Holder man sammen for barnas skyld?

[AnonymBruker]

Lurer på hvor mange som har holdt sammen i småbarnstiden for barnas skyld? Lettere alene eller med en annen foreldre. Hva er deres erfaringer?

Anonymkode: ce88f...d52

[Amossa]

Tror ikke mange gjør det i dag.  Tiden da foreldre ikke kunne klare seg økonomisk om de var alene, er heldigvis over.  På 60-tallet var det sånn, og da var det sjelden skilsmisser.  Neppe fordi ekteskapene var så mye bedre, men fordi paret ikke hadde annen mulighet.  
 

[AnonymBruker]

Føler vi gjør det. Jeg elsker mannen min, men han er ikke lett å leve med, og uten barna hadde jeg gått. Barna har det bra, derfor blir jeg.

Anonymkode: e744f...58e

[AnonymBruker]

To glade foreldre som lever fra hverandre er så mye bedre en 2 ulykkelige foreldre som lever sammen. Men får all del, om man klarer bo sammen å holde sammen får barnas skyld uten at det går ut over egen livskvalitet kjør på 😅

Anonymkode: 8dac3...dd1

[Myml1]

Holder ikke sammen for barna, men i håp om det vil bli lettere når vi er ute av småbarnsfasen  noe dt stort sett blir! Jeg er stor fan av å jobbe gjennom ting i stede for å gi opp

[AnonymBruker]

La aldri barna  føle at dere holder sammen for dem,det kan bli tøft for dem når de er "store barn"(om de er store i skilsmissen)

Anonymkode: b412b...bbb

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjør det. Jeg hadde avslutte forholdet for lenge siden hvis jeg ikke hatt barn sammen.

Anonymkode: 1f0b2...bcf

[AnonymBruker]

Jeg valgte å gå, for barnas skyld. Vil de skal vokse opp å lære seg hva kjærlighet er mellom to voksne, når de selv blir voksne.

Anonymkode: 104a1...32c

[AnonymBruker]

Hva hadde du tenkt om du gikk vite at dine foreldre kun holdt sammen for din skyld? 

Mye bedre å ha to glade foreldre på hver sin kant enn to ulykkelige foreldre. Jeg er glad mine ikke lot som, men gikk fra hverandre og fant lykken med andre. Jeg ville ha følt meg helt forferdelig om jeg fikk vite at de var ulykkelige pga meg.

Anonymkode: b8764...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Lurer på hvor mange som har holdt sammen i småbarnstiden for barnas skyld? Lettere alene eller med en annen foreldre. Hva er deres erfaringer?

Anonymkode: ce88f...d52

For et spørsmål. 

Hvorfor spør du ikke hva som er til barnas beste? 

Denne egoistiske og selvsentrerte holdningen har tatt helt av. Først er det meg, så er det meg, og litt meg igjen. Ooops, jeg glemte visst hva som er til det beste for barna.

Svaret er. Hvis begge foreldrene klarer å finne en løsning som er til det beste for barna, uten høyt konfliktnivå så vil det alltid være det beste for barna.

Hvis en eller begge foreldrene får lide av det så har det ingen betydning. 

Anonymkode: 0e6b5...bcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

To glade foreldre som lever fra hverandre er så mye bedre en 2 ulykkelige foreldre som lever sammen. Men får all del, om man klarer bo sammen å holde sammen får barnas skyld uten at det går ut over egen livskvalitet kjør på 😅

Anonymkode: 8dac3...dd1

Veldig godt eksempel på pur selvsentrert egoisme. 

Dette argumentet begynner å bli ganske oppbrukt spør du meg. 

Anonymkode: 0e6b5...bcb

[tussi84]

er vel ikke sammen med mannen kun pga barnet, men vi har våre opp og nedturer der jeg i stunder tenker at jeg hadde hatt det bedre alene/tviler på følelsene mine. MEN så kommer de andre øyeblikkene hvor jeg kjenner meg lykkelig med han. Derimot så er han en god far, og jeg elsker oss 3 som familie. Elsker jo mannen også, men han er håpløst lat til tider på hjemmebane. 

Jeg tenker at terskelen er i alle fall høyere for min del å skille lag med mannen min, etter at vi fikk Barn. Vi er et godt team, og samarbeider bra. Sjeldent uenigheter. 

 

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med mannen min fordi jeg elsker han, men det er tider der jeg virkelig ønsker han dit peppern gror. 
 

I framtiden (hvis det skulle bli fullt krøll) vil jeg nok ha ganske høy terskel for å gå. Vi er en familie, og jeg tror barna har det best med familien samlet under ett tak så lenge det ikke blir dysfunksjonelt. Dessuten vil jeg absolutt ikke se barna bare 50% av tiden.

Anonymkode: 3ed40...1c8

[AnonymBruker]

Vi har tvillinger på to år og jeg hadde nok gått om vi ikke hadde barn.

Han er lat og tiltaksløs og legger det meste av ansvaret over på meg.

Hadde aldri trodd at han kom til å bli en pappa som avskriver seg praktisk ansvar men det er dessverre realiteten her.

Jeg har intet ønske om å hverken bli skilt eller å ikke være med barna mine 100 % av tiden, så jeg holder ut enn så lenge.

Anonymkode: e56bc...302

[AnonymBruker]

Jeg dro for at barnet skulle slippe å bevitne daglige raseriutbrudd og materiell vold. Jeg hadde nok blitt om det ikke var for barnet. 

Anonymkode: 709e0...bc7

[AnonymBruker]

Vi er kun sammen for barnas skyld ja. Blir skilsmisse når de blir større og kan håndtere det. Barna fortjener å ha både mamma og pappa tilgjengelig mens de er små og slippe å velge.

Anonymkode: 8b330...86f

[AnonymBruker]

Vi gjorde det i den perioden vi hadde tvillinger og en storebror som bare var to år eldre. 3 barn under 3 år så var det 0 mulighet for å pleie forholdet. Vi ble enige om å holde ut til tvillingene var 3. vi var et arbeidslag de årene der. Nå i dag er vi lykkelige i forholdet igjen, og glad for at vi ikke gikk fra hverandre. 

Anonymkode: 64c90...e05

[AnonymBruker]

👇

Anonymkode: 07bea...8ae

[AnonymBruker]

Myml1 skrev (20 timer siden):

Holder ikke sammen for barna, men i håp om det vil bli lettere når vi er ute av småbarnsfasen  noe dt stort sett blir! Jeg er stor fan av å jobbe gjennom ting i stede for å gi opp

Dette synes jeg var et godt svar og mye mer riktig enn alle de som snakker om å holde sammen for barnas skyld. Småbarnsfasen er unntakstilstand og sannsynligvis ikke den rette tiden å ta slike voldsomme avgjørelser som det tross alt er å bryte et forhold (forutsatt at vi ikke snakker om alvorlige hendelser som mishandling). Å bli værende selv om det er tøft her og nå er ikke det samme som å holde ut for barnas skyld, det er å jobbe for det som er et godt og solid forhold og å ikke gi opp bare fordi perioder av livet ikke er så rosenrøde som man skulle ønske. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det er grønnest der du vanner det.

Anonymkode: 3a450...b01

[AnonymBruker]

Er forholdet mellom foreldrene ordentlig rævva, så kan det ikke "reddes" av å gå fra hverandre. 

Resten av ungenes barndom og ungdomstid risikerer å bli en evig drakamp mellom foreldrene, som forsøker å få ungene over på deres side mot den andre forelderen.     

Anonymkode: aeb14...576