AnonymBruker Skrevet 28. april 2022 #21 Skrevet 28. april 2022 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): De er fremdeles hans familie også. Men du skriver "rart han prioriterer henne". Hvorfor er det så rart? Han og kona har felles liv sammen. Anonymkode: cbdd3...49d Jeg skrev ikke det. Du derimot skrev at det er henne som er hans familie nå, så hvordan skal man ellers tolke det du skrev? Det at de har et felles liv nå burde ikke bety at han skal kutte ut barn og barnebarn, eller som nykonen sier, ikke blande familier. Det er jo faktisk litt sjukt, hun må være enten svært usikker, eller veldig dominerende, og han er enten feig eller en kald person. Jeg undrer meg på om det gjelder hennes familie også, eller om det bare er han som må droppe sine. Jeg syns det er rart at noen kan rettferdiggjøre noe slikt. Anonymkode: f83b7...832
Amossa Skrevet 28. april 2022 #22 Skrevet 28. april 2022 Jeg forstår godt din frustrasjon, ts. Faren din kunne heller ikke forklare deg når du spurte. Menn i denne alderen har ofte vært vant med at det var kona som tok seg av deres sosiale kontakt. Kanskje var det sånn da han levde sammen med moren din også? Hans nye kvinne holder kontakten med sine, men for faren din er det altså stoppet opp når det er han selv som må ta initiativ. Ja visst er det sørgelig. Om jeg var deg ville jeg likevel holdt en viss kontakt. Det behøver nødvendigvis ikke være slik at faren din ikke bryr seg. Kan det være at han ikke vet hvordan, mangler initiativ osv. ? 2
AnonymBruker Skrevet 29. april 2022 #23 Skrevet 29. april 2022 Da vet du hvem som kommer til å sitte alene på gamlehjemmet om 15-20 år😎 som man reder, ligger man Anonymkode: e0ad5...25f
AnonymBruker Skrevet 29. april 2022 #24 Skrevet 29. april 2022 AnonymBruker skrev (På 27.4.2022 den 22.58): Hei, vil bare lufte litt frustrasjon og få noen perspektiver fra andre. Saken er at jeg er fryktelig skuffet over min far. Mine foreldre er skilt. Min mor bor 7 timer unna og er enslig, mens min far har giftet seg på nytt og bor en time unna oss. Da han var nygift hendte det at han tok litt initiativ og at vi dro på middager eller at de begge kom i barnas bursdager (har to barn på 10 og 13). Så sa hans nye kone etterhvert at hun «ikke ville blande familier» og hun ble ikke med på aktiviteter lenger. Det førte også til at min far sluttet helt med initiativ. Jeg har fortsatt hvert eneste år med å invitere til bursdager for barna, hvor jeg disker opp med mat og kaker. I tillegg har jeg tatt iniativ til å møtes hvis vi kjører forbi byen hans. Selv tar han aldri initiativ til å møte barn og barnebarn. Han slår på tråden hvis det har gått 2 måneder siden sist vi har pratet, for det jeg føler er en 20 min høflighetsprat. Ellers er det ingen middagsinvitasjoner fra hans side, feiring av runde dager, båttur, høytidssamlinger, initiativ til å møte oss i nærbyen sin for noe mat eller kulturelt e.l. Det er null, niks, nada! Om han synes barnebarn er slitsomt kunne han jo i det minste invitert oss sønner på et treff i byen for en oppdatering i ny og né om kona hans ikke vil ha noe «familieblanding» hjemme hos seg (han har flyttet inn i hennes strandhus). Jeg forventer ikke at vi skal være førsteprioritet, men det hadde jo vært hyggelig om han selv tok initiativ til å møtes 1-2 ganger i året i det minste. Alt toppet seg for meg i høst. Da hadde jeg invitert til barnebursdager i juli og oktober, samt å treffes i byen hans en lørdag i november. Min datter ble imidlertid skikkelig syk og jeg måtte kansellere. Fikk en «god bedring og vi tar det igjen ved en annen anledning» sms. Men for hans del dukket det visst ikke opp noen andre anledninger eller egen lyst til å møtes disse 6 månedene etterpå. Ikke fulgte han opp for å høre hvordan det gikk med henne heller. Han er 70 år, pensjonist, frisk og har allverdens med tid. Merker skuffelsen over årene har gått over til mer bitterhet. Nå har jeg ikke så lyst til å invitere han til barnas bursdag lengre. Vurderer å ta med svigerfar (som til gjengjeld er veldig engasjert) og min lille kjernefamilie på feiring og la han seile sin egen sjø. Men så er det stemmen i hodet som sier at det er mitt ansvar å la barna ha et minimum av kontakt med min far. Hva tenker dere? Anonymkode: 26901...421 Driter vel i det. Fiks dine egne problem. Anonymkode: 88805...4be
AnonymBruker Skrevet 29. april 2022 #25 Skrevet 29. april 2022 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Driter vel i det. Fiks dine egne problem. Anonymkode: 88805...4be Hvorfor svarer du om du bare skal være ekkel? Anonymkode: f83b7...832 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå