Adoptere?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 30 år, som er enslig og barnløs. Jeg har lyst på barn engang, men har ikke møtt en jeg ønsker å få det med. Jeg har ikke behov for biologiske barn. Livet mitt er veldig fint uten en partner, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at jeg møtte en å være glad i. Livsstilen min er aktiv, med reising, en spennende jobb, mange venner og aktiviteter. Uansett så føler jeg at tiden renner ut og at jeg ikke kommer til å møte en mann å dele livet med. Jeg har fortsatt noen drømmer jeg vil oppnå, som å ta noe mer utdanning og arbeide noen år i utlandet. Men, om jeg skal adoptere, når startes denne prosessen? Og når må en eventuelt begynne å søke og tenke på prosessen. Jeg har hørt at den kan ta veldig lang tid. Hvilke ting må jeg tenke på i forkant? 
 

TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

Ikke alle land lar enslige adoptere. 

Anonymkode: 40b91...e32

[AnonymBruker]

Det koster opp mot 200 tusen. 

Anonymkode: 40b91...e32

[AnonymBruker]

Er du forberedt på at adoptivbarn kan ha spesielle behov?

Anonymkode: 1b616...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke alle land lar enslige adoptere. 

Anonymkode: 40b91...e32

Nei, men noen land godtar det. Mvh TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du forberedt på at adoptivbarn kan ha spesielle behov?

Anonymkode: 1b616...624

Akkurat som det er det verste som kan skje en. En har ingen garanti ved biologiske barn heller.

Anonymkode: 784db...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det koster opp mot 200 tusen. 

Anonymkode: 40b91...e32

Penger er ikke et problem. Mvh TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

Vær forberedt på at om barnet ikke er riktig satt sammen så må du kjempe deg gjennom det som om det gjelder ditt eget kjøtt og blod. I teorien er det veldig "enkelt"  men i praksis kan det være tilnærmet umulig.. 

Anonymkode: e2af8...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat som det er det verste som kan skje en. En har ingen garanti ved biologiske barn heller.

Anonymkode: 784db...6d5

Enig med deg. TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vær forberedt på at om barnet ikke er riktig satt sammen så må du kjempe deg gjennom det som om det gjelder ditt eget kjøtt og blod. I teorien er det veldig "enkelt"  men i praksis kan det være tilnærmet umulig.. 

Anonymkode: e2af8...219

Har du erfaring med dette selv? TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat som det er det verste som kan skje en. En har ingen garanti ved biologiske barn heller.

Anonymkode: 784db...6d5

Sant nok. Men ved biologiske barn så tar man kampen fordi det er instinktivt.. Dette kicker ikke inn helt uten videre når det ikke er ens egne barn. 

Anonymkode: e2af8...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sant nok. Men ved biologiske barn så tar man kampen fordi det er instinktivt.. Dette kicker ikke inn helt uten videre når det ikke er ens egne barn. 

Anonymkode: e2af8...219

Jeg tror jo uansett at du vil se på et adoptert barn som ditt eget barn? Mvh TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror jo uansett at du vil se på et adoptert barn som ditt eget barn? Mvh TS

Anonymkode: da9fa...4db

Det har du helt rett i TS. Det blir jo ditt barn.

Jeg har selv to barn etter eggdonasjon, de er like mye mine som eldstemann som valgte å overraske. 

Men, får en ett barn med diagnose så er det en kamp, bare å finne informasjon er en kamp. 

Uansett om barnet er donorbarn, adoptert eller biologisk så tar en kampen for barnet sitt.

Anonymkode: 784db...6d5

[AnonymBruker]

Det er ekstremt vanskelig, har jeg forstått. Vet om noen som har adoptert. De måtte bo i landet de skulle adoptere fra i ett år, og fikk allikevel ingen barn. De betalte flere hundre tusen og stod igjen med ingenting. Så måtte de gjennom prosessen igjen. Det tok de mange år, flere hundretusen kroner og mye sorg. Men de fikk til slitt et barn fra et annet land. 

Anonymkode: 43471...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har du helt rett i TS. Det blir jo ditt barn.

Jeg har selv to barn etter eggdonasjon, de er like mye mine som eldstemann som valgte å overraske. 

Men, får en ett barn med diagnose så er det en kamp, bare å finne informasjon er en kamp. 

Uansett om barnet er donorbarn, adoptert eller biologisk så tar en kampen for barnet sitt.

Anonymkode: 784db...6d5

Ja. Og akkurat det er jeg redd for. Jeg tror ikke Jar styrken eller viljen til å være mor får et barn med store problemer eller handikap. Derfor er jeg litt usikker. Jeg er også usikker mtp om dette vil begrense livet mitt. Jeg vil jo fortsette å kunne reise, jobbe, være aktiv, selv om jeg har et barn. Mvh TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ekstremt vanskelig, har jeg forstått. Vet om noen som har adoptert. De måtte bo i landet de skulle adoptere fra i ett år, og fikk allikevel ingen barn. De betalte flere hundre tusen og stod igjen med ingenting. Så måtte de gjennom prosessen igjen. Det tok de mange år, flere hundretusen kroner og mye sorg. Men de fikk til slitt et barn fra et annet land. 

Anonymkode: 43471...425

Okei. Det hørtes ut som veldig veldig mye jobb. Man blir jo ruinert økonomisk om prosessen er slik. TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har du helt rett i TS. Det blir jo ditt barn.

Jeg har selv to barn etter eggdonasjon, de er like mye mine som eldstemann som valgte å overraske. 

Men, får en ett barn med diagnose så er det en kamp, bare å finne informasjon er en kamp. 

Uansett om barnet er donorbarn, adoptert eller biologisk så tar en kampen for barnet sitt.

Anonymkode: 784db...6d5

To barn etter eggdonasjon ansees da ikke som adopsjon på lik linje som å adoptere en unge i fra vanskelige kår. 

En vet ikke om en klarer å se barnet som sitt eget før man står i det. 

 

Anonymkode: e2af8...219

[AnonymBruker]

Hvis du bestemmer deg for å adoptere bør du søke nå. Som enslig søker må du forvente å stå i adopsjonskø i mange år, og hvis du venter særlig lenger er det fare for at du blir for gammel før du får tildelt et barn. De ulike landene har ulike regler for hvor gamle adoptivforeldre kan være. 

Anonymkode: 3b11f...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvis du bestemmer deg for å adoptere bør du søke nå. Som enslig søker må du forvente å stå i adopsjonskø i mange år, og hvis du venter særlig lenger er det fare for at du blir for gammel før du får tildelt et barn. De ulike landene har ulike regler for hvor gamle adoptivforeldre kan være. 

Anonymkode: 3b11f...f1b

Hvem hva om det ikke passer min livssituasjon om feks 6 år? At den har endret seg ved at jeg har blitt syk eller lignende. TS

Anonymkode: da9fa...4db

[AnonymBruker]

Det første du bør gjøre er å finne ut hvilke land som godtar enslige. Så bør du finne ut hvilket land av de du kunne tenke deg og adoptere fra. Barn fra sør amrikanske land, enkelte asiatiske land og barn fra østblokkland har ofte mødre som har vært befattet med mye rus og alkohol og kan derfor ha en del skader/syndromer relatert til dette. Damer i Kina og Thailand er de som er flinkest til å ta vare på seg selv under svangerskapet og føder friskest barn. Problemet der er at omsorgen i barnehjemmene barna havner på mens de venter på adoptiv foreldre er så dårlig at mange av de ungene ender opp med relasjonsskader. I mange av de afrikanske landene er det dessverre endel barn som er født med hiv og det er ikke lov til å adoptere barn med hiv til Norge. Barna som blir adoptert bort i USA er stort sett funksjonshemmede, det er derfor foreldrene ikke vil ha dem 😭. Jeg syntes det du gjør er helt fantastisk og det skulle vært flere mennesker som deg. Men, det ER MYE å tenke gjennom. Lykke til

Anonymkode: 77439...576