Omsorgsrett - trenger råd

[Gjest Gjest]

Samboer og jeg skal gå fra hverandre.

Vi har et barn på rundt året sammen, og jeg har en til fra et tidligere forhold som er noen år eldre. Siden vi satt huset kun på ham når vi kjøpte det, er det han som skal beholde huset (lang historie om svigerforeldre som "tvang" oss til å sette huset på ham pga han hadde mer egenkapital enn meg pga alder). I såfall, skal kjøpe et hus/leilighet like ved, og har noen hundre tusen i egenkapital for å gjøre dette.

Men nå sier han at han vil gå til sak for å få foreldreomsorgen for barnet vår...og jeg er livredd for om han vil klare det. Det jeg tenker mest på er at barna som idag er søsken på heltid, plutselig skal bli delt opp og kun se hverandre en dag i uken og annenhver helg. Kan en domstol gjøre dette? Ser de virkelig på barna som så delt som det eksen min gjør?

Det kommer til å knuse meg og barna, og jeg er nå helt i villrede om hva jeg skal gjøre.

Det er alltid jeg som har tatt meg av barna, mens han har holdt på i garasje, vært ute med venner etc.

Jeg har sagt til han at selvom minstemann bor hos meg, så er det bare å ringe dersom han savner barnet, så kan han hente barnet for noen timer. Jeg er ingen heks, og gjør ALLTID det som er best for barna. Faren til eldstemann og jeg har alltid hatt et kjempegodt samarbeid, og alltid satt barnet i første rekke.

Eksen min mener at vi skal ha barnet 50% hver, men jeg kan ikke gå med på dette da dette bryter mot alle mine prinsipper. Det er ikke det at jeg vil da se barnet mindre som hindrer meg, men det at barnet er så liten enda. Jeg mener at når barn er så små har de det som oftest best hjemme hos mor. Jeg vet at vi lever i likestillingstiden, men jeg vet jo at barna vil ha det bedre hos meg. Men jeg har også sagt jeg er åpen for diskusjon når etter skolealder, da barnet har egne meninger.

Jeg er så i villrede, og jeg er så redd for å miste minstemann at jeg klarer ikke fungere nå....hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Vil bare poengtere en ting...han vil gå til sak mot meg pga jeg ikke godtar 50% deling, derfor vil han ha full omsorgsrett.

[Gjest Piper]

Det skal nok litt til for at de skiller søsken, men du kan risikere at han får 50%. Selv om du mener noe, er det ikke dermed sagt at du sitter med fasiten. En far kan være like bra for barna sine som en mor. Selv om han kanskje overlot det meste av ansvaret til deg da dere bodde sammen, kan det være han nå vil gjøre en bedre jobb.

Derfor kan det være han får 50%, om retten mener det er det beste for barnet.

[Gjest Gjest]

Etter det jeg har forstått, så dømmer de ikke 50% deling. Det er enten den ene eller andre som får foreldreomsorgen.

[Dødspingvinen]

Dette er ikke bare ditt barn, det er hans barn også. At han nå, etter som du sier, ikke har tatt seg så mye tid til barnet sitt, er ett tegn på at han vil rette opp i dette. Han har lyst til å ha like mye kontroll over sitt barns utvikling og vekst som du vil ha.

Barnet er ett år nå. Det er forbi det stadiet hvor det trenger mor så desperat. Far kan da absolutt være en like god omsorgsperson.

Jeg skjønner at delt omsorg er skremmende for deg, men kan dere ikke gi det ett forsøk da? Før det kommer så langt som til rettsak. Ett uoffisielt forsøk mellom dere to, for å se hvordan barnet greier det? Om det ikke fungerer, så fungerer det ikke. Men jeg syns det burde testes først. Han har like mye rett til barnet sitt som du har.

[Gjest Gjest_vimseguri_*]

Hallooo..barnet er rundt 1 år og dere foreslår å prøve delt omsorg?? Unnskyld meg, men det syns jeg høres helt vilt ut. Det kan da umulig være sånn at man skal teste ut om dette går, med en 1-åring? Tenk om det ikke går bra da...nei, jeg syns trådstarter skal bestille en time hos familierådgiver, enten til begeg parter her elelr bare gå selv dersom far ikke vil. På familierådgivningskontoret er de innne på regler om samvær og en hel masse praktiske ting. Der vet de nok også at det umulig kan være spesiellt sundt å la en 1- åring være 50 % hos hver av foreldrene. Jeg tipper du vil får hovedomsorgen, uansett i og med at far har vært såpass fraværende som han har til nå og av hensyn til barnet som ennå er så lite. Er det ikke typisk da at fedre kommer på banen når det meste allerede er tapt. Jeg tror ikke det er sånn at far plutselig er blitt et annet menenske nå og kommer til å endre livet sitt så drastisk som enkelte later til å tro her....så trådstarter: søk råd der du kan får svar av proffe folk, er mitt råd

[Gjest filosofia]

Enig med siste taler. Det lukter av hevn og såra mannlig stolthet lang vei. Dessuten, dersom du faktisk bosetter deg innen gangavstand i tillegg, så har han ikke å mye å komme med i en rettsak.

Baksiden av medaljen i "fars frigjøring" er alle de jævla idiotene som med "rettighetene" i neven skremmer exkona til å gå med på hva det skal være, fordi hun er mer knyttet til barna enn han er. ( JA, jeg mener bestemt av svært ofte er kvinnen og barnet mer knyttet til hverandre enn mannen. Og JA jeg mener det er biologisk betinget.) Trøsta får være at de sjeldent faktisk tør å dra det så langt som til retten, fordi de blir avslørt av familievernkontor og andre proffe lenge før de kommer dit.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Enig med vimseguri. Vi snakker om en 1-åring!!

Man skal IKKE eksperimentere med barn. Det er klart at det er viktig at ungen skal ha et godt forhold til begge sine foreldre, men det betinger ikke en nøyaktig deling av barnet i to like deler. Mitt intrykk er at dette oftest gjøres for foreldrenes beste, ikke for barnets.

En annen ting: det er en lang prosess før noe kommer til retten, og før det er mulig å overhode sende stevning så MÅ dere ha vært gjennom en meglingsprosess.

Tenk gjennom hva du mener er best for barna og hvorfor. Ikke la deg true av far, og ikke gå med på noe som du mener er helt feil for DERES barn, i frykt for ikke å være "politisk korrekt". Og - som det er sagt, retten kan IKKE idømme delt bosted for barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg er så utrolig glad for at det er noen som forstår

Mye av sakens kjerne ligger her at eksen min er en utrolig gnien person. Dette har han vært hele tiden, men jeg har klart å leve med det. Men barnebidraget er en vesentlig grunn til at han vil ha omsorgen, han tror at bidrag går rett i mors lomme. Han vet ikke hvor mye barn koster, og mener han ville fått mye i støtte dersom han får omsorgen.

Jeg har sagt til han at vi kan gå inn på en privat avtale når det gjelder barnebidrag, slik at vi kan halvere summen han skal betale, dvs. han bør kun betale 700 kr. Jeg bryr meg ikke om pengene, jeg vil bare at barna skal ha det godt, og det gjør jeg hva som helst for!

Men han er glad i barnet vårt, det er det ingen tvil om. Derfor har jeg også sagt at han kan f.eks ha henne fra onsdag til torsdag hver uke + fredag etter jobb- søndag kveld annenhver helg + at det er bare til å ringe dersom han savner henne. Men til meg sa han at dersom han får omsorgen, kan jeg bare glemme å se henne mer enn vanlig samvær .

Jeg er så utrolig redd, for han er så god med ord, og jeg er redd han klarer å snakke seg vekk fra hva det enn måtte være....

[Gjest Gjest]

Av erfaring så vet jeg at en far kan få omsorgsretten like mye som en mor. Så jeg ville tatt kontakt med advokat .. Veldig kjapt.. og da mener jeg NÅ:

[Gjest Gjest]

Hallooo..barnet er rundt 1 år og dere foreslår å prøve delt omsorg?? Unnskyld meg, men det syns jeg høres helt vilt ut. Det kan da umulig være sånn at man skal teste ut om dette går, med en 1-åring? Tenk om det ikke går bra da...

Det er da snakk om faren og ikke en ukjent narkoman eller lignende!

Tiden er over da far stod på sidelinjen og godtok at barna ble hos mor. Far vil på banen fordi vi kvinner ville ha dem mer på banen. Men er vi fornøyde da? Nei de skal være mere på banen så lenge det er snakk om i et forhold... Blir det slutt; skygg banen det er jeg som bestemmer...

Hva gjør en mann herlig og skjønn i et forhold og en gnien selvopptatt drittsekk uten omsorgsevner som bare vil ha kamerater ol i det forholdet tar slutt...

Hva om du faktisk får bedre tid til eldstemann (som igjen mister en person hxn daglig er knyttet til...) og får bedre overskudd til minsten når hxn er der.

Du sier far har økonomiske motiver...

Er det kanskje flere som har det?

En som har barn fra før og etablerer seg i nytt forhold burde være enda mer skeptisk til å få barn da en vet det kan gå galt enn en som ikke har barn. At du og eksen samarbeider greit er kanskje fordi han gjorde hva du forventet...? Med andre ord du fikk daglig omsorg...

Kjønn er ikke avgjørende for hvordan omsorgsevnen er. Og det gjelder begge veier.

Trist er det at søsken ikke får vokse opp sammen. Men dersom dere fokuserer på det positive (både inni deg selv og ovenfor barna...) - går det mye bedre enn hva du frykter. Husk at barnet er like glad i mor som far!

Dette er ikke ment som et personangrep på hovedinnlegger. Men mer som at saker har to sider. En far er like glad i sitt barn som mor. Og da snakker jeg om oppegående mødre og fedre!

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Gjest]

Mayamor, selvfølgelig har en sak to sider.

Men jeg må si at her er du virkelig ute på viddene.

Jeg har aldri sagt at eksen er en drittsekk slik du antyder ovenfor, MEN, jeg har heller aldri sagt han noengang har vært skjønn, herlig osv.

Jeg fikk førstemann når jeg var 16 år, neste fikk jeg når jeg var 25. Når man får barn i så tidlig alder (selvfølgelig ikke planlagt) har man egentlig ikke mulighet til å gjøre feil en gang til. Men det gjorde jeg/vi.

Vi har hatt delt økonomi hele tiden pga han tjente mer enn meg, og ville ikke være med på å forsørge nr. 1. Dessuten mente han på at barn var min "hobby" og det var derfor min plikt til å forsørge begge. Jeg har hele tiden betalt 3/4 av all mat/strøm + alt av klær. Jeg har klart å leve med dette pga barna.

Jeg er nok en person som finner meg i alt for mye, men det er nå engang sånn.

Og jeg er ikke en heks slik du prøver å antyde ovenfor.

Jeg skjønner jo at du må svare på generelt grunnlag her, og jeg angrer på at jeg skrev innlegget i første omgang, dere vet jo selvfølgelig ikke hele bakgrunnshistorien.

Selv trodde jeg aldri at jeg ville ende opp i denne situasjonen, 2 barn med 2 ulike fedre. Jeg har faktisk selv sett litt ned på slike folk...

Men det som teller mest nå er å gjøre hva som er best for barna, og jeg stoler på at en evt. domstol vil ta en riktig beslutning.

Men det første jeg skal gjøre er å si til eksen min at han slipper hele bidraget, så ordner muligens saken seg av seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg var ikke ute etter deg, men svrte på generelt grunnlag.

Lykke til.

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Gjest]

Hallo

Selvfølgelig er en 1 åring mest knyttet til mor. Er vedkommende her i jobb har hun jo hatt svangerskapspermisjon mesteparten av tiden, og er hun hjemmeværende ja så er det da noen som skal jobbe og forsørge familen?

Faren har vel ikke gjort seg rettsløs av den grunn? :klø:

ps. det du skrev om at sambo ikke vil delta i forsørgelsen av 1 mann. Det er da ikke så rart? du skriver jo at ungen har en biologisk far som stiller opp så hvorfor skal dette barnet da ha "dobbelt" opp

Og en ting til. Han bidrar vel indirekte til forsørgelsen av 1 mann også? Eller er husleiebrøken dere bruker 1,5 på han og 3.5 på deg?

[Gjest Gjest]

Jeg er i full jobb jeg ja...

Og selvfølgelig skal ikke han forsørge 1 mann, det var ikke det jeg mente.

Men det er jeg som forsørger begge barna, han vil ikke bidra økonomisk med sin egen engang, da han mener barn er min "hobby", og han har sine egne hobbyer å bruke penger på.

Men dere behøver ikke svare mer på denne tråden, skjønner jo at det blir vanskelig å gi noen råd.

[Far til 2]

Barns rett til å beholde fedre som omsorgspersoner er utvilsomt endret seg de siste 10 årene. Fortsatt har nok ikke barn like store muligheter til omsorg fra far som fra mor (i praksis), men endringer har det blitt.

Om du ønsker å begrense barnets mulighet til felles omsorg (f.eks. 50/50) må du argumentere for hvorfor. Ikke minst fordi felles omsorg, slik jeg definerer det, gir barnet MULIGHET til 50/50 og foreldrene likestilles mht påvirkning. Felles omsorg behøver imidlertid ikke være 50/50, men kan godt være 40/60 når det gjelder omsorg. Men 50/50 er nok en enklere løsning rent praktisk.

Ansvaret for at barnets behov skal bli ivaretatt på best mulig måte blir delt i motsetning til en omsorgsforelder. Felles omsorg betyr at begge skal ha et ord med i laget mht valg av barnehage. Begge foreldrene må ta ansvar for fritidsaktiviteter, etc, når den dagen kommer. Begge foreldrene blir likeverdig ansvarlig for at barnet får tiltenkt tid med den andre forelderen, etc, etc. Og mht det økonomiske blir barnetrygd delt og skatteklasse 2 fordelt annethvert år. Dere betaler bidrag til hverandre avhengig av inntekt. Den økonomiske hverdagen vil med andre ord ikke bli så veldig forskjellig fra den dere vil oppleve med en bostedsforelder og en samværsforelder, såfremt dere ønsker å prioritere barnets behov for omsorg fremfor personlige fordeler. Mht utgifter blir forskjellen i hovedsak at bostedsforelder blir eneansvarlig for det meste av utgifter om den andre blir samværsforelder.

Men om du ønsker å begrense mulighet for mye samvær med far må du argumentere mot barnets behov for 2 oppegående foreldre. Å si at barnet har hatt begrenset samvær med far sammenliknet med deg som kansje har gått hjemme i barnets første leveår, er sansynligvis ikke godt nok argument til å frata barnet ytterligere samvær med far etter at barselspermisjonen utløper. Og ettersom barnet har sluttet å amme kan ikke det argumentet brukes. Argumenter med at det strider mot dine prinsipper blir nok neppe tillagt særlig vekt ved en evt rettsak. Isteden kan det virke som at du forsøker å vanskeliggjøre samværet, noe som slett ikke taler til din fordel.

Samværet du beskriver er mindre enn det som tidligere ble beskrevet som "vanlig samvær". Isolert sett kan jeg derfor forstå faren og tror barnet vil få mer samvær med far om saken ender i en rettsal.

Det samme gjelder naturligvis fars ønske. Han må argumentere med utgangspunkt i BARNETS beste. Ikke standpunkt som "jeg synes det er best".

Det skjer med andre ord store endringer mht omsorgsløsninger. Sansynligvis også en god del etter at du fikk din førstefødte. Det betyr imidlertid ikke at dere vil bli tvunget til felles omsorg. Derimot kan domstolene dømme 50% samvær, men med en bostedsforelder og en samværsforelder. Om det er mengden samvær du er redd for kan det være greit å inngå et kompromiss om felles omsorg, men med en samværsfordeling på f.eks. 40/60. Om det et muligheten til fars påvirkningsmuligheter du er redd for kan du f. eks. inngå et kompromiss med 50% samvær, men hvor du er bostedsforelder.

Samlivsbrudd vil nødvendigvis være fullt av kompromisser. Det medfører å sluke en kamel eller 3 med jevne mellomrom. Men for å begrense fremtidige konflikter er det viktig at dere BEGGE MÅ AKSEPTERE KOMPROMISS. En løsning hvor en av dere blir sittende med både omsorg og påvirkningsmulighet alene vil nødvendigvis ikke skape et godt samarbeidsklima for fremtiden som barnet kan nyte godt av.

[Gjest Gjest]

Jeg er i full jobb jeg ja...

Og selvfølgelig skal ikke han forsørge 1 mann, det var ikke det jeg mente.

Men det er jeg som forsørger begge barna, han vil ikke bidra økonomisk med sin egen engang, da han mener barn er min "hobby", og han har sine egne hobbyer å bruke penger på.

Men dere behøver ikke svare mer på denne tråden, skjønner jo at det blir vanskelig å gi noen råd.

←

Barn som hobby

Jøss.. Hvorfor gikk han med på å lage et barn med deg da :klø:

merkelig fyr.

[Gjest Gjest]

Far til 2 :

jeg skrev at han ville få utvidet samvær i forhold til loven, Men ikke 50%. Jeg vil ikke at barnet skal bli en kasteball mellom 2 hjem. men jeg skrev at jeg er åpen for diskusjon etterhvert, når barnet har egne meninger om hvor hun vil bo.

[Gjest Gjest]

Barn som hobby

Jøss.. Hvorfor gikk han med på å lage et barn med deg da :klø:

merkelig  fyr.

←

Hehe, ja jeg skjønner det kan være vanskelig å forstå, men det er av rent økonomiske grunner han sier det. Han har andre ting å bruke pengene sine på.

Ja, jeg har svelget mange kameler, men det er over nå.

[Gjest Gjest]

En ting til bare...selvfølgelig har vi delt foreldrerett, det skulle bare mangle. Vi har begge like mye vi skulle sagt om bestemmelser vedr. barnet. Jeg snakker altså kun om den daglige omsorgen.