Trenger ærlige svar. Venner men noen fra et Øst Europeisk land?

[AnonymBruker]

Folk er folk, uavhengig av hvor de kommer fra. Tror det er meningen til de fleste, bare at nordmenn liksom holder fast ved de vennene man får på barneskolen. Eller i mitt tilfelle, videregående. 

Anonymkode: 6d9c3...6cf

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, TS! Jeg har norske foreldre men da jeg vokste opp bodde vi mange år i utlandet, så jeg har kanskje en litt annen sosial kultur enn de fleste nordmenn. Da jeg var 17 gikk jeg et år på skole i Norge og det var helt grusomt for alle var så stengte og ingen ville prate. Jeg gikk bort til noen i kantinen eller i klasserommet og sa "Hei! Hva synes dere om fransklæreren, da?" og de bare stirret på meg og snudde ryggen til. Jeg ville bare slå av en prat og bli kjent med noen nye mennesker, men ingen på skolen var interessert. Det var et skikkelig kultursjokk for meg, for på alle de skolene jeg hadde gått på i utlandet fikk jeg mange venner. Det var så deilig da skoleåret var ferdig og jeg kunne bytte til en ny skole i utlandet igjen, og slippe å bli sett på som om jeg var spedalsk bare fordi jeg ville slå av en prat. 
Nå er jeg voksen og har bodd i Norge i noen år, men jeg klarer ikke få (norske) venner. Jeg prøver å slå av en prat med folk, men det er vanskelig. Synes ofte det er lettere å snakke med eldre mennesker. (Folk i småbarnsforelder-alder er verst, synes jeg.) Men jeg kommer uansett aldri forbi bekjent-stadiet. Jeg inviterer på kaffe eller tur og det takker mange ja til, men når jeg inviterer på middag, tur på museum eller noe som tar litt mer tid enn en kjapp kaffe takker alle nei. Så de eneste vennene jeg har fått i Norge er utlendinger, de er veldig hyggelige alle sammen og mye lettere å prate med enn nordmenn. Jeg forstår ikke hvorfor nordmenn tror at jeg skal smitte dem med "jentelus" eller hva, bare vi henger sammen en dag. Hva er dere redde for egentlig? 

Anonymkode: b0aae...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 20.02):

Trenger et ærlig svar fra dere norske. Er det lav status for dere å ha venner fra Øst Europeiske land ( Estland, Latvia, Litauen, Polen osv), eller er det helt ok? 

Har bodd i Norge en stund nå. Er sosial, utadvent person, har jobb og utdanning, er frivillig flere plasser. Ikke redd for å ta kontakt med  både kjente og ukjente. Likevel føler jeg at det er vanskelig å bli venn med norske. Ikke det at jeg ikke vil bli venn med andre nasjonaliteter, men her vi bor er de fleste norske. Samt på jobb hos meg og mannen, og barnas skole og barnehage, så det faller meg helt naturlig å prøve å bli venn med de som er rundt oss. Men, som sagt, kommer jeg til kort. Er det slik at det hvor jeg kommer fra har mye å si? Synes dere det er lav status å være venn med en fra Øst Europa? Eller er det generelt slik at dere har det vanskelig å slippe folk inn på seg uansett nasjonalitet? 

Har et par norske venner, men med mine sosiale behov så ønsker jeg så gjerne ha flere. 

Skal jeg gi opp, eller skal jeg fortsette å prøve? Noen tips? Begynner å tro at det er noe feil ved meg, men skjønner ikke hva. Trenger som sagt kun ærlige svar. 

Anonymkode: 27bde...e86

Jeg har flere venner fra Polen, og jeg digger dem! Det jeg setter mest pris på hos disse vennene er ærligheten de viser. I Norge har vi som vane å være overhøflige for vi er så redd for  å såre den andre personen. Mine polske venner sier fra hvis for eksempel buksa er stygg på meg, og tørr å si sin ærlige mening i en diskusjon. Jeg vil heller høre at den kaka jeg serverer ikke faller i smak en at noen skal tvinge seg til å spise ting de ikke liker bare for å være høflig. Jeg er en veldig rett frem person selv Og setter pris på at andre er det med meg også. Jeg tåler å høre sannheten. Jeg liker ikke folk som hinter og gå rundt grøten og sier ting bare for å gjøre andre fornøyd, selv om de mener noe helt annet. Slik jeg har forstått det fra den ene venninnen min er folk fra øst-europa mye mer direkte og ærlige en nordmenn. Jeg vet ikke om dette gjelder alle eller om det er spesielt der hun kommer fra. Jeg skulle ønske flere av mine venner var slik som henne. Kanskje det har med personlighet å gjøre, men hvis flere fra øst-europa er som henne vil jeg heller ha de som venner enn nordmenn. 😊

Anonymkode: 2b433...77d

[AnonymBruker]

Nei, men jeg har tvert imot opplevd at når jeg har foreslått å gjøre noe privat (gå tur, ta en kaffe osv.) med østeuropeiske kolleger jeg kommer godt overens med på jobb, så vil de ikke.

Det er snakk om personer som har de samme interessene og uoppfordret har sagt at de liker å jobbe med meg, smiler og virker glad for å se meg på jobb, vi har en god tone i pausene, men de vil altså ikke ha kontakt utenfor jobb

Anonymkode: 1e527...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 20.02):

Trenger et ærlig svar fra dere norske. Er det lav status for dere å ha venner fra Øst Europeiske land ( Estland, Latvia, Litauen, Polen osv), eller er det helt ok? 

Har bodd i Norge en stund nå. Er sosial, utadvent person, har jobb og utdanning, er frivillig flere plasser. Ikke redd for å ta kontakt med  både kjente og ukjente. Likevel føler jeg at det er vanskelig å bli venn med norske. Ikke det at jeg ikke vil bli venn med andre nasjonaliteter, men her vi bor er de fleste norske. Samt på jobb hos meg og mannen, og barnas skole og barnehage, så det faller meg helt naturlig å prøve å bli venn med de som er rundt oss. Men, som sagt, kommer jeg til kort. Er det slik at det hvor jeg kommer fra har mye å si? Synes dere det er lav status å være venn med en fra Øst Europa? Eller er det generelt slik at dere har det vanskelig å slippe folk inn på seg uansett nasjonalitet? 

Har et par norske venner, men med mine sosiale behov så ønsker jeg så gjerne ha flere. 

Skal jeg gi opp, eller skal jeg fortsette å prøve? Noen tips? Begynner å tro at det er noe feil ved meg, men skjønner ikke hva. Trenger som sagt kun ærlige svar. 

Anonymkode: 27bde...e86

selvsagt er det ikke lav status, hvem i all verden bryr seg om sånt? 

Men du høres jo ikke ut som du har særlig tid til venner, hvis du jobber som frivillig flere steder i tillegg til full jobb? Jeg tror jeg fort hadde følt at det ble litt prektig og ikke orket det. Foretrekker litt mer småbitchy morsomme venner heller enn sånne «jeg er så edel og skal redde hele verden» venner.

Det sagt så har jeg flere gode venner fra Polen, Russland og Estland. (og fra mange andre land). 

Anonymkode: d8134...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2022 den 22.01):

Folk er folk, uavhengig av hvor de kommer fra. Tror det er meningen til de fleste, bare at nordmenn liksom holder fast ved de vennene man får på barneskolen. Eller i mitt tilfelle, videregående. 

Anonymkode: 6d9c3...6cf

Det er neppe representativt for nordmenn generelt 😂 De fleste nordmenn må flytte for å studere, så de ender opp med å bo et helt annet sted enn der de vokste opp, og jeg kjenner svært få mennesker som har venner fra så langt tilbake. Mer normalt at man har venner via jobben, hobbyer, trening, andre foreldre fra barnehage/skole som man får god kjemi med etc.

Anonymkode: d8134...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

selvsagt er det ikke lav status, hvem i all verden bryr seg om sånt? 

Men du høres jo ikke ut som du har særlig tid til venner, hvis du jobber som frivillig flere steder i tillegg til full jobb? Jeg tror jeg fort hadde følt at det ble litt prektig og ikke orket det. Foretrekker litt mer småbitchy morsomme venner heller enn sånne «jeg er så edel og skal redde hele verden» venner.

Det sagt så har jeg flere gode venner fra Polen, Russland og Estland. (og fra mange andre land). 

Anonymkode: d8134...ca3

Ts her. 

Ja, er frivillig 2 steder 1-2-3g i mnd. Ikke noen store greier - hjelper på barnas fritidsaktiviteter og i lokal menighet. Å være frivillig betyr jo ikke at man skal redde hele verden, men jeg bidrar med det jeg kan lokalt. Det er også en fin arena å finne potensielle venner. 

Tror absolutt jeg har god sans for humor og er nokså ærlig. Men hver sin smak- ser at noen trekker seg om jeg blir for ærlig/direkte, mens de andre sier rett ut at de digger det🙂 så prøver å lese folk. Man skal selvfølgelig ikke tilpasse seg 100% for å passe inn. Er man forskjellig, så er man forskjellig. Men å respektere andres grenser og justere adferden til en viss grad er viktig, synes jeg. 

 

Takk for fine tips jeg fikk her!  Har nå vært på et par turer og kost meg skikkelig! ❤🍦😊

Anonymkode: 27bde...e86

[AnonymBruker]

Jeg er norsk og hele mitt liv hatt venner fra hele verden.  Jeg er sikkert eldre enn deg og i 20-årene var nordmenn og en del av vennegruppa. Noen hang med fra skole, andre traff jeg på jobb.

Jeg har bodd voksenlivet i Oslo og flere av de Norske ble/dro hjem og stiftet familie og falt fra. Nå har jeg flyttet "hjem" og de norske i Oslo har gjort det samme. 

Å være venner med nordmenn med familie er ett prosjekt. Jeg traff tilfeldig på en venninne fra ungdomsskolen på det lokale kjøpesenteret på tirsdag og det var ett gledelig møte. Vi utvekslet telefonnummer og hun bor ca 5 minutters kjøring fra meg. Voksne barn og skulle bare være hjemme i påsken. Det skulle være en utmerket anledning til å stikke innom og ta en kaffe på solfylt balkong, men nei, påsken må "avvikles" først. Så skal hun finne tid en dag etter jobb. 🤪🙃

Mine østeuropeiske venner inviterer meg hjem og stikker innom på slump uten ekstraordinær planlegging. I går fikk jeg skyss til å hente noe tungt på Byggmakker og vi "måtte " ta en tur hjem og hilse på familien. De faster men tilbød meg mat/drikke som vanlig(avslo). Jeg ble invitert til middag etter at de hadde brutt fasten og jeg ble. 

Nordmenn er slitsomme! Jeg har tilbrakt så mange år med alt fra Roma fra Romania og spist middag i Vaterlandsparken og feiret  Nowros og Eid til stor morro og glede opp igjennom årene.

Invitert til norsk nyttårsfeiring? Neh. Jeg har jo ikke vært en del av tradisjonen så det ville jo bli rart 🙃😂.

Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av møtet med min ungdomsskomevenninne, men lettheten jeg har med mine venner fra/med røtter i utlandet er det jeg setter mest pris på. Ekte og generøse, lette i sosial omgang, kom kom, ikke den evignorske rigide hverdag og innadvendte kjerne,og jeg er nok en ytlending fra Norge i sjela, takk og lov.

Anonymkode: 7798b...12b

[Marye]

Har en bestevenninne fra Polen og jeg bare elsker henne

tar det som et kompliment når folk synes jeg ser øst europeisk ut:) 

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 20.02):

Trenger et ærlig svar fra dere norske. Er det lav status for dere å ha venner fra Øst Europeiske land ( Estland, Latvia, Litauen, Polen osv), eller er det helt ok? 

Har bodd i Norge en stund nå. Er sosial, utadvent person, har jobb og utdanning, er frivillig flere plasser. Ikke redd for å ta kontakt med  både kjente og ukjente. Likevel føler jeg at det er vanskelig å bli venn med norske. Ikke det at jeg ikke vil bli venn med andre nasjonaliteter, men her vi bor er de fleste norske. Samt på jobb hos meg og mannen, og barnas skole og barnehage, så det faller meg helt naturlig å prøve å bli venn med de som er rundt oss. Men, som sagt, kommer jeg til kort. Er det slik at det hvor jeg kommer fra har mye å si? Synes dere det er lav status å være venn med en fra Øst Europa? Eller er det generelt slik at dere har det vanskelig å slippe folk inn på seg uansett nasjonalitet? 

Har et par norske venner, men med mine sosiale behov så ønsker jeg så gjerne ha flere. 

Skal jeg gi opp, eller skal jeg fortsette å prøve? Noen tips? Begynner å tro at det er noe feil ved meg, men skjønner ikke hva. Trenger som sagt kun ærlige svar. 

Anonymkode: 27bde...e86

nordmenn er litt sære, ingenting galt i det du beskriver. Drar du til et annet land er det ikke "ledig" på bussen, samme på Mæccern så sitter folk tett i tett. Vi er veldig private og rare her i landet, og folk slipper ikke hverandre inn så lett.

[AnonymBruker]

Jeg har ei polsk venninne, og er glad jeg har henne som venninne. 

Anonymkode: 823ff...625

[AnonymBruker]

Nordmenn skal visstnok være veldig vanskelig å bli kjent med, så det er nok ikke noe feil med deg:) Jeg er norsk selv og synes det er kjempevanskelig:P Jeg har mange internasjonale venner, dog bor ingen av dem her i Norge, så de treffer jeg kun på reise/besøker hverandre. Skulle gjerne hatt flere venner her jeg bor sånn generelt, og hvor de kommer fra er ikke så nøye. Jeg elsker kultur, språk, internasjonal mat og klær osv:D Eneste jeg har her i Norge som opprinnelig ikke er norsk er samboeren, han importerte jeg fra Tyrkia

Forsøk finn en venn tråden her på forumet?:)

 

Anonymkode: 8e517...b99

[AnonymBruker]

Nei, men vet det er vanlig blant særlig polakkene at de tror nordmenn har noe i mot dem. Ta tiden til hjelp. Nordmenn er  krevende å bli kjent med selv for nordmenn

Anonymkode: eb3df...37b

[AnonymBruker]

Om man er innflytter, er det som regel vanskelig uansett. Bor i Rogaland, og folks sosiale liv virker å bestå av "forening", dvs. venner fra skoletiden, og familie. Null plass til nye. Mitt sosiale liv er derfor svært internasjonalt. 

Anonymkode: 31ded...474

[AnonymBruker]

Det er ikke kun østeuropeer som det gjelder uten mange andre nasjonaliteter. Har hørt det samme fra svensker og spanjoler og andre også at de sliter med å få norske venner. mange nordmenn ser ikke hvor ekskluderende de er og kanskje de ikke «orker» å bli kjent med noen fra en annen kultur. Nordmenn opplever jeg som et svært innestengt folk og «redde» for det som er annerledes og holder seg til det som er kjent. Finnes selvfølgelig unntak, og det gjelder å finne unntakene. Men det er denne følelsen man får som innvandrere som gjør at man trekker seg mot andre innvandrere eller fra samme land som en selv og som da tolkes av nordmenn at innvandrere kun holder seg til sine landsmenn og er ikke interessert i nordmenn... 

Anonymkode: fe0c1...58b

[AnonymBruker]

Er Norsk og har egentlig litt samme oppfatning. Har flyttet til en ny by for jobb, og merket fort at det er mye lettere å få venner og konakter fra andre land. Har mange venner fra Estland, Slovakia, Spania, Latvia, Romania, Ungarn, Tyskland, Finland, Sverige, Island, Thailand og resten av verden, men føler det er mye vanskeligere å få seg norske venner.   Jeg tenker at det ofte er pga alle norske allerede har sin vennekrets, og ikke nødvendigvis er ute etter nye venner. Mange utenlandske har ofte nylig flyttet fra sin vennekrets og er derfor litt mer aktivt ute etter nye venner.

Anonymkode: 7dfd8...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 20.11):

TS her. Kanskje jeg ordla meg feil. Jeg har ikke noe negativ holdning ift norske. Har som sagt lyst å bli venn med dere, men forstår ikke hvorfor det går som det går. Etter nokså mange års forsøk så begynner man jo å lure på hva det er som hindrer å skape vennskap.

Anonymkode: 27bde...e86

Det du opplever er nok ekte. Jeg som er fra bygda opplever også slikt. Evt er det min personlighet. Men er norsk og har ikke mange venner jeg heller. Men jeg kunne fint blitt kjent med deg da! Bor i oslo området.

 

Anonymkode: d8561...82e

[AnonymBruker]

Ts her.

For å være ærlig så var jeg ikke klar over at så mange norske sliter med å få seg norske venner. Trist å lese, selv om det er litt godt å vite at det ikke er min nasjonalitet som er hinderet. Håper ikke personligheten heller😄

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det du opplever er nok ekte. Jeg som er fra bygda opplever også slikt. Evt er det min personlighet. Men er norsk og har ikke mange venner jeg heller. Men jeg kunne fint blitt kjent med deg da! Bor i oslo området.

 

Anonymkode: d8561...82e

Synd det var Oslo, jeg har 4 timers kjørevei til Oslo. Hadde mer enn gjerne tatt kontakt om du bodde nærmere🌷 håper det ordner seg for deg og alle andre som føler det er vanskelig å få seg venner. Alle fortjenner å ha en (minst!)

Anonymkode: 27bde...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 20.08):

Jeg føler vel heller det motsatte. Barna mine har en del venner fra østeuropeiske land, men det er utrolig vanskelig å bli kjent med foreldrene. De trekker seg vekk, prater som regel dårlig norsk osv. Det er egentlig ganske leit.

Anonymkode: 241ec...ea4

Støtter denne. 

Anonymkode: 8e178...d99