Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

I dag ble jeg rammet av et lite panikkanfall - Tenk om jeg ikke klarer å skaffe meg jobb!

Er ferdig utdannet til våren. Kanskje ikke verdt å bekymre seg allerede nå, men uansett så plager disse tankene meg.

Hva gjør jeg da? Flytter hjem og lever av foreldre, eller har jeg rett til annen økonomisk støtte mens jeg søker jobb? Har nok ikke tjent nok penger nå mens jeg studerer, til å få dagpenger...eller hva det heter.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har ikke rett på noe annet enn eventuelle dagpenger nei. Men om ikke drømmejobben dukker opp med en gang, går det stort sett greit å få en midlertidig jobb, i alle fall så du har penger nok til å klare deg, om så ikke jobben er så spennende.

Hva er det forresten du studerer da, siden du bekymrer deg sånn?

Skrevet

Om du ikke får jobb med en gang, er det visse ting det er viktig at du gjør. Først og fremst må du melde deg for aetat. Søk om dagpenger, selv om du får avslag. Da er det muligheten tømt. Du står så registrert på aetat som jobbsøkende, og har dermed en viss hjelp derfra allikevel, selv om den ikke er økonomisk.

Om du ikke selv har formue, (pengen i banken, eiendom etc), og heller ikke rett til noen andre økonomiske tiltak, kan du søke støtte på sosialkontoret.

Det er ingen skam i søke støtte der. Alle som ikke kan får økonomisk hjelp andre steder, har krav på å få det der.

Du må oppgi dine faste utgifter og de vil kunne hjelpe deg for en periode, til du er kommet deg på beina.

Ikke vær redd for å be om hjelp. Du er ikke den eneste. Ett stort flertall av de som komme ut på arbeidsmarkedet nå, sliter litt i begynnelsen. Ingen vil dømme deg for at du kanskje trenger hjelp da.

Men ellers er det veldig lurt å begynne å søke jobber i god tid før du er ferdig med utdannelsen. Mange brenner seg på at de ikke begynner å søke før de er ferdige, og dermed risikerer de å gå lenge uten jobb.

Skrevet

Ja, og naturligvis: Ta de jobbene du kan få, om det er vikariat etc. Da får du jobberfaring. Noe vi alle trenger for å komme inn på arbeidsmarkedet. Og du kan etterhvert få rett på arbeidsledighetstrygd om det tar lang tid å finne en god jobb.

Skrevet

Det er jo en trygghet å ha en deltidsjobb mens du studerer. Da har du i det minste noe å jobbe med hvis du ikke får drømmejobben. Det er tross alt bedre å jobbe i butikk enn å gå lediggang etter endte studier.

Prøv ellers å tenke positivt, men realistisk. Orienter deg allerede nå i jobbmarkedet :)

Skrevet

Veldig mange har ikke fast jobb fra dag 1 etter studiene da! Ta en midlertidig jobb som andre gjør:-) Ikke noe krise det!

Skrevet

Nei, det er vel ikke krise :)

Bare litt lett for at panikken tar overhånd om jeg tenker for mye på det.

Jeg kan egentlig arbeide som hva som helst mens jeg venter. Kanskje en idé å melde seg for et vikarbyrå sånn når det nærmer seg? Så har en ikke så altfor bindene avtaler om en relevant jobb plutselig skulle dukke opp :)

Gjest Clueless
Skrevet
Nei, det er vel ikke krise  :)

Bare litt lett for at panikken tar overhånd om jeg tenker for mye på det.

Jeg kan egentlig arbeide som hva som helst mens jeg venter. Kanskje en idé å melde seg for et vikarbyrå sånn når det nærmer seg? Så har en ikke så altfor bindene avtaler om en relevant jobb plutselig skulle dukke opp :)

Flere og flere firma ansetter via vikarbyråer nå. Smart.

Skrevet

Tja, vikarbyråer er for arbeidgivernes svar på Tommys popshow: lettvint og ikke helt på skinner.

Hva er trådstarter utdannet innen da?

Mange studenter har ikke jobb etter endt utdanning. Da benytter de flere strategier, bl.a. flytter hjem til foreldrene og søker jobb derfra (gratis mat, lån av bil osv.) mens de jobber deltid eller så mye de kan som lærervikar ved den lokale skolen. Dette er folk som altivt søker relevante jobber mens de jobber med noen annet for å tjene noen kroner ved siden av.

Andre mer ressurssvake går på sosialen. Gjelder selvsagt ikke at de alle er ressurssvake, men de gir opp lettere enn andre. Disse tar ikke ansvar nok for egen situasjon. Men bra at sosialhjelp finnes, for enkelte mennesker har virkelig prøvd, men de har ikke inttekter eller familie som kan hjelpe. Da er det bra at det finnes sosialhjelp.

Skrevet

Meld deg opp på vikarbyråer. Søk relevante jobber før du er ferdigutdannet. Det er visstnok et eksperttips som alt for få bruker. ;)

Gjest Varg-Menja
Skrevet
Om du ikke får jobb med en gang, er det visse ting det er viktig at du gjør. Først og fremst må du melde deg for aetat. Søk om dagpenger, selv om du får avslag. Da er det muligheten tømt. Du står så registrert på aetat som jobbsøkende, og har dermed en viss hjelp derfra allikevel, selv om den ikke er økonomisk.

Dette er også veldig viktig, pga at du får betalingsfritak og rentefritak fra lånekassa, så lenge du er registrert arbeidsledig. (Regner med at du har studielån...)

Skrevet

Det er faktisk ikke noe problem for unge, friske mennesker å klare i livnære seg i dagens Norge (unntak; utkantsstrøk).

Arbeidsgivere foretrekker dessuten nyutdannede som har vist initiativ og tatt seg en midlertidig "drittjobb" fremfor dem som apatisk må få støtte fra foreldre eller det offentlige.

Det finnes mengder av jobber du knan gjøre for en liten periode - slapp av.

Skrevet

Du bør uansett ta en eller annen form for jobb. Å dasse rundt arbeidsledig i et halvt år tar seg dårlig ut. Hva slags utdannelse har du?

Skrevet
Du bør uansett ta en eller annen form for jobb. Å dasse rundt arbeidsledig i et halvt år tar seg dårlig ut. Hva slags utdannelse har du?

Ja, og det gjør noe med deg og. Man blir flyktelig deprimert av å ikke ha noe å gå til. Føler seg ganske ubrukelig. Og da er det veldig lett å havne i en ond sirkel, hvor man rett og slett gir opp å finne seg en jobb, fordi man ikke tror det går allikevel.

Skrevet

Jeg er inni mitt femte år på siv.ing.

Tror kanskje det er en vanlig følelse om en har sittet for lenge på skolebenken, og ikke fått gjort noe reell nytte. Det er klart jeg ikke ønsker å gå arbeidsledig så altfor lenge. Ser dessuten på meg selv som ganske flyttbar, det øker jo mulighetene. Håper bare noen har nytte for det jeg kan.

Skrevet
Jeg er inni mitt femte år på siv.ing.

Tror kanskje det er en vanlig følelse om en har sittet for lenge på skolebenken, og ikke fått gjort noe reell nytte. Det er klart jeg ikke ønsker å gå arbeidsledig så altfor lenge. Ser dessuten på meg selv som ganske flyttbar, det øker jo mulighetene. Håper bare noen har nytte for det jeg kan.

Hvis du er siv.ing. behøver du ikke engste deg.

Kommuner, departementer, private bedrifter og selskap som Statoil, Hydro, og resten av de rene strømselskapene (Fortuna, Hafslund, osv.) rundt omkring har bruk for deg! (Lønnen er kjempegod i alt fra kommune til selskap, men selvsagt høyest i privat sektor).

Siden du er kvinne: husk å forhandle deg fram til lønnen din før du skriver under kontrakten, det er der du forhandler mest ikke senere..Sjekk lønnsstatistikkene for hva menn tjener og krev det samme.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...