Avhengig av psykologen

[AnonymBruker]

Har en bekjent som har opplevd traumer. I de siste 20 årene har livet handlet om psykologtimer og møter. 
på insta har hun og flere likesinnede opprettet profiler der de presenterer seg med ptsd og diagnose koder. 
Hele livet handler om psykologer og behandlinger. 
når en er ufør og sitter hjemme uten noe form for kontakt og stimuli fra en normal hverdag, blir neste psykolog time ukas høydepunkt. 
med snakker varmt om psykologen, og dagdrømmer. 
relasjonen mellom de og psykologen er svært viktig for de, og det er det de snakker om. 
Det å bli sett og få omsorg og støtte er så godt at de ikke klarer å leve uten denne profesjonelle støtten. 
De føler seg unik, og kan sitte på kafé og fortelle at psykologen føler seg som en mor for de, at de har et helt spesielt forhold som ingen andre har. 
Jeg spurte hun ene om hun føler framgang, og da ble hun overrasket. De hadde ikke snakket om traumene enda.. etter nesten 20 år.. de går turer, ler sammen, ser på bilder osv. jeg tror mange niholder på gamle traumer for å få komme til behandling.. de vil rett og slett ikke ut av det. 
med klarer ikke slippe og stå på egne bein. 
 

 

 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

Tenker det er psykologen som gjør feil her. Offerrollen er for mange et trygt sted å være og noe man er kjent med. Men går man til psykolog i 20 år uten forbedring og psykologen lar det fortsette tenker jeg det er psykologen sitt ansvar å gjøre noe med situasjonen da pasienten er såpass fastlåst i et destruktivt mønster. 

Anonymkode: 9c4bd...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker det er psykologen som gjør feil her. Offerrollen er for mange et trygt sted å være og noe man er kjent med. Men går man til psykolog i 20 år uten forbedring og psykologen lar det fortsette tenker jeg det er psykologen sitt ansvar å gjøre noe med situasjonen da pasienten er såpass fastlåst i et destruktivt mønster. 

Anonymkode: 9c4bd...e97

Ikke samme psykolog.. de vandrer fra den ene til den andre når de blir avsluttet. 
mer sikker på at 60% av dagen handler om psykolog snakk.. 

 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

Det er helt normalt, og på sett og vis også helt forståelig. Disse menneskene har liten sosial omgang med andre mennesker, av årsaker som er ganske innlysende. Behandlingstimen blir derfor ukes høydepunkt hvor de får litt sosial omgang.

Litt som oss andre mennesker, bare at vi tar turen til cafeen med venner og venninner. 

På en måte lar jeg meg irritere at de skal oppta ressurser i helsevesenet som kunne vært brukt annerledes, kanskje de heller kunne ha fått tilbud om psykiatrisk sykepleier eller støttekontakt/miljøterapeut som besøkte de en gang for uken. På en annen side, det er ikke mange personer som er så fastgrodd i systemet at det har så mye å si. 

 

Anonymkode: 586c1...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er helt normalt, og på sett og vis også helt forståelig. Disse menneskene har liten sosial omgang med andre mennesker, av årsaker som er ganske innlysende. Behandlingstimen blir derfor ukes høydepunkt hvor de får litt sosial omgang.

Litt som oss andre mennesker, bare at vi tar turen til cafeen med venner og venninner. 

På en måte lar jeg meg irritere at de skal oppta ressurser i helsevesenet som kunne vært brukt annerledes, kanskje de heller kunne ha fått tilbud om psykiatrisk sykepleier eller støttekontakt/miljøterapeut som besøkte de en gang for uken. På en annen side, det er ikke mange personer som er så fastgrodd i systemet at det har så mye å si. 

 

Anonymkode: 586c1...d58

Jeg skjønner hva du mener. Men de kommer seg jo ikke videre i livet ved å niholde på problemer og helsevesen? 
Det er ødeleggende både for de selv, og får de som står i kø og får avslag som virkelig trenger hjelp. 
leste et sted at det er 30% som får avslag. Det er høye tall. 
noen får 10 timer, mens andre får gå et helt liv? 
I fjor kom jeg i en livskrise der jeg trengte noen å snakke med. Fikk beskjed fra lege at det ikke er vits å søke da problemene ikke er store nok og jeg ville bare få avslag.. så da snakket jeg med legen min 2 -3 ganger og har stått i det selv. 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

Om denne historien ( som jeg har sett vært postet her inne tidligere ) virkelig er sann, så er det psykologene feilen ligger ved, og ikke vedkommende som tydeligvis er for syk til å forstå.

Forøvrig sliter jeg med å tro på denne historien, og  på at vedkommende har gått 20 til forskjellige psykologer uten at de har tatt tak i noe som helst.  At timene kun går til kaffesnakk, le sammen og se på bilder tror jeg heller ingenting på.

 

Anonymkode: 26b31...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om denne historien ( som jeg har sett vært postet her inne tidligere ) virkelig er sann, så er det psykologene feilen ligger ved, og ikke vedkommende som tydeligvis er for syk til å forstå.

Forøvrig sliter jeg med å tro på denne historien, og  på at vedkommende har gått 20 til forskjellige psykologer uten at de har tatt tak i noe som helst.  At timene kun går til kaffesnakk, le sammen og se på bilder tror jeg heller ingenting på.

 

Anonymkode: 26b31...044

Hva som skjer på den kontoret er det bare de som vet.. men ut ifra pasientene selv sier de at det er mye «koseprat» de fremstiller det hvertfall slik. 
Når du har vært innlagt i 2 år for intensiv traumebehandling, og det første de gjør når de er ferdig er å finne seg en ny psykolog som er ekspert på traumer? 
hvor lenge skal man holde på med dette? Når skal man gi slipp å gå videre? 
 

 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva som skjer på den kontoret er det bare de som vet.. men ut ifra pasientene selv sier de at det er mye «koseprat» de fremstiller det hvertfall slik. 
Når du har vært innlagt i 2 år for intensiv traumebehandling, og det første de gjør når de er ferdig er å finne seg en ny psykolog som er ekspert på traumer? 
hvor lenge skal man holde på med dette? Når skal man gi slipp å gå videre? 
 

 

Anonymkode: b5780...b26

Jeg tenker som sagt at dette er helsevesenets ansvar, og at feilen ligger hos dem om pasienten ikke nyttiggjør seg behandlingen og går inn i en slags sirkel.

Jeg vet også at det er mye psykisk syke ikke forteller sine nærmeste om som skjer i terapirommet, så det kan godt være at ting skjer men at venninnen din har skjønt at du er en hun ikke vil dele det med. Jeg har jobbet lenge nok innen feltet til å ha sett hvor vanlig det er.

Anonymkode: 26b31...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker som sagt at dette er helsevesenets ansvar, og at feilen ligger hos dem om pasienten ikke nyttiggjør seg behandlingen og går inn i en slags sirkel.

Jeg vet også at det er mye psykisk syke ikke forteller sine nærmeste om som skjer i terapirommet, så det kan godt være at ting skjer men at venninnen din har skjønt at du er en hun ikke vil dele det med. Jeg har jobbet lenge nok innen feltet til å ha sett hvor vanlig det er.

Anonymkode: 26b31...044

Det jeg vet er at hun er veldig opptatt av at hun er spesiell i psykologens øyne. 
hun videresender meg sms’er de har utvekslet, og vil liksom bevise at de har et spesielt bånd. 
Jeg står på sidelinjen og tenker dette ikke er sunt. 
hun er veldig opptatt av livet til psykologen, og har googlet til seg masse opplysninger om både familie, bosted osv. tenker slike ting ikke er relevant for hennes behandling.. 

hun sier psykologen kjøper klær på den og den butikken.. nå gjør hun det samme. 
det er som en slags forelskelse/ beundring som gjør henne fullstendig avhengig og som ikke hjelper henne videre, men skaper et nytt problem. 
Nå skal psykologen pensjonere seg til sommeren og hun jeg kjenner er helt knust

 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en bekjent som har opplevd traumer. I de siste 20 årene har livet handlet om psykologtimer og møter. 
på insta har hun og flere likesinnede opprettet profiler der de presenterer seg med ptsd og diagnose koder. 
Hele livet handler om psykologer og behandlinger. 
når en er ufør og sitter hjemme uten noe form for kontakt og stimuli fra en normal hverdag, blir neste psykolog time ukas høydepunkt. 
med snakker varmt om psykologen, og dagdrømmer. 
relasjonen mellom de og psykologen er svært viktig for de, og det er det de snakker om. 
Det å bli sett og få omsorg og støtte er så godt at de ikke klarer å leve uten denne profesjonelle støtten. 
De føler seg unik, og kan sitte på kafé og fortelle at psykologen føler seg som en mor for de, at de har et helt spesielt forhold som ingen andre har. 
Jeg spurte hun ene om hun føler framgang, og da ble hun overrasket. De hadde ikke snakket om traumene enda.. etter nesten 20 år.. de går turer, ler sammen, ser på bilder osv. jeg tror mange niholder på gamle traumer for å få komme til behandling.. de vil rett og slett ikke ut av det. 
med klarer ikke slippe og stå på egne bein. 
 

 

 

Anonymkode: b5780...b26

Ja det er tydeligvis blitt en slags status i vennegjengen å gå til dps...

Anonymkode: 112b9...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er tydeligvis blitt en slags status i vennegjengen å gå til dps...

Anonymkode: 112b9...6d4

Ja, jeg tror kanskje det. Hverfall status å ha ptsd, traumer, traumebehandling osv. det er det det snakkes om. 
Nå har hun ene tatt opp en gammel sak og skal prøve rettststemet. Da har hun noe å fordrive tiden med og får enda mer hjelp i helsevesenet. En sak som er 25 år gammel. 
Det vil liksom ingen ende ta

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Om denne historien ( som jeg har sett vært postet her inne tidligere ) virkelig er sann, så er det psykologene feilen ligger ved, og ikke vedkommende som tydeligvis er for syk til å forstå.

Forøvrig sliter jeg med å tro på denne historien, og  på at vedkommende har gått 20 til forskjellige psykologer uten at de har tatt tak i noe som helst.  At timene kun går til kaffesnakk, le sammen og se på bilder tror jeg heller ingenting på.

 

Anonymkode: 26b31...044

Seriøst 😅 da kan ikke livet til ts være særlig sunt heller om det er det hun er opptatt av. 

Anonymkode: 112b9...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja det er tydeligvis blitt en slags status i vennegjengen å gå til dps...

Anonymkode: 112b9...6d4

En slags erstatning for 50 shades oF grey? The Kardashians? Caroline Berg? 🙈

Anonymkode: 186cd...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En slags erstatning for 50 shades oF grey? The Kardashians? Caroline Berg? 🙈

Anonymkode: 186cd...fdb

Jeg tror seriøst at disse damene sliter og ikke har det bra, men måten de jobber med seg selv på tar de ikke videre. 
tenker dette gjelder svært mange jeg. 
ikke bare de. 
 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Seriøst 😅 da kan ikke livet til ts være særlig sunt heller om det er det hun er opptatt av. 

Anonymkode: 112b9...6d4

Har ikke opprettet tråd om dette før, dette problemet her er det mange som har, og sikkert mange som står på sidelinjen å ser på. 
 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg tror kanskje det. Hverfall status å ha ptsd, traumer, traumebehandling osv. det er det det snakkes om. 
Nå har hun ene tatt opp en gammel sak og skal prøve rettststemet. Da har hun noe å fordrive tiden med og får enda mer hjelp i helsevesenet. En sak som er 25 år gammel. 
Det vil liksom ingen ende ta

Anonymkode: b5780...b26

tenk at det er hobbyen. Hvordan kan det være stas? Psykologen får jo betalt for å gidde dette… all seriøsitet de blir møtt med er jo betalt.. det er ikke noe de ville gjort på fritiden.. 

På en måte er psykologen en slags oppgradert støttekontakt på sett og vis? De ønsker å omgås oppegående folk, men det er jo forståelig, man slipper å være redd for psykisk ustabilitet i større grad fra mennesker som får betalt for å holde ut med dem.. har egentlig ikke opplevd at så mange synes det er stas å være den som konstant er i giverposisjon på fritiden, gratis. 
 

Det handler jo om at psykologen er moren de aldri har hatt. De er egentlig små barn… 

Anonymkode: 186cd...fdb

[AnonymBruker]

Traumediagnoser kan være kroniske (livsvarige), aner ikke om det gjelder ts sine venner. Men ikke alle man vet om lever med kroniske traumeplager. Bare mine nærmeste vet om det. Hovedinnholdet i livet mitt er ikke psykologen, men mann og barn, venner (som ikke vil høre om psykiske lidelser), interesser osv.

Anonymkode: bfa26...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Traumediagnoser kan være kroniske (livsvarige), aner ikke om det gjelder ts sine venner. Men ikke alle man vet om lever med kroniske traumeplager. Bare mine nærmeste vet om det. Hovedinnholdet i livet mitt er ikke psykologen, men mann og barn, venner (som ikke vil høre om psykiske lidelser), interesser osv.

Anonymkode: bfa26...d8e

Men da er jo du en av de med mildere plager siden du greier å leve såpass "oppegående". 

Anonymkode: 112b9...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Traumediagnoser kan være kroniske (livsvarige), aner ikke om det gjelder ts sine venner. Men ikke alle man vet om lever med kroniske traumeplager. Bare mine nærmeste vet om det. Hovedinnholdet i livet mitt er ikke psykologen, men mann og barn, venner (som ikke vil høre om psykiske lidelser), interesser osv.

Anonymkode: bfa26...d8e

Og det skjønner jeg. 
klart det er vondt og vanskelig å leve med traumer. Men de jeg kjenner til er ekstremt opptatt av psykologen i seg selv, framfor å jobbe med seg selv. 
mer nok kanskje relasjonsforstyrret i tillegg 

Anonymkode: b5780...b26

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde måttet gå til psykolog hadde jeg bare sagt til til noe få.  Hvorfor er det nødvendig å prakke på andre at du sliter psykisk?

Hvis de får dette dekket vil jeg si det er bortkastede penger og er ikke køene milelange??

Anonymkode: 4f16f...a8f