Hva gjorde dere etter brudd?

[AnonymBruker]

Eksen min slo opp med meg på fredag, det kom veldig brått på selv om jeg visste det brista en god stund. Det har skjedd før, men jeg har gått tilbake et par ganger - men nå satte jeg ned foten selv ved å ikke trygle om å bli og jeg holdt inn tårene foran han for å stå opp for meg selv. 

Mtp at jeg har gått tilbake tidligere så er ikke vennene mine noe særlig støttende akkurat nå, de tenker at dette er en ting som går over og at jeg går tilbake - noe jeg faktisk ikke skal denne gangen, men hvordan håndterer man da dette? Hvordan kan jeg vise dem at jeg er seriøs og at jeg er lei meg? Jeg er jo ikke dum, jeg ser greia til vennene mine - men likevel, det endrer ikke følelsene mine og faktisk tror jeg at jeg kunne trengt dem akkurat nå. Jeg har fortalt at jeg er seriøs med bruddet, men det til ingen nytte. Føler også vennene mine har lett for å trekke seg unna når jeg har det kjipt, men at de er der når ting er bra. Noen med samme opplevelse? Hva gjorde dere da? 
 

Jeg har aktivisert meg med å dra på trening frem til nå, og det funker fint under økten - men så knekker jeg sammen når jeg kommer i garderoben. Jeg er veldig opp og ned, plutselig griner jeg også går det over. Har dere noen generelle tips som dere gjorde når det sto på som verst?

Anonymkode: 1b90f...d53

[Queen of the North]

Jeg spiste sjokoladepudding i 3 uker. Og det var det eneste - hadde ikke appetitt på noe annet. 

Det verste er å sysselsette seg den tiden man vanligvis tilbrakte ilag. Trening er ett godt alternativ, ta opp en hobby du har savnet, meld deg på ett kurs for noe du synes er interessant og ikke minst - slett kontaktinfo på eksen. Fjern alle muligheter for å kunne komme til å se noe på sosiale media fra han. Gjør det vanskeligst mulig for deg selv å komme i kontakt med han hvis du er seriøs med å ikke gå tilbake igjen (btw - hvis dette har skjedd flere ganger er det da verdt å gå tilbake for flere runder? ). 

Hvis du ønsker å dra det litt lengre - se på muligheten for å flytte for å skifte miljø (det virker som om dere ikke har bodd sammen, det trenger ikke være langt eller dyrere) 

Og ikke minst - dette kan ta litt tid og kommer til å være kipt ei stund. Men det blir bedre etterhvert og du har nye og mer spennende muligheter fremfor deg når du er klar for det. Så hold ut 😀 

[anonymbruker2312]

Først og fremst bør du kvitte deg med de "vennene" du har. At de er der kun når du har det bra og ikke er der for deg når du har det dårlig er et tegn på at de ikke er genuine. Lite følsomme og empatiske, rett og slett egoistiske og tenker på seg selv. 

Jeg har vært en typisk person som har hatt det vanskelig for å "holde" meg igjen, selv om jeg vet at valget mitt har vært riktig når det kommer til brudd med gutter. Det som har hjulpet meg ganske mye, faktisk enda mer enn å få støtte fra venner, er at jeg har innhentet meg selv kunnskap fra folk på youtube for eksempel som har gått gjennom det samme. Jeg satt å så på flere videoer av jenter som prater om brudd, om hvordan de håndterte det, og hva som gjorde at de hadde klart seg etter det. Det fikk meg til å få motivasjon og fikk meg til å bruke hjernen i stedet for hjertet. 

Nå sier jeg ikke at du kommer til å gå tilbake til han, du sier selv at du står på ditt denne gangen. Men grunnen til hvorfor jeg nevner det jeg nevnte over er fordi det på denne måten hjalp meg til å fortsette livet mitt videre, selv om jeg visste at jeg ikke skulle gå tilbake. Jeg så altså ikke på slike videoer fordi jeg var "usikker" på om jeg skulle tilbake, men for å gi meg selv støtte og motivasjon til å ikke føle meg "verdiløs" eller synes synd på meg. 

Jeg prøvde også å "drepe" tid ved å alltid høre på podcast når jeg gjorde ting, se på komedie talkshow, høre på musikk hvis jeg var lei av podcast osv. Jeg brukte aldri å ha det stille rundt meg, fordi det var da jeg begynte å overtenke som gjorde at jeg kunne falle tilbake igjen. 

Ønsker deg lykke til, det er ikke lett❤️ Det hjelper også å prate med familie for eksempel, eller psykolog/terapeut! 

[AnonymBruker]

Fikk meg nye hobbier.

Anonymkode: 1c2a6...f80

[AnonymBruker]

Ble dere sykemeldt fra jobben en periode? 
ikke TS

Anonymkode: 4afd6...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ble dere sykemeldt fra jobben en periode? 
ikke TS

Anonymkode: 4afd6...d55

Er du seriøs? Selvfølgelig blir man ikke sykemeldt pga. av at typen slår opp! Ærlig talt.....

Anonymkode: 9fbf9...f33

[Narad]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ble dere sykemeldt fra jobben en periode? 
ikke TS

Anonymkode: 4afd6...d55

Skal legen gi deg sykemelding for kjærlighetssorg tenker du?
Syns ikke det er riktig å bruke samfunnets penger på slikt.
Og, det er bedre å holde seg i gang enn å sitte hjemme og deppe pga kjærlighetssorg.

[AnonymBruker]

Jeg fikk bedre tid. Begynte å videreutdanne meg og fikk bedre lønn. Trente og gjorde det jeg hadde tenkt på, men ikke fått gjort tidligere.

Der en dør lukkes, åpnes det en ny. Man må bare gidde å løfte blikket litt. 

Angående sykmelding. Jeg ble sykmeldt en uke pga søvnvansker. Det hjalp ikke å gå hjemme og gruble så kom meg tilbake til jobb. Nå var dette et langvarig samboerskap med ett barn. Så var jo selvfølgelig tøft, men det går over og blir bedre om man lar seg selv gå videre. 

Anonymkode: 8d93c...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ble dere sykemeldt fra jobben en periode? 
ikke TS

Anonymkode: 4afd6...d55

Hvis du blir deprimert av det…

Anonymkode: c791a...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ble dere sykemeldt fra jobben en periode? 
ikke TS

Anonymkode: 4afd6...d55

Nei, jeg har enten funnet trøst i jobb eller vært nødt til å finne ny jobb om jeg var arbeidsledig. Da forrige eks slo opp var det 2 dager før jeg startet i ny jobb, som var helt absurd men også fint at jeg bare måtte fokusere på jobb og lære så mye nytt at jeg sleit meg ut. 

Anonymkode: 1c2a6...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Er du seriøs? Selvfølgelig blir man ikke sykemeldt pga. av at typen slår opp! Ærlig talt.....

Anonymkode: 9fbf9...f33

Jeg synes ikke det var så dumt spørsmål. For mange kan et samlivsbrudd være traumatisk, spesielt hvis det er barn i bildet. Har også forståelse for at noen finner trøst i jobben og å komme seg bort, men har også respekt og forståelse for at enkelte kan ha behov for en kortvarig sykemelding f eks ved søvnproblemer, psykisk påkjenning ol. 
ikke Ts, men hun som spurte

Anonymkode: 4afd6...d55

[AnonymBruker]

Kastet ting som minnet meg om ham. Ryddet og gjorde om i leiligheten min. Vasket vasket og vasket. Fikk eksem på hendene til slutt haha. 

Anonymkode: 34f6c...1f8

[Trolltunge]

Beste måten jeg har håndtert et brudd på; Jeg reiste til venninne i annen by en periode. Nær venninne fra barndommen, som tålte at jeg ikke var helt sprudlende hele tiden, og nær nok til at ok at jeg var hos henne selv om hun jobbet. Jeg tok ferie. Har også en annen venninne i den byen, og fikk egentlig ikke tid til å sitte og sture mye. Var skikkelig vitaminsprøyte og å se at livet kunne være godt fremdeles å være der og med begge. Vi husker faktisk dette som en koselig tid alle tre. 

Etter to uker måtte jeg reise hjem, men de to ukene med mine venninner, og borte, var akkurat det jeg trengte for å ha pågangsmot til livet uten min eks. 

Verste måten jeg håndterte et brudd på; Spiste is med sjokolade til jeg ble kvalm. Tok pauser og spiste mer. Følte meg elendig, la på meg ganske mange kilo, og følte meg verre. Ingen god idé!