Utslitt av barnet

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 9 år. Påskeferien har så vidt startet, og jeg er allerede utslitt. Han skal ha oppmerksomhet konstant, og har nesten ingen evne til å leke alene. Eneste tiden han sitter for seg selv er med iPad, og selv da sitter han og roper og snakker til iPaden. Jeg ber ham være stille, og så tar det fem sekunder før det er på´n igjen. Jeg har dårlig samvittighet for å la ham sitte på iPad, men det er eneste tidspunktet vi får fred i noen minutter...Han skal ha hjelp til absolutt alt, uavhengig av hvor mange ganger jeg har vist ham det.

Han sliter litt på skolen også da han har et dårlig språk og han er også umoden sammenliknet med andre gutter. De synes han er barnslig, og litt slitsom å leke med. Han har et par venner han spiller spill med. 

Far mener det "går seg til", fordi det tok lang tid med ham også da han var barn. Han sier det "plutselig løsner". Men det sa han da han var 7 år også, og da han var 8. Og hva om det ikke går seg til? Jeg føler vi har sagt "neste år" hvert år - neste år klarer han å sitte ved bordet, neste år klarer han å ta en beskjed. 

Han er en veldig snill gutt, og det er ikke noe vondt i ham. Men han blir lett fornærmet, og alt blir en krangel. Det føles som det går så uendelig tregt fremover, og slik var det ikke med hans eldre søsken. Jeg merker når vi har vennepar på besøk med barn på samme alder at de er roligere og lettere å prate med. 

Hvor lenge føltes barna som "små barn"? 

Anonymkode: e7e69...5a1

[AnonymBruker]

Send ham utendørs

Anonymkode: 83de6...495

[AnonymBruker]

Har han vært vurdert utredet for vanskene sine og umodenheten? Det høres mye ut som jentungen og en kamerat av henne, begge har ADHD. 

Anonymkode: 29f31...bca

[AnonymBruker]

Om han ikke er født sent på året og likevel over tid har ligget langt bak sosialt/faglig eller eventuelt motorisk/språklig: snakk med skolen og lege om å vurdere utredning.

 

Anonymkode: 05afa...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Vi har en gutt på 9 år. Påskeferien har så vidt startet, og jeg er allerede utslitt. Han skal ha oppmerksomhet konstant, og har nesten ingen evne til å leke alene. Eneste tiden han sitter for seg selv er med iPad, og selv da sitter han og roper og snakker til iPaden. Jeg ber ham være stille, og så tar det fem sekunder før det er på´n igjen. Jeg har dårlig samvittighet for å la ham sitte på iPad, men det er eneste tidspunktet vi får fred i noen minutter...Han skal ha hjelp til absolutt alt, uavhengig av hvor mange ganger jeg har vist ham det.

Han sliter litt på skolen også da han har et dårlig språk og han er også umoden sammenliknet med andre gutter. De synes han er barnslig, og litt slitsom å leke med. Han har et par venner han spiller spill med. 

Far mener det "går seg til", fordi det tok lang tid med ham også da han var barn. Han sier det "plutselig løsner". Men det sa han da han var 7 år også, og da han var 8. Og hva om det ikke går seg til? Jeg føler vi har sagt "neste år" hvert år - neste år klarer han å sitte ved bordet, neste år klarer han å ta en beskjed. 

Han er en veldig snill gutt, og det er ikke noe vondt i ham. Men han blir lett fornærmet, og alt blir en krangel. Det føles som det går så uendelig tregt fremover, og slik var det ikke med hans eldre søsken. Jeg merker når vi har vennepar på besøk med barn på samme alder at de er roligere og lettere å prate med. 

Hvor lenge føltes barna som "små barn"? 

Anonymkode: e7e69...5a1

Jeg har det helt likt som deg ts. Han er 9 og vil bare ha ipad. Til uka skal vi heller se om vi får dratt litt rundt. 

Det er mest slitsomt å sitte hjemme... vet det blir mye klaging så gruer meg nesten 😂 og jeg kommer til å stressspise og bli feit.

Anonymkode: 78209...5a7

[AnonymBruker]

Min har adhd. (Jeg som skrev over, er ikke ts)

Anonymkode: 78209...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Vi har en gutt på 9 år. Påskeferien har så vidt startet, og jeg er allerede utslitt. Han skal ha oppmerksomhet konstant, og har nesten ingen evne til å leke alene. Eneste tiden han sitter for seg selv er med iPad, og selv da sitter han og roper og snakker til iPaden. Jeg ber ham være stille, og så tar det fem sekunder før det er på´n igjen. Jeg har dårlig samvittighet for å la ham sitte på iPad, men det er eneste tidspunktet vi får fred i noen minutter...Han skal ha hjelp til absolutt alt, uavhengig av hvor mange ganger jeg har vist ham det.

Han sliter litt på skolen også da han har et dårlig språk og han er også umoden sammenliknet med andre gutter. De synes han er barnslig, og litt slitsom å leke med. Han har et par venner han spiller spill med. 

Far mener det "går seg til", fordi det tok lang tid med ham også da han var barn. Han sier det "plutselig løsner". Men det sa han da han var 7 år også, og da han var 8. Og hva om det ikke går seg til? Jeg føler vi har sagt "neste år" hvert år - neste år klarer han å sitte ved bordet, neste år klarer han å ta en beskjed. 

Han er en veldig snill gutt, og det er ikke noe vondt i ham. Men han blir lett fornærmet, og alt blir en krangel. Det føles som det går så uendelig tregt fremover, og slik var det ikke med hans eldre søsken. Jeg merker når vi har vennepar på besøk med barn på samme alder at de er roligere og lettere å prate med. 

Hvor lenge føltes barna som "små barn"? 

Anonymkode: e7e69...5a1

Hvor bor du? Bor du i oslo / buskerud området kan dere komme besøke oss. De to gutta er nok helt like 😂😂 så kan vi sitte på terassen her og ta en kaffe. 

Anonymkode: 78209...5a7

[AnonymBruker]

Har en 7 åring som blir sånn når det er fri fra alt av forpliktelser og det legger opp til oss å «slite» han ut. Vi tar med lunsjen i skogen, sykler laaaange turer og er mye på fotball banen med han. Han er en frisk-normal gutt-han har bare mye energi som må ut så ikke vi andre «klikker»..;) 

Anonymkode: e860d...6db

[AnonymBruker]

Hjelper det at dere går ut og er fysisk aktive en stund? Kan han roe seg med noe inne etterpå? 

Ellers så tenker jeg at jeg ville ha vurdering en utredning i dette tilfellet. 

Anonymkode: 3cbdc...952

[AnonymBruker]

Akkurat sånn er vår også. Han har adhd, men ingen effekt av medisiner så vi må bare stå i det. Det som hjelper er fysisk aktivitet, så er vi er nødt til å komme oss ut mye. Da får huset bare være bombet og andre gjøremål må vente. Dessverre har han en lillebror som av og til må lide, selv om vi gjør vårt beste for at ikke det skal skje. Er slitsomt!

Anonymkode: df184...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han vært vurdert utredet for vanskene sine og umodenheten? Det høres mye ut som jentungen og en kamerat av henne, begge har ADHD. 

Anonymkode: 29f31...bca

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om han ikke er født sent på året og likevel over tid har ligget langt bak sosialt/faglig eller eventuelt motorisk/språklig: snakk med skolen og lege om å vurdere utredning.

 

Anonymkode: 05afa...be7

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min har adhd. (Jeg som skrev over, er ikke ts)

Anonymkode: 78209...5a7

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Akkurat sånn er vår også. Han har adhd, men ingen effekt av medisiner så vi må bare stå i det. Det som hjelper er fysisk aktivitet, så er vi er nødt til å komme oss ut mye. Da får huset bare være bombet og andre gjøremål må vente. Dessverre har han en lillebror som av og til må lide, selv om vi gjør vårt beste for at ikke det skal skje. Er slitsomt!

Anonymkode: df184...f01

Ser at mange sier at tilsvarende barn har ADHD. Jeg er enig i at han sjekker av de fleste symptomene på listen. Han har vært utredet for ADHD (på skolens forespørsel), og resultatet var negativt. Dessverre kan man si, ettersom det hadde vært lettere å ha en knagg å henge det på.

Han er også født på tidlig på året...

TS

Anonymkode: e7e69...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

 

 

 

Ser at mange sier at tilsvarende barn har ADHD. Jeg er enig i at han sjekker av de fleste symptomene på listen. Han har vært utredet for ADHD (på skolens forespørsel), og resultatet var negativt. Dessverre kan man si, ettersom det hadde vært lettere å ha en knagg å henge det på.

Han er også født på tidlig på året...

TS

Anonymkode: e7e69...5a1

Kan jo være han har det alikevel?

Anonymkode: 78209...5a7

[AnonymBruker]

Uansett om det er adhd eller ikke, så er det sånn han er. For vår del ble det ikke bedre av å få en diagnose, utfordringene er der uansett. Har dessverre ingen gode råd, bare sympati. 

Anonymkode: df184...f01

[AnonymBruker]

Altså, hvordan er dette mulig? Med et barn på NI ÅR?

Jeg har en fireåring, og kommer til å ha helt andre krav og forventninger til selvaktivisering når han er 9 år, enn vi har nå. Selv om han egentlig er relativt flink til dette allerede.

Når du er straks 10 år gammel, bør du være ganske selvstendig.

Ikke LA HAN holde på sånn med dere. Enkelt og greit.

Anonymkode: 62b48...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, hvordan er dette mulig? Med et barn på NI ÅR?

Jeg har en fireåring, og kommer til å ha helt andre krav og forventninger til selvaktivisering når han er 9 år, enn vi har nå. Selv om han egentlig er relativt flink til dette allerede.

Når du er straks 10 år gammel, bør du være ganske selvstendig.

Ikke LA HAN holde på sånn med dere. Enkelt og greit.

Anonymkode: 62b48...547

Alt er så enkelt når en har små barn 😂 Barn er forskjellige og utvikler seg forskjellig. Noe kan en gjøre som foreldre, men ikke alt. TS sier hun han flere barn som ikke har hatt disse utfordringene og har til og med hatt barnet til utredning. Ikke alt ordner seg bare en bestemmer seg, ikke alltid barna kan oppfylle ønsker og krav fra voksne, både personlighet og eventuelle diagnoser kan spille inn.

Anonymkode: e2e93...f5c

[AnonymBruker]

Jepp, mitt barn med adhd ville aldri sitte alene selv og pusle med noe, men han ville utforske ute. Nå er han 9, skikkelig lik sin far (og bestemor) krangler og diskuterer på det meste, er rigid, drit smart, og husker alt. Følsom og lett krenket. Han har også utviklet seperasjonsangst med meg (ikke far) og lager en scene bare jeg drar på butikken. Har aldri vært så sliten før. Appåtil kjører far han til meg slik at jeg har han 60%, ikke 50%.

Anonymkode: 78209...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har en gutt på 9 år. Påskeferien har så vidt startet, og jeg er allerede utslitt. Han skal ha oppmerksomhet konstant, og har nesten ingen evne til å leke alene. Eneste tiden han sitter for seg selv er med iPad, og selv da sitter han og roper og snakker til iPaden. Jeg ber ham være stille, og så tar det fem sekunder før det er på´n igjen. Jeg har dårlig samvittighet for å la ham sitte på iPad, men det er eneste tidspunktet vi får fred i noen minutter...Han skal ha hjelp til absolutt alt, uavhengig av hvor mange ganger jeg har vist ham det.

Han sliter litt på skolen også da han har et dårlig språk og han er også umoden sammenliknet med andre gutter. De synes han er barnslig, og litt slitsom å leke med. Han har et par venner han spiller spill med. 

Far mener det "går seg til", fordi det tok lang tid med ham også da han var barn. Han sier det "plutselig løsner". Men det sa han da han var 7 år også, og da han var 8. Og hva om det ikke går seg til? Jeg føler vi har sagt "neste år" hvert år - neste år klarer han å sitte ved bordet, neste år klarer han å ta en beskjed. 

Han er en veldig snill gutt, og det er ikke noe vondt i ham. Men han blir lett fornærmet, og alt blir en krangel. Det føles som det går så uendelig tregt fremover, og slik var det ikke med hans eldre søsken. Jeg merker når vi har vennepar på besøk med barn på samme alder at de er roligere og lettere å prate med. 

Hvor lenge føltes barna som "små barn"? 

Anonymkode: e7e69...5a1

Stakkars barn.. Skjønner det kan være slitsomt i lengden. Men har du undersøkt om det kan være adhd eller andre ting som gjør det? Mer ut kunne kanskje vært lurt.. få ut litt energi!

Anonymkode: 68d04...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har en gutt på 9 år. Påskeferien har så vidt startet, og jeg er allerede utslitt. Han skal ha oppmerksomhet konstant, og har nesten ingen evne til å leke alene. Eneste tiden han sitter for seg selv er med iPad, og selv da sitter han og roper og snakker til iPaden. Jeg ber ham være stille, og så tar det fem sekunder før det er på´n igjen. Jeg har dårlig samvittighet for å la ham sitte på iPad, men det er eneste tidspunktet vi får fred i noen minutter...Han skal ha hjelp til absolutt alt, uavhengig av hvor mange ganger jeg har vist ham det.

Han sliter litt på skolen også da han har et dårlig språk og han er også umoden sammenliknet med andre gutter. De synes han er barnslig, og litt slitsom å leke med. Han har et par venner han spiller spill med. 

Far mener det "går seg til", fordi det tok lang tid med ham også da han var barn. Han sier det "plutselig løsner". Men det sa han da han var 7 år også, og da han var 8. Og hva om det ikke går seg til? Jeg føler vi har sagt "neste år" hvert år - neste år klarer han å sitte ved bordet, neste år klarer han å ta en beskjed. 

Han er en veldig snill gutt, og det er ikke noe vondt i ham. Men han blir lett fornærmet, og alt blir en krangel. Det føles som det går så uendelig tregt fremover, og slik var det ikke med hans eldre søsken. Jeg merker når vi har vennepar på besøk med barn på samme alder at de er roligere og lettere å prate med. 

Hvor lenge føltes barna som "små barn"? 

Anonymkode: e7e69...5a1

Hvorfor har du ikke kalt inn PPT og BUP for ungen?

Anonymkode: 68dab...d4d

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg sier det, men sitter de bare med ipaden lg får beskjed om å være stille?? 

Aktiviserer du han litt? Går tur,sykler osv? Eller så har han jo mye innabords! Her er det sjeldent tomt selv om vi går ut og gjør mye. Men vil tro det hjelper på. Lettere å komme nedpå inne..

Anonymkode: 68d04...1df

[AnonymBruker]

Frem til eldste var minst 10 var det absolutt nødvendig at han og lillesøsteren var ute og herjet fra seg i helgene, det gjør de jo vanligvis i ukedagene.    Frem til samme alder var det viktig at måltidene ble gitt jevnlige og at han ikke ventet med frokost. Blodsukkeret hadde mye å si for humøret. F.eks tok det flere uker å få justert om humøret etter at spisetidene på SFO ble flyttet 45 minutter senere da han gikk i 3. klasse.   Vi dro på sykkelturer, fjellturer, gåturer, svømmeturer, svømmehallen.  Han har verken diabetes eller  adhd, men har liten fantasi til å komme på ting på egenhånd. Yngste måtte til med fantasien.   Etter å ha vært ute og blitt aktivert og spist ordentlig var han verdens letteste barn å håndtere. Må ikke være diagnose for å mistrives og kjede seg inne en helgdag. 

Anonymkode: 1a085...a15