Gjest Gjest Skrevet 3. november 2005 #21 Skrevet 3. november 2005 Far til 2 : jeg skrev at han ville få utvidet samvær i forhold til loven, Men ikke 50%. Jeg vil ikke at barnet skal bli en kasteball mellom 2 hjem. men jeg skrev at jeg er åpen for diskusjon etterhvert, når barnet har egne meninger om hvor hun vil bo. ← Å si at unger er "kasteballer" når foreldre praktiserer 50% omsorg er rett og slett en fornærmelse mot de foreldre som praktiserer denne ordningen Jeg mener nå å ha lest at det er barn som vokser opp med lik samvær med mor og far som har det best. I svergie er dette faktisk normalen ved samlivsbrudd( domstolene dømmer delt samvær så der er det ingen vits å gå til sak når begge foreldre er "skikket". Mora i dette tilfellet ville være dømt til å tape)
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2005 #22 Skrevet 3. november 2005 Min personlig mening er det....når de er så små mener jeg at de trenger å ha et fast sted som hjem, de skjønner jo ikke hvorfor ting er som de er.
Far til 2 Skrevet 3. november 2005 #23 Skrevet 3. november 2005 Far til 2 : jeg skrev at han ville få utvidet samvær i forhold til loven, Men ikke 50%. Jeg vil ikke at barnet skal bli en kasteball mellom 2 hjem. men jeg skrev at jeg er åpen for diskusjon etterhvert, når barnet har egne meninger om hvor hun vil bo. ← Nå sier faktisk loven ingenting om samvær. Dette avsnittet ble tatt bort for en stund siden fordi så mange bostedsforeldre begrenset barnets samvær til "normalen". Men om vi tar hensyn til det de fleste omtaler som "vanlig samvær" er dette som oftest 1 dag/uke + fredag ettermiddag til mandag morgen. I forhold til din beskrivelse er det imidlertid normalt (innen for de fleste kretser) å praktisere annenhver jul (eller delt jul hvert år), annenhver påske, annenhver pinse, 2-3 ukers sommerferie, annehver høstferie, annenhver bursdag, anehver 17.mai, etc, etc. Da er samværet på ca 43%. Du fortsetter med å si at du først skal beskytte barnet mot å være så mye hos far (det du kaller kasteball) for deretter å åpen for en vurdering om hvor barnet skal bo. Men du sier ingenting om hvorfor du mener barnet bør ha mer reisetid mellom dere (mindre samvær betyr som oftest mer reisetid). Å være "kasteball" må vel i høy grad også være å ikke vite hvor det skal være ? Og en dag her og en dag der kan fort bli en slik situasjon. En ting til bare...selvfølgelig har vi delt foreldrerett, det skulle bare mangle. Vi har begge like mye vi skulle sagt om bestemmelser vedr. barnet. Jeg snakker altså kun om den daglige omsorgen. ← Da må DU også definere hva du mener med den "daglige omsorgen". Delt foreldreansvar er en ting, daglig omsorg er en anne definisjon som gjelder selv om det praktiseres felles foreldreansvar. Disse to begrepene kan skille ganske mye på hvilken mulighet en har til å påvirke barnets hverdag. Slik jeg oppfatter deg kan du godt tenke deg felles omsorg (foreldrene skal være likeverdig mht ansvar og påvirkningsmuligheter, noe dere ønsker å vidreformidle til barnet), men hvor barnet bor ca 57% hos deg og 43% hos far. Er det riktig ? Min personlig mening er det....når de er så små mener jeg at de trenger å ha et fast sted som hjem, de skjønner jo ikke hvorfor ting er som de er. ← Problemet du vil møte er at du må forsvare din holdning om "kun ett hjem". HVORFOR bør de ha "bare ett hjem" slik du beskriver det ? Barn skjønner ikke hvorfor de ikke kan være like mye hos begge. De skjønner heller ikke hvorfor den ene skal bestemme mer enn den andre. Det eneste de forstår ved en slik ordning er at foreldrene ikke er likeverdig og at "noen" mener at barnet ikke har glede av så mye samvær med pappa, fordi barnet også ble fratatt samvær med pappa det første året. Det vi lærer våre barn ved å tvinge gjennom en slik ordning er at en av foreldrene skal trekke seg bort og ta begrenset ansvar for omsorgen, den andre foreldrene får samværet og påvirkningsmulighetene. Denne løsningen gir naturligvis det beste utgangspunkt en kan ønske seg mht å oppretholde konflikter i mange år fremover.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2005 #24 Skrevet 3. november 2005 "Problemet du vil møte er at du må forsvare din holdning om "kun ett hjem". HVORFOR bør de ha "bare ett hjem" slik du beskriver det ? Barn skjønner ikke hvorfor de ikke kan være like mye hos begge. De skjønner heller ikke hvorfor den ene skal bestemme mer enn den andre. Det eneste de forstår ved en slik ordning er at foreldrene ikke er likeverdig og at "noen" mener at barnet ikke har glede av så mye samvær med pappa, fordi barnet også ble fratatt samvær med pappa det første året. Det vi lærer våre barn ved å tvinge gjennom en slik ordning er at en av foreldrene skal trekke seg bort og ta begrenset ansvar for omsorgen, den andre foreldrene får samværet og påvirkningsmulighetene. Denne løsningen gir naturligvis det beste utgangspunkt en kan ønske seg mht å oppretholde konflikter i mange år fremover." Dette greiene her er bare ren svada. Barn skjønner utmerket godt. Og de er overhodet ikke avhengig av å ha begge foreldrene der like mye for å ha en god oppvekst. Barn vet ikke noe som helst om at "en av foreldrene trekker seg bort" og knappest de færreste barn vet hva ansvar og omsorg betyr. I hodet ditt her så er barnet en aktiv del av "krangelen" og sitter som en slags politisk fange uten mulighet til å si noe. Det forteller at du vet utrolig lite om barn og hvordan de fungerer....
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2005 #25 Skrevet 3. november 2005 [q Dette greiene her er bare ren svada. Barn skjønner utmerket godt. Og de er overhodet ikke avhengig av å ha begge foreldrene der like mye for å ha en god oppvekst. Barn vet ikke noe som helst om at "en av foreldrene trekker seg bort" og knappest de færreste barn vet hva ansvar og omsorg betyr. I hodet ditt her så er barnet en aktiv del av "krangelen" og sitter som en slags politisk fange uten mulighet til å si noe. Det forteller at du vet utrolig lite om barn og hvordan de fungerer.... ←
Far til 2 Skrevet 3. november 2005 #26 Skrevet 3. november 2005 "Problemet du vil møte er at du må forsvare din holdning om "kun ett hjem". HVORFOR bør de ha "bare ett hjem" slik du beskriver det ? Barn skjønner ikke hvorfor de ikke kan være like mye hos begge. De skjønner heller ikke hvorfor den ene skal bestemme mer enn den andre. Det eneste de forstår ved en slik ordning er at foreldrene ikke er likeverdig og at "noen" mener at barnet ikke har glede av så mye samvær med pappa, fordi barnet også ble fratatt samvær med pappa det første året. Det vi lærer våre barn ved å tvinge gjennom en slik ordning er at en av foreldrene skal trekke seg bort og ta begrenset ansvar for omsorgen, den andre foreldrene får samværet og påvirkningsmulighetene. Denne løsningen gir naturligvis det beste utgangspunkt en kan ønske seg mht å oppretholde konflikter i mange år fremover."← Dette greiene her er bare ren svada. Barn skjønner utmerket godt. Og de er overhodet ikke avhengig av å ha begge foreldrene der like mye for å ha en god oppvekst. Barn vet ikke noe som helst om at "en av foreldrene trekker seg bort" og knappest de færreste barn vet hva ansvar og omsorg betyr. I hodet ditt her så er barnet en aktiv del av "krangelen" og sitter som en slags politisk fange uten mulighet til å si noe. Det forteller at du vet utrolig lite om barn og hvordan de fungerer.... ← Hva er det barn skjønner veldig godt ? At det bare er den ene av foreldrene som kan påvirke deres hverdag ? Eller er det det at de bare kan være hos den ene forelderen de har så god forståelse for ? Jeg har helle aldri sagt at "de må ha begge foreldrene der like mye for å ha en god oppvekst". Det jeg sier er at de ikke forstår hvorfor de skal nektes samvær/omsorg fra den andre forelderen. De skjønner heller ikke hvorfor de ikke kan være mer hos den andre forelderen utover at de forstår at foreldrene er veldig uenige. Og barn er faktisk "en politisk fange" slik du beskriver det. Et barn vi kjenner opplevde at pappa flyttet langt bort etter en uenighet om samværet (han ga opp). Jeg opplevde selv å se/høre de hjerteskærende scenene hvor barnet gråt og gråt, helst ved leggetid, fordi det trodde det hadde vært slem og derfor mistet pappan sin. Manglende samvær med far foregikk i denne tiden over en periode på nesten 9 år. Først da fikk barn og far opprettet god kontakt igjen, og barnet bor nå fast hos faren etter at det ble gammelt nok til å bestemme selv. Dette barnet forstod ikke hvorfor det ikke fikk samvær/omsorg. Resultatet ble at det viklet seg inn i sine egne fantasier hvor det selv påtok seg skylden. Og jeg er overbevist om at dette barnet ikke er alene om slike reaksjoner. Å si at barn forstår blir med andre ord fullstendig meningsløst.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2005 #27 Skrevet 3. november 2005 Jeg forstår veldig godt at du ikke vil at barnet skal bytte hjem feks. hver uke. Jeg ville heller ikke ha gjort det med min treåring, blir det slutt mellom meg og faren nå så blir sønnen vår hos faren og jeg flytter i en leilighet like ved. Når barna er så små mener jeg at det er best at de bor fast hos den ene forelderen selvfølgelig med mye tid med den andre og overnattinger osv... og at man heller kan vurdere helt delt omsorg når barnet blir større og kan være med mer å bestemme selv.
Far til 2 Skrevet 3. november 2005 #28 Skrevet 3. november 2005 Jeg forstår veldig godt at du ikke vil at barnet skal bytte hjem feks. hver uke. Jeg ville heller ikke ha gjort det med min treåring, blir det slutt mellom meg og faren nå så blir sønnen vår hos faren og jeg flytter i en leilighet like ved. Når barna er så små mener jeg at det er best at de bor fast hos den ene forelderen selvfølgelig med mye tid med den andre og overnattinger osv... og at man heller kan vurdere helt delt omsorg når barnet blir større og kan være med mer å bestemme selv. ← Men det betyr jo at barnet må flytte mer på seg enn det det vil måtte gjøre med "lengre perioder" (f.eks. 1 uke) hos hver av dere. Uforutsigbarheten blir større og usikkerheten til barnet vokser om de får mer enn "1 dag her og 1 dag der". Mine barn er innom hver enste dag, men til stadighet spør de om de skal være hos meg eller moren. Hadde de hatt f.eks. en uke hos hver av oss ville deres situasjon blitt vesentlig enklere. De kunne i større grad avtalt med venner på skolen og de kunne i større grad fått oppfølging av begge oss foreldre mht skole og fritid.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2005 #29 Skrevet 3. november 2005 Men det betyr jo at barnet må flytte mer på seg enn det det vil måtte gjøre med "lengre perioder" (f.eks. 1 uke) hos hver av dere. Uforutsigbarheten blir større og usikkerheten til barnet vokser om de får mer enn "1 dag her og 1 dag der". Mine barn er innom hver enste dag, men til stadighet spør de om de skal være hos meg eller moren. Hadde de hatt f.eks. en uke hos hver av oss ville deres situasjon blitt vesentlig enklere. De kunne i større grad avtalt med venner på skolen og de kunne i større grad fått oppfølging av begge oss foreldre mht skole og fritid. ← Nei, det gjør det ikke. Barnet kan se og være sammen med den andre forelderen så mye det vil og overnatte i helger feks. Når barnet blir større kan det velge selv. En uke her og en uke der er ikke det beste for vårt barn.
Far til 2 Skrevet 3. november 2005 #30 Skrevet 3. november 2005 Nei, det gjør det ikke. Barnet kan se og være sammen med den andre forelderen så mye det vil og overnatte i helger feks. Når barnet blir større kan det velge selv. En uke her og en uke der er ikke det beste for vårt barn. ← KAN se og KAN være sammen med gir ikke barn nødvendig trygghet og forutsigbarhet når de er små. Da forventer de at mamma og/eller pappa er i nærheten til enhver tid. At de kan velge selv når det blir større er det ingen uenighet i. Uenigheten ligger i om det er riktig å nekte barn like mye samvær/omsorg fra begge foreldrene, i en periode da de knytter sterke bånd til foreldrene. Hvis det er riktig å nekte dem dette synes jeg det må sterkere argumenter til enn at den ene av foreldrene "synes det". En slik avgjørelse blir absolutt ikke objektiv og tar kansje heller ikke hensyn til flertallet av de innvolverte partene.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2005 #31 Skrevet 4. november 2005 KAN se og KAN være sammen med gir ikke barn nødvendig trygghet og forutsigbarhet når de er små. Da forventer de at mamma og/eller pappa er i nærheten til enhver tid. At de kan velge selv når det blir større er det ingen uenighet i. Uenigheten ligger i om det er riktig å nekte barn like mye samvær/omsorg fra begge foreldrene, i en periode da de knytter sterke bånd til foreldrene. Hvis det er riktig å nekte dem dette synes jeg det må sterkere argumenter til enn at den ene av foreldrene "synes det". En slik avgjørelse blir absolutt ikke objektiv og tar kansje heller ikke hensyn til flertallet av de innvolverte partene. ← Jeg snakker her utifra hva vi mener hjemme hos oss og hva vi mener er best for vårt barn. Vårt barn har ikke godt av å bytte hjem enda, og har dermed pappaen sin i nærheten til enhver tid og mamma som bor 5 minutter unna. Om du mener at alle barn er like og at alle trenger 50% tid med hver av foreldrene så må du få synes det, men jeg kjenner mitt barn best og det stemmer ikke på han! (Nå er det jo ikke slutt mellom oss, men jeg skriver utifra den avtalen vi har)
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2005 #32 Skrevet 4. november 2005 Det er forresten ikke snakk om å nekte barnet noe som helst, det er snakk om å se hva som er best for barnet uavhengig av om det kanskje går utover en av foreldrene!
Gjest tja... Skrevet 4. november 2005 #33 Skrevet 4. november 2005 Dette lukter av forsmådd pappa lang vei... Det er all grunn til å kjempe i det lengste for at dette ikke kommer så langt som til rettsforhandlinger, men ikke for enhver pris. Ved så sterk uenighet fra begge parter er det faktisk, etter mitt skjønn, det beste om EN av partene hovedsaklig tar avgjørelsene. Motsatt tilfelle vil fostre ustabilitet. Begjæring om midlertidig forføyning kan være en løsning, men man må som tidligere nevnt møte til mekling slik at man har meklingsattest. Og så til forfatter av hovedinnlegg. Om du tenker på ikke å avtale, evt fremsette krav om bidrag kan dette faktisk virke mot sin hensikt for ditt vedkommende ved en evt rettsak.
Far til 2 Skrevet 4. november 2005 #34 Skrevet 4. november 2005 Jeg snakker her utifra hva vi mener hjemme hos oss og hva vi mener er best for vårt barn. Vårt barn har ikke godt av å bytte hjem enda, og har dermed pappaen sin i nærheten til enhver tid og mamma som bor 5 minutter unna. Om du mener at alle barn er like og at alle trenger 50% tid med hver av foreldrene så må du få synes det, men jeg kjenner mitt barn best og det stemmer ikke på han! (Nå er det jo ikke slutt mellom oss, men jeg skriver utifra den avtalen vi har) ← Jeg sier ikke at en for enhver pris skal velge 50/50 samvær. Der barnet ikke ønsker det eller flertallet forøvrig (dvs mor og far) er enig om en annen løsning, vil det sansynligvis være bedre å velge et annet alternativ. Men utgangspunktet må være at det er barnets behov som skal bli ivaretatt. Det er forresten ikke snakk om å nekte barnet noe som helst, det er snakk om å se hva som er best for barnet uavhengig av om det kanskje går utover en av foreldrene! ← Nå vet ikke jeg om det er forskjellige gjester som har skrevet innleggene, men innlegget mitt (avsnittet ovenfor) yilsier at jeg er enig i den uttaleselsen som er ovenfor. Så lenge barnets beste er basis, barnets ønske blir ivaretatt, og flertallet blir ivaretatt , kan jeg ikke se at en må velge 50/50 omsorg. Men fortsatt er jeg tilhenger av felles omsorg. Og da definerer jeg felles omsorg dithen at foreldrene samlet har like store påvirkningsmuligheter og at de begge bor så nært hverandre at de har mulighet til å følge opp barnet på en god måte begge to.
Far til 2 Skrevet 4. november 2005 #35 Skrevet 4. november 2005 Dette lukter av forsmådd pappa lang vei... Det er all grunn til å kjempe i det lengste for at dette ikke kommer så langt som til rettsforhandlinger, men ikke for enhver pris. Ved så sterk uenighet fra begge parter er det faktisk, etter mitt skjønn, det beste om EN av partene hovedsaklig tar avgjørelsene. Motsatt tilfelle vil fostre ustabilitet. Begjæring om midlertidig forføyning kan være en løsning, men man må som tidligere nevnt møte til mekling slik at man har meklingsattest. Og så til forfatter av hovedinnlegg. Om du tenker på ikke å avtale, evt fremsette krav om bidrag kan dette faktisk virke mot sin hensikt for ditt vedkommende ved en evt rettsak. ← Er det meg du mener er en forsmådd pappa ? Da synes jeg du skal snu blikket litt og gjøre en objektiv vurdering om det er barnets behov som blir forsmådd. Vi kan ikke fortsette å ta avgjørelser over hodene på barna. Avgjørelser som ofte ikke tar hensyn til deres ønsker og behov. I mange år er foreldrene blitt prioritert mht hvilke løsning som er best for en av partene. Kansje vi i større grad bør se det hele med barnas øyne. Et par barneøyne ser ikke nødvendigvis noen grunn til at de skal bli fratatt det samværet de ønsker med en av foreldrene. De forstår heller ikke hvorfor de skal tvinges til en slik løsning. Det er det bare motstandere av likeverd som gjør. Og disse motstanderene er ofte ikke så gode til å fortelle hvorfor de er mot det likeverdet barna ønsker.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2005 #36 Skrevet 4. november 2005 Jeg sier ikke at en for enhver pris skal velge 50/50 samvær. Der barnet ikke ønsker det eller flertallet forøvrig (dvs mor og far) er enig om en annen løsning, vil det sansynligvis være bedre å velge et annet alternativ. Men utgangspunktet må være at det er barnets behov som skal bli ivaretatt. Nå vet ikke jeg om det er forskjellige gjester som har skrevet innleggene, men innlegget mitt (avsnittet ovenfor) yilsier at jeg er enig i den uttaleselsen som er ovenfor. Så lenge barnets beste er basis, barnets ønske blir ivaretatt, og flertallet blir ivaretatt , kan jeg ikke se at en må velge 50/50 omsorg. Men fortsatt er jeg tilhenger av felles omsorg. Og da definerer jeg felles omsorg dithen at foreldrene samlet har like store påvirkningsmuligheter og at de begge bor så nært hverandre at de har mulighet til å følge opp barnet på en god måte begge to. ← Hvorfor "kritiserer" du vårt alternativ da? Eneste forskjellen på 50/50 omsorg er at barnet har sine faste base hos en av foreldrene, som vi mener er best for vårt barn. Hadde jeg vært en idiot og flyttet 4 timer unna så hadde jo selvfølgelig ikke dette gått.
Gjest tja... Skrevet 4. november 2005 #37 Skrevet 4. november 2005 Det er akkurat de vi faktisk kan, og i mange tilfeller må gjøre, å ta avgjørelser over hodet på barna. La oss ikke basere denne debatten på det i alle tilfeller er slik at der samværet ikke er 100% tilfredstillende er resultat av utøvelse av straff mot, eller en egoistisk handling av en forelder. Det er likevel slik at det er de voksne som kan og må ta avgjørelser.
Far til 2 Skrevet 4. november 2005 #38 Skrevet 4. november 2005 Hvorfor "kritiserer" du vårt alternativ da? Eneste forskjellen på 50/50 omsorg er at barnet har sine faste base hos en av foreldrene, som vi mener er best for vårt barn. Hadde jeg vært en idiot og flyttet 4 timer unna så hadde jo selvfølgelig ikke dette gått. ← Det er ikke meningen å kritisere avgjørelsen. Det jeg kritiserer er argumentene som brukes. "Jeg mener...", "Jeg vil ...", etc levner liten grunn til å tro at fokuset rundt barnets behov er sentralt. Men om DERE ER ENIG i å velge en enomsorgsløsning, og at DERE har tatt hensyn til BARNETS ønsker og behov, og AT DERE er enig om en ansvarsfordeling og oppfølging forøvrig, ser jeg ingen grunn til å velge noe annet.
Far til 2 Skrevet 4. november 2005 #39 Skrevet 4. november 2005 Det er akkurat de vi faktisk kan, og i mange tilfeller må gjøre, å ta avgjørelser over hodet på barna. La oss ikke basere denne debatten på det i alle tilfeller er slik at der samværet ikke er 100% tilfredstillende er resultat av utøvelse av straff mot, eller en egoistisk handling av en forelder. Det er likevel slik at det er de voksne som kan og må ta avgjørelser. ← De avgjørelsene som taes over hodene på barna MÅ VÆRE BASERT PÅ ENIGHET. Hvis èn av partene skal styre alt er det lite som tilsier at barnets behov blir prioritert. Hvis samværet ikke er tilfredstillende for BARNET eller for samværsforelder blir det ikke tatt avgjørelser over hodet på barnet alene. Da blir det tatt avgjørelser over hodet på samværsforelder også. Det er en skjevdeling av makt som ikke fokuserer på barnet eller på det nødvenidge samarbeidet med samværsforelder. I så tilfelle er det maktmisbruk for å ivareta personlige ønsker (økonomi, kjæreste, el.likn.) eller ønsker om avstraffelse av resterende involverte parter (dvs barn og samværsforelder).
Gjest tja... Skrevet 4. november 2005 #40 Skrevet 4. november 2005 Det er nettopp ved enighet man ikke trenger å ta avgjørelser over hodet på hverken barn eller annen part. Det er jo ved enighet man kan samarbeide, og ta barn som er store nok med det. Det er der hvor uenigheten råder at man må ta tak i ting, tilstrebe stabilitet og ro for barnet. Dersom en mekling partene imellom ikke fører frem, vil man med attest kunne gå rettens vei. Og dersom det i dette tidsrommet ikke lar seg gjøre at den ene foreldren har hovedomsorg ( og det eksisterer et samvær) vil en midlertidig forføyning være en utvei. Det var aldri ment at barn alltid skal forstå, ei heller vite om, hva voksne mennesker gjør og avgjør. Man spør vel aldri et lite barn: 'Vil du bo hos mamma eller pappa?'
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå