Anniken Jørgensen

[Jordbærkake34532]

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

En bortskjemt drittunge? Hvor får du det fra?

Hun virker ganske bortskjemt i teenage boss

[Annihilator]

Dette med at hun skriver ikke faen om noen har følt slik smerte som hun og det at hun beskriver at øyenvippeproblemet fikk henne til å tilte over, det er ikke en måte å skulle skildre hvor ille hun generelt følte det der og da? At "jeg hadde det så vondt inni meg at" kunne passet foran setningene på en måte men så er hun klumsete i måten hun skriver på? Det er sånn jeg tenker når jeg leser det, jeg leser det ikke i en bekreftende tone men heller som at hun prøver å skildre følelsene som var der og da. Nå kan det være jeg tar feil, og jeg har heller ikke lest boken men da blir det jo ikke like ille på en måte for da blir det ikke like "stakkars meg" men heller at man prøver å få leserne til å empatisere og forstå.

[Gjest Newroz]

Jeg syns temaet hun tar opp er viktig: kjærlighetssorg er ikke bare til å kimse av. For noen er det faktisk en alvorlig krise. Ikke all sorg går over, men det blir bedre - hun sier i intervjuet med NRK at hun ser nå at hennes mor hadde gode råd, men at det var vanskelig å lytte til dem da det stod på. 

Samtidig: denne boken føyer seg inn i rekken av debatter vi har hatt om virkelighetslitteratur. Forfattere, også anerkjente, skriver "liksom fiction" hvor reelle og virkelige personer både utleveres og kan gjenkjennes. Dette er riktignok ikke fiction, men utleveringen av virkelige personer er tilstede. 

Som anmeldelsen i VG peker på så har forlaget et ansvar her, samtidig forstår jeg ikke forfatteren - enten det er en blogger eller en forfatter med tung merittliste: må man utlevere andre mennesker? Hvor ble det egentlig av den forfatteren som kunne dikte? 

Så klart finner man inspirasjon i eget liv, og så klart vil enkelte deler ha utspring i selvopplevde hendelser, men de fleste forfattere kan dikte rundt dette, skape et univers og karakterer med egne liv. Jeg syns dette er en trist utvikling. Enten det er en blogger som skriver slike bøker, eller om det er en mer anerkjent forfatter. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 27.9.2018 den 20.36, Annihilator skrev:

Dette med at hun skriver ikke faen om noen har følt slik smerte som hun og det at hun beskriver at øyenvippeproblemet fikk henne til å tilte over, det er ikke en måte å skulle skildre hvor ille hun generelt følte det der og da? At "jeg hadde det så vondt inni meg at" kunne passet foran setningene på en måte men så er hun klumsete i måten hun skriver på? Det er sånn jeg tenker når jeg leser det, jeg leser det ikke i en bekreftende tone men heller som at hun prøver å skildre følelsene som var der og da. Nå kan det være jeg tar feil, og jeg har heller ikke lest boken men da blir det jo ikke like ille på en måte for da blir det ikke like "stakkars meg" men heller at man prøver å få leserne til å empatisere og forstå.

skjønner

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 27.9.2018 den 20.19, Sh999 skrev:

På bakgrunn av hvordan hun oppfører seg og hva hun skriver. Fks at stakkars henne som var "tvunget" til og være med foreldrene i feriehuset i Alicante. Det er så fryktelig synd i henne, og isteden for å reise seg igjen har hun dyrket sorgen, slik at det til slutt ble en hel bok. Hun sier på god morgen Norge at ingen hadde lært henne noe om kjærlighetssorg, men sånne ting kan jo ikke læres, det må erfares for alle. Jeg tviler ikke på at jenten har hatt det vondt , men som mange bloggere er hun sentrum i sitt eget univers, og hun klarer ikke levere slik at man helt får empati med henne. 

 

Selvfølgelig er kjærlighetssorg vondt. Det skjønner jeg utrolig godt! Og jeg har forståelse for at hun trenger å få ut alle disse vonde og smertefulle følelsene; for de er IKKE gode å holde for seg selv. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Annihilator]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Veldig spesielt å dra frem et slikt "enkelt" problem som en øyevipp og etterpå si at ingen har faen meg følt så sterk smerte som meg. 

Det henger ikke helt på greip

Jo men det blir jo som å si at " jeg har det så dårlig for tiden at dersom jeg får den minste motgang blir jeg kjempestresset." Jeg tenker kanskje fort sånn fordi jeg har slitt mye med depresjoner og mener bare å skildre at da kan den minste ting bli kjempestort i mitt hode, at det er det hun mener å få frem. Men jeg mener også at det kommer feil frem og det virker litt merkelig. jeg bare tenkte slik logikk med en gang

[Justlooking]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Ja, det finnes mennesker som aldri har vært på ferie. Mennesker som opplever grusomme ting hver eneste dag. Så synes det var unødvendig å fremstille seg som et "offer" her når sannheten er at hun er kjempeheldig som får dra til Spania med familien. Jeg har dratt til utlandet med familien mange ganger, og jeg er evig takknemlig for det. Det er skikkelig gode minner! 

Selvfølgelig er kjærlighetssorg vondt. Det skjønner jeg utrolig godt! Og jeg har forståelse for at hun trenger å få ut alle disse vonde og smertefulle følelsene; for de er IKKE gode å holde for seg selv. 

Det virker som hun har hatt det beskyttende og bra hjemme i oppveksten. 

Angående kjærlighetssorg så har vi vel alle vært der, men skjønner ikke at et halvt år som kjærester i ungdommen er så viktig etter 6-7 år... Noen kritiserte funkygine for å nevne utroskapen hun ble utsatt for, og der var det snakk om et mangeårig forhold, to barn og utroskap med mange over veldig lang tid. Pluss at det var ganske ferskt. Det setter det kanskje litt i perspektiv...

[Gjest Jegskulleønskeat]

15 minutter siden, Justlooking skrev:

Det virker som hun har hatt det beskyttende og bra hjemme i oppveksten. 

Angående kjærlighetssorg så har vi vel alle vært der, men skjønner ikke at et halvt år som kjærester i ungdommen er så viktig etter 6-7 år... Noen kritiserte funkygine for å nevne utroskapen hun ble utsatt for, og der var det snakk om et mangeårig forhold, to barn og utroskap med mange over veldig lang tid. Pluss at det var ganske ferskt. Det setter det kanskje litt i perspektiv...

Ja, jeg er enig i at det er mange år å være i kjærlighetssorg. Selvsagt er det det, men jeg forstår likevel at det er vanskelig å komme over. Det virker som om hun hadde en bakgrunn, en tilbøyelig sårbarhet og sensitivitet for å utvikle psykiske lidelser av belastede hendelser. 

[Justlooking]

3 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Ja, jeg er enig i at det er mange år å være i kjærlighetssorg. Selvsagt er det det, men jeg forstår likevel at det er vanskelig å komme over. Det virker som om hun hadde en bakgrunn, en tilbøyelig sårbarhet og sensitivitet for å utvikle psykiske lidelser av belastede hendelser. 

Kan hende hun har det i seg å være mye lei seg.

Jeg har mest bare skummet over artikler, men leste vel også at det føltes bra for henne å være kjæresten til en som var kjent i byen. Husker hun hadde bilder på bloggen fra kjæresten sin fine leilighet på torget. Det ga nok en slags status og god følelse å være sammen med ham.

[Gjest Jegskulleønskeat]

Hun trodde det bare skulle mangle at folk møtte opp kl 12 på bursdagen hennes da hun fylte 20 år? Og ville ikke snakke med familien da de kom med kake rundt midnatt? 

[Gjest Jegskulleønskeat]

https://drm24.no/nyheter/anniken-jorgensen-22-lanserer-bok-om-kjaerlighetssorgen-1891012

"Følelsesmessig var den på topp, for man kan faktisk bli betrygget med sorg. Jeg ville ha sorg. Det var trygt, og det var godt."

Hun ville ha sorg? Jeg kan forstå at kaos etterhvert kan bli det eneste trygge, men da vil man ikke ha kaos eller sorg, man vil ha trygghet. At hun mener hun ville ha sorg fordi det var godt er helt fjernt for meg. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Daisy_B]

Jeg mangler ord, kjenner jeg. 

Jeg bare håper så inderlig at ikke min datter vil begynne å lese denne bloggen. En såpass dårlig innflytelse kan være giftig for et ungt hode. 

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

Jeg har lest boken og kan gjerne svare på konkrete spørsmål  jeg ELSKET Anniken i begynnelsen, hun var åpen om det som var tøft før det var kult føler jeg. Hun virker dyp og reflektert. Hun mister meg mer for hver dag som går. Tenk å være så frekk med andre, feks som med Anders i bloggerne. Jeg har flere ganger fått helt sjokk over hvor utakknemlig hun virker.

 

Jeg syns det var interessant å få et innblikk i hvor avhengig og desperat etter han hun var, men jeg syns det er ganske krise at hun omtrent skylder på han for alle sine psykiske problemer.  Jeg tror de hadde vært der uansett, det var bare det som utløste det. Ikke at jeg har fasiten..  og ja, det stemmer som noen her sier - hun ville først være med han fordi andre skulle se det. Det var kult og status.

[Moi04]

2 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

https://drm24.no/nyheter/anniken-jorgensen-22-lanserer-bok-om-kjaerlighetssorgen-1891012

"Følelsesmessig var den på topp, for man kan faktisk bli betrygget med sorg. Jeg ville ha sorg. Det var trygt, og det var godt."

Hun ville ha sorg? Jeg kan forstå at kaos etterhvert kan bli det eneste trygge, men da vil man ikke ha kaos eller sorg, man vil ha trygghet. At hun mener hun ville ha sorg fordi det var godt er helt fjernt for meg. Hva faen?

Sorgfølelsen ga trygghet fordi det var en følelse hun gjenkjente og kunne identifisere seg med, og på den måten slapp hun å kjenne på og merke etter på de andre følelsene. For noen er det dessverre bedre å føle på sorgen enn gleden, da gleden åpner opp for en mulighet til å miste den igjen og man sitter med en frykt for å enda en gang nå bunnen. Jeg brukte mange år på å jobbe med meg selv og til å forstå at jeg ikke kunne gå rundt og være redd for gleden, ettersom jeg gikk glipp av livet og alt som foregikk rundt meg. Men for meg var faktisk den største frykten i livet lykken, da det åpnet for et helt nytt følelsesspekter og en frykt for å miste det son gjorde meg lykkelig, det var i mine øyne det ultimate nederlag og en måte som ville bevise for alle hvor mislykket jeg var. Det er veldig mange som har det på den måten, vi skriver bare ikke en bok som romantiserer det.

[Gjest Picketfence]

At hun har opplevd intens og uutholdelig kjærlighetssorg, angst og depresjon er ikke utenkelig. Problemet er mangel på perspektiv og hvordan hun opplever verden rundt henne. Hun kan godt føle at ingen har hatt det verre enn henne, men jo mer hun dyrker egen lidelse, dess verre får hun det selv. 

Endret 28. september 2018 av Picketfence

[Gjest Sobril]

14 timer siden, Annihilator skrev:

Jo men det blir jo som å si at " jeg har det så dårlig for tiden at dersom jeg får den minste motgang blir jeg kjempestresset." Jeg tenker kanskje fort sånn fordi jeg har slitt mye med depresjoner og mener bare å skildre at da kan den minste ting bli kjempestort i mitt hode, at det er det hun mener å få frem. Men jeg mener også at det kommer feil frem og det virker litt merkelig. jeg bare tenkte slik logikk med en gang

Ja. Men hun har faktisk hatt tid til å få det ned på papir, samt hatt noen til å lese korrektur. Det burde blitt stoppet før det kom på trykk. Hvis hun ikke SER at denne "øyevipproblematikken" burde vært skjermet for offentligheten, så har hun veldig dårlig refleksjonsevne.

[Gjest Berga]

Det er sikkert sant at hun har hatt/har det vondt, men forlaget burde ikke gi ut en bok før samtlige av de navngitte personene har gitt sitt samtykke. 

«Ytringsfriheten står sterkt i litteraturen, og kunsten er unntatt personopplysningsloven. Likevel kan man saksøkes for ærekrenkelser eller brudd på privatlivets fred. Et eksempel er saken der Åsne Seierstad måtte betale oppreisning til bokhandlerens kone som beskrives iBokhandleren i Kabul.»

https://www.aftenposten.no/kultur/i/0EyynJ/Helga-Hjorth-vil-ha-mer-personvern-i-kunsten

[Gjest MrsMacchiato]

Hadde ikke det aller verste inntrykket av Anniken i begynnelsen. Anså henne som ung og naiv, men ærlig og ekte likevel. Av alle bloggere jeg har "blitt kjent med" via Bloggerne, er hun den som har endret min oppfatning mest. I tillegg hjalp det ikke på inntrykket å se episoden av Teen Boss. Bortskjemt og misfornøyd er slik hun fremstår for meg nå. Når jeg oppå det leser at hun har faket en besvimelse for å få oppmerksomhet, mister jeg absolutt alt av det halvgreie inntrykket jeg hadde av henne. Så godt hun har det med foreldre og venner som er glad i henne og gir henne masse oppmerksomhet, men likevel er det ikke godt nok for henne. Jeg kan nesten ikke tro at hun er så selvopptatt som hun virker. Ser jo kun seg selv.

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 28.9.2018 den 3.32, Moi04 skrev:

Sorgfølelsen ga trygghet fordi det var en følelse hun gjenkjente og kunne identifisere seg med, og på den måten slapp hun å kjenne på og merke etter på de andre følelsene. For noen er det dessverre bedre å føle på sorgen enn gleden, da gleden åpner opp for en mulighet til å miste den igjen og man sitter med en frykt for å enda en gang nå bunnen. Jeg brukte mange år på å jobbe med meg selv og til å forstå at jeg ikke kunne gå rundt og være redd for gleden, ettersom jeg gikk glipp av livet og alt som foregikk rundt meg. Men for meg var faktisk den største frykten i livet lykken, da det åpnet for et helt nytt følelsesspekter og en frykt for å miste det son gjorde meg lykkelig, det var i mine øyne det ultimate nederlag og en måte som ville bevise for alle hvor mislykket jeg var. Det er veldig mange som har det på den måten, vi skriver bare ikke en bok som romantiserer det.

Ja, selvfølgelig. Jeg skjønner godt hva du mener. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 28.9.2018 den 11.12, Sobril skrev:

Ja. Men hun har faktisk hatt tid til å få det ned på papir, samt hatt noen til å lese korrektur. Det burde blitt stoppet før det kom på trykk. Hvis hun ikke SER at denne "øyevipproblematikken" burde vært skjermet for offentligheten, så har hun veldig dårlig refleksjonsevne.

Ja, det med øyevippen ble bare too much. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat