Savner mamma

[AnonymBruker]

Over 4 mnd har gått siden hun gikk bort fra barnebarn og meg så altfor brått. Vi sto hverandre så nær og kunne prate med henne om alt. Var det noe som plaget meg så var hun der og støttet både dag og natt. Tenker på at barnebarna og jeg aldri mer får snakke med henne og se henne igjen. Har ingen andre i familien i nærheten heller.

Det verste er at det er først den siste tiden alt virkelig har sunket inn, nå når alt det praktiske rundt dødsfallet og alt som måtte ordnes er ferdig. Nå føles alt enda tyngre, samtidig som det har gått såpass tid at man må prestere normalt i hverdagen og på jobb. Venner er der heller ikke som i starten.

Har begynt å føle meg tung, deprimert og har en annerledesfølelse. Ingenting er som før lenger.

Anonymkode: 59147...d54

[AnonymBruker]

🫂❤️

Anonymkode: 77211...ee6

[AnonymBruker]

Jeg var alltid "mammajente", og selv om moren min ble 78 så døde hun brått. Det tok lang tid før jeg sluttet å tenke at jeg måtte ringe mamma hvis noe skjedde, enten det var hyggelige eller triste ting... Nå er det 10 år siden hun døde, og jeg savner henne fortsatt, selv om det selvfølgelig ikke er like ille som det var... Så jeg har full forståelse for hvordan du har det, det har jo gått kort tid siden du mistet henne ❤️ 

Anonymkode: 80a57...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Over 4 mnd har gått siden hun gikk bort fra barnebarn og meg så altfor brått. Vi sto hverandre så nær og kunne prate med henne om alt. Var det noe som plaget meg så var hun der og støttet både dag og natt. Tenker på at barnebarna og jeg aldri mer får snakke med henne og se henne igjen. Har ingen andre i familien i nærheten heller.

Det verste er at det er først den siste tiden alt virkelig har sunket inn, nå når alt det praktiske rundt dødsfallet og alt som måtte ordnes er ferdig. Nå føles alt enda tyngre, samtidig som det har gått såpass tid at man må prestere normalt i hverdagen og på jobb. Venner er der heller ikke som i starten.

Har begynt å føle meg tung, deprimert og har en annerledesfølelse. Ingenting er som før lenger.

Anonymkode: 59147...d54

Det er så vondt at det nesten er beskrivelig det går igjennom nå. Jeg mistet mammaen min for 4 år siden.

Å miste en av sine foreldre som en har nær er vel blant de tøffeste livskrisene som finnes. Tok godt over ett år før jeg begynte å bli meg selv igjen. 

Noe av de vanskeligste var å håndtere sorgen til datteren min i tillegg. Hun var bare 3 år pg skjønte jo ikke hvorfor mormoren hun nesten traff daglig og som var en nær omsorgsperson for henne plutselig ikke var der lengre. Måtte få støtte og råd hos helsesøster oppi sorgprosessen.

Kan anbefale en barnebok som omhandler døden på det varmeste: ‘Kanskje bestefar er en stjerne’. 

Anonymkode: c129d...c7c

[AnonymBruker]

Det er så vondt at det nesten er ubeskrivelig det du går igjennom nå. Jeg mistet mammaen min for 4 år siden. Å miste en av sine foreldre som en har nær er vel blant de tøffeste livskrisene som finnes. Tok godt over ett år før jeg begynte å bli meg selv igjen. 

Noe av de vanskeligste var å håndtere sorgen til datteren min i tillegg. Hun var bare 3 år og skjønte jo ikke hvorfor mormoren hun nesten traff daglig og som var en nær omsorgsperson for henne plutselig ikke var der lengre. Måtte få støtte og råd hos helsesøster oppi sorgprosessen.

Kan anbefale en barnebok som omhandler døden på det varmeste: ‘Kanskje bestefar er en stjerne’.  Min lille og jeg har grått mange tårer av denne, men den forklarer godt hvordan situasjonen kan oppleves (fra et barns synsvinkel)  og er god å ha oppi sorgen. 

❤️

Anonymkode: c129d...c7c