Når samboer har fått kalde føtter for giftemål - hvordan opprettholde godt samboerskap?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dere må ha en ordentlig samtale om forholdet og fremtiden. Man løser ikke problemer ved å unngå å snakke om dem. 

Anonymkode: 82e73...803

Dette.

Uten kommunikasjon kan dere egentlig glemme å holde sammen. Å gå rundt og anta hva den andre mener fungerer ikke i et forhold. 

Jeg ville ha satt meg ned og hatt en skikkelig samtale med han. Ut fra den kan du tenke deg nøye om, hva du egentlig vil. Men det nytter ikke å stikke hodet i sanden og bare anta.

Anonymkode: 5e2e0...fcf

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ethvert forsøk på samtale blir feid bort. Vi har ikke sendt invitasjoner, har ikke en gang bestemt hvilket land bryllupet skal være i. Har ikke bestilt ringer eller lokale, ingenting. Jeg har vist ham bilder av blant annet dekorasjoner, kommet med ideer om hvor bryllupet bør feires, preferanser osv. Som regel er svaret "så fint" eller "OK", ferdig. Samtalen utvikler seg ikke videre. Så jeg har faktisk slått meg til ro med at vi bare fortsetter som samboere. 

Anonymkode: d942e...772

Hvorfor klarer dere ikke ha en seriøs samtale sammen? Gjelder dette andre ting i parforholdet også, eller bare dette med giftemål? 
 

Kommunikasjon er nøkkelen til alle parforhold, og det ser ikke ut som at dette er noe dere klarer å mestre uten hjelp. Anbefaler å gå til en parterapeut, og eventuelt gå på et samlivskurs for å få nærmere forståelse for hverandre. Jeg hadde faktisk "krevd" disse tingene av han, iom at bryllupet blir avlyst fordi han ikke klarer å si noe. Syntes ikke du skal nøye deg med et parforhold hvor det er umulig å se en fremtid sammen, fordi dere ikke evner å kommunisere. Hadde dere fått barn hadde jo ikke dette gått bra i det hele tatt. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette.

Uten kommunikasjon kan dere egentlig glemme å holde sammen. Å gå rundt og anta hva den andre mener fungerer ikke i et forhold. 

Jeg ville ha satt meg ned og hatt en skikkelig samtale med han. Ut fra den kan du tenke deg nøye om, hva du egentlig vil. Men det nytter ikke å stikke hodet i sanden og bare anta.

Anonymkode: 5e2e0...fcf

Forøvrig helt enig i dette også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har bestemt seg for et veldig nøkternt bryllup - kun nærmeste familie og barna. Vi tenkte å ha max 20 gjester, inkludert barn, ha en liten seremoni og en uformell middag. Jeg kan ikke se at vi kan kutte noe mer for å unngå "styr" her.

Anonymkode: d942e...772

Nei, du kjenner han seff best og vet om dette potensielt kan være en årsak eller ei. 

Men er det kun den kleine stemningen som plager deg, eller har du fortsatt en usikkerhet i deg om hvorvidt han faktisk ser for seg resten av sitt liv samme med deg? Det er jo en viss forskjell der. 

Anonymkode: 49237...c01

[AnonymBruker]

Spør om han kunne tenke seg et enkelt bryllup på rådhuset med kun forlovere til stede? 

Anonymkode: f1cf9...8b8

[AnonymBruker]

Milde måne. Det er da en voksen mann. Det må gå ann å si at dette må vi snakke om. Be ham velge tid og sted. 

Anonymkode: da543...018

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (6 minutter siden):

Hvorfor klarer dere ikke ha en seriøs samtale sammen? Gjelder dette andre ting i parforholdet også, eller bare dette med giftemål? 
 

Kommunikasjon er nøkkelen til alle parforhold, og det ser ikke ut som at dette er noe dere klarer å mestre uten hjelp. Anbefaler å gå til en parterapeut, og eventuelt gå på et samlivskurs for å få nærmere forståelse for hverandre. Jeg hadde faktisk "krevd" disse tingene av han, iom at bryllupet blir avlyst fordi han ikke klarer å si noe. Syntes ikke du skal nøye deg med et parforhold hvor det er umulig å se en fremtid sammen, fordi dere ikke evner å kommunisere. Hadde dere fått barn hadde jo ikke dette gått bra i det hele tatt. 

Det merkelige er at vi prater åpent og ærlig om absolutt alt annet og har null kommunikasjonsproblemer på alle andre områder enn akkurat dette. Derfor var det ikke forventet... Og vi har barn.

Anonymkode: d942e...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Spør om han kunne tenke seg et enkelt bryllup på rådhuset med kun forlovere til stede? 

Anonymkode: f1cf9...8b8

Akkurat det kan jeg ikke gå med på. Jeg var gift en gang tidligere, og faren min klarte ikke å komme seg til bryllupet på grunn av alvorlig sykdom. Jeg vil ha mine foreldre og barn til stede. I tillegg ønsker jeg en enkel middag etterpå, ikke bare la dagen forbigå i stillhet. Vi feirer jo bursdager, påske, jul, dåp og konfirmasjoner, så da bør vi også feire "vår" dag. 

Anonymkode: d942e...772

[AnonymBruker]

Ikke bestemt land? Er en av dere fra et annet land enn Norge?

Kanskje det har dukket opp noe fra fortiden som han vil du ikke skal få vite som han tror ekteskap gjør at du får vite om automatisk. Tenk om det er noe så "uskyldig" som at han har vært gift før, i 2 måneder, som 19-åring etter en fylletur til Las Vegas i ekte "friends" -stil, men så er han så flau over at han ikke har fortalt noe til deg gjennom et langt forhold at han har helt "panikk" for at du skal få vite det nå.

Anonymkode: b5a60...34f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ethvert forsøk på samtale blir feid bort. Vi har ikke sendt invitasjoner, har ikke en gang bestemt hvilket land bryllupet skal være i. Har ikke bestilt ringer eller lokale, ingenting. Jeg har vist ham bilder av blant annet dekorasjoner, kommet med ideer om hvor bryllupet bør feires, preferanser osv. Som regel er svaret "så fint" eller "OK", ferdig. Samtalen utvikler seg ikke videre. Så jeg har faktisk slått meg til ro med at vi bare fortsetter som samboere. 

Anonymkode: d942e...772

Hm.

Jeg tenker det er helt greit å ikke være gira på bryllup i seg selv, og skjønner det kan være vanskelig å si nei der og da når noen frir.

Men istedetfor å spørre hvorfor han ikke ønsker gifte seg kan jo et bedre spørsmål være «hva ønsker du i fremtiden»? Er du i disse ønskene? 
 

Edit: ser dere har barn sammen og du har lansert en kjempeenkel greie. Utrolig merkelig at han ikke vil 🤷‍♀️ Men samtidig: viktig er det jo ikke om alt mellom dere er fint. 

Endret 28. april 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det merkelige er at vi prater åpent og ærlig om absolutt alt annet og har null kommunikasjonsproblemer på alle andre områder enn akkurat dette. Derfor var det ikke forventet... Og vi har barn.

Anonymkode: d942e...772

Dere har barn og han vil ikke forplikte seg.....

Er ekteskap kan han gå ut av...hva gjør han med ungene og forbindelsen til deg om samboerskapet ryker da? 

Håper dere har det juridiske på plass.

 

Anonymkode: ca60d...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke bestemt land? Er en av dere fra et annet land enn Norge?

Kanskje det har dukket opp noe fra fortiden som han vil du ikke skal få vite som han tror ekteskap gjør at du får vite om automatisk. Tenk om det er noe så "uskyldig" som at han har vært gift før, i 2 måneder, som 19-åring etter en fylletur til Las Vegas i ekte "friends" -stil, men så er han så flau over at han ikke har fortalt noe til deg gjennom et langt forhold at han har helt "panikk" for at du skal få vite det nå.

Anonymkode: b5a60...34f

Han har vært gift før, ikke i Las Vegas, men i hjemlandet (et annet skandinavisk land). Jeg kjenner familien hans, ekskona hans og barna hans. Jeg kan ikke se at det kan dukke opp noe uforutsett bare fordi vi skriver under på et papir.

Anonymkode: d942e...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere har barn og han vil ikke forplikte seg.....

Er ekteskap kan han gå ut av...hva gjør han med ungene og forbindelsen til deg om samboerskapet ryker da? 

Håper dere har det juridiske på plass.

 

Anonymkode: ca60d...bd5

Du vet at i Norge så er man likestilt som samboere og ektefeller? Hva han gjør med ungene og forbindelsen til meg? Det samme som han hadde gjort hvis vi var gift. Vi må til mekling og avtale samvær hvis forholdet skjærer seg.

Anonymkode: d942e...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det merkelige er at vi prater åpent og ærlig om absolutt alt annet og har null kommunikasjonsproblemer på alle andre områder enn akkurat dette. Derfor var det ikke forventet... Og vi har barn.

Anonymkode: d942e...772

Men hvorfor tør du ikke konfrontere han? Jeg hadde hatt vanskelig for å late som ingenting. Selve datoen hadde blitt en sår dag hvis bryllupet ikke ble noe av, jeg hadde hatt vanskelig å skjule hvor lei meg jeg hadde vært.

Anonymkode: b3d34...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Akkurat det kan jeg ikke gå med på. Jeg var gift en gang tidligere, og faren min klarte ikke å komme seg til bryllupet på grunn av alvorlig sykdom. Jeg vil ha mine foreldre og barn til stede. I tillegg ønsker jeg en enkel middag etterpå, ikke bare la dagen forbigå i stillhet. Vi feirer jo bursdager, påske, jul, dåp og konfirmasjoner, så da bør vi også feire "vår" dag. 

Anonymkode: d942e...772

Du kan da vel bare bestille en dato på rådhuset? Det er jo lov å ha med seg gjester der. Og så bestiller du et bord på en resturant. Det trengs ikke mer planlegging enn det.

Anonymkode: 829aa...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan da vel bare bestille en dato på rådhuset? Det er jo lov å ha med seg gjester der. Og så bestiller du et bord på en resturant. Det trengs ikke mer planlegging enn det.

Anonymkode: 829aa...5c4

Som sagt så har vi ikke bestemt oss i hvilket land bryllupet skal holdes. Vi er begge religiøse og ønsker oss en liten seremoni med prest. Derfor drøyer jeg med å bestille noe som verken samboer eller jeg kommer til å like, og som muligens utelukker hans familie.

Anonymkode: d942e...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor tør du ikke konfrontere han? Jeg hadde hatt vanskelig for å late som ingenting. Selve datoen hadde blitt en sår dag hvis bryllupet ikke ble noe av, jeg hadde hatt vanskelig å skjule hvor lei meg jeg hadde vært.

Anonymkode: b3d34...f6b

Jeg vurderer å gjøre det etter at eksamensperioden er forbi. Nå har jeg ikke tid til å forholde meg til eventuell sorgreaksjon som kommer hvis han sier kontant nei og kanskje kommer med en ganske sårende grunn for det.

Anonymkode: d942e...772

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sikkert han ikke vil være gift, men at han rett og slett ikke er så veldig opptatt/interessert i selve forberedelsene og derfor ikke tar så mye intiativ? Det var mannen min som fridde til meg, men til vårt bryllup var det jeg som fant lokale, forhørte meg om priser, omvisning, snakket med kirken, kokken, ordnet bil og ja, egentlig det meste. Spurte selvfølgelig mannen underveis og han kom med noen konkrete ønsker, men det var jeg som var pådriveren. Han ville gifte seg og hadde en superfin dag (han snakker ofte om hvor fin dagen var). Vi er fremdeles gift - mange år etterpå, så det var ikke det som var grunnen.  

Det jeg stusser litt på er at du ikke har snakket med ham om dette tidligere og underveis? Om du for eksempel viser bilder av et lokale og han sier "ok", så hadde det jo vært naturlig å spørre litt mer hvis du synes han virker uinteressert? Si rett ut: "Kan vi være så snill å se på dette sammen, vi må bestemme oss nå hvis vi skal rekke datoen" for eksempel. Jeg gjør ofte det med min mann. Sier at jeg er nødt til å få et klart svar, eller at i kveld må vi sette oss ned og bli enige om ting. Og at jeg trenger å vite hva han ønsker. Jeg tenker det hadde vært veldig naturlig hos dere også. Og nå som du har tanker om at han ikke vil, ville jeg sagt det rett ut. "Jeg får følelsen av at du ikke vil, stemmer det?" Det er jo eneste måten du kan få svar på...

Anonymkode: f1eb7...b08

[AnonymBruker]

TS, kan det være at du har styrt på og planlagt og tatt bryllup som en selvfølge uten egentlig å ha lyttet til ham eller gitt ham mulighet til å komme med alternative synspunkt? For meg framstår du som et menneske som vil bestemme uten å lytte og så blir du helt bestyrtet når han gir beskjed om SINE ønsker. 

Anonymkode: e0144...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS, kan det være at du har styrt på og planlagt og tatt bryllup som en selvfølge uten egentlig å ha lyttet til ham eller gitt ham mulighet til å komme med alternative synspunkt? For meg framstår du som et menneske som vil bestemme uten å lytte og så blir du helt bestyrtet når han gir beskjed om SINE ønsker. 

Anonymkode: e0144...83b

Hvorfor fremstår jeg slik for deg? Jeg har jo sagt gjentatte ganger at jeg ikke har bestilt noe som helst. HAN foreslo dato, HAN foreslo form (religiøs vielse) og HAN kom med ideer om størrelsen på selskapet. Han må gjerne komme med mange andre synspunkter, jeg blir bare glad for det. Jeg har heller ikke "styrt på" siden ingenting er ordnet. 

Anonymkode: d942e...772