Dement mor

[AnonymBruker]

Mamma er dement og bor på sykehjem. Hun har en del andre plager, også. Før hentet jeg henne hjem til meg ca en gang i uken. Jeg er eneste pårørende her i byen. Familien er veldig liten så alt faller på meg. I det siste har jeg blitt deprimert pga alt dette og jeg klarer bare å hente henne annenhver uke. Det er så vanskelig å se på hvordan hun forfaller, det er umulig å føre en samtale og hun gjør mye rart. Så får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok. Jeg må leve mitt liv også. Jeg har full jobb og er alene med to barn som fortsatt trenger oppfølging. I påsken var hun her som vanlig en dag men nå ligger jeg bare og gråter fordi jeg ikke besøkte henne en ekstra gang. Hvordan kan jeg håndtere dette for å ikke gå til grunne selv?

Anonymkode: bf51d...479

[TLR]

Uff vanskelig men jeg ønsker deg lykketil og ta vare på deg selv og dine. 

[TLR]

Du må bare håpe på at hun bor på et bra sykehjem. 

[Bitten68]

Barna dine er fremtiden og de trenger deg fremdeles. De trenger både den faktiske tiden, og at du har overskudd til dem.

Det er en tøff prioritering, men jeg synes det er riktig at du har kuttet besøket. Mistrives moren din på hjem slik at du føler deg forpliktet til å hente henne?

[AnonymBruker]

Kjære TS. Jeg kan absolutt relaterte meg til situasjonen din siden jeg har en mor på sykehjem selv, av samme grunn. Kanskje det ikke lenger behøver å være et mål for deg å hente henne hjem? For ved å gjøre det gir du deg selv et mye større ansvar den tiden du har henne hjemme, enn om du heller hadde besøkt henne ved sykehjemmet. Det er sjelden at min mor reiser hjem med oss. Rett og slett fordi hun ikke uttrykker ønsker om det selv, og også fordi jeg vet at det fort fører til mer forvirring, rastløshet mm.

Har din mor en del av språket intakt enda? Kan hun formidle sine ønsker på en forståelig måte? Og gir det henne glede å komme hjem, eller er hun mer apatisk? For hvis det siste er tilfelle er det helt riktig at du har kuttet ned på tiden, da gagner det jo egentlig ingen av dere. Du skal også klare å leve, og være tilstede for barna dine. Denne sykdommen omtales også som pårørendes sykdom, med god grunn.

Skru ned de skyhøye kravene til deg selv og ha heller regelmessig dialog med sykehjemmet. Besøk henne når du har overskudd, et besøk er tross alt mer "lavterskel" og lettere å gjennomføre vil jeg tro?  Jeg liker godt å forholde meg til dagsrutinene på avdelingen til mamma. Om vi kommer i 17.00-tiden fks er middagen overstått og vi har god tid til å være sammen også blir kveldsmaten en naturlig avrunding for å opphøre besøket. Samme om vi kommer tidligere på dagen, og avrunder før middag. Det blir også stabilt for henne. Kan også anbefale Facetime. Det kan ikke sammenlignes med fysisk besøk, men kan være et ok alternativ i blant. Personalet kan bistå med det.

Sender deg en god klem til slutt. Det er en nådeløs sykdom dette. Det høres ut som du gjør en fantastisk jobb for mammaen din, men noen ganger trenger vi et pusterom, og for å fortsette å være der for henne, må du gi deg selv tid til å være deg og mamma til dine barn ❤️🌷

Anonymkode: 00d68...5e0