Tråden for oss som spiller tangenter

[AnonymBruker]

Det hadde vært veldig interessant å vite hvor mange på KG som har formell kompetanse (høyere utdanning) innen musikkfeltet. 

Jeg driver med mye rart innenfor feltet, blant annet arrangering av konserter for et enkeltpersonforetak jeg har, komponering, arrangering, dirigering, akkompagnements- og sangoppdrag og undervisning. 

Anonymkode: 2e3e3...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det hadde vært veldig interessant å vite hvor mange på KG som har formell kompetanse (høyere utdanning) innen musikkfeltet. 

Jeg driver med mye rart innenfor feltet, blant annet arrangering av konserter for et enkeltpersonforetak jeg har, komponering, arrangering, dirigering, akkompagnements- og sangoppdrag og undervisning. 

Anonymkode: 2e3e3...7ee

Hei🙂 Jeg er utdannet klassisk pianist på masternivå. Jeg har ikke vært så mye innom denne tråden, i alle fall ikke på noen år, men skumleste litt her nå igjen. Jeg fant fort ut for noen år siden at denne tråden ikke var for meg, det er så mye rart som blir skrevet her, og mye er direkte feil forklart i forhold til teknikk på instrumentet. Jeg har skjønt det sånn at det ikke er så mye av høyere musikkutdannelse blant de som skriver i denne tråden (det er forsåvidt bare én person som holder tråden igang her). Og for all del, mange har glede av musikk gjennom selvlære, og mange selvlærte musikere får til mye bra. Og selvsagt kan man skrive og dele alt man erfarer gjennom selvlæringsprosessen. Men jeg tenker det da blir veldig viktig å informere om nettopp det da, at dette er subjektive oppdagelser gjennom selvlære. Jeg blir oppriktig lei meg hvis noen som har lyst å lære å spille piano, bruker denne informasjonen de finner her. 

Anonymkode: 6e840...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei🙂 Jeg er utdannet klassisk pianist på masternivå. Jeg har ikke vært så mye innom denne tråden, i alle fall ikke på noen år, men skumleste litt her nå igjen. Jeg fant fort ut for noen år siden at denne tråden ikke var for meg, det er så mye rart som blir skrevet her, og mye er direkte feil forklart i forhold til teknikk på instrumentet. Jeg har skjønt det sånn at det ikke er så mye av høyere musikkutdannelse blant de som skriver i denne tråden (det er forsåvidt bare én person som holder tråden igang her). Og for all del, mange har glede av musikk gjennom selvlære, og mange selvlærte musikere får til mye bra. Og selvsagt kan man skrive og dele alt man erfarer gjennom selvlæringsprosessen. Men jeg tenker det da blir veldig viktig å informere om nettopp det da, at dette er subjektive oppdagelser gjennom selvlære. Jeg blir oppriktig lei meg hvis noen som har lyst å lære å spille piano, bruker denne informasjonen de finner her. 

Anonymkode: 6e840...14f

Hyggelig å høre fra deg igjen her i tråden, og håper det går bra med deg.

For all del - jeg har stor respekt for bakgrunnen din, men kunnskapen vi har idag, er på ingen måte hugget i stein; det ser man eksempelvis i utviklingen i dagens fotballtaktikk, som har utviklet seg enormt de siste tiårene, og der et system som var moderne for noen år siden, blir betraktet som foreldet idag, til tross for at man i utgangspunktet fortsatt spiller det samme spillet.

Hva er "rett" og hva er "feil" ...?

Dersom man i sin tid kom med påstanden om at det å begynne med Hanon den gangen alle pianolærere brukte dette, var feil, ville man møte stor motbør; idag vil de aller fleste være enige om det motsatte. Samme prosedyre med å la "tommel over" erstatte den velkjente "tommel under", å la læringen bestå av en fargerik app på skjermen, eller videoer på YouTube. Når man leser hva Bjørn Strender skriver om opplevelsene sine da han lærte å spille, ville datidens pianolærere omtrent se på dette som djevelens verk.

Min utforskning av klaviaturet der jeg vil finne ut ting på egen hånd er på ingen måte noe som jeg vil sette i en bestemt "riktig-eller "feil"-kategori, og enkelte ting jeg har skrevet i tråden, kan være rimelig kreative utifra normal teori, men for min del merker jeg når noe fører til fremgang i kontrollen over tangentene, og hvis noe faktisk fører til fremgang - kan man da si at dette er "feil"?

Jeg er ikke engang selvlært slik mange andre er det da målet mitt ikke er å spille andres sanger; jeg "lærer å lære", og folk får selv finne ut om idéene mine kanskje kan være nyttige for dem; jeg er bare en liten hobbymusiker som har startet en tråd om tangentspilling; noen musikalsk guru er jeg definitivt ikke.

Fra tid til annen går jeg inn på r/pianoteachers/ på Reddit der pianolærere skriver, og forleden leste jeg en tråd der en lærer klaget over at elevene vedkommende underviste, ikke orket å øve hjemme.

Ja, verden er i stadig endring, og der flittig øving dag etter dag var normalen i 1950-årene, er dagens trend å få underholdning og resultater uten å måtte ofre tid og krefter; hvorfor lese en tykk pensumbok når kunstig intelligens kan gi et presist sammendrag av innholdet i løpet av sekunder, og hvorfor anstrenge seg i forhold til musikk når man bare kan klikke på noen knapper, og den samme kunstige intelligensen vil komme med en fiks ferdig sang?

Det er i et slikt perspektiv man må se musikkundervisningens fremtid; flott at man fortsatt har lærere som underviser elever som virkelig har lidenskap for spillingen, og som oppnår resultater andre bare kan drømme om, men "folk flest", som har konkurranse av skjermen, et hav av filmer, kunstig intelligens og tusen andre ting, vil oppnå resultatene enkelt og raskt.

Alt godt videre, og håper at også du får en fin høst.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Fra tid til annen går jeg inn på r/pianoteachers/ på Reddit der pianolærere skriver, og forleden leste jeg en tråd der en lærer klaget over at elevene vedkommende underviste, ikke orket å øve hjemme.

Anonymkode: 95678...a15

Om jeg ikke tar helt feil, var det denne tråden det var snakk om:

Are you ok with students not practicing and what do you do with them?

https://old.reddit.com/r/pianoteachers/comments/1nldbcd/are_you_ok_with_students_not_practicing_and_what/

Når man leser enkelte av svarene, virker det som om man gir opp forsøkene på å motivere eleven, men er fornøyd med å få betalt pengene for timen.

Hadde jeg vært lærer i denne situasjonen, vet jeg hva jeg hadde gjort: Null piano hjemme. Glem pianospillingen. Den jeg underviste, kunne få se en god film. Samtidig som man beveget fingrene.

Det spørs om ikke dette kunne fungert bedre for disse elevene enn hvordan man gjør det "etter boken".

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei🙂 Jeg er utdannet klassisk pianist på masternivå. Jeg har ikke vært så mye innom denne tråden, i alle fall ikke på noen år, men skumleste litt her nå igjen. Jeg fant fort ut for noen år siden at denne tråden ikke var for meg, det er så mye rart som blir skrevet her, og mye er direkte feil forklart i forhold til teknikk på instrumentet. Jeg har skjønt det sånn at det ikke er så mye av høyere musikkutdannelse blant de som skriver i denne tråden (det er forsåvidt bare én person som holder tråden igang her). Og for all del, mange har glede av musikk gjennom selvlære, og mange selvlærte musikere får til mye bra. Og selvsagt kan man skrive og dele alt man erfarer gjennom selvlæringsprosessen. Men jeg tenker det da blir veldig viktig å informere om nettopp det da, at dette er subjektive oppdagelser gjennom selvlære. Jeg blir oppriktig lei meg hvis noen som har lyst å lære å spille piano, bruker denne informasjonen de finner her. 

Anonymkode: 6e840...14f

Jeg er utdannet musikkviter på masternivå. Har jobbet både som piano- og sanglærer. Hadde piano som hovedinstrument før jeg byttet til sang. 

Anonymkode: 2e3e3...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hyggelig å høre fra deg igjen her i tråden, og håper det går bra med deg.

For all del - jeg har stor respekt for bakgrunnen din, men kunnskapen vi har idag, er på ingen måte hugget i stein; det ser man eksempelvis i utviklingen i dagens fotballtaktikk, som har utviklet seg enormt de siste tiårene, og der et system som var moderne for noen år siden, blir betraktet som foreldet idag, til tross for at man i utgangspunktet fortsatt spiller det samme spillet.

Hva er "rett" og hva er "feil" ...?

Dersom man i sin tid kom med påstanden om at det å begynne med Hanon den gangen alle pianolærere brukte dette, var feil, ville man møte stor motbør; idag vil de aller fleste være enige om det motsatte. Samme prosedyre med å la "tommel over" erstatte den velkjente "tommel under", å la læringen bestå av en fargerik app på skjermen, eller videoer på YouTube. Når man leser hva Bjørn Strender skriver om opplevelsene sine da han lærte å spille, ville datidens pianolærere omtrent se på dette som djevelens verk.

Min utforskning av klaviaturet der jeg vil finne ut ting på egen hånd er på ingen måte noe som jeg vil sette i en bestemt "riktig-eller "feil"-kategori, og enkelte ting jeg har skrevet i tråden, kan være rimelig kreative utifra normal teori, men for min del merker jeg når noe fører til fremgang i kontrollen over tangentene, og hvis noe faktisk fører til fremgang - kan man da si at dette er "feil"?

Jeg er ikke engang selvlært slik mange andre er det da målet mitt ikke er å spille andres sanger; jeg "lærer å lære", og folk får selv finne ut om idéene mine kanskje kan være nyttige for dem; jeg er bare en liten hobbymusiker som har startet en tråd om tangentspilling; noen musikalsk guru er jeg definitivt ikke.

Fra tid til annen går jeg inn på r/pianoteachers/ på Reddit der pianolærere skriver, og forleden leste jeg en tråd der en lærer klaget over at elevene vedkommende underviste, ikke orket å øve hjemme.

Ja, verden er i stadig endring, og der flittig øving dag etter dag var normalen i 1950-årene, er dagens trend å få underholdning og resultater uten å måtte ofre tid og krefter; hvorfor lese en tykk pensumbok når kunstig intelligens kan gi et presist sammendrag av innholdet i løpet av sekunder, og hvorfor anstrenge seg i forhold til musikk når man bare kan klikke på noen knapper, og den samme kunstige intelligensen vil komme med en fiks ferdig sang?

Det er i et slikt perspektiv man må se musikkundervisningens fremtid; flott at man fortsatt har lærere som underviser elever som virkelig har lidenskap for spillingen, og som oppnår resultater andre bare kan drømme om, men "folk flest", som har konkurranse av skjermen, et hav av filmer, kunstig intelligens og tusen andre ting, vil oppnå resultatene enkelt og raskt.

Alt godt videre, og håper at også du får en fin høst.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Ok, la meg sammenligne noe av det du sier med fotballtrening. Hva hvis jeg, som aldri har spilt forball, får lyst til å prøve meg. Men ingen lærer meg noe, jeg bare prøver meg fram og har det gøy med det. Så langt er jo alt helt ok. Men jeg kan ikke forvente å sette igang en diskusjon med en som har vært en dyktig fotballtrener gjennom 30 år, og fortelle om mine egne subjektive oppdagelser med fotballen, og fortelle hva jeg syns fungerer mye bedre enn hva som er anerkjent fotballteknikk. Jeg kan heller ikke svare andre mennesker som sier de vil prøve å lære å spille fotball, med å fortelle om mine egne teknikker jeg har funnet opp og som jeg syns virker så bra, og gjerne bedre enn anerkjente teknikker, og anbefale dette fremfor å oppsøke noen som kan faget/ sporten for å få hjelp. Det vil alltid være sånn at man i alle fag/ sportsgrener osv vil trenge trenere og lærere som kan det de driver med, hvis man vil lære på en god måte, hvis man skal ha noen som helst sjans til å bli god. Men såklart man som likesinnede lærere/ trenere kan diskutere både teknikker, undervisningsopplegg o.l, og det finnes ikke nødvendigvis alltid rett og galt når man snakker om ulike undervisningsopplegg og teknikker. Som lærer må man stadig utvikle seg, lære mer, søke råd hos likesinnede og prøve ut nye metoder på alle områder, men man kan ikke diskutere disse viktige temaene med en som ikke har det grunnleggende på plass, det blir for søkt. Jeg kan ikke forklare det bedre. Faget musikk, og piano-opplæring er så uendelig stort, man blir aldri utlært, hverken som lærer eller utøver. Det er så mange byggesteiner du ikke kjenner til, og så mange tanker du har om dette som er så grunnleggende feil, så det er rett og slett helt umulig for oss å diskutere dette. At du som er selvlært skal fortelle oss musikklærere med lang fartstid i faget, i hvilket perspektiv man skal se musikkundervisningens fremtid, blir bare for søkt å i det hele tatt kommentere.

Det er ikke noe feil med å lære seg selv å spille hvis man har glede av det, men det blir feil når man råder andre som ikke kan å spille til å følge teknikkene man selv har funnet på, og når man anbefaler andre å lære seg selv istedenfor å oppsøke lærer.

Selvsagt finnes det elever som ikke øver så mye, de finnes over hele linja, blant alle mulige ulike lærere. Kanskje de likevel har glede av å komme på pianotimer, bli sett av en annen voksen som bryr seg. Kanskje de likevel har glede av å lære det lille de klarer å lære. Det oppstår et unikt og fint bånd mellom en lærer og en elev, en til en-undervisning over lengre tid fører til det. Også er jo vi mennesker ulike da, og det er også alle lærere og alle elever. Så måten vi lærere formilder på, er selvsagt ulikt ut fra hvilken elev vi har inne på timen. 

Anonymkode: 6e840...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er utdannet musikkviter på masternivå. Har jobbet både som piano- og sanglærer. Hadde piano som hovedinstrument før jeg byttet til sang. 

Anonymkode: 2e3e3...7ee

Så kjekt😊 Hyggelig å «hilse på»😊

Anonymkode: 6e840...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 19.45):

Ok, la meg sammenligne noe av det du sier med fotballtrening. Hva hvis jeg, som aldri har spilt forball, får lyst til å prøve meg. Men ingen lærer meg noe, jeg bare prøver meg fram og har det gøy med det. Så langt er jo alt helt ok. Men jeg kan ikke forvente å sette igang en diskusjon med en som har vært en dyktig fotballtrener gjennom 30 år, og fortelle om mine egne subjektive oppdagelser med fotballen, og fortelle hva jeg syns fungerer mye bedre enn hva som er anerkjent fotballteknikk. Jeg kan heller ikke svare andre mennesker som sier de vil prøve å lære å spille fotball, med å fortelle om mine egne teknikker jeg har funnet opp og som jeg syns virker så bra, og gjerne bedre enn anerkjente teknikker, og anbefale dette fremfor å oppsøke noen som kan faget/ sporten for å få hjelp. Det vil alltid være sånn at man i alle fag/ sportsgrener osv vil trenge trenere og lærere som kan det de driver med, hvis man vil lære på en god måte, hvis man skal ha noen som helst sjans til å bli god. Men såklart man som likesinnede lærere/ trenere kan diskutere både teknikker, undervisningsopplegg o.l, og det finnes ikke nødvendigvis alltid rett og galt når man snakker om ulike undervisningsopplegg og teknikker. Som lærer må man stadig utvikle seg, lære mer, søke råd hos likesinnede og prøve ut nye metoder på alle områder, men man kan ikke diskutere disse viktige temaene med en som ikke har det grunnleggende på plass, det blir for søkt. Jeg kan ikke forklare det bedre. Faget musikk, og piano-opplæring er så uendelig stort, man blir aldri utlært, hverken som lærer eller utøver. Det er så mange byggesteiner du ikke kjenner til, og så mange tanker du har om dette som er så grunnleggende feil, så det er rett og slett helt umulig for oss å diskutere dette. At du som er selvlært skal fortelle oss musikklærere med lang fartstid i faget, i hvilket perspektiv man skal se musikkundervisningens fremtid, blir bare for søkt å i det hele tatt kommentere.

Det er ikke noe feil med å lære seg selv å spille hvis man har glede av det, men det blir feil når man råder andre som ikke kan å spille til å følge teknikkene man selv har funnet på, og når man anbefaler andre å lære seg selv istedenfor å oppsøke lærer.

Selvsagt finnes det elever som ikke øver så mye, de finnes over hele linja, blant alle mulige ulike lærere. Kanskje de likevel har glede av å komme på pianotimer, bli sett av en annen voksen som bryr seg. Kanskje de likevel har glede av å lære det lille de klarer å lære. Det oppstår et unikt og fint bånd mellom en lærer og en elev, en til en-undervisning over lengre tid fører til det. Også er jo vi mennesker ulike da, og det er også alle lærere og alle elever. Så måten vi lærere formilder på, er selvsagt ulikt ut fra hvilken elev vi har inne på timen. 

Anonymkode: 6e840...14f

Kommentaren din er så merkelig at det er vanskelig å kommentere dette, men kan ta noen få punkter; for det første virker det som om du verdsetter lærere med lang erfaring (fotballeksemplet ditt), da det er de som ifølge deg vet mest. Menneskeheten kan prise seg lykkelig over at man ikke har latt den gamle garde sette vilkår for utviklingen i historien, for i tilfelle hadde man trolig fortsatt levd i steinalderen - poenget er at oppsamlet viten ikke nødvendigvis er synonymt med fremskritt; snarere er en konservativ "vi vet best"-tankegang en enkel vei til fordommer og hindrer nytenkning.

For å ta et eksempel i musikkens verden; da Bjørn Strender startet pianoskolen sin med besifringsspill i 1950-årene og ønsket å gjøre pianospill til en hobby for "folk flest", møtte han kraftig motstand fra pianolærere som sverget til klassisk opplæring - hva skulle denne jyplingen ha å si, når de, med erfaringen sin, visste best. Typisk arroganse og snobberi som man også kan se i andre sammenhenger når det kommer til musikk der den "klassiske" gjengen tydeligvis tror at de er hevet over vanlige dødelige, fint kommentert av en svært dyktig 18-åring som er bedre på fiolinen enn de fleste:

https://www.nrk.no/kultur/xl/alma-kraggerud-er-norges-nye-superfiolinist-1.17596376

Sitat

Alma mener at mangelen på rekruttering delvis skyldes en fisefin holdning fordi folk i miljøet har «skjønt» noe som andre ikke har.

– Vi har så masse å lære av andre sjangere. Hvorfor har popartister så mye større publikum enn klassiske musikere? Jo, fordi de interagerer med publikum på en helt annen måte.

Selv prøver hun å snakke med publikum på konserter. Det er ikke supervanlig at solister gjør det, men Alma vil bryte veggen mellom musikere og publikum og fortelle historier.

Hun rynker panna sånn at øyenbrynene skrår litt oppover.

– Jeg har vært på så mange gørrkjedelige klassiske konserter hvor musikerne ikke anerkjenner at publikum er der i det hele tatt. Jeg blir nesten overrasket hvis jeg virkelig koser meg på en konsert.

For hvis ikke Alma får kose seg når hun selv står på scenen, kan det være det samme med hele greia.

– Jeg vil heller spille for et lite publikum og fortelle halvmorsomme funfacts underveis enn å stå på de store scenene og spille uten glede.

Bjørn Strender forstod det, samtidig som den klassiske flokken av arrogante bedrevitere som betraktet ham med et nedlatende blikk, ikke gjorde det; musikk på hobbynivå handler om glede, ikke om perfeksjon.

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 19.45):

og når man anbefaler andre å lære seg selv istedenfor å oppsøke lærer.

Anonymkode: 6e840...14f

Og hva er galt med å anbefale andre å selv utforske instrumentets muligheter; oppfatningen din er vel ikke at pianospill skal være en elitesyssel som er hermetisk lukket for dem som ikke har tilstrekkelig stor lommebok ...?

Ja, musikk på et høyt nivå krever sitt, men det er ikke et nivå der man kan spille Rakhmaninov i søvne man snakker om her, og argumentasjon om at man på liv og død må ha lærer for i det hele tatt å begynne å spille, blir rimelig meningsløs når erfaring fra utallige selvlærte musikere tyder på det motsatte.

Aner ikke om folk på YouTube som de som lager kanalene Mangold Project, Online Rock Piano Lessons eller Nacho Pozo har noen formell musikkutdanning, men det er totalt uvesentlig hvilke flotte diplomer man måtte ha hengende på veggen - det som teller, er engasjementet i det man klarer å fomidle videre. Derfor er det all grunn til å verdsette den flotte, gratis undervisningen disse menneskene gir, som er åpen for alle, både fattig og rik.

Det blir også feil å fremstille idéene mine som om jeg forsøker å finne opp hjulet på nytt; problemet i pianoundervisningsbøker er at de bruker samme opplegg for nykommere enten de er 6, eller 60 år, og det er ikke uten grunn at mange voksne som er gode til å spille musikk, aldri har lært seg å lese noter; FACE-metoden kan sikkert fungere som en inngangsport for en 5-åring som knapt vet hva alfabetet er, men det å forholde seg til vertikal notelesing når man hele livet har lært horisontal lesing av ord er tydeligvis ikke like enkelt for alle.

Heller ikke var dette noe som fungerte for meg, så løsningen min ble å bruke enkel logikk, og ikke bare å lære notene horisontalt - slik noen gjør med klistermerkene på tangentene som er så vanskelige å fjerne - men å først pugge hele rekken med hvite tangenter med antall hjelpelinjer slik at man har dette lagret i underbevisstheten, og deretter forbinde dette med et horisontalt klaviatur, før man til slutt tar frem notearket. Slik lærte jeg å lese noter i løpet av en uke.

Og da blir spørsmålet: Hvorfor skulle ikke dette fungere som en alternativ måte å lære på, når dette fungerte utmerket for meg?

For all del - det er ingen som nekter noen å bruke FACE om de foretrekker det, men å bestemt slå fast at dette er den eneste måten å lære noter på, blir som å skrive en bok i seksualundervisning der man hevder at misjonærstillingen er den eneste måten å ha sex på.

Samme med "nus" - logikken er like enkel; i stedet for å forholde seg til hel- og halvtoner, bruker jeg tankegangen fra gitaren, der man i utgangspunktet kun trenger å lære ett mønster, og kan spille dette i alle tonearter ved å flytte hånden bortover gitarhalsen. Slik kan man få oversikt over en hvilken som helst skala i løpet av noen få minutter forutsatt at man kan posisjonene på kvintsirkelen, og metoden fungerer også mer enn godt nok til å lære teorien bak intervaller.

Spørsmålet blir igjen: Hvorfor skulle ikke dette fungere som en alternativ måte å lære på, når dette beviselig fungerte utmerket for meg?

Nei, det var skuffende å lese kommentaren din; i en verden der man på sosiale medier overgår hverandre i iveren etter perfeksjon, ønsker jeg å gjøre musikkspilling til en hobby for alle, uten at man er avhengig av å åpne lommeboken for 20 minutters undervisning; de som ønsker det, står naturligvis fritt til å gjøre hva de vil, men dette skal ikke være et krav for å lære seg å spille - en tankegang du, på bakgrunn av det du skriver, tydeligvis er uenig i.

Greit nok, og som en alminnelig dødelig har jeg startet en tangenttråd her i forumet på et nivå jeg håper også er forståelig for andre dødelige; rådene jeg kommer med, er ting jeg har erfart selv, og det er ting jeg har skrevet om som jeg senere har gått videre med slik at de ikke lenger er like aktuelle, men kjernen i denne tråden er gleden ved musikkspilling, ikke stengte dører.

Så på dette punktet er vi grunnleggende uenige.

Uansett - fortsatt fin høst.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Har funnet en interessant artikkel som tar for seg hvor mye barn i alderen 7-14 år burde øve for å kunne oppnå progresjon i pianospillingen - det som er greit å huske på, er at bortsett fra svært begavede mennesker, kommer kunnskaper sjeldent dalende fra oven for de fleste av oss, men krever en viss grad av egeninnsats.

Og uansett hvor god musikklærer barnet enn måtte ha, vil ikke undervisningen føre til konkrete resultater om man ikke selv spiller utenom musikktimene; vil gjette på at det er dette som er den store forskjellen på norsk kulturskole og øst-europeisk disiplin der lærerne stiller andre krav enn at dette bare skal være "gøy".

Problemet er at tvang neppe er løsningen; obligatorisk øving som føles som en plikt og noe man vil unngå, er minner enkelte av oss har fra barndommen, og dette førte antagelig ikke til noen stor musikkarierre uansett hvor mye foreldrene maste.

Samtidig er det ikke til å nekte for at er ambisjonene større enn å klunke på "Für Elise", trengs det litt mer enn å bare spille "av og til" - faktisk en god del mer, ifølge artikkelen:

https://blitzbooks.com/how-much-should-my-child-practice/

Skjermbilde som oppsummerer øvingsfrekvensen og resultat:

Skulle tro at de fleste normalt musikkinteresserte barn havner i en av de to nederste gruppene, og da kan man spørre seg hva som kunne gjøres for å øke interessen; vet ikke når man begynner å danne "band" eller rockegrupper idag, men dette er noe som kan bidra til å øke motivasjonen - perspektivet til spillingen blir et annet når målet blir å satse på verdenberømmelse sammen med gode venner.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2025 den 4.10):

Kommentaren din er så merkelig at det er vanskelig å kommentere dette, men kan ta noen få punkter; for det første virker det som om du verdsetter lærere med lang erfaring (fotballeksemplet ditt), da det er de som ifølge deg vet mest. Menneskeheten kan prise seg lykkelig over at man ikke har latt den gamle garde sette vilkår for utviklingen i historien, for i tilfelle hadde man trolig fortsatt levd i steinalderen - poenget er at oppsamlet viten ikke nødvendigvis er synonymt med fremskritt; snarere er en konservativ "vi vet best"-tankegang en enkel vei til fordommer og hindrer nytenkning.

For å ta et eksempel i musikkens verden; da Bjørn Strender startet pianoskolen sin med besifringsspill i 1950-årene og ønsket å gjøre pianospill til en hobby for "folk flest", møtte han kraftig motstand fra pianolærere som sverget til klassisk opplæring - hva skulle denne jyplingen ha å si, når de, med erfaringen sin, visste best. Typisk arroganse og snobberi som man også kan se i andre sammenhenger når det kommer til musikk der den "klassiske" gjengen tydeligvis tror at de er hevet over vanlige dødelige, fint kommentert av en svært dyktig 18-åring som er bedre på fiolinen enn de fleste:

https://www.nrk.no/kultur/xl/alma-kraggerud-er-norges-nye-superfiolinist-1.17596376

Bjørn Strender forstod det, samtidig som den klassiske flokken av arrogante bedrevitere som betraktet ham med et nedlatende blikk, ikke gjorde det; musikk på hobbynivå handler om glede, ikke om perfeksjon.

Og hva er galt med å anbefale andre å selv utforske instrumentets muligheter; oppfatningen din er vel ikke at pianospill skal være en elitesyssel som er hermetisk lukket for dem som ikke har tilstrekkelig stor lommebok ...?

Ja, musikk på et høyt nivå krever sitt, men det er ikke et nivå der man kan spille Rakhmaninov i søvne man snakker om her, og argumentasjon om at man på liv og død må ha lærer for i det hele tatt å begynne å spille, blir rimelig meningsløs når erfaring fra utallige selvlærte musikere tyder på det motsatte.

Aner ikke om folk på YouTube som de som lager kanalene Mangold Project, Online Rock Piano Lessons eller Nacho Pozo har noen formell musikkutdanning, men det er totalt uvesentlig hvilke flotte diplomer man måtte ha hengende på veggen - det som teller, er engasjementet i det man klarer å fomidle videre. Derfor er det all grunn til å verdsette den flotte, gratis undervisningen disse menneskene gir, som er åpen for alle, både fattig og rik.

Det blir også feil å fremstille idéene mine som om jeg forsøker å finne opp hjulet på nytt; problemet i pianoundervisningsbøker er at de bruker samme opplegg for nykommere enten de er 6, eller 60 år, og det er ikke uten grunn at mange voksne som er gode til å spille musikk, aldri har lært seg å lese noter; FACE-metoden kan sikkert fungere som en inngangsport for en 5-åring som knapt vet hva alfabetet er, men det å forholde seg til vertikal notelesing når man hele livet har lært horisontal lesing av ord er tydeligvis ikke like enkelt for alle.

Heller ikke var dette noe som fungerte for meg, så løsningen min ble å bruke enkel logikk, og ikke bare å lære notene horisontalt - slik noen gjør med klistermerkene på tangentene som er så vanskelige å fjerne - men å først pugge hele rekken med hvite tangenter med antall hjelpelinjer slik at man har dette lagret i underbevisstheten, og deretter forbinde dette med et horisontalt klaviatur, før man til slutt tar frem notearket. Slik lærte jeg å lese noter i løpet av en uke.

Og da blir spørsmålet: Hvorfor skulle ikke dette fungere som en alternativ måte å lære på, når dette fungerte utmerket for meg?

For all del - det er ingen som nekter noen å bruke FACE om de foretrekker det, men å bestemt slå fast at dette er den eneste måten å lære noter på, blir som å skrive en bok i seksualundervisning der man hevder at misjonærstillingen er den eneste måten å ha sex på.

Samme med "nus" - logikken er like enkel; i stedet for å forholde seg til hel- og halvtoner, bruker jeg tankegangen fra gitaren, der man i utgangspunktet kun trenger å lære ett mønster, og kan spille dette i alle tonearter ved å flytte hånden bortover gitarhalsen. Slik kan man få oversikt over en hvilken som helst skala i løpet av noen få minutter forutsatt at man kan posisjonene på kvintsirkelen, og metoden fungerer også mer enn godt nok til å lære teorien bak intervaller.

Spørsmålet blir igjen: Hvorfor skulle ikke dette fungere som en alternativ måte å lære på, når dette beviselig fungerte utmerket for meg?

Nei, det var skuffende å lese kommentaren din; i en verden der man på sosiale medier overgår hverandre i iveren etter perfeksjon, ønsker jeg å gjøre musikkspilling til en hobby for alle, uten at man er avhengig av å åpne lommeboken for 20 minutters undervisning; de som ønsker det, står naturligvis fritt til å gjøre hva de vil, men dette skal ikke være et krav for å lære seg å spille - en tankegang du, på bakgrunn av det du skriver, tydeligvis er uenig i.

Greit nok, og som en alminnelig dødelig har jeg startet en tangenttråd her i forumet på et nivå jeg håper også er forståelig for andre dødelige; rådene jeg kommer med, er ting jeg har erfart selv, og det er ting jeg har skrevet om som jeg senere har gått videre med slik at de ikke lenger er like aktuelle, men kjernen i denne tråden er gleden ved musikkspilling, ikke stengte dører.

Så på dette punktet er vi grunnleggende uenige.

Uansett - fortsatt fin høst.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Neida, det var ikke så merkelig det jeg skrev, men det er helt greit at du syns det. Og det var heller ikke arrogant ment, jeg beklager hvis du oppfattet det sånn. Jeg er på ingen måte arrogant. Men jeg har respekt for faget. Jeg var kanskje litt småarrogant som 20-åring, på farten videre til å studere på musikkhøgskolen, men så er det jo sånn at dess mer man lærer om et fag, dess mer skjønner man at man har igjen å lære. Utover i studiet vokste den respekten for faget, og jeg skjønte mer og mer hvor stort dette faget var, og hvor mye jeg har igjen å lære. Den følelsen har jeg fortsatt den dag i dag. 

Jeg skal ikke kommentere så mye det du skrev her, jeg ser ikke poenget. Men jeg skal minne deg på at jeg skrev at man gjerne må lære seg selv å spille piano, det er ikke noe galt i det hvis man bare vil leke seg litt med instrumentet. Samtidig understrekte jeg viktigheten av å oppsøke en dyktig lærer dersom man har et ønske om å bli god. Selvsagt skal ikke alle bli den nye Leif Ove Andsnes, men ingen vet jo hvor veien går videre, hvilke av pianoelevene som etter noen år viser at de har både interessen og talentet til å bli skikkelig god, og er det ikke da litt viktig at de har fått muligheten til å starte opplæringen på en god og riktig måte? Sånn at grunnlaget er godt for fortsettelsen? 

Men jeg skjønner at jeg har irritert deg, og jeg ser at vi tenker helt ulikt, så jeg skal forlate tråden din. Beklager igjen hvis du syns jeg var arrogant i innlegget over, det var ikke meningen. Jeg blir bare så frustrert. Men jeg skal holde meg unna😊

Anonymkode: 6e840...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2025 den 10.30):

Neida, det var ikke så merkelig det jeg skrev, men det er helt greit at du syns det. Og det var heller ikke arrogant ment, jeg beklager hvis du oppfattet det sånn. Jeg er på ingen måte arrogant. Men jeg har respekt for faget. Jeg var kanskje litt småarrogant som 20-åring, på farten videre til å studere på musikkhøgskolen, men så er det jo sånn at dess mer man lærer om et fag, dess mer skjønner man at man har igjen å lære. Utover i studiet vokste den respekten for faget, og jeg skjønte mer og mer hvor stort dette faget var, og hvor mye jeg har igjen å lære. Den følelsen har jeg fortsatt den dag i dag. 

Jeg skal ikke kommentere så mye det du skrev her, jeg ser ikke poenget. Men jeg skal minne deg på at jeg skrev at man gjerne må lære seg selv å spille piano, det er ikke noe galt i det hvis man bare vil leke seg litt med instrumentet. Samtidig understrekte jeg viktigheten av å oppsøke en dyktig lærer dersom man har et ønske om å bli god. Selvsagt skal ikke alle bli den nye Leif Ove Andsnes, men ingen vet jo hvor veien går videre, hvilke av pianoelevene som etter noen år viser at de har både interessen og talentet til å bli skikkelig god, og er det ikke da litt viktig at de har fått muligheten til å starte opplæringen på en god og riktig måte? Sånn at grunnlaget er godt for fortsettelsen? 

Men jeg skjønner at jeg har irritert deg, og jeg ser at vi tenker helt ulikt, så jeg skal forlate tråden din. Beklager igjen hvis du syns jeg var arrogant i innlegget over, det var ikke meningen. Jeg blir bare så frustrert. Men jeg skal holde meg unna😊

Anonymkode: 6e840...14f

Hei igjen, og takk for svar.

Beklager at også jeg ble en smule irritert etter å ha ha lest kommentaren din; poenget er at jeg er åpen for kritikk, men da må kritikken være begrunnet, og man må spesifisere hva kritikken gjelder slik at jeg kan få en mulighet til å forsvare synspunktene mine; det å generelt si at jeg tar feil samtidig som man skriver at man ikke vil diskutere med meg fordi jeg ikke er på deres nivå, er noe jeg reagerte på.

For all del - jeg har stor respekt for innsatsen du har lagt i musikken, og i utgangspunktet forstår jeg tankegangen din, men hva om den potensielt nye Leif Ove Andsnes kommer fra en fattig familie der man simpelthen ikke har råd til å sende gutten på pianoundervisning; bør ikke også han få en sjanse til å lære seg å spille ved hjelp av for eksempel YouTube, og vise hva han er god for - i likhet med andre selvlærte ...?

Så der er vi uenige - grunnlaget du skriver om trenger heller ikke nødvendigvis å bli godt når man har en pianolærer man kommuniserer dårlig med; pianolærere er mennesker, de også, og ikke alle er like gode. Har hørt at Bjørn Strender var en populær og godt likt pianolærer, men ikke alle er som ham.

Ellers har jeg spurt ChatGPT om hva den mener om min alternative tankegang i forhold til FACE-metoden, og selv om den foretrekker å bruke en annen opplæringsmetode enn den jeg brukte, er den enig med meg i at FACE passer bedre for barn enn for voksne, og kommer med fornuftige begrunnelser for synet sitt. Har tatt vare på chatten, og skal legge den ut på siden min når jeg får tid.

En siste ting - ingen av oss er feilfrie; vi har alle fordommer, og av og til kan det være godt å utfordre disse fordommene, og innse at verden er litt større enn boblen man lever i. For meg, som er en varm tilhenger av det analoge, har kunstig intelligens fortonet seg omtrent som djevelsens verk, men nå har jaggu også jeg begynt å bruke ChatGPT til sanganalyse, og funnet ut at dette ikke er så dumt likevel dersom teknologien brukes på riktig måte.

Endringen i synspunktet mitt på dette feltet er en nesten like stor sensasjon som om en overbevist satanist skulle gå i kloster, så det å utfordre fordommer fører til at man lærer noe nytt; det er aldri for sent å åpne en dør som tidligere alltid har vært lukket.

Ønsker deg uansett lykke til videre med musikkundervisningen, og kommer med lenken til svaret fra ChatGTP når jeg har dette ferdig.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

For all del - jeg har stor respekt for innsatsen du har lagt i musikken, og i utgangspunktet forstår jeg tankegangen din, men hva om den potensielt nye Leif Ove Andsnes kommer fra en fattig familie der man simpelthen ikke har råd til å sende gutten på pianoundervisning; bør ikke også han få en sjanse til å lære seg å spille ved hjelp av for eksempel YouTube, og vise hva han er god for - i likhet med andre selvlærte ...?

Anonymkode: 95678...a15

Beklager - ser nå at du har skrevet at det er greit å lære på egen hånd hvis man vil spille på hobbybasis, så man kan se bort fra dette avsnittet.

Men ser man på kjente musikere, var det på ingen måte alle som "bare ville leke seg litt med instrumentet" selv om de var selvlærte; det er fullt mulig å bli virkelig god til tross for at man er selvlært; ikke nødvendigvis på nivå med en konsertpianist, men vil ikke akkurat påstå at Louis Armstrong, David Bowie, Frank Zappa, Jimi Hendrix, Eric Clapton eller Elton John er eksempler på dårlige musikere.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei igjen, og takk for svar.

Beklager at også jeg ble en smule irritert etter å ha ha lest kommentaren din; poenget er at jeg er åpen for kritikk, men da må kritikken være begrunnet, og man må spesifisere hva kritikken gjelder slik at jeg kan få en mulighet til å forsvare synspunktene mine; det å generelt si at jeg tar feil samtidig som man skriver at man ikke vil diskutere med meg fordi jeg ikke er på deres nivå, er noe jeg reagerte på.

For all del - jeg har stor respekt for innsatsen du har lagt i musikken, og i utgangspunktet forstår jeg tankegangen din, men hva om den potensielt nye Leif Ove Andsnes kommer fra en fattig familie der man simpelthen ikke har råd til å sende gutten på pianoundervisning; bør ikke også han få en sjanse til å lære seg å spille ved hjelp av for eksempel YouTube, og vise hva han er god for - i likhet med andre selvlærte ...?

Så der er vi uenige - grunnlaget du skriver om trenger heller ikke nødvendigvis å bli godt når man har en pianolærer man kommuniserer dårlig med; pianolærere er mennesker, de også, og ikke alle er like gode. Har hørt at Bjørn Strender var en populær og godt likt pianolærer, men ikke alle er som ham.

Ellers har jeg spurt ChatGPT om hva den mener om min alternative tankegang i forhold til FACE-metoden, og selv om den foretrekker å bruke en annen opplæringsmetode enn den jeg brukte, er den enig med meg i at FACE passer bedre for barn enn for voksne, og kommer med fornuftige begrunnelser for synet sitt. Har tatt vare på chatten, og skal legge den ut på siden min når jeg får tid.

En siste ting - ingen av oss er feilfrie; vi har alle fordommer, og av og til kan det være godt å utfordre disse fordommene, og innse at verden er litt større enn boblen man lever i. For meg, som er en varm tilhenger av det analoge, har kunstig intelligens fortonet seg omtrent som djevelsens verk, men nå har jaggu også jeg begynt å bruke ChatGPT til sanganalyse, og funnet ut at dette ikke er så dumt likevel dersom teknologien brukes på riktig måte.

Endringen i synspunktet mitt på dette feltet er en nesten like stor sensasjon som om en overbevist satanist skulle gå i kloster, så det å utfordre fordommer fører til at man lærer noe nytt; det er aldri for sent å åpne en dør som tidligere alltid har vært lukket.

Ønsker deg uansett lykke til videre med musikkundervisningen, og kommer med lenken til svaret fra ChatGTP når jeg har dette ferdig.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Og her er lenken til chatten med ChatGPT, og dens begrunnelse for hvorfor FACE-metoden passer bedre for barn enn for voksne:

https://www.brian.no/piano/

Hvis du fortsatt er kritisk til dette fordi jeg brukte en alternativ måte å lære å lese noter på, hadde det vært fint om du kunne begrunne kritikken din om hvorfor ChatGPT tar feil hva dette angår.

På forhånd takk.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Har et problem noen kanskje kan hjelpe til med - leter nemlig etter en studie som ifølge kunstig intelligens skal være publisert ved UiO i 2020; får denne informasjonen både fra Google og ChatGPT, men finner ikke kilden, heller ikke i utvidet søk i sistnevnte:

Sitat

A 2020 study from the University of Oslo found that 30–40% of individuals who began making music digitally (with DAWs, loops, and sampling) eventually went on to learn to play a physical instrument

This suggests a progression from digital to analog music creation, where digital tools may serve as an entry point or bridge to traditional musical skills

I søket kom jeg over noe som muligens kan være av interesse; boken "Sound Actions - Conceptualizing Musical Instruments" i PDF-format; forfatteren er Alexander Refsum Jensenius:

https://www.uio.no/ritmo/english/people/management/alexanje/research/sound-actions/sound-actions_jensenius-2022.pdf

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2025 den 0.08):

Og her er lenken til chatten med ChatGPT, og dens begrunnelse for hvorfor FACE-metoden passer bedre for barn enn for voksne:

https://www.brian.no/piano/

Hvis du fortsatt er kritisk til dette fordi jeg brukte en alternativ måte å lære å lese noter på, hadde det vært fint om du kunne begrunne kritikken din om hvorfor ChatGPT tar feil hva dette angår.

På forhånd takk.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Vi snakker veldig rundt hverandre her, fordi vi snakker ulike språk. Jeg har aldri sagt at jeg er kritisk til alternative måter å lære noter på. Jeg bruker mange ulike metoder for notelære hos mine elever, ut fra hva som passer hver enkelt best. Jeg har ingen fast metode jeg mener er best. 

Jeg snakker generelt ang alle parametrene vi har i musikk og i piano/instrumental-opplæring, ikke bare notelære, men også ulike teknikker, øvelser, ulike musikalske valg man gjør i hvert stykke, i forhold til frasering, klangbehandling, dynamikk, atmosfære m.m..  Og hovedpoenget mitt var at jeg anbefaler folk som vil lære å spille piano, å oppsøke gode pianolærere for å få best mulig individuell og tilpasset hjelp til alt dette. Men dette er et så stort tema, at jeg kan ikke gå mer nøye inn på det her. Alle gjør selvsagt som de selv vil, har man glede av å være selvlært, så selvsagt kan man gjøre det sånn. Jeg sier bare at man som selvlært kanskje bør være litt forsiktig med å gi konkrete råd til andre som har lyst til å lære å spille piano. Det kan bli en del vranglære av, og også potensielt belastningsskader. 

Jeg mener ikke å være plagsom her, jeg er oppriktig engasjert i å gi gode råd om å oppsøke pianolærere når man vil lære å spille piano😊 

Anonymkode: 6e840...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2025 den 1.17):

Vi snakker veldig rundt hverandre her, fordi vi snakker ulike språk. Jeg har aldri sagt at jeg er kritisk til alternative måter å lære noter på. Jeg bruker mange ulike metoder for notelære hos mine elever, ut fra hva som passer hver enkelt best. Jeg har ingen fast metode jeg mener er best. 

Jeg snakker generelt ang alle parametrene vi har i musikk og i piano/instrumental-opplæring, ikke bare notelære, men også ulike teknikker, øvelser, ulike musikalske valg man gjør i hvert stykke, i forhold til frasering, klangbehandling, dynamikk, atmosfære m.m..  Og hovedpoenget mitt var at jeg anbefaler folk som vil lære å spille piano, å oppsøke gode pianolærere for å få best mulig individuell og tilpasset hjelp til alt dette. Men dette er et så stort tema, at jeg kan ikke gå mer nøye inn på det her. Alle gjør selvsagt som de selv vil, har man glede av å være selvlært, så selvsagt kan man gjøre det sånn. Jeg sier bare at man som selvlært kanskje bør være litt forsiktig med å gi konkrete råd til andre som har lyst til å lære å spille piano. Det kan bli en del vranglære av, og også potensielt belastningsskader. 

Jeg mener ikke å være plagsom her, jeg er oppriktig engasjert i å gi gode råd om å oppsøke pianolærere når man vil lære å spille piano😊 

Anonymkode: 6e840...14f

Du er på ingen måte plagsom, og det er bare hyggelig å diskutere dette med noen som har en annen innfallsvinkel til emnet; som tidligere nevnt har jeg stor respekt for innsatsen du har lagt i musikken; du kan faget ditt, og dette er noe som absolutt bør respekteres.

AnonymBruker skrev (På 8.11.2025 den 1.17):

Alle gjør selvsagt som de selv vil, har man glede av å være selvlært, så selvsagt kan man gjøre det sånn. Jeg sier bare at man som selvlært kanskje bør være litt forsiktig med å gi konkrete råd til andre som har lyst til å lære å spille piano. Det kan bli en del vranglære av, og også potensielt belastningsskader.

Anonymkode: 6e840...14f

Du har rett i at belastningsskader ikke er til å spøke med; man skal aldri strekke kroppen lenger enn den er i stand til, og merker man at man begynner å få vondt eller at noe er galt, kan man ikke fortsette å bruke fingrene som om ingenting har hendt - da er man simpelthen nødt til å gi hånden hvile til den blir bra igjen.

Og hvis du er enig i at alle kan gjøre som de vil, begynner vi å bli enige - heller ikke jeg er motstander av pianoundervisning, og de som går til en god lærer eller en pianoskole som satser på kvalitet, kan sikkert få stort utbytte av undevisningen, noe som er lett å se når man ser videoer av enkelte svært begavede barn som spiller som om de ikke hadde gjort noe annet i løpet av de korte årene de har levd på denne kloden.

Men poenget mitt er at det ikke er alle som har råd eller mulighet til dette, og hvis de foretrekker en annen vei til musikkens univers, burde de få anledning til å gjøre dette uten at man skal "se ned" på selvlærte, for er motivasjonen til stede, kan også selvlærte bli virkelig dyktige. Det er ingen regel som sier at eleven som i en årrekke motvillig har blitt slept til musikklæreren av ambisiøse foreldre skal bli bedre til å spille enn den selvlærte amatøren som med stor iver bruker flere timer daglig på å øve fordi vedkommende har motivasjon til det, ved å eksempelvis spille i band/rockegruppe - bedre inspirasjonskilde enn å spille sammen med andre der man har et felles mål, er vanskelig å finne, noe utallige nåværende eller tidligere musikere som har stått på scenen kan skrive under på.

Har dessverre ikke funnet noen konkret kilde til studien fra UiO med tanke på folk som lager digital musikk og hvorvidt dette har bidratt til at de senere begynte å spille et analogt instrument, så det er umulig å bekrefte om tallene stemmer, men om tallet skulle være så høyt som 30-40%, kunne dette vært meget interessant - at man begynner å spille "ved å trykke på noen knapper", er ikke synonymt med at man fortsetter å gjøre det. Sant å si tror jeg iikevel ikke at disse tallene stemmer - at noen som virkelig er interessert i elektronisk musikk, også lærer seg å spille et analogt instrument, tviler jeg ikke på, men tallet 30-40% høres for høyt ut.

Tilsvarende problemstilling har man med AI-generert musikk; er det bedre for folk som ikke har lært seg å spille, å bruke dette som innfallsvinkel til musikken enn å ikke interessere seg for musikk i det hele tatt ...?

Som en varm forsvarer av det analoge, ville jeg tidligere ha sagt at AI-musikk ikke er "musikk", men nå som jeg er blitt mer kjent med teknologien, er jeg ikke lenger like sikker hva dette angår; naturligvis blir det å ved hjelp av tekst eksperimentere med lyd ikke det samme som å fysisk spille et instrument - samtidig ser jeg at man kan spesifisere lyden så nøyaktig som hver eneste tone som skal spilles - her er eksempel på en såkalt "prompt" man kan legge inn i programmet Suno for å få en gitarsolo med disse tonene:

Sitat

Tone: warm, slightly overdriven, Gibson Les Paul through Marshall tube amp.

Techniques: legato, bends, slides, hammer-ons, pull-offs, expressive phrasing.

Notes and 16th-note rhythm:

Bm (0:00–0:04): D4–F#4–A4 as 16th notes, then B4–A4–F#4 as 16th notes.

F# (0:04–0:08): F#4–G#4–A4–B4 continuous 16th notes, include slides and pull-offs.

Har hørt en del på AI-generert musikk i det siste, og selv om dette ikke kan sammenlignes med Janis Joplin eller Led Zeppelin, tviler jeg ikke på at enkelte legger mye innsats i å bearbeide lyden selv om de "bare" bruker AI som utgangspunkt; har nå selv lært å bruke dette til å lage mer avanserte HTML- og Linux-koder, og kan bekrefte at det å sitte i time etter time og jobbe med en kode ikke er en lek; AI er et utmerket verktøy, men skal resultatet finpusses og utformes nøyaktig slik man ønsker det, må det mye arbeid til.

Uansett er du velkommen i denne tråden om du har tid og lyst, og ønsker deg en riktig fin helg; lykke til videre med musikken.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Og her er noe som forhåpentligvis kan være til hjelp; har nemlig laget en HTML-kode for vektorgrafikk som lager en illustrasjon av et 88-tangenters pianoklaviatur med en lett skygge for å gjøre dette mer realistisk, og siden koden er åpen, kan man selv velge hvordan bildet skal se ut, og justere størrelsen på hvite eller svarte tangenter, skygge etc.

Siden bildet blir generert i nettleseren, kan man bruke det som man vil uten å måtte tenke på opphavsrettigheter.

Det er også fullt mulig å for eksempel gi oktavene eller de enkelte tangentene bestemte farger eller navn hvis man vil bruke illustrasjonen til undervisningsformål, men da må man utvide koden litt; kan komme tilbake til dette senere.

Slik ser klaviaturet ut med det nåværende oppsettet (hvite tangenter høyde 160px / svarte tangenter høyde 0.63 / bredde 0.6):

Her er HTML-koden - man lagrer teksten som for eksempel piano.html, åpner dette i nettleseren, og tar et skjermbilde av klaviaturet:

<!DOCTYPE html>
<html lang="no">
<head>
  <meta charset="UTF-8">
  <title>88-tangenters pianoklaviatur med skygge</title>

  <style>
    /*
      Gjør at pianotegningen (SVG-en) plasseres midt på skjermen
      med en lys grå bakgrunn.
    */
    body {
      display: flex;
      justify-content: center;
      align-items: center;
      height: 100vh;       /* fyller hele høyden av skjermen */
      background: #eee;    /* lys grå bakgrunn */
    }

    /*
      Angir hvor stor selve pianotegningen (SVG-en) skal være.
      "height:auto" lar høyden justere seg automatisk.
    */
    svg {
      width: 1300px;
      height: auto;
    }

    /* Stil for de hvite tangentene */
    .white {
      fill: #fff;          /* hvit farge inni tangenten */
      stroke: #000;        /* svart kantlinje */
      stroke-width: 2;     /* tykkelse på kantlinjen */
    }

    /* Stil for de svarte tangentene */
    .black {
      fill: #111;          /* nesten svart farge */
      stroke: #333;        /* mørkegrå kant */
      stroke-width: 1;
      filter: url(#shadow); /* legger til en liten skygge (definert nedenfor) */
    }
  </style>
</head>

<body>

  <!-- SVG er en tegneflate for vektorgrafikk i nettleseren -->
  <svg viewBox="0 0 1300 200">
    
    <!-- Definisjon av filter som brukes for å lage skygge på de svarte tangentene -->
    <defs>
      <filter id="shadow" x="-20%" y="-20%" width="140%" height="140%">
        <feDropShadow
        dx="2" dy="2"
        stdDeviation="2"
        flood-color="#000"
        flood-opacity="0.4"
      />
      <!--
        dx, dy: hvor langt skyggen forskyves (høyre og ned)
        stdDeviation: hvor mye skyggen blurres (gjør den mykere)
        flood-color: fargen på skyggen (#000 = svart)
        flood-opacity: hvor gjennomsiktig skyggen er (0.4 = 40 %)
      -->
      </filter>
    </defs>

    <!--
      Her begynner JavaScript som tegner pianoet automatisk.
      <![CDATA[ ... ]]> brukes for å fortelle nettleseren at dette er "rå" kode.
    -->
    <script type="text/javascript"><![CDATA[
      
      // Navnerommet som må brukes når man lager SVG-elementer med JavaScript
      const svgNS = "http://www.w3.org/2000/svg";

      // Antall hvite tangenter på et standard piano
      const totalWhite = 52;

      // Beregner hvor bred hver hvit tangent skal være (1300 px delt på 52 tangenter)
      const whiteWidth = 1300 / totalWhite;

      // Høyden på de hvite tangentene
      const whiteHeight = 160;

      // De svarte tangentene er litt smalere og lavere enn de hvite
      const blackWidth = whiteWidth * 0.6;
      const blackHeight = whiteHeight * 0.63;

      // Referanse til SVG-elementet som scriptet ligger inni
      const svg = document.currentScript.parentNode;

      // -------------------------------------------------------------------
      // ---------------------- HVITE TANGENTER ----------------------------
      // -------------------------------------------------------------------

      // Start på rekkefølgen av noter (A, H, C, D, E)
      let whiteOrder = ["A", "H", "C", "D", "E"];

      // En full oktav har syv hvite tangenter i dette mønsteret:
      const octave = ["F", "G", "A", "H", "C", "D", "E"];

      // Fyller opp whiteOrder slik at vi ender med 52 tangenter totalt
      while (whiteOrder.length < totalWhite) whiteOrder.push(...octave);

      // Klipper ned i tilfelle det ble for mange elementer
      whiteOrder.length = totalWhite;

      // Nå tegner vi én hvit tangent per note
      for (let i = 0; i < whiteOrder.length; i++) {

        // Lager et nytt SVG-rektangel (én tangent)
        const r = document.createElementNS(svgNS, "rect");

        // Setter posisjonen langs x-aksen (høyreover)
        r.setAttribute("x", i * whiteWidth);

        // Setter y-posisjonen (øverst = 0)
        r.setAttribute("y", 0);

        // Bredde og høyde på tangenten
        r.setAttribute("width", whiteWidth);
        r.setAttribute("height", whiteHeight);

        // Gir den CSS-klassen "white" (slik at den får riktig stil)
        r.setAttribute("class", "white");

        // Lagrer hvilken note tangenten representerer (ikke synlig, men nyttig)
        r.setAttribute("data-note", whiteOrder[i]);

        // Legger tangenten inn i SVG-en
        svg.appendChild(r);
      }

      // -------------------------------------------------------------------
      // ---------------------- SVARTE TANGENTER ---------------------------
      // -------------------------------------------------------------------

      // Her skal vi regne ut plasseringen av de svarte tangentene (de korte).
      let blackOffsets = [];

      // Starter med de tre første svarte tangentene (A#0, C#1 og D#1)
      blackOffsets.push(whiteWidth * 0.75);
      blackOffsets.push(whiteWidth * 2.75);
      blackOffsets.push(whiteWidth * 3.75);

      /*
         Nå bruker vi et mønster for resten av tangentene.
         De svarte tangenter finnes mellom:
         F-G, G-A, A-H, C-D, og D-E
         (men ikke mellom H-C og E-F)
      */
      for (let i = 5; i < totalWhite; i++) {

        // Henter navnet på den hvite tangenten på denne posisjonen
        const note = whiteOrder[i % whiteOrder.length];

        // Legger til en svart tangent der det passer musikalsk
        if (note === "F" || note === "G" || note === "A") {
          blackOffsets.push(i * whiteWidth + whiteWidth * 0.75);
        }

        if (note === "C" || note === "D") {
          blackOffsets.push(i * whiteWidth + whiteWidth * 0.75);
        }
      }

      // -------------------------------------------------------------------
      // Tegner de svarte tangentene der vi har beregnet posisjonene
      // -------------------------------------------------------------------
      for (const x of blackOffsets) {

        // Hopper over tangenter som ville havnet utenfor høyre kant
        if (x + blackWidth <= 1300) {

          // Lager et nytt SVG-rektangel for den svarte tangenten
          const b = document.createElementNS(svgNS, "rect");

          // Setter plassering og størrelse
          b.setAttribute("x", x);
          b.setAttribute("y", 0);
          b.setAttribute("width", blackWidth);
          b.setAttribute("height", blackHeight);

          // Gir den CSS-klassen "black", som også legger til skygge
          b.setAttribute("class", "black");

          // Legger tangenten inn i SVG-en
          svg.appendChild(b);
        }
      }

    ]]></script>

  </svg>
</body>
</html>

 

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og her er noe som forhåpentligvis kan være til hjelp; har nemlig laget en HTML-kode for vektorgrafikk som lager en illustrasjon av et 88-tangenters pianoklaviatur med en lett skygge for å gjøre dette mer realistisk, og siden koden er åpen, kan man selv velge hvordan bildet skal se ut, og justere størrelsen på hvite eller svarte tangenter, skygge etc.

Siden bildet blir generert i nettleseren, kan man bruke det som man vil uten å måtte tenke på opphavsrettigheter.

Det er også fullt mulig å for eksempel gi oktavene eller de enkelte tangentene bestemte farger eller navn hvis man vil bruke illustrasjonen til undervisningsformål, men da må man utvide koden litt; kan komme tilbake til dette senere.

Slik ser klaviaturet ut med det nåværende oppsettet (hvite tangenter høyde 160px / svarte tangenter høyde 0.63 / bredde 0.6):

Her er HTML-koden - man lagrer teksten som for eksempel piano.html, åpner dette i nettleseren, og tar et skjermbilde av klaviaturet:

<!DOCTYPE html>
<html lang="no">
<head>
  <meta charset="UTF-8">
  <title>88-tangenters pianoklaviatur med skygge</title>

  <style>
    /*
      Gjør at pianotegningen (SVG-en) plasseres midt på skjermen
      med en lys grå bakgrunn.
    */
    body {
      display: flex;
      justify-content: center;
      align-items: center;
      height: 100vh;       /* fyller hele høyden av skjermen */
      background: #eee;    /* lys grå bakgrunn */
    }

    /*
      Angir hvor stor selve pianotegningen (SVG-en) skal være.
      "height:auto" lar høyden justere seg automatisk.
    */
    svg {
      width: 1300px;
      height: auto;
    }

    /* Stil for de hvite tangentene */
    .white {
      fill: #fff;          /* hvit farge inni tangenten */
      stroke: #000;        /* svart kantlinje */
      stroke-width: 2;     /* tykkelse på kantlinjen */
    }

    /* Stil for de svarte tangentene */
    .black {
      fill: #111;          /* nesten svart farge */
      stroke: #333;        /* mørkegrå kant */
      stroke-width: 1;
      filter: url(#shadow); /* legger til en liten skygge (definert nedenfor) */
    }
  </style>
</head>

<body>

  <!-- SVG er en tegneflate for vektorgrafikk i nettleseren -->
  <svg viewBox="0 0 1300 200">
    
    <!-- Definisjon av filter som brukes for å lage skygge på de svarte tangentene -->
    <defs>
      <filter id="shadow" x="-20%" y="-20%" width="140%" height="140%">
        <feDropShadow
        dx="2" dy="2"
        stdDeviation="2"
        flood-color="#000"
        flood-opacity="0.4"
      />
      <!--
        dx, dy: hvor langt skyggen forskyves (høyre og ned)
        stdDeviation: hvor mye skyggen blurres (gjør den mykere)
        flood-color: fargen på skyggen (#000 = svart)
        flood-opacity: hvor gjennomsiktig skyggen er (0.4 = 40 %)
      -->
      </filter>
    </defs>

    <!--
      Her begynner JavaScript som tegner pianoet automatisk.
      <![CDATA[ ... ]]> brukes for å fortelle nettleseren at dette er "rå" kode.
    -->
    <script type="text/javascript"><![CDATA[
      
      // Navnerommet som må brukes når man lager SVG-elementer med JavaScript
      const svgNS = "http://www.w3.org/2000/svg";

      // Antall hvite tangenter på et standard piano
      const totalWhite = 52;

      // Beregner hvor bred hver hvit tangent skal være (1300 px delt på 52 tangenter)
      const whiteWidth = 1300 / totalWhite;

      // Høyden på de hvite tangentene
      const whiteHeight = 160;

      // De svarte tangentene er litt smalere og lavere enn de hvite
      const blackWidth = whiteWidth * 0.6;
      const blackHeight = whiteHeight * 0.63;

      // Referanse til SVG-elementet som scriptet ligger inni
      const svg = document.currentScript.parentNode;

      // -------------------------------------------------------------------
      // ---------------------- HVITE TANGENTER ----------------------------
      // -------------------------------------------------------------------

      // Start på rekkefølgen av noter (A, H, C, D, E)
      let whiteOrder = ["A", "H", "C", "D", "E"];

      // En full oktav har syv hvite tangenter i dette mønsteret:
      const octave = ["F", "G", "A", "H", "C", "D", "E"];

      // Fyller opp whiteOrder slik at vi ender med 52 tangenter totalt
      while (whiteOrder.length < totalWhite) whiteOrder.push(...octave);

      // Klipper ned i tilfelle det ble for mange elementer
      whiteOrder.length = totalWhite;

      // Nå tegner vi én hvit tangent per note
      for (let i = 0; i < whiteOrder.length; i++) {

        // Lager et nytt SVG-rektangel (én tangent)
        const r = document.createElementNS(svgNS, "rect");

        // Setter posisjonen langs x-aksen (høyreover)
        r.setAttribute("x", i * whiteWidth);

        // Setter y-posisjonen (øverst = 0)
        r.setAttribute("y", 0);

        // Bredde og høyde på tangenten
        r.setAttribute("width", whiteWidth);
        r.setAttribute("height", whiteHeight);

        // Gir den CSS-klassen "white" (slik at den får riktig stil)
        r.setAttribute("class", "white");

        // Lagrer hvilken note tangenten representerer (ikke synlig, men nyttig)
        r.setAttribute("data-note", whiteOrder[i]);

        // Legger tangenten inn i SVG-en
        svg.appendChild(r);
      }

      // -------------------------------------------------------------------
      // ---------------------- SVARTE TANGENTER ---------------------------
      // -------------------------------------------------------------------

      // Her skal vi regne ut plasseringen av de svarte tangentene (de korte).
      let blackOffsets = [];

      // Starter med de tre første svarte tangentene (A#0, C#1 og D#1)
      blackOffsets.push(whiteWidth * 0.75);
      blackOffsets.push(whiteWidth * 2.75);
      blackOffsets.push(whiteWidth * 3.75);

      /*
         Nå bruker vi et mønster for resten av tangentene.
         De svarte tangenter finnes mellom:
         F-G, G-A, A-H, C-D, og D-E
         (men ikke mellom H-C og E-F)
      */
      for (let i = 5; i < totalWhite; i++) {

        // Henter navnet på den hvite tangenten på denne posisjonen
        const note = whiteOrder[i % whiteOrder.length];

        // Legger til en svart tangent der det passer musikalsk
        if (note === "F" || note === "G" || note === "A") {
          blackOffsets.push(i * whiteWidth + whiteWidth * 0.75);
        }

        if (note === "C" || note === "D") {
          blackOffsets.push(i * whiteWidth + whiteWidth * 0.75);
        }
      }

      // -------------------------------------------------------------------
      // Tegner de svarte tangentene der vi har beregnet posisjonene
      // -------------------------------------------------------------------
      for (const x of blackOffsets) {

        // Hopper over tangenter som ville havnet utenfor høyre kant
        if (x + blackWidth <= 1300) {

          // Lager et nytt SVG-rektangel for den svarte tangenten
          const b = document.createElementNS(svgNS, "rect");

          // Setter plassering og størrelse
          b.setAttribute("x", x);
          b.setAttribute("y", 0);
          b.setAttribute("width", blackWidth);
          b.setAttribute("height", blackHeight);

          // Gir den CSS-klassen "black", som også legger til skygge
          b.setAttribute("class", "black");

          // Legger tangenten inn i SVG-en
          svg.appendChild(b);
        }
      }

    ]]></script>

  </svg>
</body>
</html>

 

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

Kan legge til at man kan gjøre illustrasjonen av klaviaturet større hvis man skulle trenge det; jeg har definert bredden til 1300px, men dette kan lett endres; i tilfelle må man også justere de hvite tangentenes høyde så proporsjonene blir korrekte. Man kan også redusere antall hvite tangenter om man vil ha et mindre klaviatur - antall svarte tangenter reduseres automatisk - det er bare å prøve seg frem.

Ellers er jeg opptatt av sikkerhet, slik at man kan stole på at det jeg lager av koder, er 100% trygt å bruke og kan kjøres lokalt offline; laget denne koden fordi jeg trengte et fritt bilde av et klaviatur for å beskrive metoden jeg brukte for å lære å lese noter, og tenkte at jeg like gjerne kunne dele dette.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

To nye videoer med Pingvinmetoden; hadde dårlig batteritid i fotokameraet, så jeg fikk ikke tatt nye opptak - når jeg holder kameraet i den ene hånden og spiller med den andre, er ikke dette så enkelt, så det kan oppstå en smule rot.

Har tenkt mer på dette, og i motsetning til vanlig pianospill der fingeren treffer tangenten ovenfra, kan kanskje Pingvinmetoden beskrives å være en måte å få fingrene til å bli kjent med klaviaturets fysiske form uten å tenke på rytmen.

Kort sagt er dette ikke pianospill i vanlig forstand, men en måte å få fingrene til å bli venn med klaviaturet.

Objektivt sett - slik jeg tror menneskehjernen oppfatter det hvis man hadde spilt på et piano med lukkede øyne uten å vite hva gjenstanden er - er nemlig klaviaturet en glatt, ujevn overflate, og jeg bruker en praktisk tilnærming til fingrenes møte med denne overflaten ved å finne et ankerpunkt, noe som i mitt tilfelle er en rolig tommel.

Det jeg skrev om i september, der jeg til å begynne med lar fingrene bli kjent med tangentenes form og presser de svarte tangentene oppover før man raskt slipper taket og trekker fingrene nedover, fungerer også greit for å bli kjent med nye bevegelser, og det skal bli spennende å se hvordan dette fungerer for nye sanger, slik at man lærer bevegelsene fortere - må prøve det ut.

Som sagt roter jeg litt iblant her på grunn av kameraet i den andre hånden, så dette er ingen "oppskrift" på hvordan man kan øve, men i mitt tilfelle begynner jeg ved hjelp av denne metoden å få rimelig god kontroll på de svarte tangentene i venstre hånd, og bruker samme mønster til å få kontroll også i høyre hånd; her er to opptak av øvelsene mine idag der jeg tar for meg en av de 14 håndbevegelsene (H-E nedover i venstre hånd), og spiller dette først i Db-dur, så strekker jeg ut tommelen til Gb-dur, og til slutt i H-dur i det andre opptaket.

Man kan si hva man vil da dette er min alternative tilnærming til fingrenes fysiske kontakt med den ujevne overflaten som et klaviatur tross alt er er, men det jeg kan bekrefte, er at takket være denne metoden har jeg i løpet av de siste månedene fått langt bedre kontroll på fingerbevegelsene når jeg først begynner å spille musikk.

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-12-11-2025-1.mp4

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-12-11-2025-2.mp4

- Brian

Anonymkode: 95678...a15

[AnonymBruker]

Det ble litt vel kaotisk sist, så jeg forsøker på nytt; her er Pingvinmetoden slik den egentlig skal spilles, med rolig tommel som trykker ned en tangent og fungerer som festepunkt for hånden, mens de andre fingrene blir kjent med klaviaturet ved hjelp av hurtige berøringer; jeg spiller håndbevegelsene H-E og A-D ned og opp - tre ganger en vei, og én gang motsatt vei:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/ovelse-14-11-2025.mp4

Ifølge ChatGPT er det ikke overraskende andre som også har tenkt på dette, men det som gjør metoden min litt spesiell, er at jeg også inkluderer bytte av tonearter.

Har spurt om i hvilken kategori metoden min befinner seg og svaret jeg fikk (har ikke sjekket dette nærmere, så informasjonen er ikke bekreftet), var at dette tar utgangspunkt i tre kategorier i pianoteknikk.

Først er det snakk om noe som kalles "Anchor-finger tactile mapping", som er en orienteringsøvelse der en finger fungerer som et fast punkt, mens resten av hånden "kartlegger" terrenget.

For det andre bruker jeg et klaviatur uten lyd der jeg fokuserer på fingrenes bevegelser i stedet for lyd, og "silent piano"-teknikken har jeg beskrevet i en kommentar tidligere i tråden. Og for det tredje inkluderer metoden min også "Black-key affinity development", der man lar fingrene bli kjent med formen på de svarte tangentene.

ChatGPT foreslo også et eget navn: "Anchored Black-Key Mapping - en metode for taktil orientering, propriosepsjon og toneartsforståelse uten lyd."

Hjelp. Hvordan skal et alminnelig, dødelig menneske vite hva "propriosepsjon" er for noe? Så jeg kaller dette bare Pingvinmetoden; det høres mye koseligere ut.

Videre spurte jeg også om hvordan dette kan tilrettelegges for voksne (med sterke/svake hender) og barn som lærer å spille, og fikk et langt svar hva dette angår; skal senere legge det ut på hjemmesiden min.

Øvelsen min ser også ut til å fungere godt for øving med lukkede øyne; fingrene lærer raskt tangentenes fysiske form, og man kan enkelt orientere seg på klaviaturet ved å legge merke til avstanden mellom de svarte tangentene Db og Eb, som er bredere enn "trekløveret" Gb, Ab og Bb.

Kort sagt er det å la fingrene bli kjent med de svarte tangentenes utforming noe som tydeligvis virker, og gir større mestringsfølelse enn å ta fatt på "Bæ, bæ, lille lam"; Chopin lærte elevene sine å begynne med H-dur i høyre hånd og Db-dur i venstre, og han visste tross alt litt mer om pianospill enn de som insisterer på å starte med C-dur i lærebøker.

- Brian

Anonymkode: 95678...a15