Prosjektoppgave "Vold avler vold"

[pinnestol]

Kjære alle dere kloke hoder...

Nå trenger jeg hjelp til å finne stoff om konsekvenser av at vold er utøvet mot små barn..

Vi skal skrive en prosjekt oppgave på skolen om vold og konsekvenser av vold i voksen alder.. Hva skjer med en person som har blitt utsatt for vold i barneårene. Hva blir de psykiske konsekvensene? "Velger" man å følge i sin far eller mors fotspor og selv slå eller utøve vold mot sine barn, eller går man til den andre ytterkanten og blir helt pasifist? Er det forskjell på konsekvenser hos kvinner og menn?

Ja, dette er mange av de spørsmålene vi ønsker å finne noe informasjon om. Er det noen her inne som har selvopplevde historier de ønsker å dele med meg, enten åpent eller ved å sende en PM?

Er svært takknemlig hvis noen har noen gode linker å dele med meg..

[Gjest Gjest]

Jeg vokste opp med en far som slo dersom han fant grunn til det. Spesielt gikk det ut over lillesøstra mi. Dette gjorde at jeg i mange år hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke kunne stoppe det. Uten i fra ser det nok ut som om det opplevde som liten ikke har satt spor, men sliter innimellom med bildene av det som skjedde selv om jeg prøver å fortrenge det. I tillegg takler jeg ikke å høre barnegråt fordi det bringer alle minner tilbake.

Jeg vil aldri slå barna mine hvis jeg skulle få noen!

Barn er små og forsvarsløse, har vanskeligheter med å forstå de som mener at det er verre å slå voksne enn barn.

[pinnestol]

Tusen takk for svar..

Vet ikke hvor mye jeg kan spørre deg, men lurer litt på din mors rolle i dette? Så hun hva som skjedde? Forsøkte hun å stoppe? Fikk hun selv gjennomgå når din far fant det for godt?

Og et siste spørsmål: Har din far selv opplevd å bli utsatt for vold som barn?

[Gjest Gjest]

Mamma så alt som skjedde og gjore lite eller ingenting for å stoppe det. Pappa har aldri slått mamma og det er det som gjør meg forundret er at om han hadde gjort det hadde hun nok skilt seg. Er ikke sikker på om pappa ble slått som liten, men jeg tror det. Vet i alle fall at mamma ble slått og derfor bestemte hun seg for å aldri slå barna sine. Det gjorde hun heller ikke men stoppet ikke pappa da han gjorde det. Vet at søskene mine har også bestemt seg for å aldri slå ungene våre. Men så er det ingen av oss som har samme temperanmange til pappa heller.

[Gjest Gjest]

Prøv SSB.

[Retz]

Kjære alle dere kloke hoder...

Nå trenger jeg hjelp til å finne stoff om konsekvenser av at vold er utøvet mot små barn..

Vi skal skrive en prosjekt oppgave på skolen om vold og konsekvenser av vold i voksen alder.. Hva skjer med en person som har blitt utsatt for vold i barneårene. Hva blir de  psykiske konsekvensene? "Velger" man å følge i sin far eller mors fotspor og selv slå eller utøve vold mot sine barn, eller går man til den andre ytterkanten og blir helt pasifist? Er det forskjell på konsekvenser hos kvinner og menn?

Ja, dette er mange av de spørsmålene vi ønsker å finne noe informasjon om. Er det noen her inne som har selvopplevde historier de ønsker å dele med meg, enten åpent eller ved å sende en PM?

Er svært takknemlig hvis noen har noen gode linker å dele med meg..

←

Jeg har skrevet en oppgave om vold, men den var vinklet mot menn som utøver partnervold. Jeg kan likevel si noe om konsekvensene når man blir utsatt for vold som barn. På gruppenivå er det en sammenheng mellom det å ha blitt utsatt av vold som barn, og voldsatferd som voksen. De som har opplevd vold som barn har en økt risiko for å utøve vold som voksne. Og ja, konsekvensene er forskjellige for kvinner og menn. Sakser litt fra oppgava:

Forskning tyder imidlertid på at det er sammenheng mellom hvilken type voldsatferd barnet har vært utsatt for og den voldsatferd barnet framviser som voksen. Herzberger (1996) refererer til undersøkelser som viser at menn som ble utsatt for vold som barn hadde økt sannsynlighet for å utøve vold som voksne, men at denne volden ikke i første rekke rettet seg mot familiemedlemmer, men gikk mer i retning av gatevold, slåsskamper og vold mot andre menn. Kvinner som hadde opplevd mishandling og/eller seksuelt misbruk som barn, hadde deriomot en økt risiko for å utøve vold mot egne barn.

Videre:

Det har vist seg at den sikreste predikator for at menn skal utøve vold mot kvinnelige samlivspartnere er at de har vært vitne til at deres fedre har vist et tilsvarende voldsmønster mot deres mødre. Menn som blir mishandlet av en eller begge foreldre utvikler ikke i samme grad en voldsatferd rettet spesifikt mot kvinnelige partnere, - deres framtidige voldsmønster er i større grad rettet mot vold utenfor hjemmet, - mens menn som har observert samlivsvold ved at far utøver vold mot mor har en klar tendens til å lære, og gjenta, dette mønsteret. (Bancroft 2002) Dette synspunktet støttes også av Lycke og Molin. (Råkil, 2002)

Litt om det å være vitne til vold:

En viktig faktor å være oppmerksom på er også at barn ikke bare observerer hva som skjer, de observerer også hva som ikke skjer. En gutt som vokser opp i et hjem hvor far regelmessig utøver vold mot mor, vil legge merke til at få mennesker, om noen, griper inn og forsøker å sette en stopper for volden. Han kan dermed komme til å trekke den konklusjonen at vold er en adekvat, og til og med ønskelig, måte å løse konflikter på. Dette kan forsterkes om gutten vokser opp i et miljø hvor man også utenfor familien anser vold for akseptabelt. (Bancroft, 2002) Bandura (1973) peker på en annen faktor som er av betydning for barns læring; jo mer barnet ser opp til rollemodellen, desto større sjanse vil det være for at barnet skal imitere rollemodellens atferd.

[pinnestol]

Jeg har skrevet en oppgave om vold, men den var vinklet mot menn som utøver partnervold. Jeg kan likevel si noe om konsekvensene når man blir utsatt for vold som barn. På gruppenivå er det en sammenheng mellom det å ha blitt utsatt av vold som barn, og voldsatferd som voksen. De som har opplevd vold som barn har en økt risiko for å utøve vold som voksne. Og ja, konsekvensene er forskjellige for kvinner og menn. Sakser litt fra oppgava:

Forskning tyder imidlertid på at det er sammenheng mellom hvilken type voldsatferd barnet har vært utsatt for og den voldsatferd barnet framviser som voksen. Herzberger (1996) refererer til undersøkelser  som viser at menn som ble utsatt for vold som barn hadde økt sannsynlighet for å utøve vold som voksne, men at denne volden ikke i første rekke rettet seg mot familiemedlemmer, men gikk mer i retning av gatevold, slåsskamper og vold mot andre menn. Kvinner som hadde opplevd mishandling og/eller seksuelt misbruk som barn, hadde deriomot en økt risiko for å utøve vold mot egne barn.

Videre:

Det har vist seg at den sikreste predikator for at menn skal utøve vold mot kvinnelige samlivspartnere er at de har vært vitne til at deres fedre har vist et tilsvarende voldsmønster mot deres mødre. Menn som blir mishandlet av en eller begge foreldre utvikler ikke i samme grad en voldsatferd rettet spesifikt mot kvinnelige partnere, - deres framtidige voldsmønster er i større grad rettet mot vold utenfor hjemmet, - mens menn som har observert samlivsvold ved at far utøver vold mot mor har en klar tendens til å lære, og gjenta, dette mønsteret. (Bancroft 2002) Dette synspunktet støttes også av Lycke og Molin. (Råkil, 2002)

Litt om det å være vitne til vold:

En viktig faktor å være oppmerksom på er også at barn ikke bare observerer hva som skjer, de observerer også hva som ikke skjer. En gutt som vokser opp i et hjem hvor far regelmessig utøver vold mot mor, vil legge merke til at få mennesker, om noen, griper inn og forsøker å sette en stopper for volden. Han kan dermed komme til å trekke den konklusjonen at vold er en adekvat, og til og med ønskelig, måte å løse konflikter på. Dette kan forsterkes om gutten vokser opp i et miljø hvor man også utenfor familien anser vold for akseptabelt. (Bancroft, 2002) Bandura (1973) peker på en annen faktor som er av betydning for barns læring; jo mer barnet ser opp til rollemodellen, desto større sjanse vil det være for at barnet skal imitere rollemodellens atferd.

←

Millioner av takk!

[pinnestol]

Prøv SSB.

←

Hjertelig! Skal surfe litt rundt og se om jeg finner det jeg er ute etter..

[Retz]

He he, værsågod.

[Far til 2]

Ex'en og hennes søsken ble utsatt for gjentatt vold fra sin far. Ikke grov vold, men stadig en ørefik eller slag et eller annet sted på kroppen når de hadde gjort noe galt.

Hun bringer videre denne tradisjonen ovenfor våre unger. Selv havnet jeg på sykehusets akuttmottak da jeg var uoppmerksom et øyeblikk.

Ja jeg tror vold avler vold. Og denne volden er ikke kjønnsbetinget. Dermed kan begge foreldrene være med på opprettholde en tragisk tradisjon.

[Gjest Gjest]

Men hvis hun slår ungene deres, har vel du ansvaret for dem?

[pinnestol]

Ex'en og hennes søsken ble utsatt for gjentatt vold fra sin far. Ikke grov vold, men stadig en ørefik eller slag et eller annet sted på kroppen når de hadde gjort noe galt.

Hun bringer videre denne tradisjonen ovenfor våre unger. Selv havnet jeg på sykehusets akuttmottak da jeg var uoppmerksom et øyeblikk.

Ja jeg tror vold avler vold. Og denne volden er ikke kjønnsbetinget. Dermed kan begge foreldrene være med på opprettholde en tragisk tradisjon.

←

Sykehusets akuttmottak! det var da voldsomt..

Jeg tror også at man lærer adferd av sine foreldre/foresatte. Men jeg har også sett det motsatte, at man på en måte, og det synes jeg særlig gjelder kvinner, at de går fra sin voldelige far til en voldelig mann. Det ender ofte med flere barn og en skilsmisse, for så å finne en ny mann som slår. Jeg undrer meg litt på mekaninsmen i dette. Har man blitt opplært til å godta at vold er en måte å kommunisere på. Snakket nylig med ei ung jente som har fått oppleve slag og psykisk vold gjennom hele oppveksten av sin mor. Hun sa ganske så stille da jeg spurte om hvorfor hun godtok å bli slått av kjæresten sin: Jeg trodde alle hadde det sånn jeg... Å jeg vil grine bare jeg tenker på hva voksne mennesker gjør mot barna sine.

[Gjest Gjest]

Ei jente som blir slått under oppveksten kan bli så underkuet (ikke nødvendigvis) at hun blir et lett offer for en psykopat (noen jeg mener en er når en slår andre mennesker). Derfor går hun fra en voldelig person til en annen. Eller så kan det være at hun rett og slett ikke skjønner at hun fortjener bedre.

[pinnestol]

Ei jente som blir slått under oppveksten kan bli så underkuet (ikke nødvendigvis) at hun blir et lett offer for en psykopat (noen jeg mener en er når en slår andre mennesker).  Derfor går hun fra en voldelig person til en annen. Eller så kan det være at hun rett og slett ikke skjønner at hun fortjener bedre.

←

Ja, jeg tror også du har rett i at det er slik.. Det er bare det at jeg så gjerne skulle hatt noen kilder som underbygger dette.... Jeg tror at selvbildet blir så dårlig at en person som har blitt slått og underkuet som barn nesten ikke vet hvordan de skal oppføre seg i "normale" forhold.. (hva nå enn det er..)

[Retz]

Ja, jeg tror også du har rett i at det er slik.. Det er bare det at jeg så gjerne skulle hatt noen kilder som underbygger dette.... Jeg tror at selvbildet blir så dårlig at en person som har blitt slått og underkuet som barn nesten ikke vet hvordan de skal oppføre seg i "normale" forhold.. (hva nå enn det er..)

←

Se om du finner noe her:

http://www.questia.com/library/sociology-a...ssues/violence/

Dette er et online bibliotek med tusenvis av bøker, forskningsartikler, tidsskrifter etc. For å få full tilgang, bl.a. for å lese bøker i fulltekst, krever de betaling, men tror du kan få ganske mye opp uten registrering/betaling også.

[Retz]

Søkte på "domestic abuse", så nå kan du boltre deg i resultatene:

http://www.questia.com/SM.qst;jsessionid=D...5!416291155

[Gjest gjest1]

Nå skriver du ingenting om hvilket fag du skriver oppgaven i, men i stedet for å finne tilfeldig info på internett, så bør du kanskje søke etter forskningsartikler?

Er det høyskole, universitet, videregående..? Er det de to førstnevnte, så må du bruke skikkelige kilder (og da har du antagelig også tilgang til databaser..).

[pinnestol]

Søkte på "domestic abuse", så nå kan du boltre deg i resultatene: 

http://www.questia.com/SM.qst;jsessionid=D...5!416291155

←

Lyst til å være med på prosjektoppgaven??

[pinnestol]

Nå skriver du ingenting om hvilket fag du skriver oppgaven i, men i stedet for å finne tilfeldig info på internett, så bør du kanskje søke etter forskningsartikler?

Er det høyskole, universitet, videregående..? Er det de to førstnevnte, så må du bruke skikkelige kilder (og da har du antagelig også tilgang til databaser..).

←

Jeg tar utdannelse som Helsesekretær, så det er ikke allverden. Men har lyst til å levere en skikkelig oppgave.

[Gjest catalonia]

Tusen takk for svar..

Vet ikke hvor mye jeg kan spørre deg, men lurer litt på din mors rolle i dette? Så hun hva som skjedde? Forsøkte hun å stoppe? Fikk hun selv gjennomgå når din far fant det for godt?

Og et siste spørsmål: Har din far selv opplevd å bli utsatt for vold som barn?

←

Her er en til med erfaring av vold i barndommen. Mine foreldres oppdragelsesmetode var å slå når vi hadde gjort noe galt, ofte var det fars vurdering som avgjorde om vi hadde gjort noe galt eller ikke. De tolket vår frykt som respekt, unger skal ha respekt for de voksne. Min mor var passiv, dvs. hvis vi trasset mot henne så truet hun med at pappa skulle gi oss juling når han kom hjem fra jobb, og hun fortalte dette til han når han kom hjem og som oftest resulterte dette i ris på blanke messingen. Hun unnskyldte min far hele tiden, det var vanskelig på jobben, vanskelig med penger og det var jo ikke så greit å være pappa heller. Aldri opplevde jeg at hun tok meg og min bror i forsvar. Hun var økonomisk avhengig av min far og er det ennå, og hun har jattet med han hele livet så der tror jeg ikke det blir noen forandring. Hun fikk ikke oppleve vold fra min far, det var kun oss barna. Det var kun vi to eldste barna som opplevde volden, minstemann som var attpåklatt opplevde heldigvis ikke dette. Men han har vanskelig for å fatte hva vi opplevde, og han var også så liten at han ikke husker noe av det - stor aldersforskjell. Og jeg forventer heller ikke at han skal fatte, og forventer ikke at han skal ta stilling i saken.

Men når det gjelder at vold avler vold så er dette helt individuelt. Jeg hadde bestemt meg for ikke å få barn fordi jeg ikke ønsket å videreføre mine foreldres oppdragelsesmetoder. Og den gang var det opplest og vedtatt at barn som ble mishandlet av sine foreldre kom til å mishandle sine egne barn. Men nå er heldigvis dette bildet blitt mer nyansert og jeg fikk etter hvert 3 barn. Det har ikke vært bare enkelt men jeg har klart å styre unna mine foreldres feilgrep, og det pga. at jeg har vært bevisst hele tiden på hvordan mine barn ikke skal ha det og at jeg husker den avmakten og hvordan det føltes å være redd sine foreldre. Og for meg som ikke opplevde noen annen oppdragelse enn den fra mine foreldre er det ingen selvfølge at man ikke slår sine barn. Og derfor måtte jeg hele tiden tenke på dette, det ble lettere med årene og jeg er stolt over at jeg ikke falt for fristelsen til å slå løs på mine barn. Og jeg ser resultatet nå, mine barn er trygge og hyggelige barn med mye humor og som ikke er redd for å si meg imot.

Det hjalp nok en del at jeg flyttet langt hjemmefra i ung alder og at jeg fikk en ny mulighet til å vokse på egen hånd, utvikle min egen personlighet med egne meninger. Jeg tror med hånden på hjertet at situasjonen hadde vært helt annerledes hvis jeg hadde blitt boende på hjemstedet mitt i nærheten av mine foreldre.

Jeg har ikke så mye kontakt med mine foreldre idag, og jeg kjenner at jeg fortsatt har litt angst for dem. Når de skal komme på besøk blir jeg litt utenfor meg selv, jeg klarer ikke å slappe av og være naturlig. Mine barn får ikke være alene med mine foreldre for min far er fortsatt av den mening at barn skal ha respekt for de voksne og at hvis de ikke hører etter er det bare å ta hardt i de. Og jeg kan ikke stole på at min mor står opp for barna mine, og derfor har de aldri vært alene på ferie hos mine foreldre. Barna mine skal selvfølgelig ha respekt for alle mennesker, men ikke den respekten som ofte blir forvekslet med frykt.

Jeg går i terapi for å få hjelp til å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til mine foreldre på en best mulig måte for meg selv. Veien er lang, men det er lys i tunnellen. Og før syntes jeg synd på min mor som var så kuet og ikke torde å gjøre det hun truet med, å flytte fra min far med barna. Men nå ser jeg at hun gjorde det mulig for min far å fortsette sin destruktive adferd overfor oss barna, hun var medansvarlig.

Min mor fortalte at det var vanlig å få seg en ørefik da hun var barn, og hun syntes visst det var helt ok. De var begge enig i måten å oppdra barn på. Min far er vokst opp hos fosterforeldre og har et godt forhold til dem den dag i dag, det er liksom familien hans. Men han har et voldsomt mindreverdighetskompleks som han prøver å skjule med å hele tiden være "kjekkeste gutten i klassen". Og med en meget stor evne til å fortrenge alt negativt han har gjort.

Jeg for min del er stolt over at jeg har klart å oppdra mine barn uten bruk av slag og spark, jeg har brukt klare regler og tålmodighet, rom ble ikke bygd på en dag og det gjelder også i oppdragelse.

Det var min historie, ble litt langt ser jeg. Jeg har ingen linker så derfor får du min historie.