Angst

[tussi680]

Hvordan skal jeg møte en person som har hatt angst i lengre periode? Vil fortsatt være venninne, men nå svarer hun med korte setninger, har vært innlagt osv. men forteller at hun nekter å gå ut alene nå. 

Vi bor langt fra hverandre.

Kan jeg stille henne spm?

Og hva slags type spm, slik at jeg ikke tråkker på tærne hennes? 

Blir jo tankefull når situasjonen har blitt sånn, har ledd mye sammen osv. 

Endret 4. april 2022 av tussi680

[Titania]

Nå har jeg ikke slitt så mye med angst egentlig, mer depresjonen som sender meg i grøfta, er ganske ny rundt dette med angst. 

Men jeg hadde satt pris på at folk både hadde spurt og heller fortalte om sin usikkerhet rundt mine utfordringer. Så hadde jeg heller svart etter hva jeg følte før. 

[AnonymBruker]

Det er nok veldig individuelt hvordan den som er rammet av angst opplever spørsmål og omgang med andre. Jeg tenker at det viktigste er at du gir uttrykk for at du er glad i henne, og at hvis hun ønsker å snakke om det som er vanskelig, så er du der for det også. Men at du er usikker hvor grensene hennes går og hva hun er komfortabel med, og håper derfor hun vil si i fra hvis det blir for mye. 
Angst er forferdelig tungt å stå i, og mange isolerer seg fordi de ikke takler kontakt med mennesker. Viktig å ikke presse og mase, men respektere den andres behov. Det er temmelig alvorlig angst hun har hvis hun har vært innlagt, så ha tålmodighet med henne. 

Anonymkode: 97627...490

[AnonymBruker]

Det er også viktig å huske på at angst kan gi kraftige fysiske symptomer. Alt fra store smerter, pustevansker, trykk i hodet/svimmelhet, kvalme, generell sykdomsfølelse, og sterk utmattelse. Man har generelt sett veldig lite energi når man har en angstlidelse av vesentlig art. 

Anonymkode: 97627...490

[tussi680]

Vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram.... ho får skjelvebyger og blir sliten av det. 

Men takker for svar og har dere mer om det på hjertet er det velkomment. 

[AnonymBruker]

11 hours ago, tussi680 said:

Vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram.... ho får skjelvebyger og blir sliten av det. 

Men takker for svar og har dere mer om det på hjertet er det velkomment. 

Det kan jo godt være at hun bare trenger fred akkurat nå, og ikke klarer å kommunisere behov. Angst er tungt og isolerende, man orker ofte ikke ha kontakt med fler enn man må. Som sagt, si at du er der for henne, og la kontakten være opp til henne. Gi lyd fra deg litt her og der, på en uanstrengt og ikke forventningsfull måte.

Anonymkode: 97627...490

[tussi680]

Må si at jeg savner henne....men må kanskje vente litt som dere sier?