Gå til innhold

Flere deprimerte som føler at livet er en ondsinnet spøk.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det høres ut som om du er alvorlig deprimert, for mange av tankene du har finnes ikke logiske i det hele tatt. Håper du har fått prøve medisiner? Og at du ikke går umedisinert når du har det såpass vondt.

Anonymkode: 218f1...8e1

Ja, jeg er depriemert, men det er jo over reelle hendelser. Det sitter ikke bare i hodet mitt. Har prøvd medisiner, men valgte å slutte. Det var ikke noe for meg. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Man blir helt utslitt bare av tenke på fremtiden. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg er depriemert, men det er jo over reelle hendelser. Det sitter ikke bare i hodet mitt. Har prøvd medisiner, men valgte å slutte. Det var ikke noe for meg. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

Det sitter sikkert ikke bare i hodet ditt, men i og med at du er deprimert så overdriver hodet ditt veldig og greier ikke å fokusere på noe annet enn det negative. Hvis jeg ville så kunne jeg sagt de samme tingene som deg om mitt liv, men det gjør jeg ikke. Det finnes mange forskjellige antidepressiva du kan prøve, om en ikke fungerte bra så vil du kanskje få bedre effekt av en annen. Alt må jo være bedre enn å ha det slik du har det nå? Vondt å lese at du har det så ille. Håper du kan få det bedre. ❤️

Anonymkode: 218f1...8e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er så vanvittig lei av livet nå at jeg nesten ikke finner ord. Det stilles krav og man sliter seg ut 24/7, og fortsatt er det ikke nok til å dekke det det koster å leve. DET synes jeg er noe forbanna dritt. Jeg har ikke lyst til å være her, har ikke bedt om det og ser ingen glede i det. Men så er jeg her, i all min utilstrekkelighet. Min feil: jeg satte barn til verden og har for evig det ansvaret. Kan ikke annet enn å fuckings gratulere meg selv for dette. 

Anonymkode: 5669e...201

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det sitter sikkert ikke bare i hodet ditt, men i og med at du er deprimert så overdriver hodet ditt veldig og greier ikke å fokusere på noe annet enn det negative. Hvis jeg ville så kunne jeg sagt de samme tingene som deg om mitt liv, men det gjør jeg ikke. Det finnes mange forskjellige antidepressiva du kan prøve, om en ikke fungerte bra så vil du kanskje få bedre effekt av en annen. Alt må jo være bedre enn å ha det slik du har det nå? Vondt å lese at du har det så ille. Håper du kan få det bedre. ❤️

Anonymkode: 218f1...8e1

Alt ville sevsagt vært bedre enn livet jeg har, men det er livet jeg har. Det er bra at du har fått det bdre, men jeg kan ikke få det bra og jeg orker ikke å få det bedre. Jeg er for sliten og det er for håløst. Bare det å skrive dette innlegget er slitsomt. 

Takk for at du ga meg noen muntre ord. :hjerte:

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er så vanvittig lei av livet nå at jeg nesten ikke finner ord. Det stilles krav og man sliter seg ut 24/7, og fortsatt er det ikke nok til å dekke det det koster å leve. DET synes jeg er noe forbanna dritt. Jeg har ikke lyst til å være her, har ikke bedt om det og ser ingen glede i det. Men så er jeg her, i all min utilstrekkelighet. Min feil: jeg satte barn til verden og har for evig det ansvaret. Kan ikke annet enn å fuckings gratulere meg selv for dette. 

Anonymkode: 5669e...201

:hjerte:

Med unntak av barn så kjenner jeg meg igjen i det du skrev. Håper du får det bedre.

TS

Anonymkode: a872c...71c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Man blir helt utslitt bare av tenke på fremtiden. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

For bare et år siden reagerte jeg veldig følelsesmessig på de vonde tankene jeg hadde om fremtiden. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det har kommet til et punkt hvor jeg er blitt likegyldig. Jeg kan ha de samme kjipe og negative tankene som tidligere, men de går ikke over i overveldende følelser. Det føles veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
39 minutter siden, AnonymBruker said:

I går lå jeg hele dagen i senga og gråt og jeg har vel ikke kommet ut av senga i dag heller. Det er noe spesielt når man gråter over livet, fra dagen man ble født til i dag og til dagen man dør. Det skulle ikke gå an å tape så grundig som jeg har gjort. Det skulle ikke gått an. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

Forferdelig vondt å ha det slik. ❤️ Hva er din plan for å få det bedre?

Anonymkode: 3acb2...a28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Anonymburker skrev (33 minutter siden):

For bare et år siden reagerte jeg veldig følelsesmessig på de vonde tankene jeg hadde om fremtiden. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det har kommet til et punkt hvor jeg er blitt likegyldig. Jeg kan ha de samme kjipe og negative tankene som tidligere, men de går ikke over i overveldende følelser. Det føles veldig godt.

Så bra!

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Forferdelig vondt å ha det slik. ❤️ Hva er din plan for å få det bedre?

Anonymkode: 3acb2...a28

Jeg vet ikke. Kanskje planen er å bli klar nok i hodet til å kutte ut psykologen slik at man slipper å omgås noen som vet hva man har gjort og tenkt. Man føler kanskje mindre skam om ingen rundt en vet hvem man er.  

TS

Anonymkode: a872c...71c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
30 minutter siden, AnonymBruker said:

Så bra!

Jeg vet ikke. Kanskje planen er å bli klar nok i hodet til å kutte ut psykologen slik at man slipper å omgås noen som vet hva man har gjort og tenkt. Man føler kanskje mindre skam om ingen rundt en vet hvem man er.  

TS

Anonymkode: a872c...71c

Tror du helt oppriktig at du vil bli bedre uten psykolog enn med den hjelpen du får der? 

Anonymkode: 3acb2...a28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tror du helt oppriktig at du vil bli bedre uten psykolog enn med den hjelpen du får der? 

Anonymkode: 3acb2...a28

Jeg tror jeg får det bedre når jeg har klart å kuttet ut alle som kjenner meg. Det tror jeg oppriktig på. Skammen blir nok mindre nå man slipper å omgås folk som vet man er. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Når alt føles håpløst pleier jeg å tenke; 

Vær glad for at du klarer å reise deg opp for å hente et glass vann, eller gå på do. Det sitter folk både gamle og unge på pleiehjem som må ha hjelp til alt, de klarer ikke engang å svelge selv eller puste selv. 

Vær glad for at du har valget om å gå ut. Du er fri. Det sitter folk i umenneskelige fengsler fordi de har feil seksuell legning. 

Du må ned på det nivået når alt føles håpløst. Vær glad for at du våkner opp i et land uten krig. At du får dusje i varmt vann. Etc. 

Ta fra et priviligert menneske (som vi i Norge er) ett av disse punktene og rettighetene og du vil etterhvert tenke: Hva klagde jeg egentlig over

Anonymkode: 125dd...490

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.6.2022 den 13.05):

Når alt føles håpløst pleier jeg å tenke; 

Vær glad for at du klarer å reise deg opp for å hente et glass vann, eller gå på do. Det sitter folk både gamle og unge på pleiehjem som må ha hjelp til alt, de klarer ikke engang å svelge selv eller puste selv. 

Vær glad for at du har valget om å gå ut. Du er fri. Det sitter folk i umenneskelige fengsler fordi de har feil seksuell legning. 

Du må ned på det nivået når alt føles håpløst. Vær glad for at du våkner opp i et land uten krig. At du får dusje i varmt vann. Etc. 

Ta fra et priviligert menneske (som vi i Norge er) ett av disse punktene og rettighetene og du vil etterhvert tenke: Hva klagde jeg egentlig over

Anonymkode: 125dd...490

Jeg skjønner du ønsker å hjelpe, men denne tråden var ment å om folk andre relatere seg til det jeg føler og ikke for å få hjelp.  Jeg har vært hos 8 psykologer så jeg har allerede fått alle tipsene i boka.

TS 

 

Anonymkode: a872c...71c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner du ønsker å hjelpe, men denne tråden var ment å om noen her kan relatere seg til det jeg føler og ikke for å få hjelp.  Jeg har vært hos 8 psykologer så jeg har allerede fått alle tipsene i boka.

TS 

 

Anonymkode: a872c...71c

Rettet innlegget, ble veldig rotete setning. 

TS

Anonymkode: a872c...71c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hei, har du tatt opp med psykolog at du føler deg som i The truemanshow? 
Du beskriver å være eller føle seg dissosiativ. Dette er ikke et valg og mange kommer med velmenende råd som bare blir slitsomt å forholde seg til og man føler seg ennå dårligere, men det er håp og en tilstand du kan komme ut av. 
Be om en utvidet utredning ang dette hvis du ikke har vært igjennom det før. 
Nå er det ikke lik behandling for alle men for at du skal få hjelp må du forsøke å følge det fageksperter sier kan være best for deg. 

Leste litt om hva du har skrevet og at du har gått til 8 forskjellige psykologer. 
Hva er grunnen til det? Setter du deg på bakbeina hver gang og hva stopper deg i såfall? og hva er grunnen til at du ikke vil gå på medisiner? Noen ganger må man forsøke forskjellige medisiner som er helt rett for deg. Andre trenger hjelp til å endre et daglig mønster. Som feks å ikke være våken på natta. Da blir det kluss med signaler i hjernen. Noen trenger feks sovemedisin en tid. Psykolog og psykiater kan hjelpe deg til å finne det beste for deg men da må du være villig til å bli med på en behandling en viss periode. Det er håp!

Høres sikkert dumt ut men prøv en ting hver dag. Som et lite mantra til deg selv, så kan du se deg i speilet å si noe pent til deg selv hver dag ❤️

Anonymkode: 335a4...143

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.5.2022 den 13.34):

Jeg vet. Men jeg er for feig og tafatt til å gjøre det som trengs.

TS

Anonymkode: a872c...71c

Jeg tror ikke du er feig og tafatt. Kanskje du rett og slett ikke har krefter. Sender deg en varm klem❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, har du tatt opp med psykolog at du føler deg som i The truemanshow? 
Du beskriver å være eller føle seg dissosiativ. Dette er ikke et valg og mange kommer med velmenende råd som bare blir slitsomt å forholde seg til og man føler seg ennå dårligere, men det er håp og en tilstand du kan komme ut av. 
Be om en utvidet utredning ang dette hvis du ikke har vært igjennom det før. 
Nå er det ikke lik behandling for alle men for at du skal få hjelp må du forsøke å følge det fageksperter sier kan være best for deg. 

Leste litt om hva du har skrevet og at du har gått til 8 forskjellige psykologer. 
Hva er grunnen til det? Setter du deg på bakbeina hver gang og hva stopper deg i såfall? og hva er grunnen til at du ikke vil gå på medisiner? Noen ganger må man forsøke forskjellige medisiner som er helt rett for deg. Andre trenger hjelp til å endre et daglig mønster. Som feks å ikke være våken på natta. Da blir det kluss med signaler i hjernen. Noen trenger feks sovemedisin en tid. Psykolog og psykiater kan hjelpe deg til å finne det beste for deg men da må du være villig til å bli med på en behandling en viss periode. Det er håp!

Høres sikkert dumt ut men prøv en ting hver dag. Som et lite mantra til deg selv, så kan du se deg i speilet å si noe pent til deg selv hver dag ❤️

Anonymkode: 335a4...143

Ja, jeg har tatt opp med psykologen at jeg føler meg som i The Truman Show. Jeg hadde ikke hørt om dette med dissosiativ før jeg lagde denne tråden.

Jeg har hatt mange psykologer fordi jeg setter meg på bakbena. Enkelte ganger gir jeg opp det å gå til psykolog og føler de ikke kan hjelpe. Andre ganger så føler jeg at psykologene enten ikke forstår meg eller er direkte ute etter å ydmyke meg. Har også tenkt at enkelte av behandlerne er en del av The Truman Show. Det spillet er jeg selvsagt ikke villig til å være med på. 

Jeg trenger ikke medisiner og jeg har ikke tenkt til å godta å bli dopet ned til å være likegyldig til å være tapren jeg er. Og jeg har ikke tenkt til å si noe pent til meg selv så lenge jeg er taperen jeg er. Jeg har absolutt ikke tenkt til å lure meg selv til at dette er et verdig liv eller at jeg ikke er den største idioten i landet. 

TS 

Anonymkode: a872c...71c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg har tatt opp med psykologen at jeg føler meg som i The Truman Show. Jeg hadde ikke hørt om dette med dissosiativ før jeg lagde denne tråden.

Jeg har hatt mange psykologer fordi jeg setter meg på bakbena. Enkelte ganger gir jeg opp det å gå til psykolog og føler de ikke kan hjelpe. Andre ganger så føler jeg at psykologene enten ikke forstår meg eller er direkte ute etter å ydmyke meg. Har også tenkt at enkelte av behandlerne er en del av The Truman Show. Det spillet er jeg selvsagt ikke villig til å være med på. 

Jeg trenger ikke medisiner og jeg har ikke tenkt til å godta å bli dopet ned til å være likegyldig til å være tapren jeg er. Og jeg har ikke tenkt til å si noe pent til meg selv så lenge jeg er taperen jeg er. Jeg har absolutt ikke tenkt til å lure meg selv til at dette er et verdig liv eller at jeg ikke er den største idioten i landet. 

TS 

Anonymkode: a872c...71c

Du er inne i en ond sirkel. Ditt syn på psykologene er farget av paranoiaen din, som er en del av din lidelse. Den paranoiaen gjør også at du ikke vil ha medisiner. Hadde du fått medisiner så hadde du antagelig blitt klar nok til å se verden mer slik den faktisk er, i stedet for gjennom sykdomsbriller (jeg forstår at pga sykdommen så tror du at du er en av de få som ser verden slik den faktisk er og det er vi som lar oss lure. Det er noe av det som er så skummelt med slike sykdommer, de virker så reelle).

Med medisiner så ville du også bedre kunnet ta i mot hjelp fra psykologene og faktisk over tid fått et bedre liv. 

Anonymkode: 3acb2...a28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 17.5.2022 den 15.50):

Enig. Har skjedd mye fælt i mitt liv også, men jeg har tatt et valg om å ikke la det stoppe meg i å leve livet mitt. Jeg har det siste året bestemt selv at jeg må gjøre det beste ut av situasjonen, hadde jeg bare vært hjemme og kverna på de tunge tingene hadde jeg blitt gal. 

En god venn av meg er alvorlig deprimert. Alt han snakker om blir negativt, alt han gjør blir feil. Verden er i mot han. Han ser ikke at det er han som aktivt jobber mot seg selv. Depresjon er triste greier.

Anonymkode: 945de...9f8

Fint at du klarer det da.

Jeg kan ikke bare plutselig sove bedre eller få en kropp som ikke gjør vondt.

Jeg har insomni og veldig vondt i muskler og ledd. Jeg spiser sunt og trener og følger alle fysiske lover og regler som liksom skal funke. Men de funker ikke.

Veldig bra at du kan bestemme deg for å ikke være påvirket av ting som har skjedd, men for veldig mange handler det ikke om et valg. Livet er en evig krig som man aldri føler at man får noe igjen for å kjempe mot. Jeg tror faktisk livet mitt hadde blitt bedre om jeg sluttet å ta vare på meg selv og bare satt meg ned for å grine. Da hadde jeg sikkert kommet like langt som nå hvor jeg hvert minutt må ta et valg om å ikke gi opp. Det er slitsomt som faen å holde hodet over vannet. Men det er de eneste rådene man får fra psykologer, leger, manuellterapeuter og andre eksperter.

Spis sunt, tren tung styrke, gå turer, blablabla.

Vel, for noen funker det bare ikke. Vi er faktisk ødelagte. Og det er faen ikke noe valg vi har tatt om å ikke prøve å endre situasjonen eller gjøre det beste vi kan. Du er nedlatende og sier at du har fasiten for mitt liv og hvordan jeg får det bedre. Men det har du ikke kan jeg si deg.

Alle som snakker om valg kan ta seg en bolle. Jeg velger faen ikke å ha det så dritt at jeg hele tiden håper at et fly detter i hodet på meg. 

Anonymkode: 8c474...ce3

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fint at du klarer det da.

Jeg kan ikke bare plutselig sove bedre eller få en kropp som ikke gjør vondt.

Jeg har insomni og veldig vondt i muskler og ledd. Jeg spiser sunt og trener og følger alle fysiske lover og regler som liksom skal funke. Men de funker ikke.

Veldig bra at du kan bestemme deg for å ikke være påvirket av ting som har skjedd, men for veldig mange handler det ikke om et valg. Livet er en evig krig som man aldri føler at man får noe igjen for å kjempe mot. Jeg tror faktisk livet mitt hadde blitt bedre om jeg sluttet å ta vare på meg selv og bare satt meg ned for å grine. Da hadde jeg sikkert kommet like langt som nå hvor jeg hvert minutt må ta et valg om å ikke gi opp. Det er slitsomt som faen å holde hodet over vannet. Men det er de eneste rådene man får fra psykologer, leger, manuellterapeuter og andre eksperter.

Spis sunt, tren tung styrke, gå turer, blablabla.

Vel, for noen funker det bare ikke. Vi er faktisk ødelagte. Og det er faen ikke noe valg vi har tatt om å ikke prøve å endre situasjonen eller gjøre det beste vi kan. Du er nedlatende og sier at du har fasiten for mitt liv og hvordan jeg får det bedre. Men det har du ikke kan jeg si deg.

Alle som snakker om valg kan ta seg en bolle. Jeg velger faen ikke å ha det så dritt at jeg hele tiden håper at et fly detter i hodet på meg. 

Anonymkode: 8c474...ce3

Enig!

TS

Anonymkode: a872c...71c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Noen er født som en Ferrari, andre en Lada. Er dessverre i sistnevnte kategori.

Anonymkode: 01574...6ab

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...