Er det håp? (rusmisbruker)

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Personer som er rusavhengige har som regel psykisk sykdom i bunn, dvs at det er en medvirkende/direkte årsak til at de startet med rusmidler og har utviklet en avhengighet (som i seg selv er en diagnose - avhengighetsdiagnose). Det kan være ADHD eller personlighetsforstyrrelse, som noen nevnte her. Angst og depresjon er vanlig. Mange har også psykiske traumer, som har vært årsaken til at de startet med rusmidler - og de fleste i rusmiljøet har fått traumer av nettopp det å leve i rusmiljøet.

Det er en vond spiral, psykisk sykdom kan føre til rusavhengighet - og rusavhengighet forverrer psykisk sykdom. Det er derfor viktig at faren din får profesjonell hjelp. Mulig han har det også, men ikke klarer å komme seg til timer med behandler etc.

Det viktigste er derfor å la han vite at du bryr deg, og inviterer han inn i den nyktre verden gjennom samvær/aktiviteter. Det kan være motivasjonsskapende. Likevel er grensesetting fra dag 1 VIKTIG VIKTIG!

Anbefaler deg å kontakte pårørendesenter for å få veiledning, gjerne før du oppretter kontakt. Faren din er ung, så regner med at du fortsatt er i tenårene?? Viktig at du også har noen å støtte deg på/snakke med. 

Og selv om faren din aldri skulle bli rusfri, kan han kanskje bli bedre.... Dere har potensielt mye tid sammen og kan få et fint forhold dere mellom. 

Anonymkode: 1200c...edd

Vet ikke jeg altså, men min erfaring er barn av (tidligere) rusavhengige. Og forsåvidt mange kjente som ikke er rusfrie, og noen som har blitt det (de sistnevnte gikk aldri over i «narkoman» fasen). 
 

Kunne virkelig ikke falt meg inn å gi et sånt råd til TS - og virkelig aldri legge et sånt ansvar på henne.

Dette håper jeg TS ser fullstendig bort ifra. Dette tror jeg aldri en fagperson ville anbefalt. 
 

TS skal invitere inn? Nei, hun skal leve sitt liv uten å ha dårlig samvittighet for å skjerme seg for skuffelser, brutte løfter, ruspåvirkning, manipulering, psykisk/fysisk vold og alt som følger med. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 timer siden):

Vet ikke jeg altså, men min erfaring er barn av (tidligere) rusavhengige. Og forsåvidt mange kjente som ikke er rusfrie, og noen som har blitt det (de sistnevnte gikk aldri over i «narkoman» fasen). 
 

Kunne virkelig ikke falt meg inn å gi et sånt råd til TS - og virkelig aldri legge et sånt ansvar på henne.

Dette håper jeg TS ser fullstendig bort ifra. Dette tror jeg aldri en fagperson ville anbefalt. 
 

TS skal invitere inn? Nei, hun skal leve sitt liv uten å ha dårlig samvittighet for å skjerme seg for skuffelser, brutte løfter, ruspåvirkning, manipulering, psykisk/fysisk vold og alt som følger med. 

Helt enig i dette. 

TS, ikke ta ansvar for dette eller ha forhåpninger om at du skal bidra til at din far skal bli rusfri. Det må han ønske selv, og jobbe hardt for, i samarbeid med et profesjonelt hjelpeapparat. 

Hilsen rustbehandler som jobber i det offentlige. 

Anonymkode: fd7a3...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig i dette. 

TS, ikke ta ansvar for dette eller ha forhåpninger om at du skal bidra til at din far skal bli rusfri. Det må han ønske selv, og jobbe hardt for, i samarbeid med et profesjonelt hjelpeapparat. 

Hilsen rustbehandler som jobber i det offentlige. 

Anonymkode: fd7a3...7c9

Hilsen *rus behandler* selvsagt, og ikke rustbehandler. 

Anonymkode: fd7a3...7c9

[Gjest Warrior]

Det finnes alltid håp  og den rusavhengige må jo ville bli rusfri selv og må ville kjempe for å bli det. Det er en tøff kamp og det vil være en sjanse for tilbakefall, men hvor stor sjanse vet jeg ikke. 

[AnonymBruker]

Min venn var rusmisbruker jeg kontaktet et rusteam som hjalp han videre på veien. Gått 3 år rusfri oppegående fyr nå og holder seg langt unna..Ikke engang snus eller røyk vil han drive med 🤣👍

Anonymkode: f127b...89e

[AnonymBruker]

Fløff skrev (9 timer siden):

Bror? Nei. 

Prøver du å identifisere meg her? 😅

Nei, beklager. Bare mente å huske at jeg hadde lest det i en tråd her. 

Anonymkode: 1200c...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har en far som er rusmisbruker og som har holdt på med narkotika hele livet. De siste 10 årene har han blitt ordentlig narkoman, og jeg ønsker og prøve og hjelpe han. 

Men før jeg gjør dette har jeg noen spørsmål som jeg håper noen kan besvare:

- Vi har ikke hatt kontakten på flere år (kun bursdager), kan det være en risiko for at jeg mislykker i å hjelpe han og at han starter og plage meg og familien?

- Er det håp? rusmisbruker hele livet, hvorfor skal han slutte nå?

- Hvordan hjelper jeg han?

- Er sjansen for tilbakefall stor, kaster jeg bort tiden min ved å hjelpe han?

Anonymkode: 00dab...cf4

1. Vil han ha hjelp? Vil han slutte? Er han motivert? En rusmisbruker går ikke "in" for å plage folk, derimot om han sliter med å få økonomien til å gå rundt kan det være han vil spørre om hjelp til å kjøpe stoffer, altså en form for utnyttelse av deg. Mulig han betaler tilbake, det finner du fort ut. Er rusmisbruker holder som regel problemene sine for seg selv, og ønsker ikke å plage folk med misbruket sitt.

2. Det er alltid håp, om han selv vil og får snudd tankegangen til at han vil klare det og har noe å "leve for".

3. Hvordan hjelpe kan derimot være vanskelig å svare på. Bor han på gata? Har han et hjem? Har han familie? Hva har han i livet som du kan bidra til å forbedre? 

4. Sjangsen for tilbakefall er alltid der. Mange narkomane har mange tilbakefall, og det vondeste da er når de sier "ikke gi meg opp" og det igjen blir tilbakefall. Det viktigste er at han har noe som motiverer seg. Det kan være alt fra en person som han er glad i, jobb, et hjem, i det hele tatt et liv verdt å leve uten rus.

Anonymkode: 8bc13...c7a

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

1. Vil han ha hjelp? Vil han slutte? Er han motivert? En rusmisbruker går ikke "in" for å plage folk, derimot om han sliter med å få økonomien til å gå rundt kan det være han vil spørre om hjelp til å kjøpe stoffer, altså en form for utnyttelse av deg. Mulig han betaler tilbake, det finner du fort ut. Er rusmisbruker holder som regel problemene sine for seg selv, og ønsker ikke å plage folk med misbruket sitt.

2. Det er alltid håp, om han selv vil og får snudd tankegangen til at han vil klare det og har noe å "leve for".

3. Hvordan hjelpe kan derimot være vanskelig å svare på. Bor han på gata? Har han et hjem? Har han familie? Hva har han i livet som du kan bidra til å forbedre? 

4. Sjangsen for tilbakefall er alltid der. Mange narkomane har mange tilbakefall, og det vondeste da er når de sier "ikke gi meg opp" og det igjen blir tilbakefall. Det viktigste er at han har noe som motiverer seg. Det kan være alt fra en person som han er glad i, jobb, et hjem, i det hele tatt et liv verdt å leve uten rus.

Anonymkode: 8bc13...c7a

Men - hvorfor skal BARNET til en narkoman bale med dette gigaprosjektet her?

Hun har nok med seg selv og det å skulle lappe sammen livet hun aldri fikk eller får på grunn av sin far. 
 

Det er jo ren medavhengighet og selvskadende å holde på sånn. Dette er spørsmål en spesialisthelsetjeneste skal vurdere dersom denne voksne mannen selv tar kontakt. 
 

Han er voksen, han hadde ikke vært narkoman om dette var opp til noen i familie eller omgangskrets.

La barn av rusmisbrukere slippe å forholde seg til dette ansvaret, de har fått ødelagt nok. 

Endret 7. april 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

Fløff skrev (52 minutter siden):

Men - hvorfor skal BARNET til en narkoman bale med dette gigaprosjektet her?

Hun har nok med seg selv og det å skulle lappe sammen livet hun aldri fikk eller får på grunn av sin far. 
 

Det er jo ren medavhengighet og selvskadende å holde på sånn. Dette er spørsmål en spesialisthelsetjeneste skal vurdere dersom denne voksne mannen selv tar kontakt. 
 

Han er voksen, han hadde ikke vært narkoman om dette var opp til noen i familie eller omgangskrets.

La barn av rusmisbrukere slippe å forholde seg til dette ansvaret, de har fått ødelagt nok. 

Hvor har jeg skrevet at HUN skal stå for avrusning? Hun spør om hjelp til å hjelpe, hun vil da ikke være ruskonsulent eller psykolog. Hun kan godt være et ledd i å komme i gang med å hjelpe sin far, dersom mannen er motivert og villig til å kunne komme i gang med et normalt liv. Jeg har selv vært ledd til å sette i gang ting for en nær i familien, selv om det var veldig dystert til tider, alt håp nesten var ute og jeg følte på enorm hjelpesløshet, så går det faktisk an.

Anonymkode: 8bc13...c7a