonymkode: 7df3e...448

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2022 den 10.14):

Hvordan i all verden får dere det til? Har dere bare rolige medgjørlige unger?

Har hatt ettåringen en del i sengen vår pga. sykdom, roer seg ikke i egen seng, m.m. Men det er så sinnsykt irriterende. Om hun våkner når vi voksne legger oss eller våkner om natta og ikke er trøtt nok er det et styr med sparking og pirking/kloring. Det er jo umulig å få god søvn 😬

Anonymkode: e6c84...496

hu fikk beskjed om å ligge rolig, om hu ikke klarte det måtte hu i senga si. enkelt og greit. samsov til hun var over 2 år

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 4.5.2022 den 12.24):

Vel tulla våres er snart 4 år og sover i en seng ved siden av våres seng da hun sliter med søvn...og da får jeg iallefall litt søvn ha ha...

Lurer på om hun blir liggende der til hun blir 18 🤣

Samme her, men min er hele ni år nå! Eneste som får hen til å sove hele natta gjennom, er ved å sove hos oss. Vi løste det med ekstra seng på soverommet, så får vi voksne bedre plass i senga. En niåring er ikke så liten lenger. Barnet kan også sove hos et av søsknene, men også da står hen opp for å sove med oss i perioder. Det eneste som fungerer gull er at barnet sover inne hos oss.

Jeg vil ikke bli overraska over om hen blir liggende der til hen er 18 😅

Anonymkode: 7872c...2f7