Sosial angst og øvelser

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst . Det kommer av mye dritt i barndom ( gasslihgting. Mobbing og alt for mye ansvar gir en unge) og en akutt fysisk  sykdom i voksen alder som  har faktisk gjort meg redd folk . 

Går til behandling  for dette og føler det hjelper, men sliter litt med gjennomføre  noe ",hjemmelekser".

Som finn deg en aktivitet med folk å bli kjent.  Jo da fant jo en gruppe. Sikker ok folk  men  jeg er ikke der. Dette er folk fra livet harde skole som kommunen har et opplegg for . Folk er enten mye eldre eller  sliter mye mere mentalt enn meg . En del med mindre IQ  og en del som har slitet med rus. 

Jeg jobber ikke nå pga  handikapp  men jeg funker mentalt helt ok uten om angsten og grubling .  Ingen ser på meg at jeg sliter  jeg funker . Men jeg er ensom og det er slitsomt å være redd.

Men disse folka  . Ja jeg vet det er en øvelse men  jeg får ikke til . Jeg stoler ikke på noen av de og  synes jeg ikke trenger å være der. Er jeg så ute å kjører når jeg ser dem tenker jeg. Jeg vil ha noe jeg kan bygge på videre . 

Men behandler  sier dette er angsten som snakker.  Jeg synes det er mere   at jeg ikke passer inn der.   Og det gir meg veldig lite. 

Noen som har vært borti dette før. 

Anonymkode: b00ca...9de

[AnonymBruker]

Tror ikke noen av de menneskene stoler på deg eller noen andre der heller, men de drar nok dit for å sosialisere seg. 
 

F.eks en som har slitt med rus kan være den hyggeligste mann i gata, og sliter nok veldig med å stole på folk - men trenger fortsatt å sosialisere seg og opplevde positive ting i hverdagen. 
 

Ikke døm andre. 

Anonymkode: 67c54...be3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke noen av de menneskene stoler på deg eller noen andre der heller, men de drar nok dit for å sosialisere seg. 
 

F.eks en som har slitt med rus kan være den hyggeligste mann i gata, og sliter nok veldig med å stole på folk - men trenger fortsatt å sosialisere seg og opplevde positive ting i hverdagen. 
 

Ikke døm andre. 

Anonymkode: 67c54...be3

Som jeg sier  de er sikkert veldig ok mennesker.   Og det er ikke det som er problemet.   Det er meg.   

Jeg føler jeg har behov  for å like og få noe ut av stedet og øvelsen. Ikke bare øve  for å øve.   Snakke om helsa til gunda på 80 år  og om  strikke tøyet hennes i 2 timer  gir ikke akkuratt meg mestring for det har jeg gjort i 10 år . Det var jobben min .   Og det er så mange som fortjener støtte og omsorg der mere en meg så vill ikke ta tid fra dem. Og orker ikke  å være  omsorg person  igjen . Det er det som fikk meg til å utvikle angst i første plass. 

 

Anonymkode: b00ca...9de

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk helt enig med det at det er viktig å bli plassert i en gruppe på noenlunde samme sosioøkonomiske nivå. En venninne av meg ble en gang plassert på NAV-kurs hvor hun var den klart mest ressurssterke, inkludert veiledere og foredragsholdere. Slike tiltak må faktisk ha noe for seg skal det være noen vits.

Anonymkode: 915db...013

[AnonymBruker]

Det er vel ikke verre enn at du bare finner deg en annen gruppe som passer deg bedre, i og med at du er for kul til å bli kjent med mennesker som er eldre enn deg eller har (tilsynelatende, for deg) større problemer enn deg selv. Kanskje noen av de som er i denne gruppa priser seg lykkelig for at de i det minste ikke har funksjonshemming og tenker at de har lite til felles med deg? Det eneste jeg synes er ute og kjøre er menneskesynet ditt. Ja, jeg ble litt provosert.

Anonymkode: 6b10f...883

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel ikke verre enn at du bare finner deg en annen gruppe som passer deg bedre, i og med at du er for kul til å bli kjent med mennesker som er eldre enn deg eller har (tilsynelatende, for deg) større problemer enn deg selv. Kanskje noen av de som er i denne gruppa priser seg lykkelig for at de i det minste ikke har funksjonshemming og tenker at de har lite til felles med deg? Det eneste jeg synes er ute og kjøre er menneskesynet ditt. Ja, jeg ble litt provosert.

Anonymkode: 6b10f...883

Sorry er ikke meningen.. Men  jeg har så alt for lett og gå i omsorg rollen er en måte å reduser angsten  men ikke på bra måte.   Jeg kan ikke snakke om noe jeg liker der for de har ikke interesse  for det.  Så jeg føler meg bare teit å dum.   Diskuter  filmer eller nye bøker med folk som ja siste bok de leste var  hardy guttene.   Så jeg gjør det lettere for meg ved å skyve meg bort og bare  hjelper de.   Det gjør ikke angsten  min bedre for heg visker ut meg.  Jeg blir den som passer på  tar hensyn til andre til det gpr løs på helsa.   

Og innest inne vil jeg også bli sett på. Og vise hva jeg kan og det kan jeg ikke der uten å bli sett på  som du føler for meg nå.  Og det er en av de tingene  min angst hyler til meg. Du passer ikke inn her du.  Du er dum og slem som tenker sånn. 

 Men jeg vil bare ha  noe som  gir  noe tilbake.

Derfor  har ikke jeg lyst å prøve mere . Da er det tryggest å være alene og med angsten  på skulder og  klare meg helt selv selv om det er ensomt.  Men da plager jeg i alle fall ikke andre.. 

Anonymkode: b00ca...9de

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel ikke verre enn at du bare finner deg en annen gruppe som passer deg bedre, i og med at du er for kul til å bli kjent med mennesker som er eldre enn deg eller har (tilsynelatende, for deg) større problemer enn deg selv. Kanskje noen av de som er i denne gruppa priser seg lykkelig for at de i det minste ikke har funksjonshemming og tenker at de har lite til felles med deg? Det eneste jeg synes er ute og kjøre er menneskesynet ditt. Ja, jeg ble litt provosert.

Anonymkode: 6b10f...883

Ps mange der  har mye være fysiske og psykiske handikap enn meg der.   Jeg er såpass fungerer att  det ikke synes .. 

Anonymkode: b00ca...9de

[Gjest Jon Are]

Enig med deg. Man plasserer ikke rusfrie sammen med rusmisbruker i den hensikt å samme vennskap. En rusmisbruker har en helt annen virkelighet forståelse. Alt er rus. De har tatt til seg en ekstrem må te å leve på og tester gjerne ut alle grenser. Trådstarter bør plasserer i en annen gruppe.  

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare finne deg en annen gruppe eller aktivitet da? Eller har behandleren din bestemt at det må være akkurat denne?

Anonymkode: 21006...2c3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Kan du ikke bare finne deg en annen gruppe eller aktivitet da? Eller har behandleren din bestemt at det må være akkurat denne?

Anonymkode: 21006...2c3

Det er det jeg fant  selv . Og det med  gruppe er vanskelig  å finne.  pga mitt handikap  og angst.   Måtte ha noen som tilrettelagt  og forståelse. Men fant ut at jeg trenger ikke så mye.  Men litt  og da finnes det ikke grupper.   

Anonymkode: b00ca...9de

[MyMichelle]

Du kan jo gi det en sjanse. Det er vel ingen forplikelse om at dere skal bli venner akkurat. Det er også greit å snakke litt med folk som har forskjellig bakgrunn enn en selv. Jeg tror du holder deg unna fordi det er ubehagelig å være sammen med dem. Og hele meningen med øvelsen er at du skal gjøre slikt som føles ubehagelig. Et eller annet sted må du begynne.

Hilsen ei med sosial angst ❤️
 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Sorry er ikke meningen.. Men  jeg har så alt for lett og gå i omsorg rollen er en måte å reduser angsten  men ikke på bra måte.   Jeg kan ikke snakke om noe jeg liker der for de har ikke interesse  for det.  Så jeg føler meg bare teit å dum.   Diskuter  filmer eller nye bøker med folk som ja siste bok de leste var  hardy guttene.   Så jeg gjør det lettere for meg ved å skyve meg bort og bare  hjelper de.   Det gjør ikke angsten  min bedre for heg visker ut meg.  Jeg blir den som passer på  tar hensyn til andre til det gpr løs på helsa.   

Og innest inne vil jeg også bli sett på. Og vise hva jeg kan og det kan jeg ikke der uten å bli sett på  som du føler for meg nå.  Og det er en av de tingene  min angst hyler til meg. Du passer ikke inn her du.  Du er dum og slem som tenker sånn. 

 Men jeg vil bare ha  noe som  gir  noe tilbake.

Derfor  har ikke jeg lyst å prøve mere . Da er det tryggest å være alene og med angsten  på skulder og  klare meg helt selv selv om det er ensomt.  Men da plager jeg i alle fall ikke andre.. 

Anonymkode: b00ca...9de

Men at du ikke får noe tilbake, det vet du ikke før du gir det en sjanse. Du dømmer på forhånd og sier at denne gjengen med mennesker er totalt uinteressante og de har ingenting å bidra med. De skal bare suge til seg omsorg fra deg? Det er sikkert en vanskelig situasjon, det tviler jeg ikke på, men det høres ut som en stor mulighet for å utfordre deg selv. Lære hvordan du kan være med andre og det ubehaget som oppstår og unngå vante roller. Om det dukker opp situasjoner som du synes ikke er bra for deg så snakker du med psykologen om hvordan du kan endre det. Er ikke det halve poenget?

Anonymkode: 6b10f...883

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Men at du ikke får noe tilbake, det vet du ikke før du gir det en sjanse. Du dømmer på forhånd og sier at denne gjengen med mennesker er totalt uinteressante og de har ingenting å bidra med. De skal bare suge til seg omsorg fra deg? Det er sikkert en vanskelig situasjon, det tviler jeg ikke på, men det høres ut som en stor mulighet for å utfordre deg selv. Lære hvordan du kan være med andre og det ubehaget som oppstår og unngå vante roller. Om det dukker opp situasjoner som du synes ikke er bra for deg så snakker du med psykologen om hvordan du kan endre det. Er ikke det halve poenget?

Anonymkode: 6b10f...883

Har prøvd i 2 uker.  Hvor lenge skal jeg prøve. Blir bare sliten. Hvor er den energien de sier skal komme.  Jeg skal jo øve på dette sosial greiene for å klare å være sosial og finne  gleden med det.  

 Bruker alt jeg har på å tvinge meg å ikke gjemme meg  zoome ut eller rømme. 

Jeg blir ikke omfattet som en med angst siden jeg har blitt så flink til angst dempene taktikker  .   Og det folk  ser er hu snille som lytter prater og hører  på deg.  De ser ikke den jeg gjemmer  hun som trenger omtanke  noen som lytter og  noen som er snill med henne.    Og akkurat  det stedet   er det mange som krever mye.  Og jeg går rett inn i flink pike som skal ta hjelpe. 

Det er IKkE  pga de har vært rusmisbrukere  . Mange er herlig  men de er ofte  litt ustabile metall og det skremmer meg,  har vært pårørende . 

 Ikke pga  handikap   og diagnoser.  Jeg har jobbet med det i 20 år å elsket det.  Men ble for mye etter  jeg ble syk

 Men det er feil sted  for en som funker sånn jeg gjør.  Jeg ender  opp  som en av de ansatte ubetalt . Helt automatisk.  

Som jeg skrev  hun mener kun dette er angst  som  prater og  jeg må prøve prøve.   Og jeg prøver  men kjenner det  nesten er  fysisk  vondt å presse meg. 

Anonymkode: b00ca...9de