Tjukk av å spise for lite?

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Så har du faktisk de av oss som gjør det vi kan, men ikke går nee.

Jeg prøvde i januar, enda en gang. Jeg talte kalorier. Og da mener jeg alle kalorier. Tok jeg med en rute med sjokolade, ble den talt opp. Smør i stekepanna, telt. 5 g smør på skiva, notert. Jeg lå i snitt på 1500kcal til dagen, i 3 uker. Og jeg gikk opp i vekt. Og hva skjer så? Jeg gir opp.

Jeg er på an igjen, og nå teller jeg igjen. Men pga. kg regler skal jeg ikke so hva jeg ligger på, men får se hvor lenge jeg holder ut. For om jeg bare ser at vekta blir mindre, da er det motiverende. Står man stille, når man føler man gjør alt, da gir man opp.

Noen av oss sliter rett og slett med vekta på en måte jeg ikke tror folk faktisk forstår.

Anonymkode: ad660...119

Prøv å trå til med 30-60 minutter trening hver dag. Det svir av kalorier, og bygger det muskler så vil også hvileforbrenning øke. Jeg er ganske stor, og  kan fort svi av 650 kalorier på 45 minutter knallhard sykling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så har du faktisk de av oss som gjør det vi kan, men ikke går nee.

Jeg prøvde i januar, enda en gang. Jeg talte kalorier. Og da mener jeg alle kalorier. Tok jeg med en rute med sjokolade, ble den talt opp. Smør i stekepanna, telt. 5 g smør på skiva, notert. Jeg lå i snitt på 1500kcal til dagen, i 3 uker. Og jeg gikk opp i vekt. Og hva skjer så? Jeg gir opp.

Jeg er på an igjen, og nå teller jeg igjen. Men pga. kg regler skal jeg ikke so hva jeg ligger på, men får se hvor lenge jeg holder ut. For om jeg bare ser at vekta blir mindre, da er det motiverende. Står man stille, når man føler man gjør alt, da gir man opp.

Noen av oss sliter rett og slett med vekta på en måte jeg ikke tror folk faktisk forstår.

Anonymkode: ad660...119

Hva skjer når du gir opp? Mistenker vi som holder oss slanke etter en viss alder faktisk er i hva noen ville kalt konstant slankekur. Men for meg er dette normalen og det som skal til for å holde vekten. Dvs jeg gir aldri opp. Er 1500 kcal for mye så må man redusere inntaket eller øke forbruket.

Anonymkode: d8ffb...be9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må si her er det mange kvasileger osv og mener alle overvektige lyver, er late, osv. at alle elsker majones og andre fete ting osv

det er jo ikke så enkelt   Nå er jeg normalvektig etter å ha vært overvektig. Utrolig lang tid jeg brukte på å slanke meg. Men det er ikke sånn at alle overvektige spiser altfor mye hele tiden. Veldig mange overvektige er jojoslankere så det holder. 
 

Da jeg gikk til legen angående min vekt så fikk jeg faktisk beskjed om å spise mer og mer regelmessig. Mange overvektige som jeg kjenner spiser veldig uregelmessig og kroppen er i konstant kriseberedskap for de vet ikke når de får mat neste gang. Det er ikke sånn at man klarer å holde seg på så lavt som 700 kcal hver dag. Men kroppen går faktisk i krise pga manglende næring. 
 

min mor som Har blitt overvektig nå fikk vite av sin lege at hun var underernært. Det gjorde at magen ble veldig oppblåst og virket større. Med engang hun begynte å spise regelmessig og nok gikk hun ned i vekt. Da droppet også blodsukkeret. 
 

det fins mange variabler når det kommer til vektnedgang og hadde det vært så enkelt som kalorier inn kalorier ut hadde det vært utrolig enkelt. Det er så mye som spiller inn. 

Anonymkode: eb127...466

Nåja...Du fikk beskjed om å spise mer enn du rapporterte til legen kanskje. Kroppen kan ikke være i  krisemodus over tid heller.

Anonymkode: d8ffb...be9

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (1 time siden):

Prøv å trå til med 30-60 minutter trening hver dag. Det svir av kalorier, og bygger det muskler så vil også hvileforbrenning øke. Jeg er ganske stor, og  kan fort svi av 650 kalorier på 45 minutter knallhard sykling.

Er nå dessverre også de av oss som har kroniske sykdommer, som gjør at man på en hverdag med jobb ikke har overskudd til noe særlig trening.

Anonymkode: ad660...119

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Så har du faktisk de av oss som gjør det vi kan, men ikke går nee.

Jeg prøvde i januar, enda en gang. Jeg talte kalorier. Og da mener jeg alle kalorier. Tok jeg med en rute med sjokolade, ble den talt opp. Smør i stekepanna, telt. 5 g smør på skiva, notert. Jeg lå i snitt på 1500kcal til dagen, i 3 uker. Og jeg gikk opp i vekt. Og hva skjer så? Jeg gir opp.

Jeg er på an igjen, og nå teller jeg igjen. Men pga. kg regler skal jeg ikke so hva jeg ligger på, men får se hvor lenge jeg holder ut. For om jeg bare ser at vekta blir mindre, da er det motiverende. Står man stille, når man føler man gjør alt, da gir man opp.

Noen av oss sliter rett og slett med vekta på en måte jeg ikke tror folk faktisk forstår.

Anonymkode: ad660...119

Tre uker er ingenting da, du må ligge der i flere måneder. Jeg har selv ligget på 1200 per dag i flere måneder og de siste to månedene har vekta stått helt stille, det er ikke en lineær prosess. 

Anonymkode: 98b3a...bf4

[Gjest Adobyen]

KG har mange allvitende eksperter, og det er sikkert mye rett i det som sies, men..Det er merkelig hvordan kroppen selv bestemmer.  Jeg er høy og heller mager, undervektig så det holder.  Klarer ikke å legge på meg om jeg prøver aldri så mye. Jeg liker ikke særlig søtt, men lager maten fra bunnen og bruker ingen lightprodukter. Prøver å få i meg 2-3 måltider hver dag. Har litt intoleranse mot melk og bruker laktosefritt, men bare i matlagingen.  
Når jeg får influensa eller omgangssyke, så har kroppen ingenting å gå på.

Jeg tenker derfor at ikke alle kropper fungerer helt likt. Forbrenning, stoffskifte osv. noen holder seg gode og runde, mens andre har det motsatt. Noen kropper går i sparemodus og andre på høygir. Det er vel gener og alt annet som spiller inn. Forhold mellom fett, protein og karbohydrater osv. og ikke kun antall kalorier.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så har du faktisk de av oss som gjør det vi kan, men ikke går nee.

Jeg prøvde i januar, enda en gang. Jeg talte kalorier. Og da mener jeg alle kalorier. Tok jeg med en rute med sjokolade, ble den talt opp. Smør i stekepanna, telt. 5 g smør på skiva, notert. Jeg lå i snitt på 1500kcal til dagen, i 3 uker. Og jeg gikk opp i vekt. Og hva skjer så? Jeg gir opp.

Jeg er på an igjen, og nå teller jeg igjen. Men pga. kg regler skal jeg ikke so hva jeg ligger på, men får se hvor lenge jeg holder ut. For om jeg bare ser at vekta blir mindre, da er det motiverende. Står man stille, når man føler man gjør alt, da gir man opp.

Noen av oss sliter rett og slett med vekta på en måte jeg ikke tror folk faktisk forstår.

Anonymkode: ad660...119

Tenker at man må spise sunt i tillegg til kaloriunderskudd samt gjøre det over lengre periode. Gir man kroppen næringen den trenger fungerer den bedre, også forbrenningen. Har man spist usunt og for mye over tid, vil det også ta tid før kroppen "kommer seg igang". Rene råvarer, nok proteiner, nok vitaminer og mineraler. 

All mat har en funksjon. Stress, søvn, trening etc har også en påvirkning på kroppen. Vi har haugevis av hormoner som styrer forbrenningen, sult, hva vi ønsker å spise etc. Og alle disse blir påvirket av livsstilen våres. 

Veldig mange overvektige har en hormonubalanse. Så for å kunne gå ned og bli der er det viktig å balansere hormonene og ligge i kaloriunderskudd. 

Anonymkode: eb7f7...a65

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er nå dessverre også de av oss som har kroniske sykdommer, som gjør at man på en hverdag med jobb ikke har overskudd til noe særlig trening.

Anonymkode: ad660...119

Da er det om å gjøre å lure til seg små fysiske aktiviteter, gå ti minutter her og der, trapp i stedet for heis, parkere lengst unna butikken...
En annen sak er at trening gir overskudd.

En tredje sak er om det er mulig å få deltidssykemelding eller trygd?

Men har man begrensninger så er det begrensninger. Dessverre.

Den jobbhverdagen, hvis den er ganske fysisk og f.eks innebærer flere kilometer på hardt gulv så kan man jo ikke trene noe, men blir man psykisk sliten så er det faktisk sannsynlig at en halvtime med mosjon i praksis fungerer som hvile/restitusjon. Det beste er å gjøre noe fysisk som er morsomt. Hva som er moro er individuelt, noen liker skateboard, noen dans, noen bordtennis, noen vektløfting, svømming, fotball... Alle liker ikke alt , men noen liker noe.

Endret 28. april 2022 av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2022 den 9.18):

Her var det mange som ikke hadde hørt om spareblusseffekten. 
men dere har vel aldri slanket dere heller, så da er det lett å tro at «fysikkens lover» ikke innebærer variabler. 
biologiens lover tilsier at organismens metabolske er rigget for overlevelse. Også av sultkatastrofer. 
 

 

Anonymkode: d52ab...1cb

Men jeg tror mange bruker dette som «unnskyldning» for overvekt også. Tidligere i livet hadde jeg anoreksi, levde på under 500kcal daglig, og ofte mindre enn det også. Ble jo såklart mager. Men da var jeg også konstant kald, fordøyelsen fungerte dårlig, kognitiv svikt, jeg orket ikke gå mange skritt og bare å løfte armene var tungt. Så lå for det meste på sofaen og halvsov. Det er vel dette som egentlig er kropp på sparebluss. Da skrus alt ned for å «holde på kaloriene».

Anonymkode: 510d5...f2c

[Boetica]

Forbrenningen går på sparebluss om man sulter seg over tid. 

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2022 den 7.10):

Så har du faktisk de av oss som gjør det vi kan, men ikke går nee.

Jeg prøvde i januar, enda en gang. Jeg talte kalorier. Og da mener jeg alle kalorier. Tok jeg med en rute med sjokolade, ble den talt opp. Smør i stekepanna, telt. 5 g smør på skiva, notert. Jeg lå i snitt på 1500kcal til dagen, i 3 uker. Og jeg gikk opp i vekt. Og hva skjer så? Jeg gir opp.

Jeg er på an igjen, og nå teller jeg igjen. Men pga. kg regler skal jeg ikke so hva jeg ligger på, men får se hvor lenge jeg holder ut. For om jeg bare ser at vekta blir mindre, da er det motiverende. Står man stille, når man føler man gjør alt, da gir man opp.

Noen av oss sliter rett og slett med vekta på en måte jeg ikke tror folk faktisk forstår.

Anonymkode: ad660...119

Da teller du nok feil, eller teller ikke faktisk alle kaloriene.

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2022 den 7.41):

Må si her er det mange kvasileger osv og mener alle overvektige lyver, er late, osv. at alle elsker majones og andre fete ting osv

det er jo ikke så enkelt   Nå er jeg normalvektig etter å ha vært overvektig. Utrolig lang tid jeg brukte på å slanke meg. Men det er ikke sånn at alle overvektige spiser altfor mye hele tiden. Veldig mange overvektige er jojoslankere så det holder. 
 

Da jeg gikk til legen angående min vekt så fikk jeg faktisk beskjed om å spise mer og mer regelmessig. Mange overvektige som jeg kjenner spiser veldig uregelmessig og kroppen er i konstant kriseberedskap for de vet ikke når de får mat neste gang. Det er ikke sånn at man klarer å holde seg på så lavt som 700 kcal hver dag. Men kroppen går faktisk i krise pga manglende næring. 
 

min mor som Har blitt overvektig nå fikk vite av sin lege at hun var underernært. Det gjorde at magen ble veldig oppblåst og virket større. Med engang hun begynte å spise regelmessig og nok gikk hun ned i vekt. Da droppet også blodsukkeret. 
 

det fins mange variabler når det kommer til vektnedgang og hadde det vært så enkelt som kalorier inn kalorier ut hadde det vært utrolig enkelt. Det er så mye som spiller inn. 

Anonymkode: eb127...466

Dette gir ingen mening. Det er ingen som sier at man skal ligge på 700 kalorier. Det er altfor lite. Da går man bare og sulter.

Det er så enkelt som kalorier inn og ut.

[jabx]

Adobyen skrev (På 28.4.2022 den 15.28):

KG har mange allvitende eksperter, og det er sikkert mye rett i det som sies, men..Det er merkelig hvordan kroppen selv bestemmer.  Jeg er høy og heller mager, undervektig så det holder.  Klarer ikke å legge på meg om jeg prøver aldri så mye. Jeg liker ikke særlig søtt, men lager maten fra bunnen og bruker ingen lightprodukter. Prøver å få i meg 2-3 måltider hver dag. Har litt intoleranse mot melk og bruker laktosefritt, men bare i matlagingen.  
Når jeg får influensa eller omgangssyke, så har kroppen ingenting å gå på.

Jeg tenker derfor at ikke alle kropper fungerer helt likt. Forbrenning, stoffskifte osv. noen holder seg gode og runde, mens andre har det motsatt. Noen kropper går i sparemodus og andre på høygir. Det er vel gener og alt annet som spiller inn. Forhold mellom fett, protein og karbohydrater osv. og ikke kun antall kalorier.

 

Du er undervektig fordi du ikke får i deg nok kalorier til å gå opp i vekt. Så enkelt er det. Du beskriver jo dette selv i ditt eget innlegg!

[jabx]

Boetica skrev (8 timer siden):

Forbrenningen går på sparebluss om man sulter seg over tid. 

Nei, det skal ikke være reelt. Forbrenningen går ned på grunn av mindre kroppsmasse.

[Gjest Adobyen]

jabx skrev (3 minutter siden):

Du er undervektig fordi du ikke får i deg nok kalorier til å gå opp i vekt. Så enkelt er det. Du beskriver jo dette selv i ditt eget innlegg!

Har du noen gode råd?  Jeg spiser alt jeg orker. Mann 1,98 vekt 66. Er løsemiddelskadd og lite fysisk aktiv. Har skader på lunger, lever og nyrer, og antar at kroppen ikke klarer å absorbere næring ordentlig.  

[AnonymBruker]

Noen sammenlignet vektjustering med økonomi, og det er ikke så dumt, selv om biologi selvsagt er uendelig mye mer komplisert enn økonomi.

Men å si at det handler om kalorier inn og ut er omtrent som å si at rikdom handler om å tjene mer enn du bruker, som om det er svaret på "hvorfor har jeg ikke mer penger?" Altså egentlig helt ubrukelig. Står pengene dine på en sparekonto med begrenset antall uttak? Hva er renta? Hva gjør du med pengene du tjener, investerer du dem eller bruker du dem opp? Betaler du riktig skatt? Osv? Penger inn betyr ikke penger spart, og penger brukt betyr ikke penger tapt. Men når det gjelder mat er det mange som tror at den liksom er laget av kalorier og på ramme alvor tror at gulrøtter og lakrisbåter har akkurat samme effekt på hvor mye fett du har på kroppen så lenge de "består" av samme antall kalorier.

Som flere har nevnt varierer forbrenningen. Det er derfor urfolk alltid er slanke. De aner ikke hvor mange kalorier de spiser, de praktiserer ikke porsjonskontroll eller spiser når de ikke er sultne. Likevel er kaloriinntaket deres 100% i synk med hvor mye de forbruker? Hvorfor? Fordi kroppen kontinuerlig justerer forbrenningen (uten at man merker der) og sultnivået. Det går helt av seg selv når man spiser ordentlig mat. Hvorfor er det bare oss i Vesten som må telle kalorier og veie maten? Fordi vi spiser så mye dritt. Det vil si mat som bare gir masse energi uten å gjøre oss mette eller gi kroppen det den trenger, så vi ikke blir ordentlig mette. Vi vil så gjerne fortsette å spise slik mat, fordi det er overalt, det er billig og det smaker godt, og da kan kaloritelling være en brukbar metode for å få en viss oversikt over hvor mye dritt vi spiser så vi kan begrense det. Det tragiske er at folk fokuserer på å begrense kalorier i stedet for drittmat, så de kutter kanskje ut et stykke laks slik at de kan spise en muffin i stedet. Og det går selvsagt ut over helsa når vi dropper ting vi trenger og fyller på med ting vi ikke trenger. Blant annet gjør det noe med insulinnivået og hva som skjer med maten vi putter i oss. Gir du en vanlig slank person ekstra insulin uten å endre noe i kostholdet vil han legge på seg fett. Helt uten å øke kaloriinntaket. Fordi insulinet i stor grad bestemmer hvor maten og energien "blir av". Insulin er bare ett av mange hormoner, og trening og søvn osv osv spiller også en rolle.

Når det gjelder insulin trenger du ikke gå til legen for å få ekstra doser av det på ugunstige tidspunkt. Du kan gjøre det helt selv ved å spise store mengder karbohydrater ofte, så får du hyppige ekstradoser av dette hormonet fra din egen kropp.

Anonymkode: 3f250...3db

[Hr. Aktiv]

BobbySocks skrev (På 25.4.2022 den 8.22):

Jeg ser stadig på diverse slankegrupper at folk som ikke går ned i vekt får beskjed om å spise mer, fordi vektnedgangen stopper opp om man spiser for lite. Folk som ikke går ned i vekt  og sier de spiser 600-700 kcal per dag, og folk som sier at legen mener manglende vektnedgangen skyldes for lite kcal-inntak over tid. Disse menneskene har ofte en BMI på godt over 30.

Er dette mulig? Regnskap inn og ut tilsier jo at dersom man ikke spiser går man ned. Superenkel forskning fra sultkatastrofer viser at dersom man ikke spiser blir man underernært og MAGER. 
 

Hvordan har det da seg at et menneske på 100 kilo ikke går ned når man «spiser for lite» hver dag? 
 

 

AnonymBruker skrev (På 25.4.2022 den 8.25):

Det er bare tull. Da hadde ikke hverken anoreksi eller sultekatastrofer skjedd.  Problemet er at de ikke regner med alt de spiser, spiser kanskje lite, men næringstett mat.

De aller fleste overvektige lyver til seg selv om matinntak.

Hadde det vært sånn at man gikk opp på for lite mat hadde det vært en sensasjon.

Anonymkode: 5c92f...b2f

Nei. Over tid med lite mat så stopper forbrenningen opp og det lille man da spiser vil legges på kroppen som fett for kroppen er smart og vet at etter måltidet blir det trangere tider og den trenger denne sårt trengte energien. Dermed lagres dette som fett.

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (15 timer siden):

Nei. Over tid med lite mat så stopper forbrenningen opp og det lille man da spiser vil legges på kroppen som fett for kroppen er smart og vet at etter måltidet blir det trangere tider og den trenger denne sårt trengte energien. Dermed lagres dette som fett.

Det er bare tull. Forbrenningen er konstant, og den stopper ikke opp før man dør. Kaloriunderskudd vil alltid bety vektnedgang. 

Det er likevel flere grunner til at man ikke bør spise mindre enn basalforbrenningen. Man blir ekstremt sulten, ukonsentrert og slapp og all fysisk aktivitet vil bli krevende.

Kroppen er ikke "smart" på den måten som du beskriver. Den vil først tære på glykogenlagrene, siden på fettlagrene og deretter på muskler og organer dersom man ikke tilfører den nok næring. Den kan ikke holde på energi som ikke blir tilført. Dette er basalfysikk. Ref. Holocaust eller hungersnød. 

Anonymkode: 85df8...041

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er bare tull. Forbrenningen er konstant, og den stopper ikke opp før man dør. Kaloriunderskudd vil alltid bety vektnedgang. 

Det er likevel flere grunner til at man ikke bør spise mindre enn basalforbrenningen. Man blir ekstremt sulten, ukonsentrert og slapp og all fysisk aktivitet vil bli krevende.

Kroppen er ikke "smart" på den måten som du beskriver. Den vil først tære på glykogenlagrene, siden på fettlagrene og deretter på muskler og organer dersom man ikke tilfører den nok næring. Den kan ikke holde på energi som ikke blir tilført. Dette er basalfysikk. Ref. Holocaust eller hungersnød. 

Anonymkode: 85df8...041

Hvor i all verden har du det fra at forbrenningen er konstant? Den varierer jo med f.eks om du har feber, temperaturen rundt deg, stressnivået, søvn, tid på døgnet, hormonbalansen, medisiner, om du har spist, hva du har spist, osv osv. Hvis forbrenningen var konstant ville alle vært enten over- eller undervektige, for det er ingen som har 100% bevisst kontroll over hverken hvor mye de forbrenner eller hvor mye energi de tar inn.

Anonymkode: 3f250...3db

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er bare tull. Forbrenningen er konstant, og den stopper ikke opp før man dør. Kaloriunderskudd vil alltid bety vektnedgang. 

Det er likevel flere grunner til at man ikke bør spise mindre enn basalforbrenningen. Man blir ekstremt sulten, ukonsentrert og slapp og all fysisk aktivitet vil bli krevende.

Kroppen er ikke "smart" på den måten som du beskriver. Den vil først tære på glykogenlagrene, siden på fettlagrene og deretter på muskler og organer dersom man ikke tilfører den nok næring. Den kan ikke holde på energi som ikke blir tilført. Dette er basalfysikk. Ref. Holocaust eller hungersnød. 

Anonymkode: 85df8...041

Det er vel en god grunn for at du her skriver med anonym bruker for det er bare tull og tøys hele greia kun for å prøve sverte meg og mitt argument.