Hvordan forstod du at du var utbrent?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier

Anonymkode: 1a484...ae2

[AnonymBruker]

Skjønte at det gikk den veien når jeg sluttet å sove, ble sur når jeg fikk pålagt arbeidsoppgaver, ble irritert på kunder, avflatet følelse for jobb og kollegaer. Alt var bare plikt, ingen glede. Til slutt ble jeg kjempesyk, greide ikke sove eller spise eller stå opp av senga og ble liggende lenge.

Anonymkode: 48c97...c9d

[AnonymBruker]

Da jeg ble hentet med ambulanse. Viste seg og være supraventrikulær takykardi. Ser i etterkant at jeg hadde mange symptomer, men det var da det smalt.  Etter dette var jeg sengeliggende noen uker. Nå har det gått ca to år og er 50 prosent bedre. 

Anonymkode: 5c710...2f9

[Michaelhe]

Dette orker jeg ikke svare på......

[Silisium]

Michaelhe skrev (6 minutter siden):

Dette orker jeg ikke svare på......

Yet you did?

[AnonymBruker]

Jeg ble psykotisk og tvangsinnlagt.

Anonymkode: 9f7a5...696

[AnonymBruker]

Konstant indre uro, store søvnvansker og brøt sammen i gråt ved mange anledninger på jobb. Strevde med å konsentrere meg, hukommelsen, ble raskt overveldet av hverdagslige ting, matlysten økte veldig, selvfølelsen ble dårligere, mindre interesse for ting som tidligere ga meg glede

Anonymkode: 09f62...add

[AnonymBruker]

Jeg begynte å gråte av ALT, var sint på alt og alle hele tiden, var så sliten at jeg ikke fungerte, klarte ikke å tenke, hadde null korttidshukommelse.

Anonymkode: cfd6c...9c0

[AnonymBruker]

Jeg ble sliten, gråt i bilen, mistet huskommelse, fikk ikke sove, fungerte dårlig, tenkte dårlig osv. Men jeg var jo ikke helt utbrent. Det ble jeg først da jeg fikk et sykt barn på toppen av alt det andre. DVS, uroen for at det var noe galt var jo der i ett år, så ble det kraftig bekreftet. i et halvt år prøvde jeg å sjonglere veldig sykt barn og jobb. Så kom korona, og jeg trodde jeg hadde fått det. For jeg kunne ikke puste, og jeg greide ikke å komme meg opp trappa. Hjerte raste i enorm fart. Jeg fikk blodutredninger på øye hvis jeg prøvde å gjøre noe. Jeg skalv og hadde vondt overalt, vond i hodet med en enorm hodepine.  Jeg trodde jeg var alvorlig syk med korona. Kom meg ikke ut av senga den første tiden. Det var helt forferdelig. Selv tre måneder etter jeg ble veldig syk, så kunne jeg ikke gjøre noe i hagen feks uten at hjerte gikk beserk, og blodkar ble sprengt i øye. Det føltes som jeg fikk hjerteinfarkt og slag samtidig. Uten at jeg helt vet hvordan det er da...

...så viste det seg at det ikke var korona. Jeg var utbrent. Jeg hadde vel aldri helt trodd at det var mulig å bli slik. At man kan bli så sliten at kroppen bare "shutter" ned. Jeg hadde lest om det, men til tross for svært mange år der jeg har vært sliten aldri opplevd noe i nærheten. 

Anonymkode: 9b5dc...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønte at det gikk den veien når jeg sluttet å sove, ble sur når jeg fikk pålagt arbeidsoppgaver, ble irritert på kunder, avflatet følelse for jobb og kollegaer. Alt var bare plikt, ingen glede. Til slutt ble jeg kjempesyk, greide ikke sove eller spise eller stå opp av senga og ble liggende lenge.

Anonymkode: 48c97...c9d

Det samme med meg. Etter 8 dager i mørkt rom klarte jeg å karre meg til legen. Da hun hadde målt blodtrykket mitt til 210 over 100 så hun strengt på meg og sa: DU MÅ SYKMELDES. Jeg ble så lettet at jeg glemte å fortelle at jeg hadde mistet synet på det ene øyet.

Når folk sier de har vært sykemeldt i tre uker pga av utbrenthet, lukker jeg munnen og ser en annen vei.

Etter fire år er jeg nå i full jobb igjen, men jeg blir aldri den samme, kreftene tar fort slutt og jeg tåler mindre av støy og folk. 

Anonymkode: 537fc...b22

[AnonymBruker]

Prøvde å ta selvmord

Anonymkode: f745b...408

[AnonymBruker]

Orket ikke lenger folk. Ble sur av at folk tok kontakt med meg. Ønsket at jeg ikke hadde venner, så jeg bare kunne være i fred.
Irritert av alle oppgaver jeg fikk på jobb. Alt føltes uoverskuelig. 
Satt bare på en stol til sist og stirret ut i luften. Var ikke i kontakt med andre mennesker på 1 måned. Tok ferie fra jobb for å ikke gjøre noe. Spiste knapt. Sov og tenkte. 

Anonymkode: a5d72...b3c

[AnonymBruker]

Dere som har kommet dere, hvor la g tid tok det? Og hvordan er du i dag? Hvordan kan man leve med å ikke bli helt som man var, hvordan skal man da greie å håndtere de daglige pliktene? Er veldig redd for å oppleve det igjen!

Anonymkode: 48c97...c9d

[AnonymBruker]

Forsto det ikke før jeg havnet på sykehus med lammelser i ansiktet og en sinnsyk hodepine som kom og gikk med et smell… pulsen min gikk fra alt for lav til alt for høy uten at jeg var i aktivitet, synsforstyrrelser, angst, tremor, gråt av alt og ingenting, klarte ikke å kjøre bil, tålte ikke støy og folk, oppdaget at det er lyd i stikk kontakter fordi jeg var så overoppmerksom/ hypervåken på alt, søvnproblem, klarte ikke å gå lenger enn ca 50 m++++ Årsaken til at jeg havnet dit er sinnsykt press på jobb, videreutdanning, familiære problemer og tidligere traumer som ikke var bearbeidet. Det måtte bare skje en dag, tenker tilbake på det så er jeg glad jeg overlevde, for psyken var så kjørt til slutt at jeg tenkte at nå orker jeg ikke livet lengre. 

Anonymkode: c015a...906

[AnonymBruker]

Tre uker med migrene og flere ganger neseblod på jobb, fikk time hos legen og han sa at jeg har burnout. 2måneder sykemelding, etter 4-5 uker skjønte jeg problemet selv. Tok litt tid å innse det selv. 

Anonymkode: 09741...280